Redigerer Osp

{{Taksoboks
| bilde=Illustration Populus tremula0.jpg 
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]iket
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Vierordenen]]
| familia = [[Vierfamilien]]
| genus = [[Poppelslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| kart=Populus tremula range.svg
| habitat=terrestrisk}}

[[Fil:Osp01.jpg|thumb|right|222px|Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt.]]

'''Osp''' eller '''asp''' (''Populus tremula'') er et [[løvtre]] av [[poppelslekten]] innenfor [[vierfamilien]]. 

== Beskrivelse ==
Ospa blir under gode vekstforhold høyreist med rett stamme. Barken er glatt, grågrønn og ofte dekket av [[messinglav]] på sørsiden. De runde buttannete bladene har stilk som er lengre enn bladet. Bladstilken er flattrykt, noe som gjør at selv den minste bevegelse i luften får dem til å skjelve, derav uttrykket «skjelve som et ospelauv». Men unge rotskudd av osp har hjerteformede blad. Skuddene er knoklede og vinterknoppene spisse. Bladene blir vakkert gule om høsten. Ospa vokser raskt på god mark og kan bli over 25 [[Meter|m]] høy. Den blir vanligvis ikke over 100 år gammel, men den kan bli opp til 150 år.

Ospa begynner å blomstre i 15–25 års alder. Den er [[særbu]] og blomstrer på naken kvist i [[Mars (måned)|mars]]–[[april]]. [[Rakle]]n er myk og gråaktig og opp til 10 [[centimeter|cm]] lang. Ospa er avhengig av [[vind]]en for [[pollinering]] og frøspredning. Den formerer seg også villig vegetativt med stubbe og rotskudd.

== Utbredelse og habitat ==
Osp finner man i nesten hele [[Europa]], i [[Asia]] og i [[Nord-Afrika]]. Den vandret inn i [[Norge]] like etter siste [[istid]] og er vanlig i hele landet fra fjord til 1200 [[meter over havet|moh.]]. og fra [[Lindesnes]] til Øst-[[Finnmark]]. Treslaget er utbredt over hele landet, men de største osperessursene finner du i [[Telemark]] og [[Agder]]fylkene. Totalt står det 11,5 millioner kubikkmeter osp i de norske skogene og 8 % av lauvskogen i [[Norge]] er osp.

Den kan vokse i nesten alle lokaliteter, men trives best i godt drenert dyp [[jord]] med frisk fuktighet. Ospa er et [[pionertre]] som raskt okkuperer åpent land for eksempel [[rasmark]], brannfelt og brakklagt [[åker]]. Den regnes som Norges mest lyskrevende tre og blir etter hvert utkonkurrert av skyggetålende [[trær]] som [[gran (art)|gran]]. Ospa finner du som innblanding blant andre [[tre]]slag som enkelttrær, grupper eller holt. I løvskog sprer den seg lettere og er ofte dominant hvor den fortrenger andre løvtrearter.

== Bruk av osp ==
Virket blir brukt som råstoff til [[fyrstikk]]produksjon,<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> den brenner med en rolig flamme og gløder lite etter at flammen er slukt. Den brukes i [[finer]], [[sponplate]] og [[cellulose]]produksjon. [[Trelast]] av osp er godt egnet til [[konstruksjon]] og ubehandlet [[ytterkledning]], der får den etter hvert en [[patinert]] sølvgrå farge. Innendørs [[panel]] og tak av osp beholder den lyse fine fargen. Det er spesielt godt egnet til [[innredning]] av [[badstue]]r da veden ikke inneholder [[harpiks]] og leder varme dårlig. Veden er lett å bearbeide og setter ikke smak derfor er den brukt til [[emballasje]], [[bolle (trevare)|boller]], [[trau]] og [[fat]]. Ospematerialer er også brukt som innredning i sauehus da [[sau]]en ikke gnager på den. 
Det lages [[droge]]r av [[bark]] og [[blad]]er som inneholder [[glykosid]]ene [[salisin]], [[salikortin]] og [[tremulasin]], [[salireposid]], [[garvestoff]] og [[glykosid]]et [[tremuloidin]]. Drogene virker blant annet feberdempende og smertestillende.
Tidligere ble både [[bark]], kvister og lauv av osp brukt til dyrefor.

== Ospevirkets tekniske egenskaper ==
Ospevirket har en gulhvit [[homogen]] [[farge]], [[årring]]ene er lite markerte og det er liten forskjell på [[yteved]] og [[kjerneved]]. Styrkemessig kan den sammenlignes med [[gran]] og krymper forholdsvis lite ved tørking. Veden tørker raskt opp noe som reduserer faren for [[sopp]]angrep, men i fuktige omgivelser råtner den veldig raskt. Vedens mykhet gjør den uegnet til bruk i gulv, men har ifølge Villy E. Risør vært nyttet til stallgulv.<ref>Villy E. Risør, Cappelen 1967, side 168 "Trehåndboken : Beskrivelse av 520 tresorter. Deres opprinnelse, egenskaper og bruksområder, treteknisk ordbok, styrkeskjema og tabeller"</ref> [[Husbukk]]en angriper ikke osp, dette gjør den til et godt alternativ der den gjør stor skade. Ytterveden kan trykkimpregneres, men ikke kjerneveden. Veden er lett å bearbeide med vanlige redskaper og maskiner med unntak av polering som er arbeidskrevende.

== Osp - en nøkkelart ==
 [[Fil:Phyllocnistis labyrinthella backside.jpg|thumb|222px|Larveganger i ospeblad etter ospeminermøll]]
Ospa er på grunn av sin utbredelse, næringsrike bark og korte liv et av de viktigste trærne i de norske [[skog]]er når det gjelder [[biologisk mangfold]].
Den har det vi kaller [[rikbark]], som vil si at barken har høy [[pH]]. Derfor er den voksested for sjeldne [[lav]]arter som [[grynfiltlav]], [[ospeblæreglye]] og [[olivenlav]]. I tillegg vokser en mengde [[moser]] der og et utall [[insekter]], [[midd]] og andre kryp har sitt tilhold der.
 
Barken er den mest næringsrike og lett fordøyelige blant treslagene derfor er osp favorittmaten til [[bever]], i tillegg inngår bark av osp i dietten til b.l.a [[elg]], [[rådyr]] og [[hare]]. 

Utover sommeren forandrer bladene farge til sølvgrå da er det [[ospeminermøll]]en som har vært på ferde.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/>

Ospeveden er ganske løs og det er derfor forholdsvis greit for [[hakkespett]]ene å lage seg reirhull i dem. Hakkespettene bruker hullet bare en hekkesesong, men året etter står en mengde andre fuglearter klare til å ta hullene i bruk i tillegg til [[mår]], [[ekorn]] og [[flaggermus]].

Svært mange vedboende [[insekter]] lever i død osp, i en 8 m høy ospestubbe ble det funnet 193 forskjellige [[art]]er. Osp er sammen med [[eik]] det treet som er viktigst for vedboende [[rødliste]]de [[sopp]]er som [[ospehvitkjuke]], [[lys hårkjuke]] og [[ospepigg]]. Det samme gjelder insekter som [[ospedreper]], stor [[kortvingebukk]] og [[ospebarkbukk]].

[[Menneske]]lig aktivitet har gjennom tiden redusert ospeinnslaget i norske [[skog]]er betraktelig. I det moderne [[skogbruk]]et har ospa vært betraktet som et [[ugras]] og derfor blitt fjernet manuelt og kjemisk i stor utstrekning. Krav til effektivitet i [[jordbruk]]et har resultert i fjerning av osp i [[kulturlandskap]]et. [[Landbruksnæringen]]e bevarer nå mye av ospa gjennom innføringen blant annet [[Levende Skog]]-standarden.
 
Det som nå ser ut til å være den største trusselen for ospa, er den meget høye elgbestanden{{Tr}}. Mange steder i landet finner du ikke ung osp i det hele tatt, fordi elgen spiser den opp så fort den spirer. En annen årsak til at ospa ikke får etablere seg på samme måten som før, er [[skogbrann]]kontroll: Tidligere, da det var vanlig med skogbranner, vandret ospa raskt inn på brannflatene.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Bakkebø
 | fornavn2 = Kjersti
 | tittel = Osp og selje
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594847
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-16
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070927190044/http://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk/treslag/treslag.htm Jønsberg landbrukskole]
* [http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=876 Miljølære]
* [https://web.archive.org/web/20070814021033/http://www.oydna.no/article/view/710512851552/articleId___499776279796/ Øydna sagbruk]
* [http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/popu_tre.htm Urtekildens planteleksikon]
* [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/6_ospennoekkelart.pdf UIO nøkkelart]
* [http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/71.pdf NINA rapport 71]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Poppelslekta]]
[[Kategori:Norske trær]]