Redigerer Paleografi

[[Fil:I littera in manuscripto.jpg|thumb|300px|Et papyrusfragment i Berlin som inneholder deler av en tale avlevert ved senatet, tilskrevet tiden år 41 til 54 e.Kr.]]
'''Paleografi''' (av [[gresk]] Παλαιός, ''palaios'', «gammel», og γράφω, ''graphein'', «skrive») er en teknikk og læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk. Paleografi handler om hvordan fortidas [[skriftsystem]]er har utviklet seg og kan forstås. Til forskjell fra paleografien behandler [[epigrafi]]kken innskrifter i [[Bergart|stein]], for eksempel på [[monument]]er.

== Oversikt ==
Paleografi er på mange måter en forutsetning for [[filologi]]en, og håndterer to viktige vanskeligheter først. Ettersom stilen på de enkelte alfabet har utviklet seg hele tiden, er det nødvendig å kjenne til hvordan de enkelte bokstaver skal tydes. Skrivere benytter seg ofte av mange abbreviaturer, det vil si forkortelser, vanligvis for å kunne skrive teksten raskere, og noen ganger for å spare plass, slik at en paleograf må vite hvordan disse skal tolkes. Kunnskap om de enkelte bokstavformer, [[Ligatur (typografi)|ligaturer]], tegnesetting, forkortelser, og så videre, gjør det mulig for paleografen å lese teksten slik skriveren hadde til hensikt at den skulle bli lest.

[[Fil:Textus Roffensis ms.png|thumb|Første side av manuskriptet Textus Roffensis som ble funnet i katedralen i Rochesters bibliotek (MS A.3.5), men som i dag oppbevares i Maidstone i Kent Archives Office.]]
Den første gang begrepet «paleografi» ble benyttet var muligens i [[1703]] av [[Bernard de Montfaucon]], en [[Benediktinerordenen|benediktinermunk]]. I løpet av [[1800-tallet]] ble paleografi atskilt fra vitenskapen om [[diplomatikk]]en. [[Wilhelm Wattenbach]] og Leopold Delisle bidro meget til denne atskillelsen med deres studier mellom forholdet til den menneskelige hånd og skriving. Deres arbeid var hovedsakelig basert på håndens bevegelse når den former bokstaven, og på å etablere en [[genealogi]] av ulike former av skriving basert på den historiske utviklingen av dens former.<ref>Marichal, R.: «Paleography» i ''New Encyclopaedia New York'': Gale-Thomson, 2003 Vol.X, side 773.</ref>

Paleografen må ha kunnskap om tekstens språk, de forkortelser som benyttes, og de ulike håndskriftstilene. Kunnskap om skrivematerialer er også nødvendig for studier av oldtidshåndskrifter og for å identifisere de ulike tider eller epoker som de ble skrevet på og i.<ref>Gwinn, Robert P.: «Paleography» i ''The Encyclopaedia Britannica'', Micropaedia, Vol. IX, 1986, side 78.</ref> Paleografen må derfor tyde skrift på mange materialformer, eksempelvis [[papyrus]], [[pergament]], [[papir]], foruten skrift på potteskår som i [[Egypt]] og [[Hellas]], tynne metallplater, private og stort sett tilfeldige inskripsjoner på husvegger og lignende som i [[Pompeii]]. Det er avgjørende for paleografien å tyde fortidens skrifter og å kunne gi disse en datering og en stedsplassering.<ref>De Lasala, Fernando: ''Exercise of Latin Paleography'' (Gregorian University Rome, 2006) side 7.</ref>

== En del emner i Norge ==
I [[Norge]] studerer man på universitetsnivå spesielt de [[vestnordisk]]e [[håndskrift]]ene og [[middelalderen]]s skriftkultur og utviklingen av skrift i perioden [[1150]]&ndash;[[1400]], den første tiden man skrev [[norrøn]]e tekster med [[det latinske alfabetet]]. 

Paleografi kan være avgjørende når man studerer norrøne tekster i henhold til å bestemme datering av og sted håndskriftet ble skrevet, men også i å vurdere antall hender som har skrevet de ulike tekstene. Bokproduksjon og bokas plass i den vestnordiske middelalder samt forfatterrollen i forhold til skriverrollen er også en del av forskningsgrenen. [[Diplom]]er er viktige historiske kilder og i norsk terminologi brukes diplom synonymt med middelalderbrev. De fleste norske brevene fra middelalderen har et rettslig innhold og emne.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Kjelstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var'', Universitetsforlaget 1993
* Bischoff, Bernhard: ''Latin Palaeography: Antiquity and the Middle Ages'', Cambridge University Press, 1989.
* Lowe, E. A.: ''Codices Latini Antiquiores: A Palaeographical Guide to Latin Manuscripts Prior to the Ninth Century'', Clarendon Press, 1972.
* Thompson, Edward Maunde: [http://www.archive.org/details/greeklatin00thomuoft ''An Introduction to Greek and Latin Palaeography''] Clarendon Press, 1912.

==Eksterne lenker==
* [http://www.uio.no/studier/emner/hf/iln/NFI4110/index.xml UiO: Norrøn paleografi og kodikologi] – ''om undervisningen av faget ved [[Universitetet i Oslo]]''
* [http://www.nationalarchives.gov.uk/palaeography/ Palaeography: reading old handwriting 1500 – 1800]: ''en praktisk nettlærebok i kunsten å lese gammel håndskrift fra tidsrommet 1500 – 1800, fra National Archives (UK).''
* [http://www.medievalwriting.50megs.com A comprehensive survey of all the important aspects of medieval palæography] {{Wayback|url=http://www.medievalwriting.50megs.com/ |date=20161220192959 }} – ''en omfattende oversikt over alle de viktigste aspektene til middelalderpaleografi.''
* [http://www.scottishhandwriting.com Online Tuition in the Palaeography] – ''en nettlærebok i paleografi av skotske dokumenter fra tidsrommet 1500-1750.''
* [http://www.archive.org/details/greeklatin00thomuoft An introduction to Greek and Latin palaeography] – ''introduksjon til gresk og latinsk paleografi av Edward Maunde Thompson, udatert (utgitt 1912), men fortsatt en god og nyttig illustrert håndbok.''
* [http://paleography.atspace.com Free paleographical fonts] – ''gratis paleografiske skrifter (fonter)''.

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Historie]]