Redigerer Palace of Whitehall

{{Infoboks bygning}}
'''Palace of Whitehall''' (også stavet White Hall) var [[Den britiske monarken|den engelske monarkens]] hovedresidens fra [[1530]] til [[1698]], da de fleste av dens strukturer, unntatt spesielt arkitekten [[Inigo Jones]]’ festsal [[Banqueting House]] fra 1622 ble ødelagt av brann. [[Henrik VIII  av England|Henrik VIII]] flyttet den kongelige residensen til White Hall etter at de gamle kongelige leilighetene ved det nærliggende [[Palace of Westminster]] selv ble ødelagt av brann. Selv om Whitehall-palasset ikke har overlevd, heter området der det lå fortsatt [[Whitehall]], og dette navnet brukes også når man refererer til [[Storbritannias regjering]] ettersom de fleste regjeringskontorer ligger langs gaten.

White Hall var på et tidspunkt det største palasset i Europa, med mer enn 1500 rom,<ref name="royalpalaces">[https://www.royalpalaces.com/palaces/whitehall-palace/ «Whitehall Palace»], ''Royal Palaces''</ref> som overgikk [[Vatikanpalasset]], før det selv ble forbigått av det ekspanderende franske [[slottet i Versailles]], som skulle nå 2400 rom.<ref>[http://www.bbc.co.uk/politics97/diana/whitehall.html «Whitehall»], ''BBC''</ref> På sitt mest ekspansive, strakte palasset seg over store deler av området som grenset til [[Northumberland Avenue]] i nord; til [[Downing Street]] og nesten til Derby Gate i sør; og fra omtrent høyden av de nåværende bygningene som vender mot [[Horse Guards Road]] i vest, til den daværende bredden av elven [[Themsen]] i øst (byggingen av [[Victoria Embankment]] har siden gjenvunnet mer land på bekostning av Themsen), totalt rundt 23 [[Acre (måleenhet)|acre]] (9,3 [[hektar]]). Det var omtrent 650 meter fra [[Westminster Abbey]].

== Historie ==
[[Fil:Plan of Whitehall Palace 1680.jpg|thumb|left|Whitehall i [[1680]], retrospektiv plan av George Vertue. Banqueting Hall er markert med A; den moderne gaten Whitehall går i en linje mellom B og C.]]

På [[1200-tallet]] var Palace of Westminster blitt regjeringssenteret i England, og hadde vært Londons hovedresidens for kongen siden midten av [[1000-tallet]].<ref>[https://www.thehistoryoflondon.co.uk/the-tudor-whitehall-palace/ The Tudor Whitehall Palace], ''History London''</ref> Området rundt ble et populært og kostbart sted. [[Walter de Grey]], [[erkebiskop av York]], kjøpte en nærliggende eiendom som sin bolig i London like etter 1240, og kalte den «York Place».<ref>Haines, Roy Martin (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-11566 «Gray, Walter de»], ''Oxford Dictionary of National Biography'' (utg. online). Oxford University Press. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F11566 10.1093/ref:odnb/11566]. ISBN 978-0-19-861412-8. (abonnement eller tilgang via britiske biblioteker)</ref>

[[Fil:Ingo Jones plan for a new palace at Whitehall 1638.jpg|thumb|Inigo Jones’ plan, datert 1638, for et nytt palass i Whitehall, som ble realisert bare delvis.]]
[[Fil:WhitehallWren.jpg|thumb|Del av et forslag for erstatning av palasset tegnet av [[Christopher Wren]] i 1698. Palasset ble aldri gjenoppbygd.]]

Kong [[Edvard I av England|Edvard I]] bodde ved York Place ved flere anledninger mens arbeidet ble utført i Westminster, og utvidet det for å imøtekomme hans følge.<ref name="british-history">[https://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp3-9 «York Place»], ''BHO, British History Online''</ref> York Place ble gjenoppbygd i løpet av 1400-tallet og ble utvidet så mye av kardinal [[Thomas Wolsey]] at det bare ble konkurrert med [[Lambeth Palace]] som det største huset i London.<ref name="british-history"/> Følgelig, da kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] fjernet kardinalen fra makten i 1530, kjøpte han York Place for å erstatte Westminster (det kongelige boligområdet, eller ''privy'', hvor området hadde blitt ødelagt av brann i 1512)<ref name="lostcityoflondon">[https://lostcityoflondon.co.uk/2021/04/28/the-palace-of-westminster-2/ «The Palace of Westminster»] {{Wayback|url=https://lostcityoflondon.co.uk/2021/04/28/the-palace-of-westminster-2/ |date=20230310153151 }}, ''The Lost City of London – Before the Great Fire of 1666''</ref> som hans viktigste bolig i London, og inspiserte dens besittelser i selskap med [[Anne Boleyn]]. Navnet «Whitehall» ble først registrert i [[1532]]; den hadde sin opprinnelse i den hvite steinen som ble brukt til bygningene.<ref> [https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/49055/old_war_office_build.pdf «War Office Buildings: a history»] (PDF), ''Ministry of Defence''</ref>

Kong Henrik VIII hyret den [[Flandern|flamske]] kunstneren Anthonis van den Wijngaerde (Anton van den Wyngaerde i engelske kilder) til å omforme York Place, og han utvidet stedet i løpet av sin levetid.<ref name="lostcityoflondon"/> Inspirert av [[Richmond Palace]] bygde han også fasiliteter for sport, med en bowlingbane, en ekte innendørs [[tennis]]bane, en grop for [[hanekamp]] (på stedet for [[Cabinet Office]], 70 Whitehall) og en turneringsplass for ridning og [[dysting]] (nå stedet for [[Horse Guards Parade]]). Det er anslått at mer enn £30 000 (flere millioner i dagens verdi)<ref> [https://www.measuringworth.com/calculators/index.php «Calculators Measuring Worth»], ''Measuringworth.com''</ref> ble brukt i løpet av 1540-årene, halvparten så mye igjen som byggingen av hele [[Bridewell Palace]]. Henrik VIII giftet seg med to av sine hustruer i palasset – [[Anne Boleyn]] i [[1533]] og [[Jane Seymour]] i [[1536]], og døde der i januar [[1547]].<ref>Cox, Montagu H.; Norman, Philip (1930): [http://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp10-40 «’Whitehall Palace: History’, in ''Survey of London'': Volume 13, St Margaret, Westminster, Part II: Whitehall I»]. London: British History Online. s. 10–40.</ref>

I 1611 var palasset vert for den første kjente framføringen av [[William Shakespeare]]s drama ''[[Stormen]]''.<ref> [https://www.historytoday.com/richard-cavendish/tempest-first-performed «The Tempest first performed»]. ''History Today'' 1. november 2011</ref> I februar 1613 var palasset lokaliseringen for bryllupet til prinsesse [[Elisabeth av Bøhmen|Elizabeth]] og [[Fredrik V av Pfalz]].<ref>Nichols, John (1828): ''Progresses of James the First'', bind 2, London, s. 527.</ref><ref>[https://www.rmg.co.uk/stories/topics/elizabeth-stuart-bohemia-winter-queen «Who was the ’Winter Queen’?»], ''Royal Museums Greenwich''</ref>

[[File:Queen Mary's Steps Whitehall Palace - geograph.org.uk - 1125758.jpg|thumb|Dronning Marias trapp, Palace of Whitehall]]
Kong [[Jakob I av England]] (og VI av Skottland) gjorde betydelige endringer i bygningene, særlig byggingen i 1622 av den nye festsalen, Banqueting House, utformet av [[Inigo Jones]] for å erstatte en rekke eldre festsaler fra tiden til [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]].<ref>Brain, Jessica: [https://www.historic-uk.com/CultureUK/Inigo-Jones-Architect/ «Inigo Jones»], ''Historic UK''</ref> Utsmykningen sto ferdig i 1634 med ferdigstillelsen av et tak av den flamske kunstneren [[Peter Paul Rubens]], på oppdrag fra [[Karl I av England]] (som faktisk kom til å bli henrettet foran bygningen i 1649).<ref>[https://www.hrp.org.uk/banqueting-house/history-and-stories/the-execution-of-charles-i/#:~:text=Charles%20was%20convicted%20of%20treason,the%20Banqueting%20House%20in%20Whitehall. «The Execution of Charles I. Killing of A 'Treasonous' King»], ''Historic Royal Palaces''</ref> I 1650 var Whitehall Palace det største komplekset av sekulære bygninger i England, med mer enn 1500 rom.<ref name="royalpalaces"/> Dens utforming var uregelmessig, og dens bestanddeler var av mange forskjellige størrelser og i flere forskjellige arkitektoniske stiler, noe som fikk den til å se mer ut som en liten by enn en enkelt bygning.<ref>Sorbière, Samuel (1709): [https://books.google.com/books?id=Y8thAAAAcAAJ ''A Voyage to England'']. London: J. Woodward. s. 16. Sitat: «...nothing but a heap of Houses, erected at divers times, and of different Models, which they made Contiguous in the best Manner they could for the Residence of the Court...»</ref> Uregelmessigheten i bygningene ble økt av hoffmenns forkjærlighet for å bygge på deres tildelte residens, enten for egen regning eller kongens. [[Stephen Fox]], ansvarlig for å organisere reiser og assistere administrasjonen av den kongelige husholdning under den tradisjonelle tittelen ''Clerk of the Green Cloth'',<ref>[http://www.history.ac.uk/resources/office/greencloth_clerk «Officers of the Green Cloth: Clerks and Clerk Comptrollers»], ''Institute of Historical Research''</ref> fikk tillatelse fra Office of Works på 1660-tallet til å bygge tillegg til de tre rommene han ble tildelt. Da han var ferdig, hadde han bygget et storslått herskapshus med vognhus, staller og utsikt over Themsen, alt innenfor palassnettverket.<ref>Tinniswood, Adrian (2018): ''Behind the Throne: A Domestic History of the British Royal Household'', Basic Books, ISBN  978-0465094028; s. 103.</ref>

[[Karl II av England]] bestilte mindre arbeiedr. I likhet med sin far døde han i palasset – men av et slag.<ref>[https://www.royalcollection.org.uk/collection/the-collectors/charles-ii-king-of-great-britain-1630-85#/type/subject «King Charles II, Born 1630, St James's Palace; Died 1685, Palace of Whitehall, London»], ''The Royal Collection''</ref> Jakob II av England beordret forskjellige endringer utført av [[Christopher Wren]], blant annet et kapell som ble ferdigstilt i 1687, gjenoppbygging av dronningens leiligheter (ca. 1688), og dronningens private innkvartering (1689).<ref>[http://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp41-115 ’Whitehall Palace: Buildings’, in ''Survey of London'': Volume 13, St Margaret, Westminster, Part II: Whitehall I, ed. Montagu H Cox and Philip Norman]. London. 1930. s. 41–115. Via ''BHO, British History''</ref> Det katolske kapellet til Jakob II ble bygget i en periode med stor anti-katolisisme i England, og vakte mye kritikk, men også ærefrykt da det ble fullført i desember 1686.<ref>Tinniswood, Adrian (2018): ''Behind the Throne: A Domestic History of the British Royal Household''. s. 116.</ref> Taket var prydet med 8 132 stykker med [[bladgull]], og i østenden av [[kirkeskip]] dominerte en enorm [[altertavle]] av [[marmor]] (40 fot høy x 25 fot bred) designet av Wren og skåret av [[Grinling Gibbons]].<ref>London County Council (1930): [https://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol13/pt2/pp41-115#h3-0024 ''Survey of London'': Volume 13, St. Margaret, Westminster, Part II: Whitehall]. Via ''BHO, British History''</ref>

== Ødeleggelse ==
[[Fil:Banqueting House London.jpg|thumb|Banqueting House i London, det eneste gjenværende delen av Palace of Whitehall]]
I 1691 var palasset blitt det største og mest komplekse i Europa.<ref>[https://www.heritagedaily.com/2020/09/the-lost-palace-of-whitehall/134999 The Lost Palace of Whitehall], ''Heritage Daily''</ref> Den 10. april brøt det ut en brann<ref>[https://www.hrp.org.uk/banqueting-house/history-and-stories/the-whitehall-fire-of-1698/ «The Whitehall Fire Of 1698. The Terrible Fire That Destroyed One Of Europe’s Finest Palaces»], ''Historic Royal Palaces''</ref> i den mye renoverte leiligheten som tidligere ble brukt av [[Louise de Kérouaille, 1. hertuginne av Portsmouth|hertuginnen av Portsmouth]], og skadet de eldre palassstrukturene, men tilsynelatende ikke de statlige leilighetene.<ref>[http://www.londononline.co.uk/history/stuart/20/ Fire in Whitehall ends an age of palaces], ''London Online''</ref> Dette ga faktisk en større sammenheng til det gjenværende komplekset. På slutten av 1694 døde dronning [[Maria II av England|Maria II]] i [[Kensington Palace]] av [[Kopper (sykdom)|kopper]] etter at hun og ektemannen [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] hadde unngått Whitehall til fordel for palasset deres i Kensington.<ref>[https://www.hrp.org.uk/kensington-palace/history-and-stories/william-iii-and-mary-ii/ «William III and Mary II»], ''Historic Royal Palaces''</ref>

En annen brann 4. januar 1698 ødela de fleste av de gjenværende bolig- og regjeringsbygningene.<ref>Thurley, Simon (1999): [https://books.google.com/books?id=eT-2q_wPk8kC&pg=PA142 ''Whitehall Palace: an architectural history of the royal apartments, 1240–1698'']. Yale University Press. ISBN 978-0-300-07639-4; s. 142</ref> Den ble startet utilsiktet av en tjener i et øvre rom som hadde hengt vått lintøy rundt en brennende [[fyrfat]] for å tørke.<ref name="fire2">[https://www.hrp.org.uk/banqueting-house/history-and-stories/the-whitehall-fire-of-1698/#gs.lc7R0Ho «Whitehall fire of 1698»], ''Historic Royal Palaces''</ref> Tøyet tok fyr og flammene spredte seg raskt gjennom palasskomplekset, og raste i 15 timer før brannmenn kunne slukke det. Dagen etter tok vinden seg opp og tente brannen på nytt lenger nord. Christopher Wren, den gang Kongens landmåler, ble uttrykkelig beordret av kong [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] til å fokusere arbeidskraft på å redde den arkitektoniske juvelen til komplekset, [[Banqueting House]].<ref name="fire2"/> Wren beordret murere å stenge av hovedvinduet på bygningens sørside for å blokkere flammene fra å komme inn. Rundt 20 bygninger ble ødelagt for å skape et brannskille, men dette gjorde lite for å hindre spredningen av flammene vestover.<ref>Tinniswood, Adrian (2018): ''Behind the Throne: A Domestic History of the British Royal Household''; s. 127.</ref>

[[John Evelyn]], kjent for sine dagbøker, bemerket kortfattet 5. januar: «Whitehall brent! Ingenting annet enn murer og ruiner igjen.»<ref>Evelyn, John (1906): [https://archive.org/details/diaryofjohnevely03evel ''The diary of John Evelyn'']. Macmillan and co., limited: [https://archive.org/details/diaryofjohnevely03evel/page/334 s. 334]</ref> Ved siden av Banqueting House overlevde noen bygninger i [[Scotland Yard]] og noen som var vendt mot parken, sammen med den monumentale Holbein Gate, bygget i 1532 og til sist ble revet i 1759.<ref>[https://lostcityoflondon.co.uk/tag/holbein-gate/ Whitehall Palace] {{Wayback|url=https://lostcityoflondon.co.uk/tag/holbein-gate/ |date=20230310153152 }}, ''The Lost City of London – Before the Great Fire of 1666''</ref><ref>Cox, Montagu H; Forrest, G Topham (1931): [http://www.british-history.ac.uk/survey-london/vol14/pt3/pp10-22 «’The Holbein Gate and the Tiltyard Gallery’, in ''Survey of London'': Volume 14, St Margaret, Westminster, Part III: Whitehall II»], London. s. 10–22. Via ''BHO, British History''</ref>

Under brannen ble mange kunstverk ødelagt, blant dem sannsynligvis også [[Michelangelo]]s «Den sovende Cupid», en berømt skulptur kjøpt som en del av Gonzaga-samlingene på det syttende århundre. Også tapt var [[Hans Holbein den yngre]]s ikoniske veggmaleri «Portrett av Henrik VIII»<ref>[https://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw03080/King-Henry-VIII-King-Henry-VII?LinkID=mp02144&role=sit&rNo=2 «King Henry VIII; King Henry VII»], ''National Portrait Gallery''</ref> og [[Giovanni Lorenzo Bernini]]s marmorportrettbyste av kong Karl I.<ref>Wittkower, Rudolf (1997): ''Bernini: The Sculptor of the Roman Baroque''. London: Phaidon Press. ISBN 978-0714837154; s. 258</ref>

== I dag ==
[[Fil:King Henry the VIII's Wine Cellar Underneath the MoD Main Building in London MOD 45152145.jpg|thumbnail|«Henrik VIIIs vinkjeller»]]

Banqueting House er den eneste integrerte bygningen i komplekset som fortsatt står, selv om den har blitt noe modifisert. Ulike andre deler av det gamle palasset eksisterer fortsatt, ofte innlemmet i nye bygninger i regjeringskomplekset Whitehall. Disse omfatter et tårn og andre deler av de tidligere overbygde tennisbanene fra tiden til Henrik VIII, bygget inn i Old Treasury og [[Cabinet Office]] på 70 Whitehall.<ref>Duncan, Andrew (2006): «Cabinet Office», ''Secret London'' (5 utg.). London: New Holland. ISBN 978-1-84537-305-4; s. 111.</ref>

Fra og med 1938 ble østsiden av stedet ombygd med bygningen som nå huser [[Forsvarsdepartementet (Storbritannia)|Forsvarsdepartementet]] (MOD), nå kjent som [[Ministry of Defence Main Building|MOD Main Building]]. En kjeller eller lagerrom fra kardinal [[Thomas Wolsey]]s Great Chamber, nå kjent som «Henrik VIIIs vinkjeller», er et fint eksempel på et [[Hvelv (arkitektur)|hvelvet tak]] i murstein fra [[Tudortiden]], rundt 21 meter langt og 9 meter bredt. Det ble vurdert til at det forstyrret planet til en ny bygning, men også den foreslåtte ruten for Horse Guards Avenue. Følgelig ble den innkapslet i stål og betong og flyttet 3 meter mot vest og lagt nesten 19 6 meter dypere i 1949, da byggingen ble gjenopptatt på stedet etter [[den andre verdenskrig]]. Dette ble utført uten vesentlige skader på strukturen, og den hviler nå i bygningens kjelleretasje.<ref> [https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/49055/old_war_office_build.pdf «The Old War Office Building; a History»] (PDF). ''Ministry of Defence''</ref>

Et antall utskjæringer i marmor fra det tidligere kapellet i Whitehall (som ble bygget for Jakob II) er flyttet til kirken St. Andrew's Church i [[Burnham-on-Sea]] i [[Somerset]] i 1820 etter først å ha blitt flyttet til [[Westminster Abbey]] i 1706.<ref> Historic England: [https://historicengland.org.uk/listing/the-list/list-entry/1262914 «Church of St. Andrew (1262914)»], ''National Heritage List for England''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100203154255/http://www.hrp.org.uk/BanquetingHouse/stories/timelineBanqueting.aspx Palace of Whitehall timeline], historisk tidslinje
* [http://www.londonancestor.com/maps/whitehall-palace.htm Forstørret plan av Whitehall fra 1680, som viser plasseringen av tennisbanene, turneringsplasseb  på St. James's Park-siden, og konfigurasjonen av bygninger på elvesiden]
* [http://www.buildinghistory.org/primary/magalotti/whitehall.shtml Utsyn av Whitehall i 1669], viser [[Banqueting House]] og Holbein Gate

{{Britiske kongelige residenser}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Whitehall Palace}}
[[Kategori:Slott i England]]
[[Kategori:Tidligere bygninger i London]]
[[Kategori:Tidligere kongelige residenser i Storbritannia]]
[[Kategori:City of Westminster]]