Redigerer Ostinato (dikt)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''''Ostinato''''' er en posthumt utgitt diktbok skrevet av [[Paal Brekke]]. Den kom ut i [[1994]], året etter hans død. Tittelen er et musikkuttrykk. Det betegner et motiv som stadig blir gjentatt i samme stemme. Boken er delt inn i to hoveddeler. ''Ostinato'' er navnet på en avdeling i del 2, som består av 24 forholdsvis korte enkeltdikt uten tittel.

Flere av diktene i boken omhandler reflekterte erindringer fra et langt liv, og vedkjennelse av alderdom og død. I åpningsdiktet ''Alders landskap'' heter det: <blockquote>
:[...]
:Stien gjennom blåbærlyngen / 
:var lettere å gå, og ryggen mykere / 
:for noen år siden. Men smaken / 
:av bærene er den samme[...]
</blockquote>

Lenger ute i diktsamlingen kommer erkjennelsen av døden: <blockquote>
:Jeg blir hentet i en sort / 
:Mercedes
:[...]
:Jeg kommer ikke / 
:hit mer
</blockquote>

Noen av diktene har [[religion|religiøse]] aspekter, mest tydelig er det i ''Johannes Taperen'' og ''Lik ospen''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dikt]]