Redigerer Otto Sperling d.e.

{{infoboks biografi}}
'''Otto Sperling d.e.''' (født 28. eller [[30. desember]] [[1602]] i [[Hamburg]], død [[25. desember]] [[1681]] i [[København]]) var en tysk lege og [[botaniker]].

==Liv==
Han var sønn av rektor [[Paul Sperling]] og far til historikeren [[Otto Sperling d.y.]] Etter å ha studert ved universitetene [[Universitetet i Greifswald|Greifswald]] og [[Universitetet i Leiden|Leiden]] kom han til Danmark i 1622 på jakt etter en stilling. Her ble han kjent med flere danske vitenskapsmenn og foretok en reise til Norge, hvor han knyttet forbindelser med kansleren [[Jens Bjelke]]. I de neste årene var han ved [[Universitetet i Rostock]] og ved [[Universitetet i Padova]], samt på reise i Italia. I 1627 ble han ''[[dr. med.]]''

På hjemreisen til Danmark ble skipet hans drevet av vinden til en havn i Norge. Her ble han oppfordret til å slå seg ned som lege. Han fulgte oppfordringen og ble utnevnt til provinsialmedikus i Bergen i 1630. Året etter flyttet han til Christiania, men han mistrivdes og flyttet i 1634 til Danmark.

I Norge var Sperling blitt kjent med [[Corfitz Ulfeldt]], som nå kunne skaffe ham en stilling som lege i København. I 1638 ble han dessuten forstander for kongens hage ved [[Rosenborg slott]] og kongelig botaniker. I 1639 ble han også [[stadsfysikus]] for København. I disse årene var han tett knyttet til Corfitz Ulfeldt og [[Leonora Christina]] som venn av huset.

I 1644 falt Sperling i unåde hos kong [[Christian IV]] og mistet stillingene ved hoffet og som stadsfysikus. Men Corfitz Ulfeldt klarte å forsone ham med kongen, slik at han ble tatt til nåde og fikk pleie Christian IV på dødsleiet. Men han fikk ikke stillingene sine tilbake.

Under [[Fredrik III]] ble han ansatt som hoffmedikus. Da Corfitz Ulfeldt falt i unåde i 1651 bosatte han seg i [[Amsterdam]] og fortsatte å stå i forbindelse med Ulfeldt og Leonora Christina. I 1654 flyttet han til sin fødeby Hamburg. Da Corfitz Ulfeldt fulgte med [[Karl X Gustav av Sverige|Karl Gustav]] på felttoget mot Danmark, var Sperling med ham. Men på tilbakeveien til Hamburg ble han arrestert av de danske myndighetene i [[Glückstadt]] og beskyldt for å ha gått i svensk tjeneste. Han slapp fri først i 1659, etter å ha forpliktet seg til ikke å stå i forbindelse med kongens fiender.

Sperling fortsatte likevel vennskepet med Corfitz Ulfeldt. Den danske regjeringen mente at Sperling hadde brutt løftet sitt, og bestemte seg for å arrestere ham. I 1664 ble han lokket ut av Hamburg til dansk territorium, satt i lenker og ført til [[Blåtårn]] i København. Samme år ble han dømt til døden for [[majestetsforbrytelse]] i [[hoffretten]]. Dødsdommen ble aldri utført, men han ble holdt fengslet resten av livet. I fengselet skrev han en selvbiografi på tysk.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[J. A. Fridericia]]: «[https://runeberg.org/dbl/16/0214.html Sperling, Otto]», i ''[[Dansk biografisk Lexikon]]''

==Eksterne lenker==
* {{nbl|Otto_Sperling}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sperling, Otto}}
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Tyske botanikere]]
[[Kategori:Personer i utlendighet]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden (før 1900-tallet)]]