Redigerer Oslotunnelen

{{Koord|59|54|54|N|10|43|57|E|vis=tittel}}
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Oslotunnelen
| bilde = Oslotunnelen Oslo S.jpg
| bildetekst = [[Flytoget]] kommer ut fra tunnelen på Oslo S
| type = [[Jernbane]]
| system = [[Dobbeltsporet]], [[elektrifisert bane]]
| bane = [[Drammenbanen]]
| sted = Oslo, Norway
| status = 
| start = Oslo S 
| slutt = Skøyen 
| stasjoner = 1
| åpnet = 1. juni 1980
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy]], [[Flytoget (selskap)|Flytoget]]
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok =
| motorvogner =
| lengde = 3&nbsp;635 m
| lengde dobbeltspor = 7&nbsp;270 m
| krysningsspor = 
| broer = 
| planoverganger = 
}}
{{Oslotunnelen}}
'''Oslotunnelen''' er en [[jernbanetunnel]] fra [[Oslo S]] til [[Skøyen stasjon]] som binder sammen de vestlige linjene med de østlige. Tunnelen er 3&nbsp;632 meter lang og har to spor.<ref>http://www.jernbaneverket.no/Documents/Jernban%c3%abn/Jernbanestatistikk_1821829a.pdf</ref> Ved [[Nationaltheatret]] er det en underjordisk stasjon, [[Nationaltheatret stasjon (jernbane)|Nationaltheatret stasjon]]. Deler av strekningen deler tunnelen trasé med [[T-banen i Oslo|T-banen]], der T-banen går i én etasje mens jernbanen går i etasjen under. I Oslotunnelen kjøres det 600 tog i døgnet, og på en hverdag transporteres 60&nbsp;000 passasjerer gjennom tunnelen.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Drammenbanen-stengt-fram-til-9-august/ Jernbaneverket]</ref> Tunnelen har for liten kapasitet og myndighetene planlegger et nytt dobbelspor for å doble kapasiteten gjennom byen.<ref name="TU2018" />

I 1990-98 gikk også motorveitunnelen mellom Havnelageret og Frognerkilen på E18 ([[Festningstunnelen]]) under navnet «Oslotunnelen».

== Historie ==
[[Fil:Flytoget nationalteateret1.jpg|left|thumb|[[Flytoget]] på Nationaltheatret]]
Bakgrunnen for Oslotunnelen var behovet for å knytte sammen det østlige og det [[Vestbanene|vestlige]] jernbanenettet i Norge. I [[mellomkrigstiden]] forelå det forslag om [[høybane]] fra [[Oslo V]] over [[Tordenskiolds plass]], tunnel under [[Akershus festning]], og videre høybane over [[Oslo Børs]] til [[Oslo Ø]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504048 Stasjoner i sentrum]</ref>

''Stasjonskomitéen av 1938'' kom med sine forslag i [[1940]]. De ønsket ny sentralstasjon på Østbanens område med denne som [[gjennomgangsstasjon]] med tunnellinje til [[Drammenbanen]]. Et annet alternativt var å føre Vestbanene frem med en ringbane til sentralstasjonen som [[sekkestasjon]]. Planene ble imidlertid utsatt pga. [[Annen verdenskrig|krigsutbruddet]].

Etter krigen ble flere utvalg nedsatt for å realisere planene, men det var ikke før [[1962]] at tunnelen ble vedtatt bygget av Stortinget 10. mai 1962<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?|publikasjon=Aftenposten morgen|dato=11. mai 1962|side=1 og 6|sitat=Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld ... og at det etableres en forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenett i Oslo ved en dobbesporet tunnel under bykjernen.}}</ref>, de første detaljerte forslagene til tunnelforbindelse ble lagt fram i 1966<ref name="Jernbaneverket">[http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/34912/Fakta%20Oppgang%20vest%20utgitt%20mars%202000.pdf Jernbaneverket] (PDF fra 2000)</ref>, og tunnelen åpnet første halvår i [[1980]].<ref name="Jernbaneverket"/> Anlegget hadde da kostet omkring 600 millioner kroner (1980-verdi).<ref>Norgesrevyen 1979, nr 2.</ref> Den kunne da binde sammen de vestlige og østlige linjene som før hadde hatt endepunkt på henholdsvis [[Vestbanen]] og [[Østbanen]]. I de opprinnelige planene inngikk to underjordiske stasjoner – [[Elisenberg stasjon|Elisenberg]] og Nationaltheatret.

Byggingen av begge stasjonene ble satt igang, men bare Nationaltheatret ble fullført. Stasjonen ble opprinnelig bygget med én plattform, to spor og en oppgang mot øst. I [[1999]] ble stasjonen utvidet og fikk fire spor, hvilket økte tunnelens kapasitet fra 16 til 24 tog per time hver vei. En slik jernbanetunnel har minst like stor kapasitet som tre firefelts motorveier i rushtiden.<ref>http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/2550/Fakta_om_Follobane_1822092a.pdf</ref> På samme tid ble stasjonens vestre oppgang fra Dronningparken tatt i bruk. Nye Nationaltheatret stasjon ble åpnet av [[Kong Harald V]] den [[6. desember]] [[1999]].
[[File:Flytoget Oslotunnelen - 2010-08-22 at 12-22-46.jpg|thumb|left|[[Flytoget]] på vei ut av Oslotunnelen på Skøyen. ]]

=== Status og fremtid ===
[[Fil:KVU Oslonavet 2015 - Jernbane i Oslo.jpg|miniatyr|left|KVU Oslonavet sin anbefaling for persontrafikk i Vest-, Øst- og Sør-korridoren innad i Oslo. Regiontrafikk markert i blått, lokaltrafikk (S-bane) markert i rødt, herunder Elisenberg.]]

I [[2007]] var antall persontog gjennom Oslotunnelen gjennomsnittlig 532 pr. dag<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jernbaneverket.no/Documents/Jernbanën/Jernbanestatistikk_1821829a.pdf
 |tittel=Jernbanestatistikk 2007, side 13: Persontog totalt per døgn i osloområdet
 |besøksdato=2010-05-17
 |forfatter=
 |utgiver=[[Jernbaneverket]]
 |dato=juni 2008
}}</ref>, den blir dessuten også brukt av godstog. Tunnelen har en kapasitet på 22 tog/time.<ref name="TU2018">''Teknisk Ukeblad'', nr 4, 2018, s. 42.</ref> Kapasiteten har nærmet seg metningspunktet (noen mener at Oslotunnelen allerede er sprengt), særlig i rushtidene. ''Nasjonal transportplan 2014–2023'' pekte på behov for ny tunnel. Samferdselsdepartementet ga i august 2013 Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS mandat til å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for økt kapasitet i hele kollektivtransportsystemet i Oslo-området.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2013/behov-og-tiltak-for-a-utvide-kapasiteten.html?id=733561 «Behov og tiltak for å utvide kapasiteten i kollektivtransporten i Oslo og Akershus»], pressemelding fra regjeringen, publisert 15. august 2013</ref><ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Utredninger/Skal-utrede-nye-tunneler-i-Oslo/ «KVU Oslo-Navet»], fra jernbaneverket.no, 20. februar 2014</ref> Per september 2014 var det fler alternativer på bordet etter denne utredningen<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Jernbanemagasinet/Nyhet/Oslo-tunnel-pa-en-annen-mate-/ Jernbaneverket.no] - ''Oslo-tunnel på en annen måte'' (30. august 2014)</ref>. Rapporten ble lagt frem 23. november 2015 som en del av ''KVU Oslonavet''. Her konkluderte man med at man ønsket to dobbeltspor på hele strekningen fra Lysaker til Oslo S, hvor lokaltog (S-bane) skulle benytte det ene dobbeltsporet, og [[regiontog]] det andre. I dette scenariet anbefalte man å bygge et nytt dobbeltspor som kjører forbi hele strekningen mellom Nationaltheateret stasjon og Lysaker, der dagens dobbeltspor kun kjører lokaltog, og samtidig ta Elisenberg stasjon i bruk for nettopp dette. Dette vil samtidig medføre at Skøyen stasjon kun får lokaltog i fremtiden, men kan bli knyttet nærmere byen via ny T-banestrekning ([[Fornebubanen]]). En ny Oslotunnel til 16 milliarder ventes klar i 2032.<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/regjeringen-varsler-23-7-milliarder-til-ytterligere-tre-samferdselsprosjekter/377620 |title=Regjeringen varsler 23,7 milliarder til ytterligere tre samferdselsprosjekter|publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |accessdate=7. mars 2017}}</ref> Tunnelen har for liten kapasitet og myndighetene planlegger et nytt dobbelspor for å doble kapasiteten gjennom byen. Planene innebærer en ny tunnel mellom Oslo S og Nationaltheateret stasjon, store deler av denne må anlegges i en åpen byggegrop. Fra sentrum vurderes det ny tunnel fra Nationaltheateret i en bue forbi Skøyen til Lysaker, eller ny tunnel fra Stortinget via Bislett og Majorstuen til Lysaker. Oslo har vanskelig og til dels lite egnet byggegrunn med svært varierende grunnforhold bestående av [[leire]], [[kvikkleire]], [[alunskifer]] og fast fjell. Utbygging må hensynta grunnvann. Deler av Oslo har 80 meter ned til fast fjell.<ref name="TU2018" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jernbaneverket.no Jernbaneverket] {{Wayback|url=http://www.jernbaneverket.no/ |date=20161221111327 }}

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanetunneler i Norge]]
[[Kategori:Tunneler i Oslo]]
[[Kategori:Drammenbanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Oslo]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 1980]]
[[Kategori:1980 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Oslo]]