Redigerer Paleogen

{{Fanerozoikum|}}
'''Paleogen''' er en [[periode (geologi)|periode]] som sammen med de påfølgende [[neogen]] og [[kvartær]] utgjør jordens nytid ([[kenozoikum]]). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden.<ref>''[http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2013-01Norwegian.pdf Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01] {{Wayback|url=http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2013-01Norwegian.pdf |date=20160328213542 }}'' Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.</ref> Perioden ble definert av [[Carl Friedrich Naumann]] i [[1866]]. Tidligere ble jordens nytid delt i [[tertiær]] og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.
== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som paleogen deles i, er ''[[paleocen]]'', ''[[eocen]]'' og ''[[oligocen]]''.
De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.

== Tektonikk ==
Sørkontinentet [[Gondwanaland]] ble delt i [[Antarktis]], [[Australia]] og [[Sør-Amerika]].
I nordkontinentet [[Laurasia]] begynte [[Grønland]] og [[Europa]] å skille lag.
[[Tethyshavet]] ble lukket helt.
I løpet av de såkalte [[Laramidsk fjellkjede|laramidske]] og [[alpin fjellkjede|alpine  fjellkjedefoldningene]] ble [[Alpene]], [[Andesfjellene]], [[Atlasfjellene]], [[Himalaya]] og [[Rocky Mountains]] dannet.

== Bergarter ==
[[Sedimentær bergart|Sedimentære bergarter]] er vanlige fra paleogen.

== Klima ==
Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10&nbsp;°C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i [[Antarktis]] ble dannet på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.

== Planteliv ==
Skogene på land var dominert av [[furuplanter]], [[sypresser]] og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. [[Gress]] var ikke en vanlig plantetype, og gressletter ([[prærie]], [[steppe]], [[savanne]]) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.<ref>{{Cite journal|last1=Serling|first1=T.E.|title=Development of grasslands and savannas in East Africa during the Neogene|url=https://archive.org/details/sim_global-and-planetary-change_1992-03_5_3/page/241|journal=Global and Planetary Change|date=mars 1992|volume=5|issue=3|pages=241–247|doi=10.1016/0921-8181(92)90013-Z|accessdate=3. november 2015}}</ref>

== Dyreliv ==
[[Fugler|Fuglenes]] og [[pattedyr]]enes [[radiasjon (biologi)|radiasjon]]er satte inn. Når det gjelder [[insekter]] skiller faunaen i paleogen seg lite fra den nålevende.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100202011738/http://www.palaeos.com/Cenozoic/Paleogene.html Palaeos.com] – «The Paleogene».

{{Jordens nytid}}
{{Jordas geologiske historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]