Redigerer Påskedag

[[Fil:Sacro Monte di Crea. Figura1.JPG|thumb|250px|En kunstners fremstilling av kvinnene med den tomme graven.]]
'''Påskedag''', også kalt '''første påskedag''', er en [[helligdag]] som i [[kristendom|kristen]] tradisjon feires til minne om [[Jesus Kristus|Kristi]] [[oppstandelse]]. For de fleste kristne trossamfunn er [[påske]]n årets viktigste høytid.

Tidspunktet for påskedagen i [[den gregorianske kalenderen]] blir beregnet etter [[påskeformelen]]. Den faller på [[søndag]] [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{CURRENTYEAR}}}}]] i {{CURRENTYEAR}}, [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}} og [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}.

I Norge definerer [[helligdagsfredloven|lov om helligdager og helligdagsfred]] § 2 bokstav '''e''' første påskedag som første søndag etter første sykliske [[fullmåne]] som inntreffer på eller etter 21. mars.<ref>Før lovendring i 2011 (lov nr. 40) lød § 2 bokstav e «første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars (ved skuddår 20. mars))». Teksten i den andre parentesen ble fjernet etter at [[Almanakk-komiteen]] ved [[Universitetet i Oslo]] gjorde [[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]] oppmerksom på at denne formuleringen ville føre til at første påskedag 2076 ville havne på 22. mars, i stedet for det riktige som er 19. april. Se [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=49347 saksopplysninger] for lovendringen.</ref> Dermed vil første påskedag alltid måtte ligge i tidsrommet 22. mars – 25. april. I [[1818]] falt og i 2285 faller første påskedag på første mulige dato (22. mars). I [[1886]] og [[1943]] falt og i [[21. århundre|2038]] faller den på siste mulige dato (25. april). Påskedagen innleder påskeuken, det vil si uken etter [[fastetiden]], altså frem til første søndag etter [[påske]].

Andre påskedag er første [[mandag]] etter første påskedag.

Tredje påskedag er første [[tirsdag]] etter første påskedag og var kirkelig [[helligdag]] fram til [[festdagsreduksjonen]] i [[1771]]. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>
{| class="wikitable"
|+
!År
!Dato for påskedag
|-
|2022
|søndag 17. april
|-
|2023
|søndag 9. april
|-
|2024
|søndag 31. mars
|}

==Liturgi==
Feiringen av påskedagen starter i mange [[kirkesamfunn]] med [[påskevigilien]] sent på [[påskeaften]]. Opprinnelig våket man hele natten, men i moderne tid er dette sjeldent. 

Påskedagen er den første dagen i en [[oktav (liturgi)|oktav]]. De påfølgende dager frem til neste søndag har derfor, liturgisk sett, samme status som søndager.

==Skikker==
Påskedagen markerer også slutten på [[fastetiden]], og dette markeres av mange med et stort påskemåltid. [[sauer og geiter|Lam]] er spesielt vanlig.

I mange land får barn [[påskeegg]] på påskedagen eller på påskeaften, som faller på lørdagen før. Skikkene omkring dette varierer; i noen land får man papp- eller plastegg fylt med godteri, mens i andre land «gjemmer [[påskehare]]n» sjokoladeegg som barna leter etter. 

== Referanser ==
<references />

{{påske}}
{{Helligdager i Norge}}
{{Norges offisielle flaggdager}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkeåret]]
[[Kategori:Påske]]