Redigerer Otis Redding

{{Infoboks musiker}}
'''Otis Ray Redding jr.''' (1941–1967) var en [[USA|amerikansk]] [[soulmusikk|soul]]sanger og låtskriver som var en av soulens stilskapere og medvirket til å gjøre soul populært 1966-1967.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348008|tittel=Historien om rock. Bind 15|forlag=Den norske bokklubben|isbn=8252518168|utgivelsessted=[Stabekk]|side=|utgivelsesår=1989}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807045|tittel=Tidens leksikon. Bind 5|forlag=Tiden|isbn=8210009257|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100096|tittel=Norges musikkhistorie|forlag=Aschehoug|isbn=8203224768|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Han er særlig kjent for bestselgeren «(Sittin' On) the Dock of the Bay», som var hans første listetopp: Den nådde toppen av hitlisten i USA året etter hans død.<ref name=":4" /> ''[[Rolling Stone]]'' rangerte Redding på 9. plass på listen over de beste sangerne noen gang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-singers-all-time-1234642307/otis-redding-6-1234643200/|tittel=The 200 Greatest Singers of All Time|besøksdato=2024-10-04|dato=2023-01-01|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref> Redding hadde sin første hit med bluesballaden "The Arms of Mine" i 1962.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091|tittel=Cappelens musikkleksikon. Bind 5|forlag=Cappelen|isbn=8202036909|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> Til forskjell fra mange soulsangere behersket han både ballader og dansemelodier i større tempo.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.5149/9781469616667_malone?turn_away=true|tittel=The New Encyclopedia of Southern Culture: Volume 12: Music|etternavn=Wilson|fornavn=Charles Reagan|dato=2008|utgiver=University of North Carolina Press|isbn=978-0-8078-3239-4|doi=10.5149/9781469616667_malone.160}}</ref>

Han omtales som [[rock and roll]]-sanger, pop-, soul- og jazzmusiker.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011206046|tittel=Popmusikk|forfatter=Sandblad, Håkan|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> Sangstilen hans var mer tilbakeholden enn den pågående [[James Brown]] og stemmen beskrives som varm, følsom og uttrykksfull i likhet med [[Sam Cooke]]. Reddings musikk regnes som sørstatlig og knyttet til Memphis der Stax holdt til (i kontrast til [[Motown Records|Motown]] nord i Detroit). Reddings stemme var kraftig og relativ lys, Redding var den viktigste artisten hos plateselskapet [[Stax Records|Stax]] og hadde relativt stort publikum blant hvite amerikanere. Han omkom 26 år gammel i en flyulykke på høyden av karrieren.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900117|tittel=Wow!|forfatter=Blokhus, Yngve|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200227472|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Stax Sound: A Musicological Analysis|publikasjon=Popular Music|url=https://www.jstor.org/stable/853127|dato=1995|fornavn=Rob|etternavn=Bowman|serie=3|bind=14|sider=285–320|issn=0261-1430|besøksdato=2024-10-04}}</ref><ref name=":4" />

== Bakgrunn ==

Redding ble født 9. september 1941 i den lille byen [[Dawson (Georgia)|Dawson]] i [[Georgia (USA)|Georgia]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015010748043|tittel=Historien om rock. Bind 8 Stones og likesinnede|forlag=Den norske bokklubben|isbn=8252518087|utgivelsessted=[Stabekk]|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Da han var tre år, flyttet han med familien sin til Macon i Georgia der de bodde i fattigkvarteret Bellevue (av innbyggerne kalt Hellview).<ref name=":0" /> James Brown vokste også opp i Macon.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015010748041|tittel=Historien om rock. Bind 2|forlag=Den norske bokklubben|isbn=8252518028|utgivelsessted=[Stabekk]|side=|utgivelsesår=1986}}</ref> Der sang han i [[Gospelmusikk|gospelkor]] i Vineville Baptist Church.<ref name=":0" /> Faren var baptisprest.<ref name=":4" /> I tenårene ble han en lokal kjendis, etter han hadde vunnet den lokale talentkonkurransen 15 ganger på rad.

Han skrev sine første låter tidlig i tenårene. [[Little Richard]] og [[James Brown]] var Reddings forbilder, og Redding vant talentkonkurranser med imitasjoner av Littel Richard.<ref name=":0" /><ref name=":4" /> [[Elvis Presley]] var en annen inspirasjon for Redding.<ref name=":2" />

Han giftet seg i 1958 og fikk tre barn.<ref name=":4" />

== Virke ==
I [[1960]] begynte han å turnere i [[Sørstatene]] med ''Johnny Jenkins and The Pinetoppers''. Johnny Jenkins var kjent for virtuost gitarspill og var et viktig forbilde for [[Jimi Hendrix]].<ref name=":0" /><ref name=":4" /> Det samme året ga han ut sin første plate, «She's All Right» og «Shout Bamalana»,<ref name=":4" /> med denne gruppen, under navnet ''Otis and The Shooters''.

Han reiste til California for å prøve seg der og spilte inn to singler som solgte dårlig. Han var seks månedere i California og levde særlig av å vaske biler.<ref name=":4" />

I [[1962]] gjorde han sin første store inntog i musikkindustrien ved å synge inn sangen «These Arms of Mine»<ref name=":3" /> sammen med [[Johnny Jenkins]]. Otis hadde selv skrevet balladen. Låten ble en mindre hit.

Otis skrev mange av sangene sine selv, noe som var uvanlig på den tiden. Han skrev ofte sammen med [[Steve Cropper]].

Redding spilte 1962-1967 inn forskjellige låter blant annet [[Bing Crosby|Bing Crosbys]] "Try a Little Tenderness".<ref name=":4" /> I 1965 spilte han inn en versjon av [[Mick Jagger|Mick Jaggers]] "[[(I Can’t Get No) Satisfaction|Satisfaction]]" som representerte et stilskifte for Redding.<ref name=":3" /> I 1965 spilte Redding inn sin egen "[[Respect (sang)|Respect]]" som ble kjent særlig ved [[Aretha Franklin|Aretha Franklins]] omarbeidete versjon; i ettertid oppfattes den særlig som Franklins låt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel='Find out what it means to me': Aretha Franklin's gendered re-authoring of Otis Redding's 'Respect'|publikasjon=Popular Music|url=https://www.jstor.org/stable/24736804|dato=2014|fornavn=Victoria|etternavn=Malawey|serie=2|bind=33|sider=185–207|issn=0261-1430|besøksdato=2024-10-04}}</ref> Redding etablerte sitt eget label, Jotis, som ga ut musikk av blant andre Billy Young, Loretta Williams og [[Arthur Conley]].<ref name=":4" />

Fra 1964 til 1967 hadde han et omfattende turneprogram.<ref name=":4" /> Et drøyt halvår før han døde, besøkte Otis Oslo. [[7. april]] [[1967]] holdt han konsert i [[Njårdhallen]]. Konserten ble filmet av [[NRK]], med producer [[Johnny Bergh]] i spissen, og det norske opptaket har i nyere tid blitt gitt ut på DVD i USA. Han opptrådte med stor suksess i juni 1967 på den store [[Monterey-festivalen|Monterey Pop Festival]] i California og dette var hans gjennombrudd for et bredt publikum.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348002|tittel=Historien om rock. Bind 11|forlag=Den norske bokklubben|isbn=8252518117|utgivelsessted=[Stabekk]|side=|utgivelsesår=1988}}</ref><ref name=":1" /> Flere innspillinger ble besteselgere etter at han døde. Redding solgte godt i Europa.<ref name=":4" />

== Død ==
Otis Redding og seks andre omkom, da flyet de reiste med, styrtet i Lake Monona i [[Madison (Wisconsin)|Madison]] i [[Wisconsin]] [[10. desember]] [[1967]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> [[Ben Cauley]], som var medlem av Otis Reddings reserveband ''The Bar-Kays'',<ref name=":4" /> var den eneste som overlevde styrten. Han hadde sovet få sekunder før flyet krasjet, og han husket at han så bandmedlemmet [[Phalon Jones]] se ut av vinduet og si «Oh, no!». Cauley løsnet setebeltet sitt og husker til slutt at han var i det iskalde vannet, mens han klamret seg fast til en pute for å holde seg flytende. Årsaken til ulykken er aldri blitt nøyaktig kjent.

I begravelsen møtte det opp 6000 fans samt mange ledende personer innenfor soul.<ref name=":4" /> Redding ble gravlagt på sin private ranch i Round Oak i Georgia.

«(Sittin' on) the Dock of the Bay» ble spilt inn tre dager før Reddings død. Låten ble berømt året etter, og den ble Reddings første nr. 1 singel og hans første låt som solgte en million. Den har en annen stil enn hans tidligere låter.

På den norske [[VG-lista]] lå låten i ni uker med en andreplass som beste plassering. Albumet med samme navn lå på lista i 16 uker med en tredjeplass som beste. Også samleplata ''History of Otis Redding'' var på lista noen uker.

I 1989 ble Redding innvotert i [[Rock and Roll Hall of Fame]].

I 2024 ble «(Sittin' on) the Dock of the Bay» nummer 38 på [[Rolling Stone|Rolling Stones]] liste The 500 Greatest Songs of All Time.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-songs-of-all-time-1224767/outkast-b-o-b-4-1225299/|tittel=The 500 Greatest Songs of All Time|besøksdato=2024-10-04|dato=2024-02-16|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref><ref name=":1" />

== Diskografi ==

Med plasseringer i USA (US) og Storbritannia (UK).

=== Album ===
* ''Pain in My Heart'' (1964, Atco) US: #103 UK: #28
* ''The Great Otis Redding Sings Soul Ballads'' (1965, Volt) US: #75 UK: #30
* ''Otis Blue: Otis Redding Sings Soul'' (1965) US: #75 UK: #6
* ''The Soul Album'' (1966) US: #54 UK: #22
* ''Complete & Unbelievable: The Otis Redding Dictionary of Soul'' (1966) US: #73 UK: #23
* ''King & Queen'' (1967) med Carla Thomas US: #36 UK: #18
* ''Live in Europe'' (1967) US: #32 UK: #14
* ''The Dock of the Bay'' (1968) US: #4 UK: #1
* ''History of Otis Redding'' (1968) US: #9 UK: #2
* ''The Immortal Otis Redding'' (1968, Atco) US: #58 UK: #19
* ''In Person at the Whiskey A Go-Go'' (1968) US: #82
* ''Love Man'' (1969) US: #46
* ''Tell the Truth'' (1970) US: #200
* ''Live at the Monterey International Pop Festival'' (1971, Reprise) US: #16
* ''The Best of Otis Redding'' (1972) US: #76
* ''The Very Best of Otis Redding'' (2000) UK: #26

=== Singler ===

* «Shout Bamalama» (1961)
* «Gettin' Hip» (1961, Alshire)
* «These Arms of Mine» (1962, Volt) R&B: #20 US: #85
* «That's What My Heart Needs» (1963) R&B: #27
* «Pain in My Heart» (1963) US: #61
* «Come to Me» (1964) US: #69
* «Security» (1964) US: #97
* «Chained and Bound» (1964) US: #70
* «Mr. Pitiful» (1964) R&B: #10 US: #41
* «Stand By Me» (1964)
* «Things Go Better With Coke ...» (A Man And A Woman) [1964 Commercial]
* «[[I’ve Been Loving You Too Long|I've Been Loving You Too Long (To Stop Now)]]» (1965) R&B: #2 US: #21
* «Just One More Day» (1965) (b-sida på «I've Been ...») R&B: #15 US: #85
* «[[Respect (sang)|Respect]]» (1965) R&B: #4 US: #35
* «That's How Strong My Love Is» (1965) R&B: #18 US: #74
* «I Can't Turn You Loose» (1965) R&B: #11 UK: #29
* «My Girl» (1965)
* «(I Can't Get No) Satisfaction» (1966) R&B: #4 US: #31 UK: #33
* «My Lover's Prayer» (1966) R&B: #10 US: #61 UK: #37
* «Fa-Fa-Fa-Fa-Fa (Sad Song)» (1966) R&B: #12 US: #29 UK: #23
* «Try a Little Tenderness» (1966) R&B: #4 US: #25
* «I Love You More Than Words Can Say» (1967) R&B: #30 US: #78
* «Shake» (1967) R&B: #16 US: #47 UK: #28
* «Glory of Love» (1967) R&B: #19 US: #60
* «Tramp» (1967, Stax) med Carla Thomas R&B: #2 US: #26 UK: #18
* «Knock on Wood» (1967) med Carla Thomas R&B: #8 US: #30 UK: #35
* «(Sittin' On) the Dock of the Bay» (1968, Volt) R&B: #1 US: #1 UK: #3
* «The Happy Song (Dum-Dum)" (1968) R&B: #10 US: #25 UK: #24
* «Amen» (1968, Atco) R&B: #15 US: #36
* «Hard to Handle» (1968) (b-sida på «Amen») R&B: #38 US: #51 UK: #15
* «I've Got Dreams to Remember» (1968) R&B: #6 US: #41
* «Lovey Dovey» (1968, Stax) med Carla Thomas R&B: #21 US: #60
* «White Christmas» (1968, Atco)
* «Merry Christmas, Baby» (1968) (b-sida på «White Christmas») US: #9
* «Papa's Got a Brand New Bag» (1968) R&B: #10 US: #21
* «When Something is Wrong With My Baby» (1969) med Carla Thomas
* «A Lover's Question» (1969) R&B: #20 US: #48
* «Love Man» (1969) R&B: #17 US: #72
* «Free Me» (1969) R&B: #30
* «Look at That Girl» (1969)
* «Demonstration» (1969)
* «Give Away None of My Love» (1970)
* «I've Been Loving You Too Long (Live)» (1971)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* Hansen, Magne; Bråthen, Håvard (26. juli 2015): [http://www.nrk.no/kultur/da-_soulmusikkens-hellige-gral_-forsvant-i-nrks-kjeller-1.12462094 «Da «soulmusikkens hellige gral» forsvant i NRKs kjeller»], NRK


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Redding, Otis}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Soulmusikere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Terrell County i Georgia]]
[[Kategori:Personer fra Bibb County i Georgia]]
[[Kategori:Omkomne i luftfartsulykker]]