Redigerer Palast der Republik

{{Infoboks arkitektur}}
[[Fil:Palast der Republik DDR 1977.jpg|thumb|upright=1.5|''Palast der Republik'' i 1977, året etter åpningen.]]
'''''Palast der Republik''''' («republikkens palass») var en stor bygning på [[Spreeinsel]] i bydelen [[Mitte]] i [[Øst-Berlin]] ved [[Alexanderplatz]], mellom [[Schloßplatz (Berlin)|slottsplassen]] og [[Lustgarten|lysthagen]] (til sammen kalt [[Karl Marx|Marx]]-[[Engels]]-Platz fra [[1954]] til [[1994]]). Bygningen stod ferdig i [[1976]] og hadde som hovedformål å huse DDRs parlament, ''[[Volkskammer]]'', men rommet også to store auditorer, kunstgallerier, restauranter og en [[bowling]]bane.<ref>[https://www.ddrbildarchiv.de/info/ddr-fotos/bowlingbahn-palast-republik-berlin-hauptstadt-ddr-60041.html Foto av bowlingbanen, april 1976]</ref> 

''Palast der Republik'' ble reist på en del av området til ''[[Berliner Stadtschloss]]''. 3. februar 1945 ble slottet truffet av sprengbomber og en rekke [[brannbombe]]r, og brant i nesten fire døgn, men hadde vært fullt mulig å restaurere. I likhet med garnisonskirken og slottet i [[Potsdam]] ble det likevel revet<ref>[https://berliner-schloss.de/das-historische-schloss/zerstoerung-und-vernichtung/ Slottet i Berlin: Ødeleggelse og rivning, ''berliner-schloss.de'']</ref> som [[symbol]] på et forkastelig samfunnssystem, men under sterke internasjonale protester i [[1950]]. 

== DDRs stolthet ==
På folkemunne ble «republikkpalasset» hetende ''Ballast der Republik'' («republikkens [[ballast]]»), til og med som [[overskrift]] i [[tidsskrift]]et ''[[der Spiegel]]'',<ref>[https://www.spiegel.de/politik/ballast-der-republik-a-a05fdc9a-0002-0001-0000-000045168931 Markus Deggerich og Michael Sontheimer: ''Ballast der Republik,''] [[Spiegel]] 1/2006</ref> eller ''Erichs Lampenladen'' («[[Erich Honecker|Erichs]] lampebutikk»)<ref>[https://www.mdr.de/geschichte/ddr/politik-gesellschaft/palast-der-republik-berlin-volkskammer-100.html ''Erichs Lampenladen: Der Palast der Republik'', 26. juli 2021]</ref> på grunn av det store antallet lyskupler i bygningen.

Det ble innviet i april 1976. Vesttyske journalister som var invitert til ballet til ære for de involverte bygningsarbeiderne, fikk for første gang se [[Erich Honecker]] på nært hold. Han minglet i opprømt stemning og tok seg en livlig svingom på [[parkett]]en med sin kone Margot. Byggverket skulle symbolisere DDRs ''Weltoffenheit'' («åpenhet mot verden»);<ref>Eva Windmöller og Thomas Höpker: ''Leben in der DDR'' (s. 60-61), Goldmann STERN-''Bücher'', ISBN 3-442-11502-7</ref> men allerede høsten 1976 frøs frontene til, etter at [[ARD]]-[[korrespondent]]en Lothar Loewe hevdet at østtyske grensesoldater skjøt på mennesker «som på harer».<ref>[https://thewallmuseum.com/lothar-loewe-ausweisung-aus-der-ddr/ Lothar Loewe, utvist fra DDR 22. desember 1976]</ref> Han ble dermed utvist fra DDR, ett år etter utvisningen av ''Spiegel''-korrespondenten Jörg Mettke.<ref>[https://www.chronik-der-mauer.de/material/179788/mettke-joerg Jörg Mettke, utvist fra DDR 16. desember 1975, ''Chronik der Mauer'']</ref> 

Byggekostnadene var enorme - rundt 750 millioner DDR-Mark gikk med, til stor skade for DDRs [[statsbudsjett]]. Musikeren [[Wolf Biermann]] sang om ''Palazzo di Protzo''. Men besøkende strømmet til, i et antall på 70 millioner før bygget ble stengt i 1990. Her har [[Carlos Santana]], [[Joan Baez]], [[Mikis Theodorakis]], [[Miriam Makeba]], [[Udo Jürgens]], [[Mireille Mathieu]] og [[Nana Mouskouri]] stått på scenen. Men i januar 2006 rykket rivningsfolkene inn, selv om to tredjedeler av Tysklands samlede befolkning ønsket å beholde bygget. Stålet ble gjenbrukt - blant annet i verdens høyeste byggverk, ''[[Burj Khalifa]]'' i [[Dubai]].<ref>[https://www.mdr.de/geschichte/ddr/politik-gesellschaft/palast-der-republik-berlin-volkskammer-100.html ''Erichs Lampenladen: Der Palast der Republik'', 26. juli 2021]</ref> 

== Rivning av ''Palast der Republik'' ==
I september 1990 ble det oppdaget at det var brukt [[asbest]] i ''Palast der Republik'', og bygningen ble stengt. I 2003 vedtok [[Forbundsdagen]] å rive bygningen. 

Etter en følelsesladet debatt i Forbundsdagen i begynnelsen av 2006, der et forslag fra ''[[Bündnis 90/Die Grünen]]'' og ''[[Die Linke]]'' om å stanse rivningen ble nedstemt med stemmene fra [[CDU/CSU]], [[SPD]] og [[FDP]], ble rivningsarbeidet igangsatt [[6. februar]] [[2006]] av Berlins senator for byutvikling, [[Ingeborg Junge-Reyer]] (SPD). Arbeidet tok lenger tid enn planlagt fordi det ble oppdaget mer [[asbest]] i bygningen underveis. Rivningen var fullført 2. desember 2008.

Tilhengere av rivningen argumenterte med at ''Palast der Republik'' var en uestetisk bygning, at den var et fremmedelement som ødela helheten i Berlins sentrum, at den stod på plassen til en annen bygning som ble rasert av et [[diktatur]] og derfor burde gjenoppbygges, og at den i tillegg symboliserte [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-diktaturet og derfor uforenlig med tysk identitet, slik [[Friedbert Pflüger]] (CDU) sa det. 

Motstanderne av rivningen mente at bygningen symboliserte det moderne, så det ville være feil å rive den ned og erstatte den med en tidligere bygning. De hevdet bygningens egen nære historie tilsia at den burde få stå, og viste også til at DDRs siste parlament var [[demokrati]]sk valgt, og i denne bygningen vedtok tysk gjenforening. ''[[Centre Pompidou]]''-arkitekten [[Renzo Piano]] kalte rivningen en tragedie. 

I begynnelsen av 2005 ble bygningen omdøpt til ''Palast des Zweifels'' («tvilens palass») av den norske kunstneren [[Lars Ramberg]], som installerte ordet ''ZWEIFEL'' («tvil») i seks meter høye [[neonlys]]bokstaver på bygningens tak. KORO har en fast installasjon av Lars Ramberg basert på ''Palast des Zweifels''.<ref>[https://koro.no/kunstverk/palast-des-zweifels/ «tvilens palass», ''koro.no'']</ref>

== Humboltforum ==
I juni 2013 ble grunnstenen nedlagt til en ny bygning på tomten. Tre av de historiske fasadene er beholdt i [[Berliner Stadtschloss#Humboltforum|Humboltforum]] som er senter for kultur, kunst og vitenskap.<ref>[https://www.humboldtforum.org/en/ Humboltforum, «Berlins nyeste landemerke»]</ref> 

== Bilder ==
<gallery>
Bundesarchiv Bild 183-1986-0417-414, Berlin, XI. SED-Parteitag, Eröffnung.jpg|Kommunistpartiet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]s 11. partidag i 1986.
Bundesarchiv Bild 183-R0706-417, Berlin, Palast der Republik, Jugendtanz.jpg|Foajé, sommeren 1976.
Palast der Republik Panorama.jpg|August 2005.
Berlin Palast der Republik 2005.jpg|''Palast des Zweifels'', 2005.
Stoppt den Palastabriss 140106.JPG|Demonstrasjon mot rivningen, januar 2006.
Berlin Palastabriss1.jpg|I mars 2006 var rivningen igang. Sett fra [[Spree]]-kanalen.
Berlin palast der republik rueckbau 01 2008 04 24.jpg|Rivningen i april 2008.
Palast-der-republik-20081110b.jpg|I november 2008 gjenstod bare trappetårnene.
Berliner Dom, Altes Museum ohne Palast der Republik.jpg|Rivningen fullført, januar 2009.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dhm.de/ausstellungen/pdr/ Bilder av Palast der Republik]
* [https://web.archive.org/web/20060916075646/http://home.arcor.de/Maria___Winter/Palastabriss/ Fotodokumentasjon av rivningen]


{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Berlin]]
[[Kategori:Mitte]]
[[Kategori:DDR]]
[[Kategori:Parlamentsbygninger]]