Redigerer Palatinergarden

[[Fil:Garde_palatine_d'honneur_Vatican.jpg|thumb|120px|right|Palatinergardist.]]
'''Palatinergarden''' ([[italia|italiensk]]: Guardia Palatina d'Onore) var en infanterienhet under [[Kirkestaten]] som ble opprettet den 14. november 1850 av pave [[Pius IX]] gjennom en sammenslåing av Kirkestatens to [[milits]]enheter, Guardia Civica Scelta og Milizia Urbana.

Korpset deltok i vakttjeneste i [[Roma]], og var også i kamp flere ganger, blant annet i forsvaret av Roma mot [[piemonte]]siske styrker.  

I motsetning til Nobel- og Gendarmerigardene var den aldri oppsatt med hester, og den hadde maksimalt 500 soldater fra Romas borgerskap<ref>{{cite web |url=http://www.zenit.org/article-13209?l=german |wayback=20101209052816 |text=Ulrich Nersinger: ''Das Gendarmeriekorps des Vatikanstaates.'' |archiv-bot=2019-05-05 23:31:28 InternetArchiveBot |title=Arkivert kopi |access-date=2020-01-25 |archive-date=2010-12-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101209052816/http://www.zenit.org/article-13209?l=german |url-status=yes }} zenit.org, 3. september 2007, lest 19. februar 2010</ref>. Dette antallet ble bare oversteget under [[andre verdenskrig]].

Etter [[Italia]]s samling i 1870 ble enheten kun tolerert i selve Vatikanbyen av de nye makthavere. Den forandret nå karakter, og hadde nå en fortrinnsvis seremoniell karakter. Garden fortsatte også etter [[Vatikanstaten]] ble opprettet i 1929. Den ble ikke utstyrt med moderne våpen, og treningen var enkel drill i marsjering og i å presentere våpen.<ref>David Alvarez, ''The Pope's Soldiers: A Military History of the Modern Vatican'' (Lawrence, KS: University Press of Kansas, 2011), s. 263-264</ref>

Dens medlemmer var frivillige som ikke fikk annen betaling enn et beløp som skulle betale for stell eller nyanskaffelse av uniformen.{{Tr}} Korpset var det eneste i Vatikanets tjeneste med sitt eget fullverdige militære musikkorps.{{Tr}}

Under [[annen verdenskrig]] ble gardens militære profil styrket og det ble tatt inn flere frivillige, blant annet fra Romas [[jøder|jødiske]] befolkning.{{Tr}} I september 1943, da tyske styrker besatte Roma etter Italias inngåelse av våpenhvile med de allierte, fikk garden ansvar for å beskytte Vatikanbyen og forskjellige vatikanske bygninger rundt om i Roma og den pavelige sommervilla i [[Castel Gandolfo]]. Gardistene patruljerte Vatikanets murer, hager og gårdsrom og stod vakt ved pavelige bygninger som samtidig tjente som fristeder for ettersøkte. {{Tr}}Det kom flere ganger til konfrontasjoner, da oftest med italienske fascistiske politienheter som samarbeidet med tyskerne som ville trenge seg inn og arrestere folk som skjulte seg i kirkenes ekstraterritoriale bygninger.<ref>''Fedeltà Palatina''. Roma: 1946. s. 36, 125, 216-17</ref>  Ved krigsutbrudd hadde garden sin normale maksimalstyrke på 500 mann, men den tyske okkupasjon førte til rekruttering av mange flere.{{Tr}} I juni 1944 dreide det seg om rundt 2000 mann, mange av dem folk som selv var i faresonen for deportasjon til tyske konsentrasjonsleirer.{{Tr}}

Palatinergarden ble opphevet i 1970 av pave [[Paul VI]] i forbindelse med endringer iverksatt i kjølvannet av [[Annet Vatikankonsil]]. 

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Armeer]]
[[Kategori:Kirkestaten]]
[[Kategori:Vatikanstaten]]