Redigerer Overdødelighet

{{Wikifisering}}
{{original forskning|analyse}}

'''Overdødelighet''' er et begrep som brukes når det i en gitt periode dør flere personer i et gitt geografisk område enn normalt i tilsvarende perioder lenger tilbake i tid.

Motstykket til overdødelighet er underdødelighet, som betyr at det dør færre enn normalt. Hva som anses som normalt vil være avhengig av hva man ønsker å se dødeligheten opp mot.<ref name="dnl">{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2021/01/medisin-og-tall/alt-er-relativt|tittel=Alt er relativt|besøksdato=2022-10-28|forfattere=Are Hugo Pripp, forsker og biostatistiker|dato=2021-01-11|utgiver=Tidsskrift for Den Norske Legeforening}}</ref>

Ønsker man for eksempel å undersøke dødeligheten under [[koronapandemien]], er det naturlig å sammenligne med dødeligheten før pandemien. I 2020 døde det {{formatnum:40598}} personer i Norge, mens det i 2019 døde {{formatnum:40626}}. Det døde altså 28 personer færre i pandemiåret 2020 enn i 2019, til tross for at 2020 var et [[skuddår]] med 366 dager, mot 365 dager i [[normalår]]et 2019.<ref name="ssb">{{Kilde www
 |url = https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/ingen-overdodelighet-i-2020
 |tittel = Ingen overdødelighet i 2020
 |besøksdato = 2022-10-28
 |utgiver = Statistisk sentralbyrå
 |dato = 2021-03-11}}</ref><ref name="månedstallssb"/> For å kunne sammenligne dødelighetstallene for 2020 og 2019 må tallene korrigeres for at de to årene hadde ulikt antall dager. Man kan enten korrigere ned året 2020 til 365 dager (ved å trekke fra en gjennomsnittsdag), eller korrigere opp normalperioden til 366 dager (ved å legge til en gjennomsnittsdag). Uansett må man sammenligne nøyaktig samme tidsperioder.<ref name="dnl" /> Korrigert for skuddårsdagen var det en underdødelighet på 153 personer i 2020 i forhold til 2019.<ref name="ssb" /> I 2021 var det en overdødelighet på 1 356 personer i forhold til 2019, mens det i 2022 var en overdødelighet på 4 944 personer i forhold til 2019.<ref name="månedstallssb">{{Kilde www
 |url = https://www.ssb.no/statbank/table/12982/
 |tittel = 12982: Døde i fylker per måned, etter kjønn og 5-årige aldersgrupper. Foreløpige tall (F) 2000 - 2022
 |besøksdato = 2023-01-17
 |utgiver = Statistisk sentralbyrå
 |dato = 2023-01-17}}</ref>

==Sesongvariasjoner==
[[File:Akkumulert overdødelighet.png|thumb|Grafen viser akkumulert overdødelighet pr. uke i forhold til gjennomsnittet for de siste fem årene før pandemien. Til tross for pandemien var det altså underdødelighet i 2020 og første halvår av 2021. I midten av 2021 hadde det dødd ca. {{formatnum:1500}} færre enn normalt siden 1.januar 2020. Før året var omme var {{formatnum:2500}} flere enn normalt dødd. I 2022 og 2023 fortsatte denne trenden. 

Fra uke 26 i 2021 til og med uke 32 i 2024 har det i Norge dødd {{formatnum:11802}} flere enn det som kunne forventes ut fra gjennomsnittet fra 2015 til 2019.<ref name="uketallssb"/>]]Dødeligheten varierer med temperatur og årstider. Den er typisk høyest om vinteren og lavest i sommerhalvåret. Dødeligheten i løpet av et år må sammenlignes med samme periode (typisk uke eller måned) årene som blir ansett som normale.<ref name="dnl"/><ref name="uketallssb">{{Kilde www
 |url = https://www.ssb.no/statbank/table/07995/
 |tittel = 07995: Døde, etter kjønn, alder og uke. Foreløpige tall 2000 - 2022 
 |besøksdato = 2022-10-30
 |utgiver = Statistisk sentralbyrå
 |dato = 2022-10-18}}</ref>

I Norge utgir [[Statistisk Sentralbyrå]] ukentlige tall på antall døde. Man kan derfor undersøke dødeligheten gjennom året, ved å sammenligne uketallene mot samme uke i tidligere år, eller helst et snitt per uke basert på de siste fem årene.<ref name="dnl"/>  For eksempel døde det 830 personer i uke 1 i 2021, mens det i gjennomsnitt døde 925 personer i uke 1 de fem siste årene før pandemien. I uke 1 i 2021 var det altså en underdødelighet på  95 personer sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene før pandemien.<ref name="uketallssb"/>

==Etterslep i rapporteringen==
Uketallene for døde publiseres hver tirsdag klokken åtte. Hver ny publisering gjelder for uken før den foregående. Tallene som rapporteres er foreløpige, ettersom det tar noe tid fra en person dør til dødsfallet er registrert. Spesielt gjelder dette tallene for de siste ukene/siste måned, men også tidligere perioder justeres opp når nye tall publiseres. Erfaringsmessig vil tallene for den siste uken som rapporteres omfatte omtrent 95 % av alle dødsfall den uken, mens den nest siste uken vil omfatte ca. 97 %, osv.<ref name="herssb">{{Kilde www
 |url = https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/her-finner-du-ukentlige-tall-pa-antall-dode
 |tittel = Her finner du ukentlige tall på antall døde
 |besøksdato = 2022-10-31
 |utgiver = Statistisk sentralbyrå
 |dato = 2022-10-27}}</ref> F.eks. ble det tirsdag 15. november 2022 (uke 46) rapportert om 837 døde i uke 44. Siden snittet siste fem år før pandemien for uke 44 var 754, gir det en overdødelighet på 125 personer korrigert for etterslep i rapporteringen (837 * 1,05 - 754).<ref name="uketallssb"/>

==Ulike beregningsmåter==
[[File:Uke31.png|thumb|Ulike beregningsmåter for uke 31]]For å beregne overdødelighet må vi først beregne hva som er normalt, eller hva vi forventer.<ref name="dnl"/> Et anbefalt sammenligningsgrunnlag er gjennomsnittlig dødelighet i den aktuelle populasjonen de fem foregående årene, men en kan også beregne en trend og sammenligne mot denne. F.eks. kan trenden for uke 31 beregnes lineært ut fra år 2000 til 2019 til -5,3x + 793. Forlenges denne trenden til 2024 får vi 665,8 (-5,3 * 24 + 793). Siden det døde ca. 829 personer i uke 31 (korrigert for etterslep i rapporteringen), gir det en overdødelighet på 163 personer i forhold til den lineære trenden, mens overdødeligheten blir 135 personer i forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene.

==Grafisk fremstilling==
Når overdødeligheten er beregnet kan vi presentere dataene i tabellform eller ved en grafisk fremstilling. Har man for eksempel beregnet overdødeligheten per uke, kan man utarbeide et [[søylediagram]] hvor hver uke vises med en søyle, eller man kan akkumulere tallene og vise trenden i et [[linjediagram]]. Grafen vil da begynne i null, gå opp de ukene det har vært overdødelighet og ned de ukene det har vært underdødelighet. Dette gir et overordnet bilde av pandemiens forløp og konsekvensene av tiltak.<ref name="dnl"/> Man vil da se om det har vært store svingninger i løpet av året, og hvilken vei trenden peker. Man bør også forsøke å relatere det man ser til kjente verdier. For eksempel døde det ca. 10 000 nordmenn som følge av krigsoperasjoner under hele andre verdenskrig.<ref name="krigenssb">{{Kilde www |url = https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/krigsdodsfallene-under-2-verdenskrig |tittel = Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig |besøksdato = 2022-11-04 |utgiver = Statistisk sentralbyrå |dato = 1999-05-27}}</ref> Når tallene viser at det har dødd flere enn 10 000 over det forventede, på to og et halvt år, er det all grunn til å undersøke tallene nærmere.

==Analyse==
[[File:Overdødelighet pr. uke.png|thumb|Overdødelighet per uke korrelerer med antall satte vaksinedoser (i rødt) om vaksinegrafen forskyves 26 uker.]][[File:Spredningsplott.png|thumb|[[Spredningsplott]]et viser en høy grad av lineær [[korrelasjon]] mellom antall satte vaksinedoser og overdødelighet 26 uker senere.]] Tallene fra dødsårsaksregisteret hos [[Folkehelseinstituttet]] oppdateres imidlertid kun årlig. Den høye totaldødelighet i Norge i 2021 forklares her med [[covid-19]] og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet. Totalt var imidlertid dødeligheten fra lungesykdommer inkl. covid-19 innenfor forventet variasjon. Overdødelighet i 2021 skyldes i hovedsak flere dødsfall fra [[hjerte- og karsykdommer]].<ref name="fhi">{{Kilde www
 |url = https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/tall-fra-dodsarsaksregisteret-2021/
 |tittel = Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021
 |besøksdato = 2022-11-15
 |utgiver = Folkehelseinstituttet
 |dato = 2022-06-09}}</ref>

En sammenheng mellom covid-19 vaksinene og hjerte- og karsykdommer vil muligens fremkomme om antall satte vaksinedoser per uke<ref name="Vaksinasjon">{{Kilde www
 |url = https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/koronavaksinasjonsstatistikk/
 |tittel = Koronavaksinasjon - statistikk
 |besøksdato = 2022-10-31
 |utgiver = Folkehelseinstituttet
 |dato = 2022-10-31
 |arkiv-dato = 2022-10-28
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20221028223227/https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/koronavaksinasjonsstatistikk/
 |url-status = yes
 }}</ref> korrelerer med overdødeligheten per uke. Akkumulert antall satte vaksinedoser viser en klar korrelasjon med overdødeligheten, om vaksinegrafen forskyves 26 uker. En [[regresjonsanalyse]] vil kunne avklare sammenhengen nærmere. En slik analyse beviser ikke at vaksinen er årsaken, bare at den kan være det. Imidlertid øker sannsynligheten for at vaksinen er årsaken, når korrelasjonen mellom antall satte vaksinedoser og overdødeligheten er høy, samtidig som flere av de andre Bradford Hill-kriteriene er oppfylt.<ref name="BradfordHill">{{Kilde www
 |url = https://www.youtube.com/watch?v=rUspCkLraQk
 |tittel = How to investigate excess deaths (clip)
 |besøksdato = 2023-01-17
 |utgiver = Dr. John Campbell
 |dato = 2023-01-14}}</ref> 
 
Studier fra Israel konkluderer med at covid-19 ikke fører til en økning i hjertesykdommer (verken [[perikarditt]] eller [[myokarditt]]).<ref name="Israel">{{Kilde www
 |url = https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35456309/
 |tittel = The Incidence of Myocarditis and Pericarditis in Post COVID-19 Unvaccinated Patients
 |besøksdato = 2022-11-15
 |utgiver = National Library of Medicine
 |dato = 2022-04-15}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Demografi]]