Redigerer Ostefluer

{{Taksoboks
| bilde= Piophila casei british entymology detail.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn= ostefluer<ref name="adb_taxon_23750" />
| vitenskapsnavn=Piophilidae  
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=70 i verden, <br />10 arter funnet i Norge 
| utbredelse=finnes på alle kontinenter utenom Antarktis  
| habitat=på land, larvene i lagrede matvarer, i fuglereir eller i råtnende organisk materiale }}
* Nettiophilinae 
* Thyreophorinae  
* Piophilinae  
{{Taksoboks-slutt}} 

'''Ostefluer''' er en liten familie av små til middelsstore [[fluer]], der den mest kjente arten er ostefluen (''Piophila casei''). Denne arten ble tidligere ofte funnet på [[ost]] og andre lagrede, næringsrike matvarer, men ser ut til å ha forsvunnet etter som fremstilling og lagring av matvarer har blitt mer hygienisk. En annen gruppe av denne familien har larver som suger blod fra fugleunger, de har derfor blitt kalt draculafluer.

== Utseende ==
Små til middelsstore (3-9&nbsp;mm lange) [[fluer]] med slank kropp, men kraftige bein.
 
[[Hode (insekt)|Hodet]] er forholdsvis lite og rundt, med runde [[fasettøyne]] som er ganske store i underfamiliene Neottiophilinae og Piophilinae, men påfallende små i underfamilien Thyreophorinae. Pannen er temmelig bred og mangler kraftige børster i den fremre halvdelen. Vanligvis sitter det en kraftig børste på hver side ved innerkanten av fasettøyet, og to i bakhodet, nær fasettøyets bakkant. Øverst i pannen sitter det tre [[punktøyne]] (''ocelli''). Antennene og munndelene er av vanlig fluetype. Fluene har en kraftig kinnbørste (''vibrissa''), og noen arter har også en rekke av tettsittende, lange børster eller hår langs siden av hodets underkant.

[[Thorax (leddyr)|Brystet]] (''thorax'') er forholdsvis langt og smalt, med kraftige børster i det minste langs sidene og i spissen av ''scutellum'' (den bakerste ryggplaten). Det er vanligvis mer eller mindre blankt og skinnende. [[Bakkropp]]en er sylindrisk og ganske slank. En del arter har påfallende store, ytre kjønnsorganer. [[Bein (insekt)|Beina]] er kraftige, med fortykkede lår og sterke klør ytterst på føttene.

[[Vinge (insekt)|Vingene]] er store, klare, av og til med mørke flekker. De har to avlange, lukkede celler nær midten av vingen og to små men tydelige, tre- eller firkantede celler som ligger rett over hverandre i den bakerste halvdelen av vingen nær roten.

[[Larve]]ne er av vanlig høyere fluetype, maggot-lignende, tilspisset i hodeenden. Munndelene er bare synlige utenfra som et par kroker.

== Levevis ==
Arter av denne familien kan finnes i ganske ulike miljøer. Larvene til ostefluen (''Piophila casei'') var tidligere vanlig å finne på oster, men det skjer ganske sjelden i dag. Allerede den svenske presten [[Olaus Magnus]] nevnte rundt 1550 ostefluen<ref>Magnus, O. Ca. 1550.</ref>, så skadene har vært kjent lenge. Noen har ment at det var et tegn på god, lagret ost at det var ostefluelarver på den, men det er ikke tilrådelig å spise slik ost, da det er kjent at ostefluelarvene kan overleve magesekkens syre og passere gjennom tarmen. Den kan forårsake [[myiasis]] (fluelarveangrep) i tarmen. 

Ostefluen kan også finnes på [[kadaver]]e og menneskelik. Den koloniserer disse på et ganske sent stadium i nedbrytingen. Andre arter i familien kan også finnes på gamle kadavere. Ostefluelarvene kan sprette ved å krølle seg sammen i en ring og plutselig rette seg ut. På engelsk blir de kalt "cheese skippers".

I alle fall noen arter i underfamilien Neottiophilinae har larver som lever i [[reir]]ene til hulerugende fugler, for eksempel [[meiser]]. Larvene suger der blod, og de blir derfor kalt draculafluer.

Larvene til artene i understammen Thyreophorina lever i [[beinmarg]]en til åtsler med delvis knuste bein. En trodde tidligere at de tre europeiske artene forsvant fra verdensdelen etter at det ble mindre vanlig med henslengte kadavere, men de er nå gjenoppdaget i søreuropeiske fjellstrøk. Disse fluene er blitt oversett av insektsforskerne ettersom de er aktive tidlig på vinteren, fra november til januar, som regel etter mørkets frembrudd.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Mei m.fl.
| tittel=A neotype designation for the bone-skipper ''Centrophlebomyia anthropophaga'' (Diptera, Piophilidae, Thyreophorina), with a review of the Palaearctic species of ''Centrophlebomyia''
| publikasjon=ZooKeys
| utgivelsesår=2013
| bind=310
| side=7–28
| doi=10.3897/zookeys.310.4914
| pmc=3690652
| issn=1313-2970}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.livescience.com/37965-mythical-corpse-eating-fly.html
| tittel=Buzzworthy Find: 'Mythical' Corpse-Eating Flies
| forfatter=D. Main
| dato=2013-07-03
| besøksdato=2017-03-17
| utgiver=LiveScience}}</ref>

== Systematisk inndeling ==
{{tre}}
* Ordenen [[tovinger]], Diptera
** Underordenen [[høyerestående fluer]], Cyclorrhapha
*** Gruppen Scizophora
**** Overfamilien Tephritoidea
***** Familien '''Ostefluer''', Piophilidae
****** Underfamilien '''Nettiophilinae'''  – forholdsvis store, rødlige eller brunlige fluer
******* Slekten '''''Actenoptera''''' Czerny, 1904
******** ''Actenoptera hilarella'' (Zetterstedt, 1847)  – rødbrun, slank, snau. Uvanlig, biologien er ukjent, utbredt i nordlige strøk inkludert Norge
******* Slekten '''''Neottiophilum''''' Frauenfeld, 1868
******** ''[[Neottiophilum praeustum]]'' (Meigen, 1826)  – gulrød, larvene suger blod fra fugleunger, utbredt i Nord- og Mellom-Europa inkludert Norge
****** Underfamilien '''Thyreophorinae'''  – med små fasettøyne. Ingen kjente norske arter.
******* Slekten '''''Centrophlebomyia''''' Hendel, 1903
******** ''Centrophlebomyia anthropophaga'' (Robineau-Desvoidy, 1830) – Frankrike (?), Italia (Sardinia, Appenninene)
******** ''Centrophlebomyia furcata'' (Fabricius, 1794) – Europa, Nord-Afrika, Midtøsten
******** ''Centrophlebomyia grunini'' (Ozerov, 1984) – Russlands fjerne østen
******** ''Centrophlebomyia orientalis'' (Hendel, 1907) – nordlige India
******* Slekten '''''Thyreophora''''' Meigen, 1803
******** ''[[Thyreophora cynophila]]'' (Panzer, 1798) – lenge antatt utryddet, men funnet i Spania i 2009.
****** Underfamilien '''Piophilinae'''  
******* Slekten '''''Allopiophila''''' Hendel, 1917
******** ''Allopiohila luteata'' (Haliday, 1833)  – funnet i Sverige og Finland.
******* Slekten '''''Amphipogon''''' Wahlberg, 1845
******** ''Amphipogon flavum'' (Zetterstedt, 1838)  – ikke sjelden i fjellbjørkeskogen. Hannen har et langt «skjegg» av lange hår langs munnkanten.
******* Slekten '''''Liopiophila''''' Duda, 1924
******** ''Liopiophila varipes'' (Meigen, 1830)
******* Slekten '''''Mycetaulus''''' Loew, 1845
******** ''Mycetaulus bipunctatus'' (Fallén, 1823) – med en stor flekk ytterst i vingen, larvene i råtnende sopp og også i fuglereder.
******* Slekten '''''Parapiophila''''' McAlpine, 1977
******** ''[[Parapiophila caerulescens]]'' (Zetterstedt, 1847) – bare kjent fra Norge og Sverige
******** ''Parapiophila calceata'' (Duda, 1924)  – funnet i Sverige og Finland, ikke i Norge.
******** ''Parapiophila flavipes'' (Zetterstedt, 1847)  – funnet i Sverige, ikke i Norge.
******** ''Parapiophila lonchaeoides'' (Zetterstedt, 1838)  – funnet i Sverige, ikke i Norge.
******** ''Parapiophila vulgaris'' (Fallén, 1820)
******* Slekten '''''Piophila''''' Fallén, 1810
******** [[Osteflue]], ''Piophila casei'' (Linnaeus, 1758)
******* Slekten '''''Prochyliza''''' Walker, 1849
******** ''Prochyliza lundbecki'' (Duda, 1924)
******* Slekten '''''Pseudoseps''''' Becker, 1902
******** ''Pseudoseps signata'' (Fallén, 1820)  – funnet i Sverige og Finland, ikke i Norge
******* Slekten '''''Stearibia''''' Lioy, 1864
******** ''Stearibia nigriceps'' (Meigen, 1826)

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_23750">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/23750
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-04-19
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-04-19
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Lita Greve Jensen|Greve, L.]] 2002. ''Ostefluen og andre arter i fluefamilien Piophilidae.'' [[Insekt-Nytt]] 27 (3): 5-9
* Ozerov, A.L. 2000. ''Family Piophilidae.'' I: Papp, L. og Darvas, B. (red): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera.'' Appendix: 355-365. Science Herald, Budapest
* Magnus, Olav. Ca. 1550. ''Historia on de Nordiska Folken.'' Svensk utgave. Tofters tryckeri ab., Österväla 1976
* Stubbs, A. E. & Chandler, P. J. 2000. ''A provisional key to British Piophilidae (Diptera) and  Parapiophila flavipes (Zetterstedt, 1847) new to Britain.'' Dipterists Digest 8: 71–78

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.faunaeur.org Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr.] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluer]]