Redigerer Osvald-gruppen

[[File:Østbanestasjonen 1942.jpg|thumb|Sporområdet på [[Østbanestasjonen]] i 1942, samme år som Osvaldgruppen sprengte anlegget. [[Hakekors]]bannerne var hengt opp i anledning [[Heinrich Himmler]]s Oslo-besøk.{{byline|Oslo byarkiv}}]]
'''Osvald-gruppen''', opprinnelig kalt '''''Sabotasjeorganisasjonen''''', '''''Saborg''''', eller bare '''''Sab''''', var en [[Norge|norsk]] [[sabotasje]]organisasjon som saboterte [[Tysklands historie (1933-1945)|tyske]] installasjoner, krigsindustri og tropper i [[Norge under andre verdenskrig]]. Sabotørenes eget, formelle navn på gruppen var '''''Organisasjonen mot krig og fascisme'''''.<ref>Asbjørn Sunde, ''Menn i mørket'', Oslo 1947, Spartacus forlag 2009, Lars Borgersruds innledning side 12.</ref> Osvald-gruppen er karakterisert som «Norges (desidert) mest aktive og effektive motstandsgruppe».<ref>[http://www.friheten.no/arkiv/bruker-elementer/750-knut-eide/16-kultur-medier/82-lo-vil-hedrekommunistiske-sabotorer LO vil hedre kommunistiske sabotører] {{Wayback|url=http://www.friheten.no/arkiv/bruker-elementer/750-knut-eide/16-kultur-medier/82-lo-vil-hedrekommunistiske-sabotorer |date=20140325155522 }}</ref>

«Saborg var vestlandsgreina av Osvald-gruppa».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kulås, Guri|tittel=For barna til kommunistiske sabotørar byrja kampen etter freden. Deira sams erfaringar blir av krigshistorikar samla i eit eige  omgrep: Osvaldbarna|avis=Klassekampen|side=41|dato=19. desember 2015 }}</ref>

Gruppen var videreføringen av det norske avsnittet av den etterhvert opprullede, europeiske [[Wollweber-gruppen]] og ble fra [[1941]] ledet av [[kommunisme|kommunisten]] og sjømannen [[Asbjørn Sunde]].

Gruppen mottok ordrer både fra [[Sovjetunionen]] og fra den norske regjeringen i [[London]] via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurer-kontakt med styresmaktene i [[Moskva]].

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i [[Oslo]], [[Gjøvik]], [[Narvik]], [[Bergen]] og [[Stavanger]].

I andre opplaget av boken ''[[Menn i mørket]]'', lister Sunde selv opp 39 sabotasjeaksjoner. Ifølge [[Erik Gjems-Onstad]], gjennomførte gruppen om lag 200 sabotasjeaksjoner<ref name=norgesforsvar>{{Kilde artikkel
 |forfatter=Gjems-Onstad, Erik 
 |tittel=Krigskorset og Osvald-gruppen 
 |publikasjon=Norges Forsvar 
 |språk= 
 |utgivelsesår=2010 
 |dato= 
 |bind= 
 |nummer=10 
 |seksjon= 
 |utgave= 
 |side=31 
 |url=http://www.forsvarsforening.no/images/stories/sak_6_krigskorset_og_osvald.pdf 
 |doi= 
 |pmid= 
 |wsid= 
 |isbn= 
 |issn= 
 |kommentar= 
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> i Norge.

Men gruppen var ikke uten støtte, og særlig etter [[1943]] fikk den stadig flere oppdrag fra regjeringsstøttede organisasjoner. Gruppen utførte bl.a. likvidasjoner for [[Milorg]] og «[[Politigruppa]]» i Oslo-politiet, og hadde et nært samarbeide med politigruppe ''2AP'' som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv. Aksjonen mot Arbeidskontoret i Oslo [[20. april]] [[1943]] var for eksempel fullt koordinert med Milorg, hvor målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste. Både Asbjørn Sunde og [[Johan Peter Bruun]],<ref>Sunde, Asbjørn: ''Menn i mørket'' - Oslo 1947, side 131</ref>  blant andre, deltok i denne aksjonen. Osvald-gruppen var ikke på noen måte direkte styrt av Milorg, men utførte flere sabotasjeaksjoner på direkte oppdrag fra den norske regjeringen i London, formidlet via [[Asbjørn Bryhn]] i Politigruppa. London-regjeringen ga i nesten hele gruppens levetid økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» [[2A]].

Osvaldgruppen opererte fra [[1944]] i opposisjon til ledelsen i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Asbjørn Sunde oppløste motvillig Osvald-gruppen i 1944, etter ordre fra [[NKVD]]-ledelsen i Moskva (Det russiske Folkekommissariatet for innenrikssaker).
[[Ragnar Armand Sollie]] hadde vært sabotør i Osvald-gruppen og flyktet til Sverige våren [[1943]]. I april 1944 vendte han tilbake til Norge i spissen for en gruppe som ønsket å bli med i Osvald-gruppen, da denne ble oppløst av NKVD startet Sollie sommeren 1944 en ny sabotasjeorganisasjon - «[[Pelle-gruppen]]». Sollie kontaktet [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiets]] leder [[Peder Furubotn]], som utnevnte Sollie til sabotasjeleder i Oslo. Gruppen var organisert rundt en ledelse på 3-4 personer som hadde kontakt med et varierende antall undergrupper, og fra sin base i ei hytte på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] utførte Pelle-gruppen en rekke vellykkede aksjoner høsten 1944.

I [[2013]] ble alle medlemmene Osvaldgruppen offisielt hedret med utmerkelser av forsvarsminister [[Anne-Grete Strøm-Erichsen]] for sin innsats for Norge under krigen. Sunde var da avgått ved døden, men fire av gruppens medlemmer levde fortsatt.

==Osvald-gruppen, NKP og Moskva==
I Norge var Osvald-gruppen en direkte videreføring av det norske avsnittet av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen, ledet av sjømannen [[Martin Hjelmen|Martin Rasmussen Hjelmen]]. Han ble allerede i [[1940]] arrestert i [[Sverige]], utlevert og henrettet i Tyskland i [[1944]].

I Oslo overtok Asbjørn Sunde i 1940 en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med [[Moskva]] eller økonomiske midler.

Like etter Tysklands angrep på Sovjet [[22. juni]] [[1941]] dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i [[Stockholm]] til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak. Sunde hadde siden 1940 holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet.

Vinteren [[1942]] startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder, [[Peder Furubotn]]. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den ble innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsatte imidlertid.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal.  Sunde hadde fått varsel fra [[Politigruppen]] og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg en del papirer.

Partisekretær [[Peder Furubotn]] krevde etterhvert å overta den strategiske ledelse av Osvald-gruppen, noe Asbjørn Sunde nektet. Tidlig i [[1944]] kom det derfor til fullt brudd mellom de to.

Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den ifølge [[Erik Gjems-Onstad]] utført 200 sabotasjeaksjoner i Norge.<ref name=norgesforsvar />

==Utvikling og aksjoner==
[[20. juli]] [[1941]] gjennomførte de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner.

Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i [[Rukkedalen]] i [[1942]], og rekrutterte et nettverk av sabotører i området [[Torpo]]-[[Gol]] og [[Rukke]]-[[Nesbyen]], ned [[Hallingdal]] og derfra til Oslo og Bergen.

I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i [[Hemsedal]] mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.

Det ble utført aksjoner i hele området fra [[Porsgrunn]] i sør til [[Dombås]] i nord, men de fleste aksjonene ble utført i [[Oslo]]-området, svært mange av dem inne i selve byen.

Det ble også utført fire aksjoner i [[Bergen]].

Av viktige sabotasjeaksjoner må det særlig trekkes fram sprengningen av det krigsviktige [[Per Kure]]-anlegget i Oslo, samt av [[Statspolitiet]]s kontor for Oslo og Aker og Arbeidskontoret i Oslo.

===Et utvalg aksjoner i Norge===
Aksjonene i Norge startet like etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] [[22. juni]] [[1941]] og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demobilisert høsten [[1944]]. Nedenfor gjengis noen av de viktigste aksjonene som ble gjennomført.

''For en oversikt over aksjoner foretatt før 20. juli 1941, se: '''[[Wollweber-gruppen]]'''''

{| class="wikitable"
|-
| 20. juli 1941
| Jernbanesabotasje ved ''Nyland stasjon'' i [[Oslo]]. Skader på skinnegangen.
|-
| 29. juli 1941
| Forsøk på jernbanesabotasje mot ''Kværner bru'', [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] i Oslo. Oppdaget.
|-
| 19. august 1941
| Sprengningsforsøk mot ''Löwenbraü'', tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
|-
| {{nowrap|24. september 1941}}
| Forsøk på jernbanesabotasje ved [[Frogner (Sørum)|Frogner]], Leirsund. Oppdaget.
|-
| 28. september 1941
| Forsøk på jernbanesabotasje ved ''Blaker'', Rånåfoss. Oppdaget.
|-
| ?? desember 1941
| Brannbombe mot bensinstasjonen ved [[Østbanestasjonen]] (Oslo-ø). Ukjent resultat.
|-
| 2. februar 1942
| [[Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen]]: Sprengning av jernbanestasjonene [[Vestbanestasjonen|Oslo-vest]] og Oslo-øst som protest mot at [[Vidkun Quisling|Quisling]] blir utnevnt som ministerpresident
|-
| 21. februar 1942
| Likvidasjonsforsøk mot torturisten [[Einar Dønnum]]. Mislykket.
|-
| 25. februar 1942
| Sprengningsforsøk mot ''oljelager på [[Vippetangen]]'' i Oslo. Mislykket
|-
| 19. mars 1942
| To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
|-
| 26. mars 1942
| Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen<ref name="AM">[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]. «Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945». Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375 side 104 og 105</ref> på [[Årnes]] på oppdrag fra [[Milorg]].Likvidasjonen ble utført av Reidar Kristoffersen<ref>Side 225. [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget, Oslo (1997) ISBN 82-00-22529-1</ref>.
|-
| 31. mars 1942
| Brannbombe mot ''Norma Prosjektilfabrik'' Oslo. Mislykket.
|-
| 1. april 1942
| Sprengning av [[Condor (fly)|Condor]], tysk bombe/værvarslingsfly på [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]], [[Stjørdal]]
|-
| 13. april 1942
| Sprengning av ''ammunisjonslager på Oslo havn''. Resultat ble skader på anlegget.
|-
| ?? juli 1942
| Brannbomber mot ''bensinstasjoner på [[Skøyen]] og Oslo Øst''. Resultat ukjent.
|-
| 15. juli 1942
| Brannbombe mot [[Jacobsen Elektro|N. Jacobsens Elektriske Verksted]] i [[Gøteborggata (Oslo)|Gøteborggata]], Oslo. Skader.
|-
| 22. juli 1942
| Aksjon mot ''Oslo Kretsfengsel'', løslatelse av de to fangene [[Jens Ropstad]] og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
|-
| 5. august 1942
| Brannbomber mot ''Henni Snekkerverksted'' og ''Lunner Trevare'' i [[Lunner]]. Nedbrent
|-
| 20. august 1942
| Likvidasjonsforsøk mot stapolege ''Hans Eng'' etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
|-
| 21. august 1942
| Sprengning av [[Statspolitiet]]s Oslo og Aker kontor. Betydelige skader. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
|-
| 23. september 1942
| Brannbombe mot ''Grua Sag'' på [[Grua]]. Nedbrent.
|-
| 31. mars 1943
| Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.<ref name="AM" />

|-
| 20. april 1943
| Angriper ''Arbeidskontoret'' i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
|-
| 6. juni 1943
| Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.<ref name="AM" />
|-
| 18. august 1943
| Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på [[Østlandet]].
|-
| 18. august 1943
| Brannbombe mot ''Kussius metallvarefabrikk'' på Bryn i Oslo. Mislykket.
|-
| 7. september 1943
| Jernbanesabotasje mot ''Kværner bru''. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
|-
| 20. september 1943
| Brannbombe mot ''Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo''. Oppdrag fra Milorg og [[XU]]. Mislykket.
|-
| 27. september 1943
| Brannbombe mot ''Øvre Eiker Forsyningskontor''. Skader, delvis mislykket
|-
| 27. september 1943
| Brannbombe mot ''Lo Bruk'', [[Øvre Eiker]] og ''Vikstrand Bruk'', [[Nedre Eiker]]. Nedbrent
|-
| 7. oktober 1943
| Likvidasjonsforsøk mot [[Henry Rinnan]] i [[Trondheim]] på oppdrag fra [[SOE]]. Mislykket grunnet angiveri.
|-
| 7. oktober 1943
| ''Tysk troppetog'' sprengt av skinnegangen ved [[Mjøndalen]]. [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] stopper sprengningen av ''Vallø oljeraffineri'' ved [[Tønsberg]] etter anmodning fra Milorg
|-
| 12. oktober 1943
| Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet ''Liertoppen'', ''Bryn'' og ''Norderhov''. Ukjent resultat
|-
| 24. november 1943
| Jernbanesabotasje ved ''Heldal'' utenfor [[Bergen]]. Oppdaget
|-
| 26. november 1943
| Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, ''Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno''
|-
| 20. januar 1944
| ''Dynamittyveri og sprengning'' av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
|-
| 25. februar 1944
| Jernbanesabotasje mot ''Sangelia bruovergang i Ål'', skader på brukonstruksjon og skinnegang
|-
| 11. mars 1944
| Sprengning av {{Ikkerød|NSB Verkstedet Sundland|''NSB sitt verksted på Sundland''}} i [[Drammen]]. Vellykket
|-
| 15. mars 1944
| Bankaksjon mot ''Aker Sparebank'', Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
|-
| 27. mars 1944
| Forsøk på ''kidnapping'' av angiveren Oskar Strømstad på [[Gjøvik]]. Mislykket
|-
| 1. april 1944
| ''Tyveri av 600 kilo tobakk'' fra Langaards Tobakksfabrikk, [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
|-
| 3. april 1944
| Forsøk på ''tyveri av rasjoneringskort'' fra Aker forsyningsnemnd på [[Bryn]], mislykket
|-
| 5. april 1944
| Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket
|-
| 5. april 1944
| ''Skuddveksling med politiet'' ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
|-
| 10. april 1944
| Mislykker forsøk på å befri ''Rolf Andersen'' fra [[Ullevål sykehus]]
|-
| 13. april 1944
| Nytt forsøk på å befri ''Rolv Andersen'', vellykket<ref>{{Kilde bok|tittel=Nødvendig innsats|etternavn=Borgersrud|fornavn=Lars|utgiver=Universitetsforlaget|år=1997|utgivelsessted=Oslo|sider=335-336}}</ref>
|-
| 17. april 1944
| Bankaksjon mot ''Modum Sparebank'', resultat kr 157 000. Sprengning av ''Geithus jernbanebro'', totalskade
|-
| 27. april 1944
| Jernbanesabotasje mot ''Haverstingtunellen'', skader på skinnegangen
|-
| 1. mai 1944
| Likvidasjon av gruppemedlemmet Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, [[Eina]]<ref name="AM" />
|-
| ?? mai 1944
| Tyveri av rasjoneringskort fra ''Finsand forsyningskontor'' i [[Ådal]]. Vellykket
|-
| 5. mai 1944
| Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
|-
| 5. mai 1944
| Likvidasjon av stapomann [[Karsten Tank Lorange]], [[Gjøvik]]
|-
| 6. mai 1944
| Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i [[Lunner]]
|-
| 8. mai 1944
| Jernbanesabotasje mot ''[[Bjerke bru]]'', Ask på [[Ringerike]]. Totalskade
|-
| 15. mai 1944
| ''Likvidasjonsforsøk'' mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
|-
| 16. mai 1944
| Ødeleggelse av arkivet til ''Arbeidskontoret i Tønsberg''
|-
| 22. mai 1944
| Ødeleggelse av arkivet til ''Arbeidstjenesten i Drammen''
|-
| 25. mai 1944
| Brannstiftelse mot ''Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag'' på [[Ringerike]]. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s flyplass på Eggemoen
|-
| 30. mai 1944
| Sprengning av industrianlegget '''''[[Per Kure]]''''' i Oslo, totalskade
|-
| 6. juni 1944
| Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på ''Tyristrand, Hval og Hensfoss'', delvis vellykket
|-
| 29. juli 1944
| Bankaksjon mot ''Oslo Sparebanks filial på Damplass'', mislykket
|-
| 29. juli 1944
| Bankaksjon mot ''Drammen Sparebank'', mislykket
|-
| 10. august 1944
| Bankaksjon mot ''Eiker Sparebank'', mislykket. Kasserer Thomas Holm ble drept under ranet.<ref>[[Egil Ulateig|Ulateig, Egil]]: «Med rett til å drepe». Tiden forlag. 1998. s. 131</ref> 
|-
| 7. september 1944
| Bankaksjon mot ''Holla Sparebank'', utbytte kr 191 000
|-
| 18. september 1944 || Skuddveksling ved ''Ask stasjon''
|-
| ?? september 1944
| Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer i Drammensmarka.<ref name="AM" />
|-
| 25. oktober 1944
| Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra [[Saborg (Bergen)]] og SOE.<ref name="AM" />
|-
| 9. november 1944
| Bankaksjon mot ''Bergen Banks filial i [[Laksevåg]]'', vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
|-
| 25. november 1944
| Skuddveksling med tyskere i ''Hyggen-marka''
|-
| 27. november 1944
| Skuddveksling med tyskere i ''[[Heggedal]]''
|}

==Medlemmer (utvalg)==
<gallery widths="90" style="font-size:90%">
Fil:Osvald Abrahamsen.jpg|[[Osvald Abrahamsen]]<br />(1896–1942)
Fil:Ivar Amlie.jpg|[[Ivar Amlie]]<br />(1914–1944)
Fil:Gerd Stub Andersen.jpg|[[Gerd Stub Andersen]]<br />(1918–2011)
Fil:Roar Stub Andersen.jpg|[[Roar Stub Andersen]]<br />(1921–2009)
Fil:Kristian Andresen.jpg|[[Kristian Andresen]]<br />(1911–1944)
Fil:Petter Brun.jpg|[[Johan Peter Bruun]]<br />(1913–1944)
Fil:Finn Brede Bråthen.png|[[Finn Brede Bråthen]]<br />(1923–1944)
Fil:Harald Emil Braathen.jpg|[[Harald Braathen]]<br />(1898–1945)
Fil:Finn Eriksen.jpg|[[Finn Eriksen (motstandsmann)]]<br />(1908–1943)
Fil:Håkon Eriksen.jpg|[[Håkon Eriksen]]<br />(1920–1942)
Fil:Arvid Falkenberg.jpg|[[Arvid Falkenberg]] (1911–2007)
Fil:Bjarne Hansen.jpg|[[Bjarne Hansen]]<br />(1918–1944)
Fil:Reidar Hansen.jpg|[[Reidar Hansen]]<br />(1921–1944)
Fil:Rigmor Hansen.jpg|[[Rigmor Hansen (motstandskvinne)|Rigmor Hansen]]<br />(1908–1942)
Fil:Sigurd Hansen.jpg|[[Sigurd Hansen]]<br />(1908–1942)
Fil:Åge Hansen.jpg|[[Åge Hansen]]<br />(1921-1944)
Fil:Martin Hjelmen.jpeg|[[Martin Hjelmen]]<br />(1904–1944)
Fil:Reidar Holtmoen.jpg|[[Reidar Holtmon]]<br />(1914–1943)
Fil:Bjørn Horgen.jpg|[[Bjørn Horgen]]<br />(1915–1945)
Fil:Erland Hovde.jpg|[[Erland Hovde]]<br />(1916–1945)
Fil:Norman Iversen.jpeg|[[Norman Iversen]]<br />(1910–1964)
Fil:Carl Jacobsen.jpg|[[Carl Johan Jacobsen]]<br />(1907–1942)
Fil:Georg Jenserud.PNG|[[Georg Jenserud]]<br />(1920–1944)
Fil:Alf Kristiansen.jpg|[[Alf Kristiansen]]<br />(1913–1942)
Fil:Arne Kristoffersen.jpg|[[Reidar Kristoffersen]]<br />(1918–1942)
Fil:Johan Karelius Moen.jpg|[[Johan Karelius Moen]]<br />(1920–1944)
Fil:Karl Nikolaisen.jpg|[[Karl Johan Nikolaisen]]<br />(1918–1944)
Fil:Frank Hagbarth Nilsen.jpg|[[Frank Nilsen]]<br />(1889–1942)
Fil:Arne Emanuel Næsman.jpg|[[Arne Emanuel Næsman]] (1915–1944)
Fil:Helge Olsen.jpg|[[Helge Olsen]]<br /> (1917–1944)
Fil:Gunnar Orby.jpg|[[Gunnar Orby]]<br />(1908–1944)
Fil:Barly Devold Paul Pettersen.jpg|[[Barly Pettersen]]<br />(1900–1944)
Fil:Oddvar Røed.jpg|[[Oddvar Røed]]<br />(1919–1945)
Fil:Gunnar K Skinstad.jpg|[[Gunnar Skinstad]]<br />(1921–1944)
Fil:Karl Skaarud.jpg|[[Gjermund Karl Skaarud]] (1924–1944)
Fil:Per Stensrud.jpg|[[Per Stensrud]]<br />(1924–1944)
Fil:Håkon Sunde.jpg|[[Håkon Sunde]]<br />(1911–1944)
Fil:Harry Sønsterød 2015 (cropped).jpg|[[Harry Sønsterød]]<br />(1921-2017)
Fil:Anker Thorsrud i tysk fangenskap 1942.jpg|[[Anker Thorsrud]]<br />(1912–1982)
Fil:Alv Johan Torbjørnsen.jpg|[[Alv Torbjørnsen]]<br />(1908–1943)
Fil:Leif Olsen.jpg|[[Leif Aasen]]<br />(1918–1944)
Fil:Ottar Ringstad.jpg|[[Ottar Ringstad]] (1917 – 1998)
</gallery>

== Saborg Stavanger ==
I skyggen opererte Saborg, også kjent som Osvald-gruppen, i det skjulte. Ledet av Asbjørn Sunde, ble Saborg etablert som en kommunistisk-dominert sabotasjeorganisasjon med tilknytning til den tyske kommunisten [[Ernst Wollweber|Ernst Wollweber.]]

Saborg var aktiv både på Vestlandet og Østlandet. I 1944 ble det etablert en egen avdeling i Stavanger-distriktet, ledet av [[Helge Hansen (motstandsmann)|Helge Hansen]] og [[Einar Andreassen]], som etterfulgte Hans Langeland. Organisasjonen gjennomførte rundt 100 aksjoner, inkludert sabotasje og likvidasjoner. Sentrale medlemmer inkluderte brødrene Sverre og Erling Myge, som spilte viktige roller i NKP og Saborg i Rogaland.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748011|tittel=En fortiet historie : Tjemsland-gruppa og kommunistisk motstand i Stavanger 1940-1945|etternavn=Arntsen|fornavn=Jan Magne|utgiver=Piren forlag|år=2018|isbn=9788230340516}}</ref>

[[Erling Myge]], tiltenkt lederrollen for Saborg i distriktet, deltok på et sabotørkurs i [[Bergen]] våren 1944, klar til å bygge opp Saborg-nettet i Sør-Rogaland. Sammen med Helge Hansen og andre aktive medlemmer, inkludert kvinner som deltok i våpentrening, ble sabotasje og geriljakrigføring prioritert. De så på [[sabotasje]] som et middel til å avlaste [[Sovjetunionen]] i kampen mot nazismen.

En viktig fase i nyorganiseringen av [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] i Rogaland startet sommeren 1944, ledet av Einar Andreassen («Halvdan») og Helge Hansen («Egil»). Disse to skulle overta ledelsen av NKPs motstandsarbeid i Rogaland og gjennomføre aksjoner mot tyske militære anlegg og bedrifter som produserte krigsviktige varer.

Saborgs aktiviteter inkluderte også likvidasjoner av Gestapo-medlemmer, som [[Herbert Geicke]] og [[Leonard Wickstrøm]]. Disse likvidasjonene, selv om kontroversielle, ble sett på som nødvendige for å beskytte motstandsbevegelsen mot forrædere og torturister.

Men Saborgs virksomhet ble ikke uten risiko. Flere medlemmer ble arrestert og torturert av [[Gestapo]], og organisasjonen ble svekket etter disse arrestasjonene. Helge Hansen klarte å holde seg i dekning en stund, men ble til slutt gjenkjent og involvert i en skuddveksling med en NS-mann. Etter krigen ble Hansen en sentral figur i SKP og Rogaland NKP, men ble senere ekskludert fra NKP og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]].<ref name=":0" />

==Ettermæle==
I det politiske klimaet som uviklet seg i Norge under [[den kalde krigen]] ble den kommunist-ledede motstandskampen etter hvert levnet liten ære. Fordømmelsen av kommunistene nådde et toppunkt i 1954, da Sunde selv ble beskyldt for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen, og dømt til åtte års fengsel. Nye opplysninger som styrker mistanken er kommet i offentlighetens søkelys via offentliggjøring av KGB-avhopperen [[Mitrokhin-arkivet|Mitrokhins dokumenter]] i 2014. I arkivmaterialet der ble det oppgitt at Sunde skaffet KGB norske pass, samt «og blanke og utfylte norske kirkebøker».<ref name="Dagbladet08082014">[http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/mitrokhin/kgb/innenriks/spionasje/34817632/], artikkel i ''Dagbladet'', 8. august 2014</ref>

I 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvald-gruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle [[Østbanestasjonen|Østbanebygningen]] i Oslo. [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]].<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.1386.3beca5af5f|tittel=«Soldatene i mørke» er ute i lyset|besøksdato=2021-01-06|dato=2013-10-04|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://elogit.no/aktuelt/osvald-gruppa-hedret|tittel=Osvald-gruppa hedret|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=2013-10-07|etternavn=|språk=nb|verk=El og IT|forlag=|sitat=}}</ref>

Sommeren 2012 ble Osvald-gruppens innsats også markert på den nye [[Frydenberg skole]] i Oslo, som var bygget på industriområdet der gruppen sprengte anlegget til [[Per Kure AS]] under krigen. 23 av sabotørene ble hedret ved at de fikk rom på skolen oppkalt etter seg. Skolens bibliotek ble oppkalt etter Sunde selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/hedrer-sabotorene-som-ofret-alt-1.475164|tittel=Hedrer sabotørene som ofret alt|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|forlag=|sitat=Den tyske sikkerhetstjenesten omtalte senere sabotasjeaksjonen som et av de tyngste slagene mot den krigsviktige industrien i Norge. {{!}} Tre av sabotørene måtte betale dyrt. Gjermund Skaarud, Per Tore Stensrud og Åge Hansen ble tatt av tyskerne, torturert og henrettet i Trandumskogen. {{!}} Nå blir både de og 20 andre Osvald-medlemmer hedret ved at de alle får rom i den nye skolebygningen oppkalt etter seg. Skolens bibliotek får navn etter gruppas leder, kommunisten Asbjørn Sunde.}}</ref>

4. oktober 2013 ble åtte medlemmer av Osvald-gruppen hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet under okkupasjonen. «Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent», sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin tale. Ifølge Strøm-Erichsen utførte gruppen ikke bare de fleste, men også de mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge under krigen.

«Vår nære allierte ble plutselig vår bitre fiende da Hitler-Tyskland var beseiret. Derfor kunne en mann som Asbjørn Sunde gå fra å være krigshelt i det ene øyeblikket til å bli stemplet som forræder i det neste. Derfor ble dere stille. Derfor forble dere i mørke», sa forsvarsministeren.

[[Harry Sønsterød]], [[August Rathke]], Anne Marie Mamo, Arvid Abrahamsen, [[Karsten Hansen (motstandsmann)|Karsten Hansen]], Norman Gullaksen, [[Signe Raassum]] og Lars Bottolfs ble overrakt sølvfat, mens Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs også ble tildelt [[Deltagermedaljen]] og diplom signert av kongen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/w1ggP|tittel=Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=2013-10-04|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Synlig beveget reiser åtte krigsveteraner fra Osvaldgruppen seg etter tur, håndhilser og takker forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for anerkjennelsen.}}</ref>

I 2015 ble det i regi av norsk fagbevegelse avduket et monument på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo, for  hedre Osvald-gruppen og jernbanefolk som ofret livet i motstandskampen under krigen. Monumentet er plassert utenfor [[Østbanestasjonen]], der sabotørene gjennomførte en av sine første bombeaksjoner. Monumentet er laget av [[Bjørn Melbye Gulliksen]].

I 2015 ga bandet [[Bjølsen Valsemølle (musikkgruppe)|Bjølsen Valsemølle]] ut albumet ''[[Tider skal komme (album)|Tider skal komme]]'', der sangen ''Menn i mørket'' er en heder til Osvald-gruppen.<ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.klassekampen.no//article/20151102/PLUSS/151109802|tittel=Politikk og musikk|besøksdato=2021-01-06|forfattere=Olav Østrem|dato=2015-11-02|fornavn=Olav|etternavn=Østrem|verk=Klassekampen|forlag=|sitat=Mange av historiene på det nye albumet har lenge lagt og ulmet. Jeg leste Asbjørn Sundes bok «Menn i mørket» allerede som tenåring, mens «Israel, det räcker nu!» og sangen om norsk våpenproduksjon, «En helt vanlig mann», henger sammen, og har noe å gjøre med at jeg nå har familie i Midtøsten og har fått situasjonen der nærmere innpå.}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Borgersrud, Lars (1997) ''Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden'', Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1
* Borgersrud, Lars (2001) ''Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig'', Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4
* Sunde, Asbjørn: ''Menn i mørket''. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, forord av historikeren Lars Borgersrud. ISBN 978-82-430-0467-2.
* Conradi, Morten og Alf Skjeseth: ''Osvald.'' Spartacus, 2015 ISBN 9788243010215

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33999/1 Sabotasjeforsøk mot Bergensbanen 24. november 1943 (Digitalarkivet)]

{{Norske sabotasjegrupper}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Osvald-gruppen| ]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
[[Kategori:Opphør i 1944]]