Redigerer Otto Dix

{{Infoboks biografi}}
'''Otto Dix''' (født [[2. desember]] [[1891]], død [[25. juli]] [[1969]]) var en tysk [[maler]] og [[grafiker]]. Han er mest kjent for sine brutalt ærlige framstillinger av krigens gru, og den borgerlige dekadensen i mellomkrigstidens [[Weimarrepublikken|Weimarrepublikk]]. Han regnes for en av de viktigere skikkelsene innen [[Den nye sakligheten]] ''(Die neue Sachlichkeit)''.

== Bakgrunn  ==

[[Fil:Otto Dix Haus in Gera.jpg|thumb|Otto Dix-Haus i byen [[Gera]] i Tyskland]]Otto Dix ble født i Untermhaus, som nå er en forstad til [[Gera]] i Tyskland. Han var eldste sønn av en smelteverksverksarbeider, med en mor som hadde skrevet poesi i sin ungdom og en fetter som var maler.<ref>Karcher, 1988, p. 21.</ref> Han kom inn på kunst- og kunsthåndverkskolen i [[Dresden]] i [[1910]].

Ved utbruddet av den [[første verdenskrig]], meldte han seg frivillig, og ble [[artilleri]]befal, med kommando over en [[maskingevær]]tropp på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]]. Han deltok i [[slaget ved Somme]], og ble alvorlig såret flere ganger. Han ble forflyttet til [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] i 1917, og var der til fronten ble nedlagt. Ved avslutningen av krigen ble han tildelt [[Jernkorset]] av annen grad. 

Dix ble sterkt berørt av synsinntrykkene han fikk i krigen, og beskrev et gjentakende [[mareritt]] der han kravlet gjennom ødelagte hus. Krigsminnene ble til kunstneriske arbeider i flere verker, men kanskje sterkest i mappen med 50 [[etsinger]] som han bare kalte ''«Krig»'' som kom i 1924.

Mot slutten av 1918 kom han tilbake til Gera, men bare kort. Han begynte på ''Hochschule für Bildende Künste Dresden'' (Høyskole for billedkunst i [[Dresden]]) året etterpå. Medlem av Dresden-[[sesessjon|secession]] mens han var [[ekspresjonist]]isk inspirert. Etter å ha møtt [[George Grosz]], som var [[Dada]]tilhenger, begynte han å legge [[collage]]-elementer inn i arbeidene sine. Disse ble stilt ut i den første Dada-utstillingen i [[Berlin]]. Parallelt stilte han arbeider på den tyske ekspresjonistutstillingen i Darmstadt.<ref>Karcher, 1988, p. 251.</ref>

==Virke==
Etterhvert utviklet han en teknikk med å [[lasering|lasere]] oljefarger over en [[tempera]]undermaling. Enkelte av bildene ble omstridt, men han solgte en del. Han deltok i ''Neue Sachlichkeit'' utstillingen i [[Mannheim]] i [[1925]], sammen med blant andre: George Grosz, [[Max Beckmann]], [[Heinrich Maria Davringhausen]], [[Karl Hubbuch]], [[Rudolf Schlichter]] og [[Georg Scholz]]. Både han og Grosz var kritiske til det tyske samfunnet, og malte mange scener med livets baksider, som prostitusjon, tiggende krigsinvalider, slitne eldre og døden. Slik sett skildret han mye av det samme som man finner i [[Erich Maria Remarque]]s antikrigsroman [[Intet nytt fra Vestfronten]].

Han fikk et professorat i kunst ved [[Kunstakademiet i Dresden|Dresden-akademiet]] i [[1927]], men ble erklært [[entartete Kunst|entartet]] og fratatt stillingen etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]]. Hans bilder ''Skyttergraven'' og ''Krigskrøplinger'' ble stilt ut til skrekk og advarsel og senere brent. I alt 132 verker er registrert som beslaglagt.<ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=direct/1/ResultListView/moduleBottomContextFunctionBar.bottomNavigator.next&sp=10&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=34&sp=3&sp=SdetailList&sp=100&sp=Sdetail&sp=0&sp=F&sp=125 ƒra beslagoversikten]</ref> Arbeider av Dix ble stilt ut på [[Entartete Kunst (utstilling)|Entartete Kunst]]-utstillingen laget av nazistene for å latterliggjøre kunst de ikke likte.<ref name="Lucie-Smith">{{ Kilde bok | forfatter = Lucie-Smith, Edward | utgivelsesår = 1999 | tittel = Store kunstnere i det 20. århundre | isbn = 8205252114 | isbn = 8252536638 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804045 | side = }}</ref> Etter en tid i eksil, ble han presset inn i den offisielle [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] kunstorganisasjonen, men fikk kun lov å male landskapsbilder. Han malte likevel ett og annet allegorisk bilde, med kritikk av den nye tids idealer. Han ble arrestert, anklaget for komplott mot Hitler i 1939, men senere løslatt. 

Mot slutten av krigen ble han satt inn i [[Volkssturm]], og sendt til [[Frankrike]], hvor han ble tatt til fange av franskmennene og løslatt [[1946]]. Han kom seg etterhvert tilbake til Dresden, som var en sterkt utbombet by, hvor han for det meste laget [[religion|religiøse]] [[allegori]]er og fortsatte med bilder av krigens lidelser.

Blant hans mest kjente bilder, finnes [[triptyk]]et ''Metropolis'' (1928) og ''Porträt die Journalistin Sylvia von Harden'' (1926).

== Verker ==
:(Siden bildene stort sett befinner seg i tyske samlinger, er titlene ikke oversatt.)

* 1914 – „Selbstbildnis als Soldat“ [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1914 – „Selbstbildnis mit Artillerie-Helm“ Baksiden av "Selbstbildnis als Soldat [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1915 – „Selbstbildnis als Mars“ [[Städtische Kunstsammlung Freital]]
* 1920 – "Streichholzhändler I" [[Staatsgalerie Stuttgart]]
* 1921 – „Bildnis der Eltern“, [[Kunstmuseum Basel]]
* 1922 – „An die Schönheit“ [[Von der Heydt-Museum]], Wuppertal
* 1923 – „Bildnis Karl Krall“, [[Von der Heydt-Museum]], Wuppertal
* 1923 – „Bildnis Frau Martha Dix I“, [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1924 – „Der Krieg“, Zyklus aus fünfzig Radierungen
* 1924 – "Die Eltern des Künstlers II" [[Sprengel Museum]], Hannover
* 1925 – „Bildnis der Tänzerin [[Anita Berber]]“, [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1926 – „Schützengraben“, verschollen (destruert)
* 1926 – „Porträt der Journalistin [[Sylvia von Harden]]“, [[Musée National d'Art Moderne]], Paris
* 1926 – „Der Kunsthändler Alfred Flechtheim“, blandingsteknikk på tre, 120 x 80 cm, [[Neue Nationalgalerie]], Berlin
* 1926 –  "Der Streichholzhändler II", Kunsthalle Mannheim
* 1928 –  Triptychon „Großstadt“, [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1932 –  Triptychon „Der Krieg“, [[Galerie Neue Meister]], Dresden
* 1933 – „Die sieben Todsünden“, [[Staatliche Kunsthalle Karlsruhe]]
* 1933 – „Die Tänzerin Tamara Danischewski“, [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1934 – "Der Triumph des Todes", [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1935 – „Waldrand mit Buche“, [[Galerie Michael Haas Berlin]]
* 1936 – „Flandern“, Neue Nationalgalerie, Berlin
* 1939 – „Der heilige [[Christophorus]]“, [[Otto-Dix-Haus]] Gera
* 1947 – "Selbst als Kriegsgefangener" , [[Kunstmuseum Stuttgart]]
* 1962 – "Grosse Kreuzaufrichtung" Stadtkirche Sankt Johannes (Bad Saulgau)
* Arbeider på papir – [[Staatliche Graphische Sammlung München]] [[Städtische Galerie Albstadt]] [[Kunstmuseum Stuttgart]]


Otto Dix døde i [[Singen]], [[Tyskland]], i [[1969]].

== Referanser ==
<references />
* Karcher, Eva (1988). ''Otto Dix 1891-1969: His Life and Works''. Köln: Benedikt Taschen. 
* Michalski, Sergiusz (1994). ''New Objectivity''. Köln: Benedikt [[Taschen]]. ISBN 3-8228-9650-0
* Schmied, Wieland (1978). ''Neue Sachlichkeit and German Realism of the Twenties''. London: Arts Council of Great Britain. ISBN 0-7287-0184-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.kunstsammlung-gera.de Otto-Dix-House (fødestedet) in Gera] {{Wayback|url=http://www.kunstsammlung-gera.de/ |date=20200705003832 }}
* [http://www.ebel-kunst.de Otto Dix in Dresden]
* [http://www.tendreams.org/dix.htm Ten Dreams Galleries]
* [http://www.mess.net/galleria/dix/ Small gallery of works at mess.net]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Dix, Otto}}
[[Kategori:Personer fra Gera]]
[[Kategori:Tyske malere]]
[[Kategori:Ekspresjonisme]]
[[Kategori:Dada]]
[[Kategori:Entartet]]
[[Kategori:Krigskunstnere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]