Redigerer Otis Blackwell

{{Infoboks biografi}}
'''Otis Blackwell''' (1931–2002) var en innflytelsesrik og produktiv låtskriver av rock'n'roll-sanger i genrens barndom.<ref name="hall">[https://rockhall.com/inductees/otis-blackwell/bio/ Biografi om Otis Blackwell på ''Rock and Roll Hall of Fame'']</ref> Han sto bak over tusen låter som var med på å forme genren fra 1950-tallet. Blackwell opptrådte også og ga ut plater som sanger selv.<ref name="nytimes">[http://www.nytimes.com/2002/05/09/arts/otis-blackwell-70-wrote-hits-for-presley-and-others.html Nekrolog i ''The New York Times'']</ref> Blackwells sanger ble innspilt av blant andre [[Elvis Presley]], [[Jerry Lee Lewis]] og [[Peggy Lee]].<ref name="hall" />

== Oppvekst og karriere ==
Blackwell ble født i [[Brooklyn]]. Han spilte piano og begynte å skrive låter tidlig i tenårene.<ref name="hall" /> Karrieren begynte som sanger i bluesklubber inntil han fikk en avtale med RCA og ga ut slageren «Daddy Rollin' Stone» i 1952, men suksessen som låtskriver for andre fikk ham gradvis til å gå over til å virke hovedsakelig ved skrivebordet. Betydningen hans avtok da egenskrevet materiale begynte å bli forventet av band, men på slutten av 1970-tallet begynte han å spille inn materialet sitt selv og turnerte frem til han ble rammet av slag i 1990.<ref name="nytimes" /> De tidlige innspillingene hans er senere samlet i albumutgivelser.<ref name="hall" />

== Bidrag til Elvis Presley ==
Elvis Presley hadde stor suksess med en serie låter fra Blackwell, deriblant «[[All Shook Up]]» og «[[Don't Be Cruel]]». Disse to hadde de lengste løpene som nummer en på salgslistene i Presleys karriere. Førstnevnte var særdeles betydningsfull for Presleys ferd mot å bli superstjerne i 1956 da den ble utgitt på sjutommer med dobbel [[A- og B-side|A-side]] sammen med «[[Hound Dog]]» av [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Leiber/Stoller]]. Blackwell er også medforfatter av «[[Fever (Little Willie John-sang)|Fever]]» under et pseudonym han ofte brukte for å høres ut som en hvit person, John Davenport (som også var navnet på hans stefar).<ref name="hall" /> Presley var dessuten en beundrer av Blackwells fremtoning og talemåter.<ref>[http://www.sfweekly.com/shookdown/2012/08/16/elvis-presley-and-otis-blackwells-all-shook-up-the-story-behind-the-song Andrew Stout: «Elvis Presley and Otis Blackwell's "All Shook Up": The Story Behind the Song» i ''SF Weekly'' 16. august 2012]</ref> Blackwell ble ansatt i rettighetsforvaltningsfirmaet Elvis Presley Music,<ref name="hall" /> men unngikk å møte Presley ansikt til ansikt basert på en kanskje overtroisk frykt for å forstyrre et suksessrikt samarbeid.<ref>[http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/spotlight-0506-2011.aspx Bryan Wawzenek: «This Day in Music Spotlight: Otis Blackwell – the Man of 1,000 Songs» 6. mai 2002 på nettsiden til gitarpodusenten Gibson]</ref> Som ansatt låtskriver samarbeidet han ofte med Winfield Scott, for eksempel om «[[Return to Sender (sang)|Return to Sender]]» «One Broken Heart for Sale» og «Such an Easy Question».<ref>[http://www.elvis-history-blog.com/elvis-songwriters.html «Elvis Presley’s “Hit” Songwriters … A Top Ten List» på ''Elvis History Blog'']</ref>

== Bidrag til andre artister ==
Jerry Lee Lewis hadde to av sine mest fremgangsrike innspillinger med låter av Blackwell, «[[Great Balls of Fire]]» og «[[Breathless]]».<ref name="hall" />

«Fever» kom ut både med [[Little Willie John]] og [[Peggy Lee]] for Presley spilte den inn.<ref name="hall" />

[[The Who]] gjorde en coverversjon av debutsingelen «Daddy Rollin' Stone».<ref name="hall" />

«Hey Little Girl» ble en hit for Dee Clark i 1959. «[[Handy Man (sang)|Handy Man]]» ble innspilt av Jimmy Jones, [[Del Shannon]] og [[James Taylor]].<ref name="nytimes" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==  
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Blackwell, Otis}}
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Musikere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]