Redigerer Ost

{{Refforbedre|dato=2013-12}}
{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Hartkaese HardCheeses.jpg|miniatyr|Ulike faste oster på en messe i [[Frankfurt am Main]], [[Tyskland]].{{foto|Eva Kröcher, 2009}}]]
'''Ost''' er et [[melk]]eprodukt,<ref name="NAOB ost"/> som lages av melk fra [[klovdyr]], for eksempel av [[geitemelk]], [[sauemelk]], [[kumelk]], [[bøffelmelk]] eller lignende, [[løype]] og [[melkesyrebakterier]]. Prosessen med å lage ost kalles [[ysting]].<ref name="NAOB yste"/><ref name="Opplysningskontoret"/>

Ysting av ost var håndarbeid og skjedde i tidligere tider bare i privat småskala sammenheng, men på 1800-tallet ble det etablert egne enheter for større produksjon av ost. Disse kalles [[ysteri]]er, og de første regulære ysteriene regnes som forløpere til [[meieri]]ene.<ref name="Opplysningskontoret"/> Storskala ysting skjer i dag helst ved de store meieribedriftene, men det er fortsatt mange rundt om som driver med småskala ysting.

Forskjeller i produksjonsprosessen og etterbehandlinger har ført til om lag {{formatnum:5000}} forskjellige sorter ost i verden. Ost er også et konsentrert melkeprodukt – det går med omtrent 10 liter melk til 1 kg ost.

Den 27.–28. oktober i 2023 ble «Oste-VM 2023» avholdt i [[Trondheim Spektrum]].<ref name="Ostelandet Norge"/>

== Historie ==
Ost er en svært gammel matvare. Man mener at de første ostene ble fremstilt lenge [[før vår tidsregning]]. Både [[Europa]], [[Sentral-Asia]] og [[Midtøsten]] har vært foreslått som opphavssted for osteproduksjon, men ingen har så langt lyktes i å fastslå hvor i verden det først ble laget ost. Man vet imidlertid fra [[Plinius den eldre|Plinius den eldres]] nedtegnelser at det ble laget ost i Europa før [[romersk]] tid, og at produksjonen hadde nådd et avansert nivå da [[Romerriket]] tok form.<ref name="The Nibble"/> 

I dagens [[Polen]] er det funnet levninger av ost som synes å være {{formatnum:7500 år}} gammel. Funnet består i rester av [[melkefett]] i skår fra de karene som [[oldtiden]]s polakker samlet melka i. Dette er de hittil eldste tegn på osteproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/steinalder-historie-mat/vellagret-ost/665383|tittel=Vellagret ost|besøksdato=2021-12-07|dato=2012-12-14|fornavn=Arnfinn|etternavn=Christensen|språk=nb-no|verk=forskning.no|sitat=Hittil eldste funn av melkefett i krukker viser at ost ble ystet i Polen for {{formatnum:7500 år}} siden.}}</ref>

Akkurat hvor lenge det har blitt ystet er usikkert, men kunnskapen er trolig ervervet i forbindelse med at melkeproduserende dyr, som sau, geit og storfe ble [[domestisering|domestiserte]] og tatt i bruk som [[husdyr]]. Før ysterier og meierier dukket opp ble det tradisjonelt ystet hjemme på gårdene, der man hadde melkekyr. Bønder som holdt på med slik produksjon ble derfor kalt ostebønder (ostebonde).<ref name="NAOB ostebonde"/> Ostebonden var avhengig av å frakte osten sin til det lokale markedet, hvor den kunne omsettes. Mange av disse markedene finnes fortsatt, og de største benevnes gjerne som ostemarkeder. Kunnskapen om ysting i større skala er av nyere dato og kan i stor grad hevdes å ha blitt innført til Norge fra [[Sveits]] og [[Nederland]].

== Ysting - osteproduksjon ==
[[Fil:Kaesemarkt Brienz.jpg|miniatyr|Ostemarkedet i [[Brienz]] i [[Sveits]], på 1800-tallet.]]
[[Fil:Kaasmarkt2 close.jpg|thumb|[[Ostehjul]] på rad og rekke, fra ostemarkedet i [[Gouda (kommune)|Gouda]], [[Nederland]].]]
Produksjon av ost kalles ysting. Hensikten med ysting er å bevare næringsverdiene i melk over tid, så den kan utnyttes som en matressurs gjennom hele eller deler av året. Melk er ellers en råvare som blir svært fort sur og ubrukelig til konsum.

Ost trenger lagring og modning. Mange faste hvite oster lagres som små eller store ostehjul, som er en hel ost i form av en tykk, rund skive.<ref name="NAOB"/> Produksjonen kan også omfatte tilsetning av muggsopp eller bakteriekulturer (melkesyrebakterier tilsettes ikke, men finnes naturlig i melken), røyking eller andre produksjonsmetoder. 

Melken til ost kommer helst fra dyr i [[kvegfamilien]], men det lages også ost på melk fra andre pattedyr, eksempelvis [[kameldyr]] og [[hester]]. Ysting starter med å få melken til å skille seg, det vil si at melkeproteinet [[kasein]] [[Koagulering|koagulerer]] slik at det dannes en [[Gel (kjemi)|gel]] som omslutter [[fett]]et i melken. Koaguleringen kan skje gjennom naturlig syrning (surmelk skiller seg selv) eller, mer vanlig, ved tilsetning av [[Løype]]. Løypen består av enzymet [[chymosin]], som er en [[proteinase]]. En proteinase kan spalte proteiner, i dette tilfellet kasein. 

Under løpingen dannes en protein-gel. Ved en bestemt fasthet på gelen, skjæres denne opp med et kamaktig verktøy og [[myse]] vil lekke ut av protein-nettverket. Fastheten og vanninnholdet i osten er avhengig av hvor mye myse man får ut av ostemassen. Bruker man en grov "kam" vil mindre myse renne ut enn hvis man bruker en fin. Det vil da henholdsvis resultere i mykere og hardere oster. Temperaturen er viktig også for å kontrollere uønsket mikroflora med [[pasteurisering]]. Ikke-pasteuriserte oster krever enda større renslighet i produksjonen, men til gjengjeld får det ferdige produktet mer karakter. Hvor mye man rører ostestoffet (ystilen) har også innflytelse. Små forskjeller i produksjonsmåten kan gi store utslag i fasthet, konsistens og smak. Etter at mysen er rent av, presses osten inn i ønsket form og settes til lagring. 

Det er [[protein]]ene i melken som er hovedbyggestenene i ost. Proteininnholdet er derfor av stor betydning for hvor mye ost det blir av hver liter melk. Ulike [[feraser]] gir melk med ulikt proteininnhold. Noen raser gir mer av det proteinet som man ønsker mest av til ysting. [[Ysteri]]er er i dag vanligvis fabrikker med en stor grad av automatisering. Småskalaproduksjon er imidlertid også av betydning, og gir som regel ost med mer karakter. All osteproduksjon krever nøyaktighet og svært strenge, hygieniske produksjonsprinsipper. 

En annen produksjonsmetode består i å la melken skille seg ved syrning. Da lar man bestemte (ønskelige) bakteriekulturer utvikle seg i melken. [[Surmelksost]]er er typisk oster som [[pultost]] og [[gammelost]]. [[Pultost]] lages helst av friskt ostestoff, mens [[Gamalost|gamalosten]] tradisjonelt ble laget av vellagret ostestoff fra skummet surmelk.

Prosessen beskrevet ovenfor fører til såkalte '''løypeoster''', de mest vanlige ostene. [[Myse|Mysen]] var egentlig et avfallsprodukt fra produksjon, som tidligere gjerne ble brukt til dyrefôr, men i dag foredles det til mysepulver. Mysen brukes også til produksjon av [[mysost]] og [[Prim (pålegg)|prim]]. [[Ricotta]] er eksempel på en ost basert på myse.

Det finnes unntak fra dette, se [[analog ost]].

=== Mikroorganismer ===
[[Starterbakteriene]] som tilsettes ystemelken, vil [[Lysering|lysere]] proteinene under modningen. Når bakteriene lyserer, vil enzymer frigjøres og disse enzymene vil, sammen med løypeenzymet chymosin, hydrolysere kaseinet. Kaseinet brytes da ned til peptider og aminosyrer, som er forløperne til smakskomponenter i ost. Stammer av ''Lactococcus lactis'' subsp.''cremoris'' lyserer raskere en stammer av ''Lc. lactis'' subsp.''lactis'', noe som kan forklare hvorfor den førstnevnte er ment å gi ost med bedre smak enn den sistnevnte. 

==== Melkesyrebakterier ====
De fleste eller alle osteslag inneholder melkesyrebakterier som ikke er tilsatt, såkalte «[[NSLAB|Non starter lactic acid bacteria (NSLAB)]]». Disse bakteriene er hovedsakelig fakultativt heterofermentative laktobasiller, og kommer fra råmelken og produksjonsomgivelsene. De er også referert til som ''mesofile'', for å skille de fra de tilsatte ''termofile'' laktobasillene. NSLAB bidrar til modning, men i hvilken grad er ennå ikke fastlagt. Andre bakterier, mugg og gjær er noen av [[ostens uønskede organismer]] som det gjøres mye for å unngå.

==== Annen mikroflora ====
Mange ostesorter inneholder også annen mikroflora enn melkesyrebakterier. Slik mikroflora skal føre til spesifikke, karakteristiske omdannelser i osten, som overflatevekst, vekst av CO<sub>2</sub>, propionat og [[acetat]]. Det er CO<sub>2</sub> som fører til at det danner seg huller i oster av sveitser-type. I alle ostene er smaksutviklingen et resultat av den metabolske aktiviteten til den sekundære floraen. Flere mikroorganismer, herunder bakterier, gjær og mugg, medvirker til ostens modning. Ved å sette inn overflaten til halvfaste oster med muggsoppen ''Penicillium camemberti'' oppnår osteprodusenten den typiske, fløyelsaktige overflaten til [[camembert]] og [[brie]]. Innsprøyting av ''Penicillium roqueforti'' i osten gir de typiske blåmuggstrukturene i [[roquefort]] eller [[stilton]]oster. Setter man overflaten inn med ''Brevibacterium linensis'' vil man få en orange til rødbrun overflate. 

Overflatemikrofloraen har to viktige funksjoner i modning:
#Produksjon av [[enzym]]er.
#Syrenøytralisering av ostens overflate.
Enzymene er [[Lipase|lipaser]], [[Proteinase|proteinaser]] og [[Peptidase|peptidaser]]. Lipasene og proteinasene [[Hydrolyse|hydrolyserer]] fett til [[Fettsyre|fettsyrer]] og protein til [[Peptid|peptider]], mens peptidaser hydrolyserer små peptider til [[Aminosyre|aminosyrer]]. Både fettsyrer og aminosyrer er forløpere til mange smakskomponenter i mugg- og overflatemodnede oster.

Mugg og gjær kan vokse i omgivelser med lav pH, benytte seg av melkesyre og tåle lav vannaktivitet. De er derfor å naturlig at disse vokser godt på ostens overflate. Tradisjonelt ble osten kontaminert av mikroorganismene fra miljøet og vokste godt i lagringsrom med høy luftfuktighet og relativt høy temperatur.

=== Uønskede organismer i ost ===
{{Utdypende artikkel|Ostens uønskede organismer}}
I tillegg til fremmedorganismer som kan være ønskelige for å oppnå en gitt kvalitet, kan ost også inneholde en rekke uønskede organismer. Noen uønskede organismer kan være helseskadelige, det gjelder for eksempel ''[[Listeria monocytogenes]]'' i ost, og toksiner fra ''[[Staphylococcus aureus]]'' (gule stafylokokker) i melk. Andre organismer kan være uønsket uten at de er helseskadelige, for eksempel fordi de vil forringe ostekvaliteten og derfor påføre produsenten økonomisk tap.

=== Lagring og modning ===
Lagring og [[ostemodning]] er avgjørende for smaken i ost, unntatt ferskost (som også kalles fløteost). De fleste løypefelte oster modnes i mer eller mindre grad. Forandringene som skjer med osten under modning gir den karakteristisk smak og aroma, tekstur og utseende. Forandringene som skjer under ostens modning varierer fra begrenset i oster som [[mozzarella]], til veldig stor i blåmuggoster. Tiden de forskjellige ostene bruker på å modnes er fra 3 uker for mozzarella til 2 eller flere år for [[parmesan]] og ekstra modnet [[cheddarost]]. Lagringen skjer i dag oftest under streng kontroll av temperatur og luftfuktighet, men kan også foregå på tradisjonell vis som i hulene under byen [[Roquefort-sur-Soulzon]] i Frankrike. 

==== Biokjemiske omdannelser under modningen ====
Når osten er ferdig ystet vil all laktose i melken ha blitt omdannet til laktat. I modnet ost finnes det derfor kun ubetydelig mengder laktose. Derfor er det innholdet av fett og protein som påvirker hvordan osten modnes. Ostens modning er katalysert av den metabolske aktiviteten til levende organismer og enzymer fra disse organismene eller fra andre kilder:
* Koagulanten 
* Melkens enzymer(plasmin, lipase, fosfatase og xantin oksidase)
* Starterkulturen: enzymer frigjøres når organismene lyserer og dør, og er av stor betydning for modning
* Sekundær mikroflora (propionsyrebakteirer, coryneform bakterier, mugg og gjær).

[[Fett]] påvirker ostesmaken ved at det er en kilde til fettsyrer, og det er spesielt de kortkjedede fettsyrene som har sterk, karakteristisk smak. Enzymet lipase produserer kortkjedede fettsyrer i en prosess som kalles lipolyse. Flerumettede fettsyrer kan oksideres og gi opphav til [[aldehyder]] som har sterk smak av oksidativ [[harskning]]. Fett fungerer også som løsemiddel for aromatiske forbindelser produsert av [[protein]]er og [[laktose]] og kan absorbere forbindelser fra omgivelsene som kan gi smaksdefekt.

Spalting av proteiner, proteolyse, er den mest komplekse biokjemiske prosessen som finner sted når osten modnes. Proteolysen er ansvarlig for forandringer i ostens tekstur og bidrar mye til ostens smak og aroma. Noen små peptider er bitre på smak, og kan gi osten en smaksdefekt dersom det er mange nok av dem. Graden av proteolyse er forskjellig i forskjellige osteslag. Den varierer fra begrenset proteolyse i f.eks. Mozzarella, til omfattende proteolyse i blåmuggoster. Grad av proteolyse er en verdifull indikator på ostens modenhet og kvalitet.

=== Oppbevaring av ost ===
Ost oppbevares best under riktige modningsforhold. Ulike osteslag bør oppbevares på ulikt vis.
* Faste, halvfaste og halvmyke oster bør vanligvis oppbevares ved temperatur på omkring 8–13°[[Celsius|C]]. Osten bør pakkes inn i vokspapir og plasseres i en løst pakket pose, slik at fuktigheten bevares og luft kan sirkulere rundt osten.
* Blåmuggoster bør pakkes tett inn over det hele, slik at soppsporene ikke sprer seg til andre matvarer i nærheten.
* Oster (hvitmuggoster) som inneholder levende organismer må pakkes løst og oppbevares slik at de kan «puste», ellers blir de ødelagt. Disse ostene er også svært utsatte for påvirkning utenfra som kan avsette smak, og bør oppbevares deretter.

Ost som oppbevares kaldt eller i [[kjøleskap]] bør tas ut 1,5–2 timer før den serveres, ellers vil smaken ikke komme skikkelig frem. Hvitmuggoster trenger normalt 30-45 minutters temperering.

== Ostetyper ==
De to hovedtypene med ost består av fetost (feitost) og magerost. Typene skiller seg fra hverandre når det gjelder fettinnhold og tekstur. Kort fortalt kan man hevde at fetost er fetere og har en mer kremet tekstur og kraftigere smak, mens magerost er lettere og har en mildere smak og mer fast konsistens.

=== Fetost ===
Fetoster har et høyere fettinnhold, vanligvis rundt 20–30&nbsp;% eller mer, avhengig av typen og produksjonen. Dette gir en litt kremet konsistens og en rikere smak. Den er ofte myk og smuldrete, og derfor lettere å smuldre opp i små biter, noe som gir den en fin tekstur når den brukes i salater eller på brød. Fetoster har gjerne en intens og litt syrlig smak, som kan variere avhengig av hvilken type melk som benyttes (for eksempel geitemelk eller kumelk). [[Sveitserost]], [[Jarlsbergost]], [[Norvegia]], og [[Nøkkelost]] er eksempler på fetoster.

=== Magerost ===
Mageroster har lavere fettinnhold, vanligvis rundt 10&nbsp;% eller lavere, noe som gir en lettere og mer nøytral smak. Den er fast og kan være litt mer kompakt enn fetost. Den er også mer mild og mindre kremet, noe som gjør den lettere å bruke i matlaging der man ikke ønsker en for fet smak. Smaken på magerost er mye mildere og mer delikat sammenlignet med fetost. Den er mindre intens i smak og blir ofte brukt som et lettere alternativ. Eksempler på magerost er [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost]], samt [[muggost]]er og mange [[smøreost]]er på tube og i bordpakning med ulike smaker, som skinkeost, baconost, karveost, kyllingost med mer.

== Ostesorter ==
[[Fil:Amsterdam - Cheese store - 1600.jpg|miniatyr|venstre|Ostebutikkene i [[Nederland]] er ofte velassorterte, her fra [[Amsterdam]].]]
[[Fil:Kaesetheke-supermarkt.jpg|thumb|250px|Ulike oster i et supermarkeds kjøledisk.]]
Det finnes kanskje så mange som {{formatnum:5000}} ulike sorter ost. Verdens mestproduserte ost er [[cheddarost]], som opprinnelig stammer fra [[England]], men i dag produseres over hele verden. Kvaliteten og smaken på ost avhenger av mange faktorer, blant annet [[melk]]ens kvalitet, hvilket dyr melken kommer fra, ystingsteknikk, type melkesyrekultur, lagringstiden, lagringsforholdene, blandingsforhold, etc. En grunnregel er at lagringstiden i stor grad påvirker skarpheten til ost, spesielt for gule oster, som blir skarpere jo lengre de lagres.

[[Løypeost]]er kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)|Jarlsberg]], [[goudaost|gouda]], [[edamer]]), eller myke (brie, camembert). Under lagringsprosessen foregår [[fermentering|gjæring]] for å konservere [[melkesyre]]n. Ostens fasthet bestemmes av flere faktorer, blant annet hvor mye myse som presses ut av ostemassen.

=== Generelt om konsum av ost ===
[[Fil:Various cheeses.jpg|thumb|Et fat med ulike sorter ost på kalles gjerne et [[ostefat]] og er populært å servere som «[[fingermat]]» i mange sammenhenger, ofte med salt [[kjeks]], fylte [[oliven]]er, [[drue]]r og [[vin]] til.]]
Ost kan brukes i en rekke sammenhenger, som [[forrett]], hovedrett, mellomrett eller [[dessert]]. Ost har i mange sammenhenger også blitt populær «nattmat». [[Vin]] og ost går ofte svært godt sammen, men eksempelvis en kraftig blåmuggost og en tanninrik rødvin vil by på smakskollisjon.

I mange land er det vanligst å servere [[hvitvin]] til ost. I Norge velger man derimot ofte [[rødvin]] til kraftige oster, og [[rosévin]] eller hvitvin til milde dessertoster. Også søtt og salt [[kjeks]], [[frukt]] og noen typer [[grønnsaker]] serveres gjerne sammen med ost, eksempelvis [[druer]], [[selleri]] og [[reddik]].

=== Mysost ===
[[Fil:Braunkaese.jpg|miniatyr|venstre|Norsk [[brunost]] har tradisjoner fra [[Gudbrandsdalen]], der budeia [[Anne Hov]] på [[1880-tallet]] sies å ha skapt forløperen til brunosten gjennom å ha hatt [[fløte]] i [[myse]]n.]]
[[Mysost]] lages ved inndamping av mysen og blir til ulike sorter, eksempelvis tradisjonell, norsk [[brunost]] eller [[geitost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] og deler av Sverige er slike oster populære, men i andre land regnes de ofte som sære. Mysoster lages av myse fra geitemelk eller en blanding av geite- og kumelk.

=== Norske oster ===
Kunnskapen om produksjon av løypeost kom til Norge fra [[Sveits]], og betegnelsen ''[[sveitserost]]'' har bakgrunn i dette. Den opprinnelig sveitserosten heter [[Emmentaler]] og stammer fra den fruktbare [[Emme]]dalen i Sveits. I Norge startet noen med produksjon av sveitserost på et privat gårdsysteri i [[Vestfold]] i [[1815]].

Norsk osteproduksjon har tidvis nærmest vært monopolisert i hendene til Norske Meieriers Salgssentral, senere [[TINE]]. Siden 1996 har [[Synnøve Finden]] vært en konkurrent i storskalaproduksjon. I de senere årene har småskalaproduksjon i form av gårdsysterier kommet i gang mange plasser i Norge. 

Flere av ostene kan man finne i ulike varianter i Norge. Eksempler på dette er mer eller mindre lagret, i mager versjon eller med tilsetning av ulike kryddere som for eksempel [[timian]] eller [[hvitløk]].

* Fast hvitost/gulost basert på løype:
** [[Hvit geitost]]
** [[Jarlsberg (ost)|Jarlsberg]] og [[Synnøve Kongsgård]]
** [[Norvegia]] og [[Synnøve Gulost]]
** [[Nøkkelost]]

* [[Kittmodnet ost]]:
** [[Ridderost]] 

* [[Blåmuggost]]:
** [[Norzola]]

* [[Ferskost]]/[[fløteost]]:
** [[Kesam]]
** [[Kvarg]]
** [[Skjørost]]
** [[Søst]]

* [[Smelteost]]

* Spesialiteter:
** [[Gamalost]]
** [[Pultost]]
<!--Både brune og hvite oster kan fryses.-->

* [[Mysost]]:
** [[Fløtemysost]]
** [[Brunost]]
** [[Gudbrandsdalsost]] og [[Synnøve Gudbrand]]

* [[Prim (pålegg)|Prim]]

==== Produkter som ikke er ost i egentlig forstand ====
Noen regner også inn tradisjonell [[kjelost]] (også kalt spannost m.m.) blant ostene, men dette er en [[råmelkspudding]] (dessert) som ikke kan karakteriseres som en ost, til tross for navnet. Det samme gjelder [[dravle]], [[gomme]] (også kalt gome) og i en viss grad også [[søst]], som alle må karakteriseres som matretter snarere enn oster.

=== Franske oster ===
[[Frankrike]] er verdens største osteland. Der produseres det over 350 sorter ost. På finere restauranter har man egne ostekelnere og et enormt utvalg av ost.

* [[Babybel]] – fransk [[edamerost]]
* [[Bargkass]] – råmelksost fra [[Vogesene]]
* [[Brie]] – hvitmuggost, mild, også kalt «ostenes dronning»
* [[Camembert]] – hvitmuggost, mild
* [[Chèvre]] – myk, men fast, geitemelk
* [[Morbier (ost)|Morbier]] – mellomskarp ost med karakteristisk sort sotstripe (sot brukes for å dekke over osten etter morgenmelkingen, mens man ventet på resultatet av kveldsmelkingen)
* [[Münsterost]] – kittmodnet løypeost, halvbløt/bløt, helfet dessertost
* [[Port Salut]] – kittmodnet halvbløt/bløt, helfet dessertost
* [[Reblochon]] – mellomskarp, fra [[Savoie]]. Brukes bl.a til den tradisjonelle, franske retten [[Tartiflette]].
* [[Roquefort]] – blåmuggost, relativt skarp, også kalt «ostenes konge»
* [[Tomme de Savoie]] – en smaksrik hardost

=== Italienske oster ===
[[Fil:Mozzarella di bufala3.jpg|thumb|«[[Mozzarella di bufala]]» er en [[Italia|italiensk]] ostetype som lages av [[bøffelmelk]].]]
[[Fil:Parmigiano reggiano.jpg|miniatyr|[[Parmigiano reggiano]] er en type [[parmesan]]ost, som det finnes flere av.]]
* [[Asiago]]
* [[Bitto]]
* [[Bel Paese]]
* [[Caciotta]]
* [[Fiore Sardo]]
* [[Fontina]]
* [[Gorgonzola]]
* [[Parmesan]]
* [[Latteria]]
* [[Mascarpone]]
* [[Montasio]]
* [[Monte Veronese]]
* [[Mozzarella]]
* [[Mozzarella di bufala]]
* [[Murazzano]]
* [[Parmesan]]
* [[Pecorino Romano]]
* [[Pecorino Sardo]]
* [[Pecorino Siciliano]]
* [[Pecorino Toscano]]
* [[Provolone]]
* [[Quartirolo Lombardo]]
* [[Ragusano]]
* [[Raschera]]
* [[Ricotta]]
* [[Robiola]]
* [[Stracchino]]
* [[Taleggio]]
* [[Toma Piemontese]]
* [[Valle d'Aosta Fromadzo]]
* [[Valtellina casera]]

=== Sveitsiske oster ===
* [[Appenzellost]] – halvfast, kumelk
* [[Berner Alpkäse]] – hard, kumelk
* [[Bünder Bergkäse]] – halvfast, kumelk
* [[Emmentaler]] – mild, fast, kumelk, kalles også «kongen blant oster»
* [[Fribourgeois]] – skarp, halvfast, kumelk
* [[Gruyère]] – mild, fast, kumelk, også kalt «ostenes ost»
* [[Piora]] – fast, kumelk
* [[Raclette]] – fast, saltet kumelksost (mest for matlaging); lages også i Frankrike
* [[Royalp Tilsit]] – fast, fet, kumelk (også kalt «ekte tilsiter»)
* [[Saanenkaese]] – fast, skarp, kumelk (lagres sju år)
* [[Sap Sago]] – fast, skarp og salt, kumelk (egner seg ikke for å spise direkte)
* [[Sbrinz]] – fast, fyldig og skarp, kumelk, lagres 18-36 måneder (unge oster kalles «spalen»)
* [[Schabzieger]] – fast og fettfri, svært skarp ([[bukkehornkløver]]), kumelk
* [[Tete de Moine]] – halvfast, helfet, kumelk

=== Greske oster ===
* [[Feta]] – halvfast, fåre- eller geitmelk, [[Balkan]]

=== Andre oster ===
* [[Cambozola]] – Tyskland
* [[Cheddarost]] – fast, England
* [[Danablu]] – myk, blåmuggost, kumelk, [[Danmark]]
* [[Edamerost]] – fast, [[Nederland]]
* [[Gammel Ole]] – fast, skarp kittost, Danmark
* [[Goudaost]] – halvfast, Nederland
* [[Gräddost]] – halvfast, [[Sverige]]
* [[Halloumi]] – fast, ku- og sauemelk, [[Kypros]]
* [[Limburger]] – halvfast, kumelk, [[Belgia]]
* [[Manchego]] – fast, sauemelk, [[Spania]]
* [[Maribo (ost)|Maribo]] – fast, syrlig, salt, Danmark
* [[Red Leicester]] – fast, England
* [[Stilton (ost)|Stilton]] – blåmuggost, England
* [[Vesterhavsost]] – halvfast, lett nøtteaktig, Danmark

== Se også ==
* [[Analog ost]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NAOB ost">«ost_2». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/ost_2› (hentet februar 2025).</ref>

<ref name="NAOB ostebonde">«ostebonde». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/ostebonde› (hentet februar 2025).</ref>

<ref name="NAOB">«ostehjul». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/ostehjul› (hentet februar 2025).</ref>

<ref name="NAOB yste">«yste». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/yste› (hentet februar 2025).</ref>

<ref name="Opplysningskontoret">[https://www.melk.no/Melkefakta/Melkeproduksjon/Produksjonsprosesser/Ysting Ysting]. Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Besøkt 2025-02-18</ref>

<ref name="Ostelandet Norge">{{Kilde www|url=https://ostelandet.no/|tittel=Hjem - Ostelandet Norge - den komplette nettsiden over all norsk ost|besøksdato=2023-10-16|språk=nb-NO|verk=Ostelandet Norge}}</ref>

<ref name="The Nibble">[http://www.thenibble.com/REVIEWS/main/cheese/cheese2/history.asp «The History Of Cheese: From An Ancient Nomad’s Horseback To Today’s Luxury Cheese Cart»]. ''The Nibble''. Lifestyle Direct, Inc.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Fox, P.F., et al. (2000): ''Fundamentals of Cheese Science''. Apen Publishers, Inc.
* Walstra, P., Wouters, J.T.M., & Geurts, T.J. (2006): ''Dairy Science and Technology'', 2. utg., Taylor and Francis Group, Boca Raton, London & New York.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ost| ]]
[[Kategori:Pålegg]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]