Redigerer Osroene

[[Fil:Maps_of_the_Armenian_Empire_of_Tigranes.gif|thumb|Osrhoene som tributtstat under [[Tigranes I av Armenia]], før 65 f.Kr.]]
[[Fil:Roman_East_50-en.svg|thumb|Osrhoene ca 50 f.Kr.]]
[[Fil:Roman-Persian_Frontier,_5th_century.png|thumb|right|Osrhoene som romersk provins på 400-tallet.]]
[[Fil:Abgarwithimageofedessa10thcentury.jpg|thumb|Maleri fra 900-tallet av kong [[Abgar V]] med et legendarisk brev fra [[Jesus Kristus|Jesus]].]]
[[Fil:Urfacastle.jpg|thumb|right|Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa.]]
'''Det osrhoënske rike''' (eller ''Osroene, Osrhoene''; [[syrisk]]: ܡܠܟܘܬܐ ܕܒܝܬ ܥܣܪܐ ܥܝܢܶܐ ''Malkuṯā d-Bēt Ōsrā Īnē'') var et gammelt rike ved [[Eufrat]] og [[Tigris]] i det nåværende søndre [[Tyrkia]] og nordre [[Syria]]. Riket ble grunnlagt i [[130-årene f.Kr.]]; den første herskeren het [[Aryu]].

Det var verdens første uavhengige rike som ble kristent - det antok kristendommen ca år 200.<ref>Segal, Judah B. (1970): ''Edessa - «The Blessed City»'', Oxford, The Claredon Press.</ref><ref>Ross, Steven K. (2001): ''Roman Edessa'', London, Routledge.</ref><ref> Doran, Robert (2006): ''Stewards of the Poor'', Collegeville MN, Liturgical Press.</ref>  

==Historie==
Osroene, eller Edessa, fikk sin uavhengighet da [[seleukidenes styre]] brøt sammen. Det ble til ved et dynasti utgått fra en [[nabateere|nabateisk]] stamme kalt [[Orrhoei]]. Navnet Osroene er avledet fra Osroes av Orhai, en nabatean sjeik som i 120 f.Kr. tilvristet seg kontrollen om hele regionen fra seleukidene i Syria.<ref>Anthon, C. (1850): ''A System of Ancient and Medieval Geography for the Use of Schools and Colleges'', Harper Publishers, digitalisert 2007, s. 681</ref> De fleste av kongene av Osroene ble kalt ''[[Abgar]]'' eller ''Manu''.<ref>Fortescue, Adrian (2001): [https://books.google.no/books?id=2_eAKmK7KkYC&pg=PA22&dq=&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Lesser Eastern Churches''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=2_eAKmK7KkYC&pg=PA22&dq=&redir_esc=y |date=20151125124218 }}, Gorgias Press LLC, s. 22</ref> Nabateerne ble med tiden mer og mer influert av arameisk kultur. Osroene ble et nasjonalt motstandsenter mot [[hellenisme]].

Under en lengre periode i rikets tidlige historie styrte et arameisk preget kongedynasti. Hovedstaden under det arameiske styret var [[Edessa]] (nå [[Şanlıurfa]] i Tyrkia). Selv etter det lokale kongesdynastiets fall beholdt Edessa en stor betydning. På 400-tallet var Edessa blitt det viktigste arnested for syrisk litteratur og lærdom. Edessa var den østlige kristendoms første akademiske sentrum, og det var her det syriske skriftspråk ble utviklet.<ref> Jenkins, Philip (2009): ''The Lost History of Christianity - The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia - and how it Died'', ISBN 978-0-06-147281-7, s. 77</ref>

Etter dynastiets fall i år [[244]] stod riket vekselvis under [[Parterriket|partisk]], [[Romerriket|romersk]] eller [[Sassanidene|sasinidisk]] styre frem til den arabiske erobringen i [[639]].

Da romerne stengte det [[Østens kirke|det nestorianske]] akademi i Edessa, tok dets ledere opp residens i [[Nisibis]] lengre mot øst, i et område under persisk protektorat. Som en kronikør beskrev det: «Edessa mørknet mens Nisibis lyste opp».<ref>Sitert fra «The School of Nisibis», {{kilde www|url=http://www.nestorian.org/the_school_of_nisibis.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303231841/http://www.nestorian.org/the_school_of_nisibis.html |arkivdato=2016-03-03 }}</ref> Ikke desto mindre beholdt Edessa sitt tilnavn «det velsignede», noe som gjaldt alle trosretninger til vel inn i den muslimske tid.

Et stort frafall fra kristen tro fant sted under [[abbasidene]] i tiden rundt 775: «De vendte seg til hedendommen [Islam] raskere enn sauer løper til vann».<ref>Jenkins, Philip (2009): ''The Lost History of Christianity - The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia - and how it Died'', s. 113-114</ref>

== Osroenes kongerekke ==
* [[Aryu]] (132–127 f. Kr.)
* [[Abdu av Osrhoene|Abdu]] (127–120)
* [[Fradhasht]] (120–115)
* [[Bakru I]] (115–112)
* [[Bakru II]] (112–94)
* [[Ma’nu I]] (94)
* [[Abgar I]] (94–68)
* [[Abgar II]] (68–52)
* [[Ma’nu II]] (52–34)
* [[Paqor]] (34–29)
* [[Abgar III]] (29–26)
* [[Abgar IV]] (26–23)
* [[Ma’nu III]] (23–4)
* [[Abgar V]] (4 f. Kr.–7 e. Kr.)
* [[Ma’nu IV]] (7–13)
* Abgar V (13–50)
* [[Ma’nu V]] (50–57)
* [[Ma’nu VI]] (57–71)
* [[Abgar VI]] (71–91)
* [[Sanatruk (Armenia)|Sanatruk]] (91–109)
* [[Abgar VII]] (109–116)
* romersk okkupasjon 116–118
* [[Yalur]] (118–122), med Parthamaspates
* [[Parthamaspates]] (118–123)
* [[Ma’nu VII]] (123–139)
* [[Ma’nu VIII]] (139–163)
* [[Wa’il av Osrhoene|Wa’il]] (163–165)
* Ma’nu VIII (165–167)
* [[Abgar VIII]] (den store) (167–212)
* [[Abgar IX]] (212–214)

== Bispeseter ==
Oldtidige bispeseter i Osroene er oppført i ''[[Annuario Pontificio]]'' som [[titularbispedømme]]r:<ref>''Annuario Pontificio 2013'' ([[Libreria Editrice Vaticana]] 2013 ISBN 978-88-209-9070-1), "Sedi titolari", s. 819-1013</ref>
*Batnae (Tell-Batnan, Suruç)
*[[Birecik|Birtha]]
*[[Callinicum]]
*[[Carrhae]]
*[[Constantina (Osrhoene)|Constantina]]
*[[Dausara (bispedømme)|Dausara]]
*[[Edessa|Edessa in Osrhoëne]]
*Hemeria
*[[Marcopolis]]
*[[Mardin|Marida]]
*Nea Valentia
*Tell-Mahrê

==Referanser==
<references/>

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkehistorie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]