Redigerer Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine

'''AZD1222''', tidligere ''ChAdOx1 nCoV-19'', er en [[Covid-19-vaksine]] utviklet av [[University of Oxford|Oxford University]] og [[AstraZeneca]], Vaksinen gis [[intramuskulær]]t i to doser med bruk av en [[vektor (biologi)|vektor]] som er et modifiert [[sjimpanse]]-[[adenovirus]] kalt [[ChAdOx1]].<ref name=lancet/> Vaksinen kalles '''Covishield''' i India.

Forskningen ble utført av [[Jenner Institute]] og [[Oxford Vaccine Group]] ved Oxford University. Forskningslaget ble ledet av [[Sarah Gilbert]], [[Adrian Hill]], Andrew Pollard, Teresa Lambe, Sandy Douglas og Catherine Green.<ref>{{Cite web|url=https://covid19vaccinetrial.co.uk/|title=COVID-19 Vaccine Trials {{!}} COVID-19|website=covid19vaccinetrial.co.uk|access-date=2020-12-09}}</ref> AZD1222 var en av 58 vaksinekandidater som gjennomgikk kliniske forsøk i 2020.<ref name=lancet/>

[[The Lancet]] publiserte den 8. desember 2020 resultater fra Fase III-studien.<ref name=lancet>[https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(20)32623-4/fulltext ''Oxford–AstraZeneca COVID-19 vaccine efficacy''] i [[The Lancet]] den 8. desember 2020</ref><ref>[https://www.theguardian.com/world/2020/dec/08/oxford-astrazeneca-covid-vaccine-has-70-efficacy-full-trial-data-shows ''Oxford/AstraZeneca Covid vaccine has 70% efficacy, full trial data shows''] i [[The Guardian]] den 8. desember 2020</ref> Dette var den første publiserte artikkelen om resultat av Fase III-studier for en vaksinekandidat mot Covid-19.

Den 7. desember 2020 ble det av [[National Health Service]] i Storbritannia på basis av en såkalt akuttlisensiering påbegynt vaksinering mot sykdommen, men dette skjedde med [[Pfizer]]/[[BioNTech]]s vaksinbekandidat.<ref>[https://www.svd.se/90-aring-forsta-britten-att-vaccineras ''Margaret, 90 – första britten att vaccineras'' i Svenska Dagbladet den 8. desember 2020]</ref><ref>[https://www.svd.se/britterna-firar-v-day--forsta-har-vaccinerats ''Britterna firar V-day – första har vaccinerats'' i Svenska Dagbladet den 9. desember]</ref>

== Historikk ==
Fra januar 2020 arbeidet Jenner Institute under Sarah Gilbert med utvikling av en Covid-19-vaksine i et prosjekt finansiert av den britiske regjering. Forskerne i Oxford gjorde bruk av den SARS-CoV-2-[[genom]]et som var blitt sekvensifiert i [[Wuhan]]. Det modifiserte sjimpanse-adenoviruset kan ikke mangfoldiggjøre seg selv; således avstedkommer det ikke ytterligere infeksjon, men fungere i stedet som bærer av SARS-CoV-2-[[spikeprotein]]et.<ref>{{Cite web|url=https://www.exeter.ox.ac.uk/exeter-fellow-dr-catherine-green-leads-the-production-of-a-potential-covid-19-vaccine-in-oxford/|title=Exeter Fellow Dr Catherine Green leads the production of a potential COVID-19 vaccine in Oxford|date=6. april 2020|website=Exeter College|language=en|access-date=9. desember 2020}}</ref>

Allerede før det ble påbegynt fase III-studier ble det forberedt produksjon også for utviklingsland ved en avtale mellom Oxfords universitet og Astra Zeneca i april.<ref>[https://www.astrazeneca.com/media-centre/press-releases/2020/astrazeneca-and-oxford-university-announce-landmark-agreement-for-covid-19-vaccine.html ''AstraZeneca and Oxford University announce landmark agreement for COVID-19 vaccine'' på Astra Zenecas nettside den 30. april 2020]</ref> Astra Zeneca inngikk også i sin tur produksjonsavtale med [[Serum Institute of India]] om en milliard doser på årsbasis.

I juni 2020 bekreftet det amerikanske [[National Institute of Allergy and Infectious Diseases]] at en fase 3-studie skulle påbegynnes i juli 2020.<ref>{{Cite web |last=Coleman |first=Justine | name-list-style = vanc |date=10. juni 2020 |title=Final testing stage for potential coronavirus vaccine set to begin in July |url=https://thehill.com/policy/healthcare/501999-final-testing-stage-for-coronavirus-vaccine-could-begin-in-july-report |access-date=11. juni 2020 |website=TheHill |language=en}}</ref> Astra Zeneca meddelte den 31. august at selskapet hadde begynt å innrullere voksne amerikanere for tester på 30&nbsp;000 personer.<ref>{{Cite web |date=30. august 2020 |title=Phase 3 Clinical Testing in the US of AstraZeneca COVID-19 Vaccine Candidate Begins |url=https://www.nih.gov/news-events/news-releases/phase-3-clinical-testing-us-astrazeneca-covid-19-vaccine-candidate-begins |access-date=1. september 2020 |website=National Institutes of Health (NIH) |language=EN}}</ref>

Den 23. november 2020 offentliggjorde Oxford University og Astra Zeneca interimsresultater fra fase 3-studien.<ref name=AZ1>{{cite web |title=AZD1222 vaccine met primary efficacy endpoint in preventing COVID-19 |url=https://www.astrazeneca.com/media-centre/press-releases/2020/azd1222hlr.html |website=www.astrazeneca.com |access-date=27.  november 2020 |language=en}}</ref> 

Den 27. november 2020 anmodet Storbritannias regjering hos britiske [[Medicines and Healthcare products Regulatory Agency]] at myndigheten skulle bedømme AZD1222-vaksinen for nødlisens («temporary supply»).<ref>{{Cite web|last=|first=|date=27. oktober 2020|title=Government asks regulator to approve supply of Oxford/AstraZeneca vaccine|url=https://www.gov.uk/government/news/government-asks-regulator-to-approve-supply-of-oxfordastrazeneca-vaccine|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-12-08|website=GOV.UK|publisher=Department of Health and Social Care|language=en}}</ref>

==Produksjon==
Vaksinen er stabil ved normal kjøleskapstemperatur.<ref>{{Cite web|last=Belluz|first=Julia | name-list-style = vanc |date=23. november 2020|title=Why the AstraZeneca-Oxford Covid-19 vaccine is different|url=https://www.vox.com/21590994/oxford-vaccine-results-covid-19-astrazeneca-trial-pfizer-moderna|access-date=26. november 2020|website=Vox|language=en}}</ref>

I løpet av andre halvår av 2020 hadde Astra Zeneca inngått leveranseavtaler med en rekke land. Den 13. juni 2020 ble det inngått avtale med den europeiske «Inclusive Vaccines Alliance», en gruppe dannet av Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland, om å levere oppimot 400 millioner doser til samtlige medlemsstater i [[Den europeiske union]].<ref>{{Cite web|title=AstraZeneca agrees to supply Europe with 400 mil doses of COVID-19 vaccine|url=https://japantoday.com/category/features/health/update-4-astrazeneca-agrees-to-supply-europe-with-400-mln-doses-of-covid-19-vaccine|access-date=15. juni 2020|website=Japan Today|language=en}}</ref>

==Godkjennelser==
Vaksinen ble den 30. desember 2020 godkjent for bruk i Storbritannia,<ref>[https://www.bbc.com/news/health-55280671 ''Covid-19: Oxford-AstraZeneca coronavirus vaccine approved for use in UK'' på bbc.s nettsted den 30. desember 2020]</ref> og i [[Argentina]].<ref>[https://www.reuters.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.reuters.com%2Farticle%2Fus-health-coronavirus-argentina-astrazen%2Fargentine-regulator-approves-astrazeneca-oxford-covid-19-vaccine-astrazeneca-idUSKBN29421P Reuters 30. desember 2020]</ref>, [[El Salvador]],<ref>{{cite news |last1=Staff |first1=Reuters |title=El Salvador greenlights AstraZeneca, Oxford University COVID-19 vaccine |url=https://www.reuters.com/article/us-health-coronavirus-el-salvador-vaccin/el-salvador-greenlights-astrazeneca-oxford-university-covid-19-vaccine-idINKBN2942HQ |work=Reuters |date=30. desember 2020 }}</ref> og dagen etter i [[Den dominikanske republikk]]<ref>{{cite news |last1=Staff |first1=Agencia EFE |title=La República Dominicana aprueba la vacuna de AstraZeneca contra la covid-19 |url=https://www.efe.com/efe/america/sociedad/la-republica-dominicana-aprueba-vacuna-de-astrazeneca-contra-covid-19/20000013-4431079 |work=Agencia EFE |date=31. desember 2020 |language=es}}</ref>. Vaksinen ble den 29. januar godkjent av [[Det europeiske legemiddelbyrået]] for personer fra 18 års alder og oppover.<ref name="EMA recommendation">{{cite press release | title=EMA recommends COVID-19 Vaccine AstraZeneca for authorisation in the EU | website=[[European Medicines Agency]] (EMA) | date=29. januar 2021 | url=https://www.ema.europa.eu/en/news/ema-recommends-covid-19-vaccine-astrazeneca-authorisation-eu | access-date=29. januar 2021}}</ref> Men i blant annet Norge ble den ikke godkjent for personer over 65 år.

Vaksinen, som går under navnet '''Covishield''' i India, ble godkjent av indiske myndigheter den 1. januar 2021.<ref>{{cite news |last1=Gaurav |first1=Kunal |title=Govt's expert panel approves AstraZeneca/Oxford Covid-19 vaccine for emergency use |url=https://www.hindustantimes.com/india-news/india-s-drug-regulator-approves-astrazeneca-oxford-vaccine-sources/story-qtnJQQTBI5vR6QGrXdoBzN.html |work=Hindustan Times |date=1. januar 2021 }}</ref><ref>{{cite news |last1=Jamkhandikar |first1=Nigam Prusty, Shilpa |title=India drug regulator approves AstraZeneca COVID vaccine, country's first - sources |url=https://in.reuters.com/article/health-coronavirus-india-vaccine-idINKBN296290 |work=Reuters |date=1. januar 2021 |accessdate=2021-01-08 |archivedate=2021-01-01 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20210101224840/https://in.reuters.com/article/health-coronavirus-india-vaccine-idINKBN296290 |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.washingtonpost.com/world/asia_pacific/india-caccine-approval-oxford-serum-astrazeneca/2021/01/03/bea7d656-4aa3-11eb-97b6-4eb9f72ff46b_story.html ''India approves two vaccines as it prepares for massive immunization campaign'' i Washington Post 3. januar 2021]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Den 4. januar fulgte [[Bangladesh]]<ref>{{cite news |title=Oxford University-Astrazeneca vaccine: Bangladesh okays it for emergency use |url=https://www.thedailystar.net/frontpage/news/oxford-university-astrazeneca-vaccine-bangladesh-okays-it-emergency-use-2022381 |access-date=7. januar 2021 |work=The Daily Star |date=4. januar 2021 }}</ref>, og 7. januar [[Mexico]]<ref>{{cite news |last1=Sanitarios |first1=Comisión Federal para la Protección contra Riesgos |title=AUTORIZACIÓN PARA USO DE EMERGENCIA A VACUNA ASTRAZENECA COVID-19 |url=https://www.gob.mx/cofepris/articulos/autorizacion-para-uso-de-emergencia-a-vacuna-astrazeneca-covid-19?idiom=es |access-date=7. januar 2021 |work=gob.mx |language=es}}</ref>.

== Bivirkninger ==
I mars 2021 oppstod det mistanke om mulige, alvorlige bivirkninger. Flere personer som hadde fått vaksinen, ble rammet av en sjelden kombinasjon av [[blodpropp]], blødninger og lavt antall [[blodplate]]r, og noen av dem døde. Alle de nordiske landene stoppet vaksineringen midlertidig. Den 7. april 2021 føyde [[Det europeiske legemiddelbyrået]] til blodpropp som en mulig bivirkning av vaksinen.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/bnx0eB/ema-blodpropp-boer-foeres-opp-som-svaert-sjelden-bivirkning-av-astrazene EMA: Blodpropp bør føres opp som svært sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen]. ''Aftenposten''. Besøkt 7. april 2021.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Koronavirus vaksinearbeid]]
[[Kategori:Covid-19-vaksiner]]