Redigerer Osloskolen (samfunnsøkonomi)

[[Fil:Uio frisch 2006 0025.jpg|alt=Ragnar Frisch regnes som grunnlegger av Osloskolen i samfunnsøkonomi.|miniatyr|[[Ragnar Frisch]] regnes som grunnlegger av Osloskolen i samfunnsøkonomi, samt som en sentral skikkelse i utviklingen av nyklassisk makroøkonomi. Frisch ble senere tildelt [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Sveriges Riksbanks minnepris i økonomi]] (Nobelprisen i økonomi) for sine arbeider i 1969.<ref name=":1" />]]
[[Fil:Jens Stoltenberg NHO 2009 01.jpg|miniatyr|Tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] har gitt faglige bidrag til Osloskolen gjennom sine arbeider med makromodellene [[MODAG]] og [[MSG (økonomi)|MSG]], samt som politiker gitt sin støtte til [[Keynesiansk økonomi|Keynesiansk økonomisk teori]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rapport fra en eksperts liv|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/issn1890-0690-2006-02-03|url=http://dx.doi.org/10.18261/issn1890-0690-2006-02-03|dato=2007-01-05|fornavn=Nini|etternavn=Stoltenberg|etternavn2=Sivertsen|fornavn2=Karl John|serie=2|bind=115|sider=17–26|issn=0036-3928|besøksdato=2022-05-07}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=På barnas side|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/issn.0805-9535-2018-03-03|url=http://dx.doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2018-03-03|dato=2018-09-21|fornavn=Linda Terese|etternavn=Rosenberg|serie=3|bind=25|sider=01–16|issn=0804-8452|besøksdato=2022-05-07}}</ref>]]
'''Osloskolen''' er en [[Samfunnsøkonomi|samfunnsøkonomisk]] fagtradisjon, først frittstående, deretter utviklet som del av [[Nykeynesiansk økonomi|nykeynesianismen]], som har vært og er dominerende på [[Økonomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.researchgate.net/publication/227459976_Keynesian_economics_and_the_Oslo_School|tittel=Keynesian economics and the Oslo School|forfattere=Sæther, Arild.|dato=10.01.2010|forlag=Nordic Journal of Political Economy}}</ref> Skolen er preget av planmessig og diskresjonær konjunkturstyring, [[Frontfagsmodellen|korporative lønnsforhandlinger]], samt ønsket om å sikre høy sysselsetting gjennom aktiv finanspolitikk. Osloskolens teoretiske modellering er svært influert av Universitetet i Oslos omfattende fokus på [[Økonometri|økonometrisk]] og [[Matematikk|matematisk metodelære]]. Representanter for fagtradisjonen er blant annet [[Ragnar Frisch|Ragnar Frisch,]] [[Trygve Haavelmo]], [[Leif Johansen]], [[Petter Jakob Bjerve]], [[Odd Aukrust]], [[Steinar Holden]] og [[Jens Stoltenberg]].

Som foregangspersoner innenfor Osloskolen regnes spesielt [[Ragnar Frisch]], samt hans etterfølgere [[Trygve Haavelmo]] og [[Leif Johansen]], som gjennom flere tiår virket ved Universitetet i Oslo. Deres arbeider innenfor [[Statistikk|matematisk statistikk]] samt økonometri og [[makroøkonomi]] la mye av grunnlaget for moderniseringen av [[Makroøkonomi|makroøkonomifaget]], og dets bevegelse mot dagens [[MSG (økonomi)|dynamiske likevektsmodeller]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nber.org/conferences/si-2021-dynamic-equilibrium-models|tittel=SI 2021 Dynamic Equilibrium Models|besøksdato=2022-05-05|språk=en|verk=NBER}}</ref><ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> Den tidlige Osloskolen hadde klare preg av intervensjonisme, der blant annet prisreguleringer, politisk styring av rente, samt kredittrasjonering var sett på som legitime politiske midler for makroøkonomisk styring. Senere har skolen fått et mer moderat preg, og vektlagt mer tradisjonell etterpørselssidepolitikk, som lønnsforhandlinger, aktiv finanspolitikk, og rentestyring, og som sådan utviklet seg som del av den nykeynesianistiske bevegelsen som oppsto i 1970- og 1980-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.econlib.org/library/Enc/NewKeynesianEconomics.html|tittel=New Keynesian Economics|besøksdato=2022-05-09|språk=en-US|verk=Econlib}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Rise and Fall of the Oslo School|publikasjon=Nordic Journal of Political Economy|url=https://ideas.repec.org/a/noj/journl/v33y2007p1.html|dato=2007|fornavn=Ib E.|etternavn=Eriksen|etternavn2=Hanisch|fornavn2=Tore Jørgen|etternavn3=Sæther|fornavn3=Arild|språk=en|bind=33|sider=1–1|besøksdato=2022-05-09}}</ref>

Osloskolen har gjennomgående stått for en mer progressiv styringstanke der regulering av tilbudssiden samt stimulering av etterspørselssiden er sett på som kjernen i økonomisk konjunkturstyring, mens samfunnsøkonomifaget ellers, spesielt i [[USA]] og [[Storbritannia]], har vendt seg mot makromodeller som vektlegger deregulering av tilbudssiden, og anser diskresjonær finanspolitikk som mindre virkningsfullt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Supply-Side Macro-Economics|publikasjon=The Canadian Journal of Economics / Revue canadienne d'Economique|doi=10.2307/135316|url=https://www.jstor.org/stable/135316|dato=1986|fornavn=John F.| etternavn=Helliwell| serie=4| bind=19| sider=597–625|issn=0008-4085|besøksdato=2022-05-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/modellbruk/okonomiske-modeller-i-bruk-i-finansdepartementet/id2576297/|tittel=Økonomiske modeller i bruk i Finansdepartementet|besøksdato=2022-05-05|dato=2020-08-14|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Som sådan er Osloskolen vokst frem i opposisjon til spesielt [[Chicagoskolen]], som har hatt stor innflytelse i USA.<ref name=":6" />

Osloskolens arbeider har lagt grunnlag for utviklingen av de sentrale makroøkonomiske modellene som i dag brukes i [[Statistisk sentralbyrå]], [[Norges Bank]] og [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], spesielt [[MODAG|MODAG, KVARTS]] og [[MSG (økonomi)|MSG]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/forskning/beregningsmodeller/modag|tittel=MODAG|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/forskning/beregningsmodeller/kvarts|tittel=KVARTS|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Osloskolen har fått politisk innflytelse gjennom det såkalte «[[Jerntriangelet (økonomi)|jerntriangelet]]», forbindelsene mellom Økonomisk institutt og fagdepartementene.<ref name=":7" />

== Historie ==
Osloskolen vokste frem i 1930-årene gjennom arbeidene til [[Ragnar Frisch]], samt hans etterfølgere [[Trygve Haavelmo]] og [[Leif Johansen]], på det nyopprettede Økonomiske institutt ved Universitet i Oslo.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ragnar Frisch|url=http://snl.no/Ragnar_Frisch|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-26|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.sv.uio.no/econ/om/tall-og-fakta/nobelprisvinnere/haavelmo/index.html|tittel=Trygve Haavelmo - Økonomisk institutt (ØI)|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=www.sv.uio.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leif Johansen|url=http://snl.no/Leif_Johansen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-14|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref> Frisch og hans elever var pionérer innenfor [[Statistikk|matematisk statistikk]] samt økonometri og [[makroøkonomi]], og bidro i stor grad til at makroøkonomifaget beveget seg mot bruk av [[dynamiske likevektsmodeller]], som i dag står i det [[Nyklassisk økonomi|nyklassiske makroøkonomifagets]] sentrum.<ref name=":0" /> Samtidig som makroøkonomifaget var i stadig utvikling, og Frisch og Haavelmo skrev sine sentrale arbeider, fikk [[Chicagoskolen]]; en gren av nyklassisk teori preget av frimarkedstenkning og opposisjon mot diskresjonær penge- og finanspolitikk, stadig mer innflytelse i økonomifaglige miljøer i USA.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.investopedia.com/terms/c/chicago_school.asp|tittel=Chicago School of Economics Definition|besøksdato=2022-05-07|språk=en|verk=Investopedia}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Chicago-school-of-economics|tittel=Chicago school of economics {{!}} economics {{!}} Britannica|besøksdato=2022-05-07|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=On the "Chicago School of Economics"|publikasjon=Journal of Political Economy|url=https://www.jstor.org/stable/1827022|dato=1962|fornavn=H. Laurence|etternavn=Miller|serie=1|bind=70|sider=64–69|issn=0022-3808|besøksdato=2022-05-07}}</ref> I opposisjon mot denne tenkningen gjorde la Frisch, Haavelmo og Johansen omfattende arbeid i å modernisere og formalisere planleggingsorientert økonomisk teori ved bruk av økonometrisk og matematisk metode. Som ledere av det sentrale samfunnsøkonomiske fagmiljøet i Norge––Frisch og Haavelmo fikk senere hver sin [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobelpris]]––ble deres tenkning svært innflytelsesrik, og har siden blitt videreutviklet som dominerende tradisjon i forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo. Osloskolen har ettersom etterkrigstidens reguleringspolitikk ble avskaffet moderert de tydelige intervensjonistiske argumentene, og gjennom 1970- og 1980-årene utviklet seg nærmere i retning [[Nykeynesiansk økonomi|nykeynesianismen]], men med klare nasjonale preg, herunder [[Frontfagsmodellen|korporative lønnsforhandlinger]], [[Jordbruksoppgjøret|forhandlingsbaserte priser i jordbruket]], bruk av [[Handlingsregelen|oljepenger i finanspolitikken]], samt lavere grad av insentivstyring av husholdninger.<ref name=":8" />

Osloskolens arbeider har vært svært innflytelsesrikt i norsk økonomisk politikk, og gitt grunnlag for utviklingen av de sentrale makroøkonomiske modellene som i dag brukes i [[Statistisk sentralbyrå]], [[Norges Bank]] og [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], spesielt [[MODAG|MODAG, KVARTS]] og [[MSG (økonomi)|MSG]].<ref name=":4" /><ref name=":5" /> Gjennom omfattende samarbeid og kontakt mellom det økonomifaglige miljøet er Osloskolens teori sågar vokst frem i det omfattende samarbeidet mellom Økonomisk institutt og de politiske fagdepartementene, i dagligtalen navngitt "[[Jerntriangelet (økonomi)|jerntriangelet]]".<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/da-jerntriangelet-ble-til/65668308|tittel=Da jerntriangelet ble til|besøksdato=2022-05-05|dato=2000-12-04|fornavn=EINAR|etternavn=LIE|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/uten-filter/politikk/jens-stoltenberg/finansdepartementet/jerntriangelet-har-mistet-sin-menighet-na-henter-de-misjonaren-stoltenberg-hjem-til-norge/2-1-1170284|tittel=Jerntriangelet har mistet sin menighet, nå henter de misjonæren Stoltenberg hjem til Norge.|besøksdato=2022-05-05|dato=2022-02-18|fornavn=Frithjof|etternavn=Jacobsen|verk=www.dn.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk økonomisk politikk etter 1905|etternavn=Lie|fornavn=Einar|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|isbn=9788215018102|utgivelsessted=Oslo|side=84}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Økonomisk teori]]
{{gode nye}}