Redigerer Otto Hoetzsch

{{infoboks biografi}}
'''Otto Hoetzsch''' (født [[14. februar]] [[1876]] i [[Leipzig]], død [[27. august]] [[1946]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[historiker]], [[slavistikk|slavist]] og politiker. I begynnelsen av 1900-tallet var han en av grunnleggerne av den tyske Østeuropaforskningen (''[[Ostforschung]]'').

Hoetzsch var sønn av en [[blikkenslager]]mester. Han var elev ved [[Thomasschule]] i Leipzig og studerte historie, kunsthistorie og [[nasjonaløkonomi]] ved [[Universitetet i Leipzig]] og [[Universitetet i München]]. I 1900 fikk han doktorgraden for en historisk avhandling hos [[Karl Lamprecht]]. Fra 1902 hørte han forelesninger i russisk og polsk historie under [[Theodor Schiemann]], og i 1906 ble han [[habilitasjon|habilitert]] hos [[Otto Hintze]] ved [[Universitetet i Berlin]].

Fra 1906 til 1913 underviste Hoetzsch ved [[Det kongelige akademiet i Posen]] (dagens [[Poznań]]). I 1913 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i østeuropeisk historie og geografi i Berlin. Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han ved [[generalstab]]ens utenlandspresseavdeling. I 1935 ble han [[Karl Stählin]]s etterfølger som professor i østeuropeisk historie. Samme år ble han tvangspensjonert av nazi-styret. Først i 1945 ble han gjeninnsatt som professor, men han døde allerede året etter.

Politisk var Hoetzsch [[konservativisme|konservativ]] og [[nasjonalisme|nasjonalist]]. Fra 1910 til 1918 var han medlem av det tysk-konservative partiet (''[[Deutschkonservative Partei]]''). Under [[Weimar-republikken]] sluttet han seg til det tysk-nasjonale fedrelandspartiet ([[DNVP]]), og var riksdagsrepresentant for partiet fra Leipzig fra 1920 til 1930. Hoetzsch forsvarte [[republikk]]en, som han anså for det eneste realistiske alternativet for Tyskland, og gikk inn for forsoning med de østeuropeiske statene. Han hadde et utstrakt kontaktnett og samarbeidet med alle som interesserte seg for Øst-Europa, på universitetene, i politikken, industrien og militæret. Etter [[oktoberrevolusjonen]] opprettholdt han kontakten med både russiske emigranter og sovjetiske borgere. Han ble derfor betegnet som «[[kulturbolsjevist]]» av nazistene og avsatt fra professorstillingen.

Hoetzsch organiserte den tyske østueuropaforskningen i ''Deutsche Gesellschaft zum Studium Osteuropas''. I 1925 grunnla han tidsskriftet ''[[Osteuropa]]'', som fortsatt eksisterer. I hans tid ble Berlin regnet som det ledende sentret for studier av Øst-Europa og Russland.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [[Karl Schlögel]]: «[http://www.eurozine.com/von-der-vergeblichkeit-eines-professorenlebens/ Von der Vergeblichkeit eines Professorenlebens]», i ''Osteuropa'' (2006)
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Høtzsch, Otto}}
[[Kategori:Tyske slavister]]
[[Kategori:Tyske historikere]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1946]]