Redigerer Påske

{{andrebetydninger2|den kristne påsken|den jødiske påsken|pesach|andre betydninger|Påske (andre betydninger)}}
[[Fil:Cristo_crucificado.jpg|thumb|Påsken er den viktigste og eldste [[kristendom|kristne]] [[høytid]]en. Den feires til minne om [[Jesus Kristus|Jesu]] død og oppstandelse, med opp{{shy}}standelses{{shy}}festen som selve høyde&shy;punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av [[Diego Velázquez]] (1599–1660). ]]
'''Påsken''' er den mest sentrale av de [[kristendom|kristne]] [[høytid]]ene i [[kirkeåret]], både for den [[den katolske kirke| romersk-katolske]], den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] og de [[protestantisme|protestantiske]] kirkene. Høytiden feires til minne om [[Jesus Kristus]] siste [[nattverd]], [[korsfestelse]], lidelse, død og [[oppstandelse]] som ifølge [[Evangelium|evangeliene]] i [[Bibelen]] fant sted under den jødiske påskefeiringen [[pesach]] i [[Jerusalem]].<ref>[http://www.bibel.no/nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrfuhLlithp74BsubVCSr/wAaUI3uSzjCzH2dK65JEA79 Evangeliet etter Matteus, kapittel 26-27: «Jesu lidelse og død»]</ref><ref>[http://www.bibel.no/nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVRxC3Z+v5fS8tUyflpLmwfvFOrGoa64S5sPoTTSuq5uH Evangeliet etter Markus, kapittel 14-14: «Jesu lidelse og død»]</ref><ref>[http://www.bibel.no/nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0K99U9mq0BD3oiWaVUE6INwyE2GrW+dffe9tbpkIQk/m Evangeliet etter Lukas, kapittel 23: «Jesu lidelse og død»]</ref><ref>[http://www.bibel.no/nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4iXr2yL0z3iV/yQTsG7AIO57yeCfW5eoHw Evangeliet etter Johannes, kapittel 18-19: «Jesus lider og dør»]</ref> Forut for påsken markeres [[faste]]tiden og [[den stille uke]], og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til [[pinse]]. 

[[Jødedom|Jødene]] har feiret påske lenger enn de kristne. Deres feiring markerer imidlertid [[israelitter|israelittenes]] [[Utferden fra Egypt|utvandring fra fangenskapet i Egypt]],<ref>[http://www.bibel.no/nettbibelen?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09u+o/L5sAk+AMZdyJmM5/8FyOZO1i1MH3JF2fVTE05kv Kapittel 9 i Fjerde Mosebok i Det gamle testamentet i Bibelen: «Hvordan israelittene skal holde påske»]</ref> der [[Jakob (stamfar)|Jakob]] og hans tolv sønner hadde bosatt seg og etter&shy;kommerne hadde blitt slaver under faraos styre. Ordet ''påske'' kalles ''pascha'' på [[gresk]] og [[latin]], en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden ''pesach''. Ordet betyr «å gå forbi» og henviser til fortellingen om [[Moses]] som førte jødefolket ut av trelldommen i Egypt.

[[Konsilet i Nikea]] i [[325]] bestemte at [[påskedag]] skulle være første [[søndag]] etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter [[21. mars]]. [[Den norske kirke]] forholder seg fortsatt til dette. Datoen varierer dermed innenfor fem uker, 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038), i [[den gregorianske kalenderen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=På denne dag...|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=21. mars 2001|side=10|sitat=}}</ref> Denne beregningsmåten kalles [[påskeformelen]]. Påskedag falt/faller på [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}-1}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}-1}}, [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{CURRENTYEAR}}}}]] i {{CURRENTYEAR}}, [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}} og [[{{Dato for bevegelig merkedag|1. påskedag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]] i {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}. For andre år, se artikkelen om [[bevegelige merkedager]].

I den kristne allmennkulturen feires [[jul]]en, markeringen av [[Jesus Kristus|Jesus fødsel]], ofte enda bredere enn den mer religiøst pregede påsken. Den første dagen i påsken er palmesøndag, det var da Jesus red inn i Jerusalem. Folk sto og hyllet ham og viftet med palmeblader. Derfor heter denne dagen palmesøndag. 

== Den kristne påskefeiringen ==
[[File:Detail van het middenpaneel van een polyptiek van Titiaan.jpg|thumb|Kristi oppstandelse, malt av [[Tizian]].]]
[[Fil:Russian Resurrection icon.jpg|thumb|Kristi oppstandelse fremstilt på et russisk [[ikon (kristendom)|ikon]] fra [[16. århundre|1500-tallet]].]]

=== Den stille uke ===
{{Utdypende|Den stille uke}}
Opptakten til feiringen av påske begynner med [[palmesøndag]] og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer [[skjærtorsdag]] og [[langfredag]]. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I [[Den katolske kirke]] tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og [[påskeaften]].

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet [[nattverd]]en. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.

=== Påskeaften ===
[[Påskeaften]] er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen [[liturgi|liturgiske handlinger]]; i både katolsk og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arrestert.

=== Påskevigilien ===
[[Påskevigilien]] er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften eller tidligst etter [[solnedgang]]. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjonen på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig fra [[solnedgang]] til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang. 

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av [[påskelys]]et, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

=== Påskedag ===
På [[påskedag]]en, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en [[oktav (liturgi)|oktav]], det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Ifølge [[Bibelen]] fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og [[Maria Magdalena]] møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

For mange kristne er påsken, religiøst sett, en viktigere høytid enn [[jul]]en.

== Andre påsketradisjoner ==
[[Fil:Sorbische_Ostereier.jpg|thumb|Dekorering av [[påskeegg]] har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet viser [[Sorbere|sorbiske]] påskeegg.]]
[[Fil:Hopp i påskefjell2.jpg|thumb|[[Påskeferie]] i det norske «påske&shy;fjellet» er preget av [[ski (redskap)|skiturer]] og hytteliv. Bildet viser skilek påsken [[2005]].]]

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke [[helligdag]]er, religiøse skikker og [[symbol]]er. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle [[tradisjon]]er som bruken av [[påskeegg]], [[påskehare]]r og [[gul]]e påskekyllinger til nyere tiders [[påskeferie]], [[påskekrim]], [[julenøtter og påskenøtter|påskenøtter]] og påsketre. 

Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den [[lidelse|lidende]] Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge [[åpningstid|lukketid]]sbestemmelser og forbud mot servering, [[musikk]] og [[dans]]. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt [[grensehandel|harrytur]], til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i [[Strömstad]].

Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising.  I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til [[ski (redskap)|ski]]- og [[hytte]]ferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkningen med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den [[brun]]e hudfargen man får etter lange utedager og [[Solbading|soling]] i tynn høyfjellsluft og snerike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påsken, da sneen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel ''The Easter Parade'' i [[New York]] City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av [[19. århundre|1800-tallet]], men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte [[korsvandring]]er til kirken på langfredag.

== Påsketiden ==
[[Påskeformelen]] er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden. Påsketiden varer frem til [[pinse]].

I [[den gregorianske kalenderen]] gir påskeformelen en [[periodisk funksjon|periodisk]] [[periode (fysikk)|syklus]] på {{formatnum:5700000}} år (eksakt). Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer; [[22. mars]] er den tidligste, og [[25. april]] er den seneste datoen. Sistnevnte dag var fra gammelt av en [[merkedag]] som kaltes [[gangdagen]] eller [[markusmesse]]. Ikke siden [[1818]] har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I [[1913]] og [[2008]] falt imidlertid påskedagen på [[23. mars]], neste gang det skjer er i [[22. århundre|2160]]. Påskedagen var på den senest mulige dagen i [[1886]] og [[1943]], neste gang det skjer er i [[21. århundre|2038]]. [[19. april]] er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen hele {{formatnum:220400}} ganger, dette tilsvarer 3,87&nbsp;% av alle gangene (gjennomsnittet for alle datoene er 2,86&nbsp;%). 22. mars er den sjeldneste datoen, den forekommer bare {{formatnum:27550}} ganger (0,48&nbsp;%), dernest følger 25. april som forekommer {{formatnum:42000}} ganger (0,74&nbsp;%) i løpet av {{formatnum:5700000}}&nbsp;år.

== Når er påsken? ==
I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for påskedagen [[22. mars]], den senest mulige er [[25. april]]. Stort sett bruker de østlige kirkene [[den julianske kalenderen]] for å [[påskeformelen|beregne påskedagens dato]]; derfor vil deres påskedag ofte komme på en annen dato:
{| class=wikitable
|+ Datoer for påskedag år 2000–2050
|- valign=bottom
! rowspan=2 | År || rowspan=2 | Vestlige<br/>kirker || colspan=2 | Østlige kirker
|-
! <small>Gregoriansk<br />dato</small> || <small>Juliansk<br />dato</small>
|- align=center
! <u>2000</u>
| 23. april || 30. april || 17. april
|- align=center
! 2001
| colspan=2 | 15. april || &ensp;2. april
|- align=center
! 2002
| 31. mars || &ensp;5. mai || 22. april
|- align=center
! 2003
| 20. april || 27. april || 14. april
|- align=center
! <u>2004</u>
| colspan=2 | 11. april || 29. mars
|- align=center
! 2005
| 27. mars || &ensp;1. mai || 18. april
|- align=center
! 2006
| 16. april || 23. april || 10. april
|- align=center
! 2007
| colspan=2 | &ensp;8. april || 26. mars
|- align=center
! <u>2008</u>
| 23. mars || 27. april || 14. april
|- align=center
! 2009
| 12. april || 19. april || &ensp;6. april
|- align=center
! 2010
| colspan=2 | &ensp;4. april || 22. mars
|- align=center
! 2011
| colspan=2 | 24. april || 11. april
|- align=center
! <u>2012</u>
| &ensp;8. april || 15. april || &ensp;2. april
|- align=center
! 2013
| 31. mars || &ensp;5. mai || 22. april
|- align=center
! 2014
| colspan=2 | 20. april || &ensp;7. april
|- align=center
! 2015
| &ensp;5. april || 12. april || 30. mars
|- align=center
! <u>2016</u>
| 27. mars || &ensp;1. mai || 18. april
|- align=center
! 2017
| colspan=2 | 16. april || &ensp;3. april
|- align=center
! 2018
| &ensp;1. april || &ensp;8. april || 26. mars
|- align=center
! 2019
| 21. april || 28. april || 15. april
|- align=center
! <u>2020</u>
| 12. april || 19. april || &ensp;6. april
|- align=center
! 2021
| &ensp;4. april || &ensp;2. mai || 19. april
|- align=center
! 2022
| 17. april || 24. april || 11. april
|- align=center
! 2023
| &ensp;9. april || 16. april || &ensp;3. april
|- align=center
! <u>2024</u>
| 31. mars || &ensp;5. mai || 22. april
|- align=center
! 2025
| colspan=2 | 20. april || &ensp;7. april
|- align=center
! 2026
| &ensp;5. april || 12. april || 30. mars
|- align=center
! 2027
| 28. mars || &ensp;2. mai || 19. april
|- align=center
! <u>2028</u>
| colspan=2 | 16. april || &ensp;3. april
|- align=center
! 2029
| &ensp;1. april || &ensp;8. april || 26. mars
|- align=center
! 2030
| 21. april || 28. april || 15. april
|- align=center
! 2031
| colspan=2 | 13. april || 31. mars
|- align=center
! <u>2032</u>
| 28. mars || &ensp;2. mai || 19. april
|- align=center
! 2033
| 17. april || 24. april || 11. april
|- align=center
! 2034
| colspan=2 | &ensp;9. april || 27. mars
|- align=center
! 2035
| 25. mars || 29. april || 16. april
|- align=center
! <u>2036</u>
| 13. april || 20. april || &ensp;7. april
|- align=center
! 2037
| colspan=2 | &ensp;5. april || 23. mars
|- align=center
! 2038
| colspan=2 | 25. april || 12. april
|- align=center
! 2039
| 10. april || 17. april || &ensp;4. april
|- align=center
! <u>2040</u>
| &ensp;1. april || &ensp;6. mai || 23. april
|- align=center
! 2041
| colspan=2 | 21. april || &ensp;8. april
|- align=center
! 2042
| &ensp;6. april || 13. april || 31. mars
|- align=center
! 2043
| 29. mars || &ensp;3. mai || 20. april
|- align=center
! <u>2044</u>
| 17. april || 24. april || 11. april
|- align=center
! 2045
| colspan=2 | &ensp;9. april || 27. mars
|- align=center
! 2046
| 25. mars || 29. april || 16. april
|- align=center
! 2047
| 14. april || 21. april || &ensp;8. april
|- align=center
! <u>2048</u>
| colspan=2 | &ensp;5. april || 23. mars
|- align=center
! 2049
| 18. april || 25. april || 12. april
|- align=center
! 2050
| 10. april || 17. april || &ensp;4. april
|}

== Annet ==
* Enkelte dramatiske hendelser som har skjedd i løpet av påsken eller påskehelgen, har fått navn etter den. Det gjelder blant annet [[påskeopprøret]], [[Irland|irenes]] mislykte opprør mot det [[Storbritannia|britiske]] styret i [[1916]], og [[påskeopprøret i Arbeiderpartiet]], kravet om at [[Vest-Tyskland]] ikke skulle få [[kjernefysiske våpen|atomvåpen]] i [[1958]].
* [[Påskeøya]] i [[Stillehavet]] er oppkalt etter når den nederlandske [[liste over oppdagere|oppdagelsesreisende]] [[Jacob Roggeveen]], som første europeer, oppdaget den bebodde øya i [[1722]], nemlig 1. [[påskedag]] ([[5. april]]) det året.
* [[Påskelilje]] (''Narcissus pseudonarcissus'') er en blomst i [[Påskeliljeslekta|narsiss]]familien med gul, trompetformet blomsterkrone. Den blomstrer ved påsketider i haver og parker flere steder i Norge. [[lilje|Pinseliljene]] (''Narcissus poeticus'') er hvite og kommer noe senere.
* Påsken pleier å være høysesong for [[innbrudd]], særlig i privatboliger.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/03/30/nyheter/innbrudd/paske_2009/5539569/ «Frykter rekordmange innbrudd i påsken»], ''Dagbladet'' 30. mars 2009,</ref>

== Se også ==
* [[Palmesøndag]] – [[skjærtorsdag]] – [[langfredag]] – [[påskeaften]] – [[påskedag]]
* [[Påskevigilien]] – [[påskekors]] –  [[påskelys]]
* [[Påskeegg]] – [[påskehare]] – [[påskekylling]]
* [[Påskeferie]] – [[påskekrim]] – [[julenøtter og påskenøtter|påskenøtter]] – [[Påskelabyrinten]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Pesach]] – [[påskelam]]
* [[Pinse]]
* [[Påskelatter]] – [[påskekyss]] – [[påskesalt]]
* [[Inneklemt arbeidsdag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/sets/72157629701557837/ Et lite utvalg av Nasjonalbibliotekets historiske påskekort]
* [https://web.archive.org/web/20070429173603/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmaria/paske/paske_1.htm Høyskolen i Volda om påsketradisjoner]
* [https://web.archive.org/web/20070930045656/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvelin/ Om påsken for skolebarn]
* [https://web.archive.org/web/20061012084510/http://www.aktivioslo.no/paske/ Guide til påsken og påskefeiring fra Aktiv I Oslo]
* [http://sprakrad.no/Aktuelt-ord/Paskeord/ Språkrådet: Påskeord]
* [https://web.archive.org/web/20141006083527/http://www.kalendernorge.no/ Datooversikt over påsken - Nettkalender]
* http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/728126
* http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/728124

{{Påske}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Påske|!]]