Redigerer Otto Sinding

{{Infoboks biografi}}
'''Otto Ludvig Sinding''' (født [[20. desember]] [[1842]], død [[22. november]] [[1909]]) var en [[Norge|norsk]] [[maler]] og [[illustratør]] som også utga dikt. 

Han tilhørte den [[Senromantikken|senromantiske]] epoken av norske [[Landskapsmaleri|landskapsmalere]] som blant annet [[Ludvig Munthe (maler)|Ludvig Munthe]] og [[Amaldus Nielsen]]. Av [[Kunsthistorie|kunsthistorikeren]] [[Leif Østby]] ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også [[Poesi|poet]] og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn, og han er blitt karakterisert som «[[Lofoten]]s maler»{{Tr}}.

== Familie ==
[[Fil:Svolder, by Otto Sinding.jpg|mini|«[[Slaget ved Svolder]]», 1883]]
[[Fil:Otto Sinding-Fiskerjente på strand 1883.jpg|mini|upright|«Fiskerjente på strand», 1883]]
[[Fil:Eskimålif, sid 1.jpg|mini|upright|[[Fridtjof Nansen]]s ''Eskimoliv'' fra 1891 (her i svensk oversettelse) med illustrasjoner av Otto Sinding.]]
Han var av slekten [[Sinding]] og ble født på [[Kongsberg]], sønn av bergmester [[Wilhelm Mathias Sinding]] (1811–60) og Cecilie Mejdell (1817–86).  Blant søsknene finner vi komponisten [[Christian Sinding]] (1856–1941),  billedhoggeren [[Stephan Sinding]] (1846–1922) og billedhuggeren [[Johanna Sinding]] (1854–). Maleren [[Elisabeth Sinding]] var hans kusine. I 1873 giftet han seg med Anna Nielsen (1855–1914). Sønnen [[Sigmund Sinding]] (1875–1936) ble maler og far til komponist [[Tore Sinding]] (1903–69).

== Utdanning og reiser ==
Sinding tok juridisk embetseksamen [[1860]] og ble ansatt som kopist i [[Innenriksdepartementet]] før han i [[1867]] ble elev ved [[J.F.Eckersbergs malerskole]] i [[Kristiania]] under veiledning av landskapsmaleren [[Isak Philip Hartvig Ree Barlag]] (1814–1913) inntil han i [[1868]] fortsatte sine studier på akademiet i [[Karlsruhe]] i [[Tyskland]] på anbefaling fra og under [[Hans Gude]] fra [[1869]] til [[1873]]. Her kom han også i kontakt med Wilhelm Ludwig Friedrich Riefstahl (1827–88) og Karl Theodor von Piloty (1826–86). Senere reiste Sinding til [[München]] hvor han fikk kjennskap til [[Arnold Böcklin]]s kunst. Sindings [[mytologi]]ske motiver fra denne tiden er nok inspirert av hans møte med Böcklin og hans fire år under Piloty.

== München ==
München var også preget av andre norske malere som [[Eilif Peterssen]], [[Hans Heyerdahl]], [[Harriet Backer]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]], [[Kitty Kielland]] og andre. I München var det først og fremt stemningen i bildet som preget malekunsten. Han fikk undervisning av den ovenfor nevnte Piloty, og fra [[1903]] arbeidet han selv som professor ved [[Akademie der Bildenden Künste München]]. 

Pilotys effektfulle historiemalerier begeistret og inspirerte Sinding, og det var Sinding som introduserte Erik Werenskiold for [[Peter Christen Asbjørnsen]] i [[1878]]. Sammen med [[Theodor Kittelsen]], Erik og [[Dagfin Werenskiold]], med flere, illustrerte Otto Sinding [[Asbjørnsen og Moe]]s [[eventyr]] på slutten av [[1800-tallet]]. Sinding kan ses til venstre i Eilif Peterssens utkast til hans store historiemaleri «Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe» ([[1874]]&ndash;[[1876]]) som henger i [[Nasjonalgalleriet]]. 

Sinding debuterte på [[Høstutstillingen]] i [[1885]] og ti år senere hadde han sin første separatutstilling. [[«Slaget ved Svolder» (maleri)|«Slaget ved Svolder»]] fra [[1883]] er kanskje Otto Sindings mest berømte historiemaleri. Det henger nå i Nasjonalgalleriet.

<gallery heights="170" style="font-size:90%">
Fil:Norske folke- og huldre-eventyr - De tre bukkerne Bruse 2.jpg|Illustrasjon til det norske [[folkeeventyr]]et «[[De tre bukkene Bruse]]», gjengitt i ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn|Norske folke- og huldre-eventyr]]'' utgitt 1879.<ref name="søkbar digitalkopi">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042724001 Søkbar digitalkopi av ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg'']</ref>
Fil:Smeden.jpg|Illustrasjon til «[[Smeden de ikke torde å slippe inn i Helvetet]]», 1896<ref>[https://runeberg.org/folkeven/020.html «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete»]</ref>
Fil:Stjal melet.jpg|Illustrasjon til «[[Gutten som gikk til Nordenvinden og krevde melet igjen]]», 1896
</gallery>

== Lofotens maler ==
Vinteren [[1881]]&ndash;[[1882]] hadde han sitt første studieopphold i [[Svolvær]]. På grunnlag av skisser utført på stedet malte han store, panoramalignende landskap i atelieet i München. Vinteren [[1886]] var han i [[Lofoten]] hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier. «Vinterdag i Lofoten» ble utstilt i Kristiania sommeren 1882 og ble Sindings gjennombruddsarbeid. Hans «Fra Reine i Lofoten» ble malt i 1882 og er idag utstilt ved Galleri Lofotens Hus i Henningsvær i Lofoten, som for øvrig sitter på en stor samling av Sindings bilder. En annen versjon av bildet fra 1883 eies av Nasjonalgalleriet, men er utstilt i restauranten på Stortinget i Oslo. 

Sinding fant motiver i den norske naturen, folkelivet og fra norsk historie. Noen av hans beste malerier ble gjort fra studier i [[Nord-Norge]], spesielt de rent saklige naturskildringene av sjø og fjell fra Lofoten, eksempelvis hans «Snelandskap fra Svolvær» i 1883, som nå henger i [[Rogaland Kunstmuseum]]. Det er først og fremst Sinding som oppdaget Lofoten som malerisk motiv, til tross for at hans gamle studiekamerat fra Karlsruhe og München, [[Johan Martin Nielssen]], var der før ham og sannsynligvis var den som anbefalte Sinding å reise nordover. Han ble også en god venn med svolværmaleren [[Gunnar Berg]], og sammen med [[Peder Balke]] var det disse tre norske malerne som gjorde Lofoten kjent i kunstnermiljøer. Sønnen [[Sigmund Sinding]] ([[1875]]&ndash;[[1936]]) portretterte faren Otto Sinding i [[1904]], maleriet finnes i [[Rasmus Meyers samlinger]] i [[Bergen]].

<gallery widths="170" style="font-size:90%">
Fil:Sinding-SpringDayInLofoten.jpg|«Vårdag i Lofoten», 1882
Fil:Sinding-WinterReineInLofoten.jpg|«Vinter, [[Reine]] i Lofoten», 1894
Fil:Otto Sinding Lofoten 1908.jpg|«Fra Lofoten», 1908
</gallery>

== Ettermæle ==
Fra 1891 både levde og arbeidet han på Lysaker i nærheten av Oslo Holgerbakken etter [[Fridtjof Nansen]] hadde bodd der. Deler av interiøret ble dekorert av Sinding, men det er ukjent hvor dekorasjonene ble av etter at huset ble revet. I 1903 returnerte han til München hvor han ble professor på kunstakademiet i 1905 og forble det fram til sin død.

Etter at Otto Sinding var død skrev hans enke Anna Sinding et minneord over ham som inneholdt en sterk kritikk av boken ''Norsk malerkunst i Nationalgalleriet'', som var utgitt av Nationalgalleriets direktør [[Jens Thiis]]. Årsaken til kritikken var at hun mente at Thiis hadde grovt forbigått Otto Sinding i sin redegjørelse for norsk kunst, ved at boken bare inneholdt seks linjer om Sinding, og ingen bilder hverken av hans verker eller maleren selv. Ifølge Aftenposten vakte Anna Sindings kritikk stor oppsikt både i Norge og utenlands.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130202_54_60_2|tittel=Aftenposten 1913.02.02|etternavn=|fornavn=|dato=1913-02-02|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge, Kristiania|sider=4|kapittel=|sitat="Norsk malerkunst i nationalgalleriet". Et sterkt kritiseret verk af direktør Jens Thiis}}</ref>

[[Nasjonalbiblioteket]] i [[Oslo]] har en del av Otto Sindings etterlatte brev. I [[2000]] ble det holdt en utstilling om og med kunstnerbrødrene Otto, Stephan og Christian Sinding på [[Blaafarveværket]] utenfor [[Drammen]].

== Utgivelser ==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1862 | tittel = Skovstjerner | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080603025 | side = |forfatter=Otto Sinding|kommentar=Diktsamling}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1894 | tittel = Vers | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808041 | side = | forfatter=Otto Sinding|kommentar=Dikt}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1895 | tittel = Dommedag | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042848101 | side = |forfatter=Otto Sinding|kommentar=Fortelling skrevet som dikt}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896 | tittel = Iraka | forfatter=Otto Sinding | kommentar=Drama i fire akter|utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948139 | side = }}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896 | tittel = Narren | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehuog | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808042 | side = |forfatter=Otto Nielsen}}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Sinding%20Otto Verk av Otto Sinding på nasjonalmuseet.no]
* [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I110518&tree=IEA Privat slektsside: Otto Sinding]
{{Wikikilden forfatter}}


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sinding, Otto}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Landskapsmalere]]
[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]