Redigerer Otto Ville Kuusinen

{{Infoboks politiker
| verv = Formann for [[Terijokiregjeringen]]
| periode = 2. desember 1939 - 12. mars 1940 
}}
'''Otto Ville (Wilhelm) Kuusinen''' ([[russisk]]: О́тто Вильге́льмович Ку́усинен) (født [[4. oktober]] [[1881]] i [[Laukas]] i [[Finland]], død [[17. mai]] [[1964]] i [[Moskva]]) var en [[Finland|finsk]] og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] politiker, litteraturhistoriker og poet, som etter nederlaget i [[den finske borgerkrigen]] flyktet til Sovjetunionen, hvor han arbeidet frem til sin død.

== Biografi ==
=== Tidlig karriere ===
Etter å ha styrtet partiets moderate partileder J. K. Kari i [[1906]] kom Kuusinen til å dominere [[Finlands sosialdemokratiske parti]]. Han var medlem av Finlands parlament fra [[1908]] til [[1913]] og var partiets leder mellom [[1911]] og [[1917]]. Han var lederen for den finske revolusjonen i 1918 som opprettet den kortvarige [[finske sosialistiske arbeiderrepublikk]]. Etter at de røde tapte borgerkrigen flyktet Kuusinen til [[Moskva]] og var med på å starte Finlands kommunistparti.  

Han fortsatte sitt arbeid som et av de mest betydningsfulle medlemmene av [[Komintern]] i det bolsjevik-kontrollerte Russland, som kort tid etter ble til Sovjetunionen. I Finland rehabiliterte den moderate fraksjonen av det sosialdemokratiske partiet seg under [[Väinö Tanner]]s ledelse, mens Kuusinen og andre radikale ble ansett som de ansvarlige for borgerkrigen av en stadig økende del av befolkningen.

Kraftig hat mot sosialistene i Finland i tiden etter borgerkrigen fikk mange finske sosialister til å emigrere til Sovjetunionen for å «skape sosialisme». Men Stalins utrensninger var et hardt slag for finnene i Sovjetunionen, og de fleste av dem som ikke flyktet tilbake til Finland ble henrettet. Kuusinens rykte i Finland ble ytterligere forverret da det viste seg at han var en av de få som ''ikke'' ble offer for de [[stalinist]]iske deportasjoner, rettssaker og henrettelser.

=== Terijokiregjeringen ===
[[Fil:Terijokipakten.jpg|thumb|250px|right|Sovjets utenriksminister Molotov undertegner bistandspakten mellom Sovjetunionen og [[Terijokiregjeringen]] 2. desember 1939. Stående fra venstre: Zjdanov, Voroshilov, Stalin og Kuusinen.]] 
Etter at sovjetiske styrker invaderte Finland 30. november 1939, ble Kuusinen utnevnt som formann for [[Terijokiregjeringen]], [[Stalin]]s [[marionettstat]] (den såkalte finske demokratiske republikk) ment for å styre det okkuperte Finland. Men siden krigens gang ikke utviklet seg som Sovjetunionen hadde planlagt, og en fredsavtale med den finske regjeringen ble uunngåelig for den sovjetiske regjeringen, ble Kuusinen lagt til side og utnevnt som formann for det Karelo-finske SSRs råd mellom [[1940]]&ndash;[[1956]].

Kuusinens deltakelse i [[Terijokiregjeringen]] avgjorde hans rykte blant finske sosialister som en [[quisling]], og, i motsetning til dens påtenkte effekt, medvirket dette til at det finske folket samlet seg for å hele sårene fra borgerkrigen og kjempe mot den sovjetiske invasjonen.

=== Annet arbeid og død ===
Etter å ha flyktet fra Finland til Sovjetunionen ble Kuusinen en innflytelsesrik embetsmann i den statlige administrasjonen. Han var medlem av Sovjetunionens [[Politbyrå]], det høyeste statlige organ. Kuusinen fortsatte sitt arbeid under [[Nikita Khrusjtsjov]]s ledelse ([[1953]]&ndash;[[1964]]). Han var sekretær for Sovjetunionens kommunistpartis sentralkomite mellom [[1957]] og [[1964]]. I [[1952]] og igjen i [[1957]] ble han også valgt til presidiet av sentralkomiteen. 
 
Kuusinen var en av redaktørene av ''Marxismen-leninismens grunnlag'', som anses som en av de grunnleggende verkene innenfor [[dialektisk materialisme]] og [[leninistisk]] [[kommunisme]]. I Kreml ble han ansett som liberal – og fra den tidsmessige avstanden pekte hans tenkning frem til [[perestroika]]. Mens han redigerte et nytt partiprogram for «rask utvikling av landbruk, industri og teknologi» gikk han inn for å gi opp konseptet [[proletariatets diktatur]], til forferdelse for de mere konservative ideologene. I dette ble han støttet av Khrusjtsjov.

Kuusinen ble valgt til medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi i [[1958]]. 

Kuusinen døde i Moskva [[17. mai]] [[1964]]. Han ble kremert, og hans aske ble begravd ved Kremls mur. Hans datter [[Hertta Kuusinen]] var også en fremstående finsk politiker etter [[andre verdenskrig]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|fi}} [http://www.sodatkuvina.cjb.net/images/Talvisota/Dokumentit/cwdata/KuusisenHallituksenPropagandaa.html En henvendelse til Finlands proletarer] fra Kuusinens marionettregime
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kuusinen, Otto}}
[[Kategori:Finske politikere]]
[[Kategori:Finske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer fra Laukas]]