Redigerer Otmar Freiherr von Verschuer

{{infoboks biografi}}
'''Otmar Freiherr von Verschuer''' (født [[16. juli]] [[1896]] i Richelsdorfer Hütte i [[Hessen-Nassau]] i [[Tyskland]], død [[8. august]] [[1969]] i [[Münster]]) var en tysk [[friherre]], [[lege]], [[humangenetikk|humangenetiker]] og [[tvilling]]forsker. Han var en ledende [[rasehygiene|rasehygieniker]] i [[Det tredje rike]]. Han var direktør for Kaiser Wilhelm-instituttet for antropologi, humangenetikk og eugenikk (''Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik'') i [[Berlin-Dahlem]] samt for Instituttet for genetisk biologi og rasehygiene (''Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene'') i [[Frankfurt am Main]]. [[Josef Mengele]] var en av von Verschuers [[doktorand]]er.

==Liv og virke==
=== Første verdenskrig===
Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han som [[fanejunker]] i et [[Infanteri|infanteriregiment]] og kjempet på såvel vest- som østfronten. Han ble såret ved tre anledninger og ble dekorert med [[Jernkorset]] av andre og første klasse samt [[Zähringer Löwenorden]] og [[Såretmerket]] i sølv. Han avsluttet krigen som ''[[Oberleutnant]]''.

=== Weimarrepublikken ===
I år 1919 innledet Verschuer medisinstudier ved [[Philipps-Universität Marburg]]. Han sluttet seg til ''Studentenkorps Marburg'' (StuKoMa), et [[frikorps]], som ble ledet av [[Bogislav von Selchow]]. I egenskap av dennes [[adjutant]] ledet han en bataljon under [[Kappkuppet]] i mars 1920. I [[Mechterstädt]] grep de den 25. mars femten personer som ble mistenkt for å være røde opprørere. De ble skutt under et påstått fluktforsøk. Denne hendelse ble kalt «[[Mordene i Mechterstädt]]». Mordene vakte hat og uro i befolkningen og flere studenter ble arrestert og stilt for [[militærdomstol]]. Rettegangene endte imidlertid med frifinnelser.

For Verschuer gjorde innblandingen i Kappkuppet og dets etterspill at han måtte forlate Marburg. Sammen med vennen [[Karl Diehl]] søkte han seg til [[Hamburgs universitet]] og deretter til [[Münchens universitet]], der han avsluttet sine studier. Ved sistnevnte universitet ble Verschuer med i ''Verein Deutscher Studenten''. I 1922 virket han ved [[Freiburgs universitet]], der han ble kjent med sin senere mentor [[Eugen Fischer]]. Påfølgende år ble han promovert til [[medicine doktor]] ved Münchens universitet.

Samme år kom Verschuer til [[Tübingens universitet]] som assistent til [[Wilhelm Weitz]], som introduserte ham i genetisk-biologisk [[tvillingforskning]]. Verschuer habiliterte seg ved dette lærested i 1927 med skriftet ''Die vererbungsbiologische Zwillingsforschung'' og arbeidet deretter som [[privatdosent]]. I oktober 1927 kom Verschuer til ''Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik'' (KWI-A) i [[Berlin-Dahlem]],<ref name="Klee639">{{harvnb|Klee|2007|p=639|Ref=none}}</ref> der han ble avdelingssjef for [[humangenetikk]]. Sammen med Fischer og [[Hermann Muckermann]] holdt han mer enn 200 foredrag om [[rasehygiene]]. I 1928 publiserte han artikkelen ''Sozialpolitik und Rassenhygiene'', som utredet forholdet mellom sosialpolitikk og rasehygiene og som bygde på den østerrikske filosofen og sosciologen [[Othmar Spann]]s idéer.<ref>{{harvnb|Verschuer|1964|p=158|Ref=none}}</ref>

=== Det tredje rike ===
Verschuer ble i 1933 ekstraordinarie [[professor]] i [[antropologi]], [[humangenetikk]] og [[eugenikk]] ved Berlins universitet. I juni samme år ble ''Gesellschaft für Rassenhygiene'' statliggjort, og han måtte likesom de andre styremedlemmer fratre. Innenriksminister [[Wilhelm Frick]] utså [[Ernst Rüdin]] til kommisjonær for selskapet.<ref>{{harvnb|Weingart|Kroll|Bayertz|2001|p=399|Ref=none}}</ref> I 1933 inngikk han sammen med Fischer og [[Fritz Lenz]] i en ekspertkomité som hadde i oppdrag å formulere en steriliseringslov. Den 14. juli 1933 godkjente [[Adolf Hitler]] ''Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses''.<ref>{{harvnb|Weingart|Kroll|Bayertz|2001|p=407f.|Ref=none}}</ref> I 1935 ble Verschuer direktør for forskningsinstituttet ''Universitäts-Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene Frankfurt am Main'' ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main|Frankfurts universitet]]. I tidsskriftet ''Der Erbarzt'' skrev Verschuer 1935 blant annet:
:''Det tyske folks Führer er den første statsmann som har opphøyd genetisk biologi og rasehygiene til ledende prinsipp for et lands styre.<ref>{{harvnb|Klee|2007|p=639|Ref=none}} ”Der Führer des Deutschen Reiches ist der erste Staatsmann, der die Erkenntnisse der Erbbiologie und Rassenhygiene zu einem leitenden Prinzip der Staatsführung gemacht hat.''</ref>

Året derpå ble Verschuer professor ved Frankfurts universitet. Fra 1936 til 1938 var [[Sturmabteilung|SA]]-mannen [[Gerhart Stein]] en av Verschuers [[doktorand]]er. Stein disputerte på en avhandling om [[sigøynere]], som han studerte i ''[[Konsentrasjonsleiren Berlin-Marzahn|Zwangslager für Zigeuner]]'' i [[Berlin-Marzahn]]. [[Josef Mengele]], som hadde vært Verschuers doktorand siden januar 1937,<ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=339|Ref=none}}</ref> ble i 1939 promovert etter å ha lagt frem avhandlingen ''Sippenuntersuchungen bei Lippen-Kiefer-Gaumenspalte''; han forsøkte i dette verk med statistikk å belegge arveligheten av [[leppe-kjeve-ganespalte]].<ref>{{harvnb|Benzenhöfer|2011|p=229|Ref=none}}</ref>

Verschuer ble i 1940 medlem av [[Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] (NSDAP). To år senere etterfulgte han Eugen Fischer som leder av ''Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik''. Han var dessuten sakkyndig ved forskningsavdelingen for jødespørsmål ved [[Amt Rosenberg]].<ref>{{harvnb|Pinn|Nebelung|1991|p=|Ref=none}}</ref> I mars 1941 var han gjest ved innvielsen av [[Alfred Rosenberg]]s ''Institut zur Erforschung der Judenfrage'' i [[Frankfurt am Main]].<ref name="Klee639"/> To år senere ble han hedersprofessor ved Berlins universitet, der han ble medlem det vitenskapelige råd som var innrettet av generalkommissaren for helse- og sykehusvesenet, [[Karl Brandt]].<ref name="Klee639"/>

Med finansiering fra [[Deutsche Forschungsgemeinschaft]] fortsatte Verschuer den humangenetiske forskning han hadde innledet i Frankfurt. I dette fikk han støtte fra Karl Brandt og rikshelselederen [[Leonardo Conti]]. I Berlin hadde han medarbeidere som fikk mulighet til å bedrive medisinsk og genetisk forskning i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren [[Auschwitz]]. Forskningen innbegrep blant annet hvordan [[blod]]et reagerer på forskjellige infeksjonssykdommer. I Auschwitz infiserte Mengele internerte med [[patogen]]er og sendte prøvene til Verschuer i Berlin.<ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=348, 357|Ref=none}}</ref> En annen av Verschuers medarbeidere var [[Karin Magnussen]], som i sine studier i [[heterokromi]] av Mengele fikk øyne fra myrdede internerte i Auschwitz.<ref>{{tidningsref|författare=Hesse, Hans |rubrik="Ich konnte nicht auf die Auswertung eines so wertvollen Materials verzichten": Augen aus Auschwitz: Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie und der Fall Karin Magnussen |url=http://www.welt.de/print-welt/article471248/Ich-konnte-nicht-auf-die-Auswertung-eines-so-wertvollen-Materials-verzichten.html |tidning=[[Die Welt]] |datum=31. august 2001 |hämtdatum=9. juli 2016 |språk=tysk |arkivurl=https://archive.today/20160709223238/http://www.welt.de/print-welt/article471248/Ich-konnte-nicht-auf-die-Auswertung-eines-so-wertvollen-Materials-verzichten.html |arkivdatum=9. juli 2016 |issn=0173-8437 }}</ref><ref>{{harvnb|Lifton|1986|p=361|Ref=none}}</ref> I februar 1945 ble Kaiser-Wilhelm-Institut flyttet til [[Solz (Bebra)|Solz]] i [[Bebra]], og senere til Frankfurt am Main.<ref name="Klee639"/>

=== Etterkrigstiden ===
I 1946 ble Verschuer dømt av en [[denazifisering]]sdomstol til 600 [[reichsmark]] i bøter som medløper. I et endelig utsagn den 10. mai 1946 angav Verschuer at hans assistent [[Josef Mengele]] mot sin vilje var blitt kommandert til Auschwitz. Mengele hadde ved gjentatte anledninger forgjeves forsøkt å bli forflyttet fra leirtjenesten til fronten. Verschuer bedyret at Mengele hadde forsøkt å være en lege og hjelper for sine pasienter.<ref>{{harvnb|Müller-Hill|2000|p=214|Ref=none}}</ref>

Verschuer var i 1949 medgrunnlegger av ''Akademie der Wissenschaften und der Literatur Mainz''.<ref name="Klee639"/> Mellom 1951 og 1965 var han professor i [[genetikk]] og sjef for Instituttet for humangenetikk ved [[Münsters universitet]]. I 1952 ble han leder for Det tyske selskap for antropologi.<ref name="Klee640">{{harvnb|Klee|2007|p=640|Ref=none}}</ref> 

Verschuer døde 1969 av senskader som følge av en bilulykke året i forveien.<ref>{{harvnb|Grau|Lautmann|2011|p=309|Ref=none}}</ref>

== Skrifter i utvalg ==
Verschuer forfattet 290 publikasjoner<ref>Marion Weber, Karin Weisemann: ''Wissenschaft und Verantwortung, dargestellt am Beispiel der Humangenetiker P. J. Waardenburg und O. Frhr. von Verschuer.'' In: ''Medizinhistorisches Journal.'' Bd. 24, H. 1/2, 1989, S. 163–172, hier S. 168.</ref> og utgav fagvitenskapelige tidsskrifter.<ref>Marion Weber, Karin Weisemann: ''Wissenschaft und Verantwortung, dargestellt am Beispiel der Humangenetiker P. J. Waardenburg und O. Frhr. von Verschuer.'' In: ''Medizinhistorisches Journal.'' Bd. 24, H. 1/2 (1989), S. 163–172, hier S. 168.</ref><br />Auswahl:
* mit Karl Diehl: ''Zwillingstuberkulose, Zwillingsforschung und erbliche Tuberkulosedisposition.'' Jena 1933.
* ''Der Erbarzt'' Zeitschrift. Hrsg. im Auftrag von Deutscher Ärztevereinsbund und [[Verband der Ärzte Deutschlands]] Nr. 1, 1934 bis Nr. 12, 1944. Als Beilage zu Deutsches Ärzteblatt in den Ausg. 1/1934 – 6/1939
** Sonderdruck aus ''Der Erbarzt.'' Johannes Seidl, ''Zur Erbbiologie und Klinik der tuberösen Sklerose.'' Thieme, Leipzig 1940
* ''Erbbiologische Erkenntnisse zur Begründung der deutschen Bevölkerungs- und Rassenpolitik.'' In: Eugen Gerstenmaier (Hrsg.): ''Kirche, Volk und Staat. Stimmen aus der Deutschen Evangelischen Kirche zur Oxforder Weltkirchenkonferenz.'' Furche-Verlag, Berlin 1937, S. 63–75.
* ''Eugen Fischer. Der Altmeister der Anthropologie, der Pionier der Humangenetik, der Begründer der Anthropobiologie.'' In: Hans Schwerte, Wilhelm Spengler (Hrsg.): ''Forscher und Wissenschaftler im heutigen Europa. Erforscher des Lebens: Mediziner, Biologen, Anthropologen.'' (= ''Gestalter unserer Zeit.'' Band 4). Stalling, Oldenburg 1955, S. 317–324.
* ''Erbpathologie. Ein Lehrbuch für Ärzte und Medizinstudierende.'' 2. neub. Aufl. Reihe: Medizinische Praxis, 18. Theodor Steinkopff, Dresden 1937 (zuerst 1934). Darin Kapitel 1: ''Der Erbarzt im völkischen Staat.''

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Udo Benzenhöfer (Hrsg.): ''Mengele, Hirt, Holfelder, Berner, von Verschuer, Kranz: Frankfurter Universitätsmediziner der NS-Zeit.'' Verlag Klemm & Oelschlägel, Münster 2010, ISBN 978-3-932577-97-0.
* Peter Degen: ''Racial Hygienist Otmar von Verschuer, the Confessing Church, and comparative reflections on postwar rehabilitation.'' In: Jing Bao Nie u.&nbsp;a.: ''Japan’s Wartime Medical Atrocities.'' Routledge&Kegan, London 2010. S. 155–165.
* Hans-Peter Kröner: ''Von der Rassenhygiene zur Humangenetik. Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik nach dem Kriege.'' (Reihe Medizin in Geschichte und Kultur, 20). Gustav Fischer, Stuttgart 1998, ISBN 3-437-21228-1.
* Hans-Peter Kröner: ''Verschuer, Otmar Freiherr von.'' In: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 1440.
* Dietmar Schulze: ''Untersuchungen zum Frankfurter Teilnachlaß des Rassenhygienikers Prof. Dr. Otmar Freiherr von Verschuer''. Klemm 2008, ISBN 978-3-932577-92-5.
* Gerhard Koch: ''Humangenetik und Neuro-Psychiatrie in meiner Zeit (1932–1978). Jahre der Entscheidung.'' Verlag Palm & Enke, Erlangen 1993, ISBN 3-7896-0223-X. (Schüler und Mitarbeiter von V.)
* Benno Müller-Hill. Tödliche >Wissenschaft.Die Aussonderung von Juden, Zigeunern und Geisteskranken. 1933–1945. Rowohlt Verlag, Reinbek bei Hamburg 1984.
* Gretchen Engle Schafft: ''From Racism to Genocide. Anthropology in the Third Reich.'' UP of University of Illinois, Champaign IL 2004, ISBN 0-252-02930-5. (Verschuer [[passim]]; englisch; auch online<!-- Klasse. URL? -->, ausführl. Stichwortverzeichnis)
* Hans-Walter Schmuhl: ''Grenzüberschreitungen. Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik 1927–1945.'' (Geschichte der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft im Nationalsozialismus, Band 9). Wallstein, Göttingen 2005, ISBN 3-89244-799-3.
* Jürgen Peter: ''Der Einbruch der Rassenhygiene in die Medizin. Auswirkung rassenhygienischen Denkens auf Denkkollektive und medizinische Fachgebiete von 1918 bis 1934.'' Frankfurt 2004, ISBN 3-935964-33-1.
* Peter Weingart, Jürgen Kroll, Kurt Bayertz: ''Rasse, Blut und Gene. Geschichte der Eugenik und Rassenhygiene in Deutschland.'' 3. Auflage. Frankfurt am Main 2001, ISBN 3-518-28622-6.
* Sheila Faith Weiss: ''After the Fall. Political Whitewashing, Professional Posturing, and personal Refashioning in the Postwar Career of Otmar Freiherr von Verschuer.'' In: ''Isis'', Vol. 101 (2010), Nr. 4, S. 722–758.
* Ludger Weß: ''Humangenetik zwischen Wissenschaft und Rassenideologie. Das Beispiel OvV 1896–1969.'' In: Karsten Linne, Thomas Wohlleben (Hrsg.): ''Patient Geschichte. Für Karl Heinz Roth.'' [[2001-Verlag]], Frankfurt 1993, ISBN 3-86150-015-9, S. 166–184. (Biographie, Archivmaterialien)
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629065247/http://www.bautz.de/bbkl/v/verschuer_o.shtml |autor=Marc Zirlewagen|artikel=Verschuer, Otmar Frhr. v.|band=27|spalten=1437–1447}}
<!--Quellen:
http://www.gesch.med.uni-erlangen.de/gewissen/ausstell/zwill/text_06.htm http://www.aerztezeitung.de/docs/2003/06/23/114a1901.asp http://www.shoa.de/_skripte/dcforum/dcboard.cgi -->

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Verschuer, Otmar von}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Hersfeld-Rotenburg]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Tyske genetikere]]
[[Kategori:Tyske biokjemikere]]
[[Kategori:Tyske antropologer]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:Universitets- og høyskolefolk]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Deltakere i Kappkuppet]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]