Redigerer Oslo

{{Andrebetydninger}}{{Omdab|Christiania}}
{{Infoboks norsk kommune
| altkart = Oslo kommune.svg
| fylke = Oslo
| kommunenummer = 0301
| innbyggernavn = osloenser<ref name="Innbyggernavn">[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Innbyggjarnamn/#o Innbyggjarnamn] Språkrådet</ref>, oslomann<ref name="Innbyggernavn" />, -kvinne<ref name="Innbyggernavn" />, -gutt, -jente, -borger
| url = https://oslo.kommune.no
| kommuneblomst = [[Bakkekløver]]
| høyeste_topp = [[Kjerkeberget]] (631 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[Anne Lindboe]]
| ordførerparti = [[Oslo Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
| varaordførernavn = [[Julianne Ofstad]]<ref>{{kilde avis| url=https://framtida.no/2023/10/25/julianne-blir-oslo-sin-yngste-varaordforar-nokosinne-ho-blir-oslo-sin-yngste-varaordforar-nokosinne-i-dag-blir-ho-varaordforar| tittel=Julianne Ofstad blir Oslo sin yngste varaordførar nokosinne| forfatter=Frida Tvedte Matre| dato=2023-10-25| besøksdato=2024-01-10| avis=Framtida}}</ref>
| varaordførerparti = [[Fremskrittspartiet|Frp]]
| varaordførerår = [[2023]]
| byrådsledernavn = [[Eirik Lae Solberg]]
| byrådslederparti = [[Oslo Høyre|H]]) ([[2023]]
| byrådspartier = [[Oslo Høyre|H]] og [[Oslo Venstre|V]]
| zoom = 6
}}
[[Fil:Central Oslo.jpg|alt=|mini|Oslo sentrum fra lufta{{Skjult|Bildeinformasjon|''øverst'': Panoramabilde av Oslo. ''Øverst fra venstre, med klokken'': [[Oslo Plaza]], [[Karl Johans gate]], [[Nasjonaltheatret]], Utsikt mot nordøst over [[Grünerløkka]], [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], [[Oslo rådhus|Rådhuset]]. ''Fra venstre'': [[Karl Johans gate]] (sett fra [[Det kongelige slott|Slottet]]), [[Stortinget]]. ''Nederst'': [[Operahuset i Oslo|Operahuset]]}}
]]
'''Oslo''' (tidligere '''Christiania''' eller '''Kristiania''';{{efn|''[[Christiania/Kristiania|Christiania]]'' var navnet på dagens Oslo fra 1624 til 1924; også skrevet ''Kristiania'' fra 1877 til 1924, som er en fornorsket skriveform. ''Oslo'' ble byens offisielle navn med virkning fra den 1. januar 1925.}} [[sørsamisk]]: '''Oslove''')<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/_oslove_-blir-oslos-samiske-navn-1.16657844|tittel=«Oslove» blir Oslos samiske navn|besøksdato=2024-01-24|dato=2023-11-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> er [[Norge]]s [[hovedstad]], [[Norges fylker|minste fylke i areal]] og [[Liste over norske byer|mest folkerike by]]. Fylket og by[[Norges kommuner|kommunen]] ligger i det sentrale [[Østlandet|østlandsområdet]], innerst i [[Oslofjorden]].

Oslo kommune har {{formatnum:{{Bek|0301}}}} innbyggere per {{Bek|d}}{{Bek|ref}}. Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på {{tettsted|Oslo}} per {{tettsted|d|ref}}.<ref>https://www.citypopulation.de/en/norway/cities/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted|tittel=Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted|besøksdato=2021-05-01|forfattere=Anders Falnes-Dalheim|dato=2018-12-03|forlag=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Hele [[Osloregionen|Stor-Osloregionen]] hadde {{formatnum:{{Bek|M0301}}}} innbyggere (per {{Bek|d}}).{{Bek|ref}} Nabokommunene er [[Bærum]] og [[Ringerike]] i vest, [[Lunner]] i nord, [[Nittedal]], [[Lillestrøm]], [[Lørenskog]] og [[Enebakk]] i øst, og [[Nordre Follo]] og [[Nesodden]] i sør.

Oslo er, som eneste norske [[kommune]], også et [[Norges fylker|fylke]], og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske [[kjøpstad]]en Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen [[Aker]] som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i [[Akershus slottslen]] og [[Akershus stiftamt]], som omfattet det meste av [[Østlandet]], frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket [[Akershus]] som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter [[middelalderbyen Oslo]] i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
{{TOClimit|limit=3}}
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring {{Brøk|2|3}} av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt {{formatnum:5000}} innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som [[Alnaelva]], [[Akerselva]] og [[Lysakerelva]] renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for [[Oslo sentralstasjon]] ligger [[Ekebergskråningen]] med [[naturreservat]] og med [[Steinalderen|steinalderminner]] fra opptil {{formatnum:10400}} år tilbake i tid. [[Marka (Oslo)|Marka]] er en kort T-banetur unna bykjernen.

Øst for [[Bjørvika]], innunder [[Ekeberg]], ligger [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], i [[arkeologi]]kretser omtalt som ''Nordens Pompeii'' grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. [[Middelalderbyen Oslo|Gamlebyens kjerneområde]] er [[Nord-Europa]]s største middelalderbyområde etter [[Visby]], og i sin helhet [[fredning|fredet]]. I kong [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnussons]] tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet [[Fransiskanerordenen|Oslo fransiskanerkloster]]. På motsatt side av Bjørvika anla han [[Akershus slott og festning]] som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med [[Danmark]], ble [[København]] residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som ''Hoved-Staden''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norriges Beskrivelse|etternavn=Rasmus|fornavn=Jonas|utgiver=|år=1735| isbn=| utgivelsessted=Kiøbenhavn| side=27| sider=| kapittel=|sitat=Hoved-Staden Christiania, hvor baade Kongens Stadtholder saavelsom ogsaa Biskopen residerer, og hvor den høyeste Ret her i Landet holdes paa Slottet Aggershuus, som ligger strax ved Christiania Stad.}}</ref>

Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av [[svartedauden]]. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. [[Reformasjonen]] gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] bestemte kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i [[murverk]] for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære [[Kvartal (bebyggelse)|kvartaler]] etter [[renessansen]]s idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].

Ved oppløsningen av den [[Danmark-Norge|dansk-norske unionen]] i 1814 var byen opplagt som hovedstad i [[Norge|Kongeriket Norge]]. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter [[Den industrielle revolusjon|industrialiseringen]] skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten {{formatnum:250000}} innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble [[Aker#Aker herred|Aker kommune]] innlemmet, og flere av [[Akergårdene]] ble bygget ut til [[drabantby]]er. Oslo har etter en periode med relativt stabilt innbyggertall sterk vekst etter år 2000 og vokser raskere enn andre [[Norden|nordiske]] hovedsteder.<ref name="15år" /> I 2022 var 33,8 % av innbyggerne av innvandrerbakgrunn (innvandret selv eller foreldre som innvandret). En stor del av befolkningsveksten etter år 2004 er arbeidsinnvandring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/statistikk/befolkning/landbakgrunn/|tittel=Landbakgrunn - Befolkning|besøksdato=2024-01-21|dato=2014-12-10|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>

== Navn og etymologi ==
[[Fil:Patroclus Hirsch, Christiania By og dens Marker, 1794 og 1795, reproduksjon .jpg|miniatyr|Christiania i 1790-årene. Navnet «Oslo» ble på denne tiden brukt om tettbebyggelsen øst for Akerselva og er ikke med på kartet.]]
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].<ref name=Korslund /> I [[middelalderen]] ble navnet skrevet på [[norrønt]] blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På [[nedertysk]] ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en [[nasal]] uttale. [[Peder Claussøn Friis]] skrev navnet som Opslo.<ref name=Korslund /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter | utgivelsesår = 1995 | tittel = Oslo før Oslo: Oslos forhistorie | isbn = 8253017499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062320002 | side = }}</ref>

Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst.<ref name=Korslund /> [[Peder Claussøn Friis]] skrev i ''Norriges beskrivelse'', utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens [[Elveos|os]]». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen ''Norriges beskrivelse'' fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «[[Alnaelva|Alna]]» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør [[Nidaros]] og [[Røros]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Nedkvitne, Arnved | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000–1536 | isbn = 8202191009 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 | side = }}</ref>

Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det [[norrøn]]e ''lo'' i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det [[norrøn]]e ''áss'' i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at ås i betydningen gud hadde den [[urnordisk]]e formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre [[nedertysk]] og [[nederlandsk]], og på [[latin]] «Ansloa» eller «Ansloia».<ref name="wetås" /> Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved [[Assimilasjon (fonologi)|vokalassimilasjon]].<ref name=Korslund>Korslund, Frode (2011): Navnet Oslo. ''Namn och bygd'', årgang 99, s. 87–93.</ref>

På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var den vanlige skrivemåten [[Opslo]] eller ''Opsloe''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fra ord til navn: språklig navnegransking : en artikkelsamling | isbn = 8200064018 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032506137 | side = 41}}</ref> [[Barent Langenes]]' kart fra 1602 skriver ''Anslou'', Janssonius' kart fra 1658 angir ''Obslo'' (i tillegg til Christiania). [[Geelkerck]]s kart fra 1648 og 1649 har ''Opslo Fiord'' utenfor Christiania. Baleus kart (1662) har ''Opslo'' og Sansons kart (1668) har ''Obslo'' og ''Anslo''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoem, Arne I. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge på gamle kart | isbn = 8202108179 | isbn = 8202109213 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https.://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908039 | side = }}</ref>. Wegeners kart fra 1774 har ''Opsloe eller Gamle Byen''<ref>Roede, Lars 2016, «Historisk atlas over Oslo», Pax Forlag, Oslo. ISBN 978-82-530-3864-3.</ref> 

En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Arstal, Aksel) | utgivelsesår = 1938 | tittel = Oslo byleksikon: stedleksikon over Oslo og nærmeste omegn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Johan Grundt Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052706033 | side = }}</ref>

=== Etter 1624 ===
{{Se også|Christiania/Kristiania}}
[[Fil:Christiania med nærmeste Omgivelser - no-nb krt 00861 (cropped).jpg|miniatyr|Kart utgitt i 1843 viser «Opslo» med «Opslo kirke» mellom [[Hovinbekken]] og [[Ekeberg]] utenfor Christiania.]]
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[stat]]lige sammenhenger fra [[1877]], og i kommunale fra [[1897]]. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet ''Chr.'', ''Chra'', ''Chria'' og ''Xania'', i tråd med at bokstaven ''X'' var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker.<ref name="Xania" /> Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt [[Oslobukta]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brovold, Odd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kjenn din havn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo havnevesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048097 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 8257302287 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023 | side = }}</ref>

Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og [[Kvinnebevegelsen|kvinnesaksforkjemperen]] [[Aasta Hansteen]]. Etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo [[Stortinget]] fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med [[1. januar]] [[1925]]. Siden ''Oslo'' den gangen var navnet på bydelen som omfattet [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] og {{Ikkerød|Oslos takmarker|takmarkene}} – et område som tidligere lå i [[Aker]] og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette [[sogn]]et få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].<ref name="alsvik" />

I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]] for Kristiania, etter forslag fra [[Venstre]] og med støtte fra byrådspartiet [[Høyre]] og ordfører [[Fabian Stang]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6477126 Oslo sentrum blir Kristiania – Østlandssendingen – NRK Nyheter<!-- Bot generated title -->]</ref> Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner [[Fremskrittspartiet]] og fra deler av opposisjonen ([[Rødt]] og [[Arbeiderpartiet]]), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2948744.ece – Ut med «Kristiania»] Aftenposten 26. februar 2009. Besøkt 22. juni 2010</ref>

Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikt «Siste sang» fra ''Digte og Sange'' (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som [[logo]] da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.

I 2010-årene ble ''Oslove'' foreslått som et offisielt navn på [[sørsamisk]]. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, og bøyes i kasus som sørsamiske trestavelsesord: ''Osloven tjïelte'' 'Oslo kommune', ''Oslovasse'' 'til Oslo', ''Oslovisnie'' 'i Oslo', ''Oslovistie'' 'fra Oslo'. Navnet er også symboltungt i betydningen det får som [[teleskopord]] på engelsk («Oslokjærlighet»). <ref>«[https://www.vartoslo.no/oslove-bor-bli-samisk-navn-pa-oslo-et-navn-som-har-symbolsk-tyngde-for-hele-byens-befolkning/ — Oslove bør bli samisk navn på Oslo. Et navn som har symbolsk tyngde for hele byens befolkning] {{Wayback|url=https://www.vartoslo.no/oslove-bor-bli-samisk-navn-pa-oslo-et-navn-som-har-symbolsk-tyngde-for-hele-byens-befolkning/ |date=20200104065211 }}»</ref> Blant [[nordsamisk|nordsamer]] og [[kvener]] i [[Troms og Finnmark]] har ''Ušlu'' og ''Uslu'' vært brukt som tilpasset skrivemåte til den norske uttalen.<ref>Ávvir (2022): "Norgga oaivegávpot diehttelasat dárbbaša maiddái sámegiel nama".</ref><ref>Söderholm, Eira (2010): "Paikannimmii Kainunmaassa ja muuvala – Kvenske stedsnavn i Kvenland og andre steder".</ref>  Osloven tjïelte ble den 29. november 2023 bestemt som sørsamisk navneform på kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/_oslove_-blir-oslos-samiske-navn-1.16657844|tittel=«Oslove» blir Oslos samiske navn|besøksdato=2024-01-24|dato=2023-11-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende|Oslos historie}}
[[Fil:Håkon Magnusson.JPG|miniatyr|120px|[[Håkon V Magnusson|Håkon V]] gjorde Oslo til hovedstad i 1314. {{Byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]
=== Tidslinje ===
* Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i [[Viken (historisk område)|Viken]], den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
* [[Oslo bispesete]] stiftes i 1070.
* Byen [[Brannskatting|brannskattes]] av [[Erik Emune]] (dansk konge) i 1137.
* [[Inge Krokrygg]] dør i kamp mot [[Håkon Herdebrei]] på isen under Ekeberg i 1161.
* [[Baglerne|Bagler]] og [[Birkebeinerne|birkebeiner]] kjemper i 1197.
* Birkebeiner kjemper mot bønder fra [[Viken (historisk område)|Viken]], på isen i [[Bjørvika]] i 1200.
* [[Slaget i Oslo 1240|Slaget i Oslo]] mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
* [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] motstår [[Erik Magnusson av Södermanland|Hertug Erik av Sveriges]] angrep i 1308.
* Kongemakten i [[Norge]] blir sentralisert i Oslo fra 1314.<ref name="NRK310114" />
* [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] angripes av [[Karl I|Karl Knutsson]] i 1449.
* Kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] og prinsesse [[Anna av Danmark]] gifter seg i Oslo i 1589.
* Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i 1624. Før [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen dette året]] lå byen øst for elva.
* Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Spor i tid | isbn = 8203322719 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304154 | side = }}</ref>
* [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] inntok byen i 1716.
* [[Folketelling]] holdes for første gang i 1769, og den teller {{formatnum:7469}} innbyggere i byen.
* Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget [[Kristiania amt|amt (fylke)]] i 1842.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 9788257308155 | isbn = 8257308153 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087 | side = }}</ref>
* [[Aker|Aker herred]] blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.

=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent {{formatnum:11000}} år gamle<ref>{{Kilde www|url=http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/viktige-steinalderfunn-i-oslomarka/|tittel=Viktige steinalderfunn i Oslomarka|besøksdato=2019-09-04|språk=no-nb|verk=Norark - Norsk arkeologi}}</ref>. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i [[steinalderen]]. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent {{formatnum:10400}} år gamle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.noblad.no/nyheter/gamle-nyheter-om-ekebergs-historie/s/2-2.09-1.5136480|språk=no-nb}}</ref> Her er også rike forekomster av [[Bronsealderen|bronsealder]]- og [[Jernalderen|jernalderminner]].{{Tr}}

===Vikingtiden og høymiddelalderen===
I [[vikingtiden]] var området som utgjør det moderne Oslo del av [[Viken (historisk område)|Viken]], som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor [[Harald Blåtann]]s danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært [[Olav Tryggvason]] (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong [[Valdemar Seier]], som døde i 1241.

=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge [[Snorre Sturlason|Snorres]] kongesaga grunnlagt rundt år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> I 1070 ble Oslo [[Bispedømme|bispesete]]. Byens domkirke [[Hallvardskatedralen|Sankt Hallvardskatedralen]], ble reist på høyden ved [[Oslo torg]] på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som [[Oslo katedralskole]], ble grunnlagt i 1153.

[[Fil:Oslo Ladegård, Bispegata - 20050528.jpg|miniatyr|[[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] var Oslos tidligste markedsplass. Det årlige vintermarkedet ble holdt i hevd på Gamlebytorget til noe inn i 1640-årene. I 1725 ble [[Oslo ladegård]] reist ved torgets nordside, på kjellerne til [[Oslo Bispeborg|Oslo bispeborg]]. Gamlebyens trekanttorg er i dag usynliggjort av krysset [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] – [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]]. {{Byline|J. P. Fagerback, 2005}}]]

[[Slaget i Oslo 1240|Slaget i Oslo i 1240]], ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.

I løpet av [[høymiddelalderen]] ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til {{formatnum:3500}}. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnussons]], [[hertug]] over [[Østlandet|Øst-Norge]] mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] utvidet og [[Akershus slott og festning]] påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren [[Eirik II Magnusson|Eirik IIs]] død, valgte han Oslo som kroningsby. I [[1314]] ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid.<ref name="NRK310114" /> Den nyutnevnte [[Norges rikes kansler|rikskansleren]] fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et [[Riksrådet|riksråd]].<ref name="Molaug" />

Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under [[svartedauden]] ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. [[Reformasjonen]] reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene. {{Tr}}

Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte [[Oslohumanistene]] var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.{{Tr}}

[[Fil:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|miniatyr|venstre|150px|I 1624 befalte kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] av [[Danmark-Norge]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av Bjørvika under navnet Christiania. Maleri av Pieter Isaacsz.]]

=== Christiania fra 1624 ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|miniatyr|Christiania med [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og kvadraturen innenfor bymurene. [[Isaac van Geelkerck]]s Christianiakart fra 1648, det nest eldste kjente kart over byen]] Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og [[Oslo bispegård|Oslos daværende bispegård]]. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosterets]] østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

På [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] i Oslo står en statue av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], laget av [[Carl Ludvig Jacobsen]].
[[Fil:Akershus castle Oslo.jpg|miniatyr|[[Akershus slott og festning]], borggården med Romerikstårnet (i tegl) fra [[1633]] på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre{{Byline|Samuli Lintula}}]]

Christiania ble reist som en befestet by omgitt av [[Vollene (Christiania)|voller]] med [[bastion]]er og med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]], som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller ''kvarterer'' ble derfor kalt ''kvartalerne'', inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] om dette området.

Christian IV innførte også [[murtvang]] som brannforebyggende tiltak. Han påbød at [[adel]] og formuende [[Borgerskap|borgere]] skulle bygge i [[murverk]], mens jevne borgere kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50&nbsp;% av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av [[lafteverk]]. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]] ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30&nbsp;% av bebyggelsen og murhusene bare 20&nbsp;%.

Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5&nbsp;km² stort område som [[Bymarken|bymark]], felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde [[forstad|forsteder]], hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i [[1686]] ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye [[Oslo domkirke|domkirke]] reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, [[Magistraten i Christiania|magistraten]], et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «[[Borgerrepresentantene i Christiania – de 12 eligerede menn|de tolv eligerede menn]]», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.

I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere [[herredag]]er i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Byen ved festningen: fra 1536 til 1814 | isbn = 8202091438 | isbn = 8202091462 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 | side = }}</ref>

=== Hovedstaden Christiania ===
{{se også|Murbyen (Oslo)}}
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-7.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Norge_og_Sverige/Oslo/Oslo|tittel=Oslo {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2019-09-20|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref> Ved [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. [[Nicolai Wergeland]]s forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. [[Christian Fredrik]] selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|forfattere=Nora Naguib Leerberg|redaktører=Ola Mestad og Dag Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=I Oslo Bys Historie hevdes det at Christiania ble rikets hovedstad ved kongevalget 17. mai 1814, ettersom det var da Norge ble et selvstendig rike med eget styre og det var her Kongen befant seg. Novembergrunnloven endret ikke på dette.51 Men under riksforsamlingen på Eidsvoll ble det aldri spesifikt uttrykket hvor i landet riket skulle styres fra.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref>[[Fil:City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|miniatyr|Christiania fra Ekeberg anno 1800<br />[[Akvatintetsning|Akvatint]] av [[John William Edy]]]]Før [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slik ble Oslo hovedstaden|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|besøksdato=2018-09-26|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2014-04-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180926205528/https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|url-status=død}}</ref> Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for [[stiftamt]]ene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av [[Zahlkassen]] ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der [[Bergseminaret]] allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. [[Stattholdere i Norge|Stattholderembetet]] ble nedlagt i 1771. Ifølge [[Knut Mykland]] hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.<ref>Maliks, J. (2012). [https://www.idunn.no/heimen/2012/01/grunnloven_og_regionene_hegemoni_kontinuitet_og_brudd Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd]. ''Heimen'', 49(01), 13–21.</ref>[[Fil:Monet banks fjord christiania 1895.jpg|miniatyr|''Fjord à Christiania'', av [[Claude Monet]] (1895).]]I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel {{formatnum:12000}} innbyggere i 1814, mens Bergen hadde {{formatnum:17000}}, og København til sammenligning over {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref name="Kjeldstadli">{{ Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Oslo - spenningenes by: oslohistorie | isbn = 8253017456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408121 | side = }}</ref> De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver {{formatnum:5000}}–{{formatnum:6000}} innbyggere, og i [[hertugdømmene]] Flensborg med {{formatnum:13000}}, Altona med {{formatnum:23000}}, Kiel og Rendsborg med hver {{formatnum:7000}} og Glückstadt med {{formatnum:5000}}.

Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins [[Christian August]]. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] og [[Enevold Falsen]] kom også inn i kommisjonen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Eidsvoll 1814: hvordan grunnloven ble til | isbn = 8209105418 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091301020 | side = }}</ref> Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. [[Nicolai Wergeland]] foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Det Norske Storting gjennom 150 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050200011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Grunnloven fra 1814|avis=Stortinget|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/|besøksdato=2018-09-26|dato=2014-03-12|språk=nb-NO}}</ref>

Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen.<ref name="Kjeldstadli" /> En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. [[19. århundre|1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Universitetsbygningene]], [[Stortingsbygningen]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] i 1838, med [[Karl Johans gate]] som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i [[villa]]strøk som [[Homansbyen]]. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs [[Akerselva]] på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom [[østkant og vestkant i Oslo|østkant og vestkant]] som siden har kjennetegnet byen.{{tr}} På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker#Aker herred|Aker kommune]] med {{formatnum:9551}} innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med {{formatnum:18970}} innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsene]] var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] med leiegårder ble reist. Etter [[Kristianiakrakket|krakket i 1899]] falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til [[1910]]/[[1911]], da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1414-christiania-hovedstaden.html «Christiania – hovedstaden»]. Hentet 19. des. 2016.</ref>

=== Storbyen Oslo ===
[[Fil:Bølerlia (september 1957).jpeg|miniatyr|Etterkrigstiden ble preget av en massiv boligutbygging i den tidligere [[Aker]] kommune. Bilde fra [[drabantby]]en [[Bøler]] i 1957, der jorder og utmark måtte vike for blokkbebyggelse.]]
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[20. århundre|1900-tallet]].{{Tr}} En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for [[Etterstad]] var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan.{{Tr}} I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av [[Aker]] kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt {{formatnum:133000}} innbyggere.<ref>«[https://www.dagsavisen.no/oslo/kommunen-som-ble-slukt-av-oslo-1.1080868 Kommunen som ble slukt av Oslo]», ''Dagsavisen'', 8. januar 2018</ref> [[Oslo rådhus|Byens nye rådhus]] sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.

I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av [[drabantby]]er i det tidligere [[Østre Aker]] for å løse boligmangelen i Oslo. [[Grefsen]] og [[Kjelsås]] ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt [[Østensjøvannet]] hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da [[T-banen i Oslo|T-banen]] ble åpnet i 1966 og knyttet også [[Groruddalen]] til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med [[Fellestunnelen]].{{Tr}}

Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger<ref>Oslo bys historie, bind 1, sidene 14–34, Oslo 1991, ISBN 82-02-09141-1</ref> påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år [[1000]]; [[Kulturhistorisk museum]] uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. [[1025]]».<ref>«… går tilbake til ca.1025. Det er bygårder som har ligget mellom [[Vestre strete]] og [[Østre strete]]» : [http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side2.htm Kilder til kunnskap om Oslo for 1000 år siden] {{Wayback|url=http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side2.htm|date=20120426211326}}</ref>

Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at [[Snorre Sturlason|Snorre]] i ''[[Heimskringla]]'' forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]].

== Naturgitte forhold ==
[[Fil:Christiania Norway in 1814 by MK Tholstrup.jpg|miniatyr|Hovedstaden malt av Margrethe Kristine Tholstrup i 1814 i klassisk perspektiv sett fra [[Ekeberg]]. I midten [[Bjørvika]] og bortenfor denne Christiania, i forgrunnen [[Gamlebyen (Oslo)|det gamle Oslo]]. Omkring det hele, fjell og fjord.]]
=== Geologi ===
{{Utdypende|Oslofeltet}}
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den [[Periode (geologi)|geologiske tidsperioden]] [[Perm (geologi)|perm]]. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske [[syenitt]]er og [[rombeporfyr]]er.

De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av [[skifer]] og [[knollekalk]]. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]], mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes [[alunskifer]], som også inneholder noe [[uran]]. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger [[Ekeberg]] med 1–2 milliarder år gammelt [[grunnfjell]] – [[gneis]]er og [[granitt]]er fra [[prekambrium]]tiden. Nord for sentrum ligger åser som [[Grefsenåsen]], [[Holmenkollen]] og [[Tryvannshøyden]]; disse består i all hovedsak av [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]]. Her finnes blant annet den kjente [[nordmarkitt]]en, brukt blant annet i Stortingsløvene.<ref name="JAD" />

Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring {{formatnum:9000}} år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på [[Linderud]] og ved vannene i [[Nordmarka]]. Flere av slettene i byen, blant annet ved [[Ullevaal Stadion]] og på [[Majorstuen]], var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.<ref name="JAD" />

=== Klima ===
Oslo har et fuktig [[Temperert klima|kontinentalt klima]] med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23&nbsp;°C på dagtid og 12–15&nbsp;°C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25&nbsp;°C er svært vanlig i sommermånedene<ref name="vanlig" />. Vintrene er som regel kjølige med en [[Døgntemperatur|middeltemperatur]] på –2&nbsp;°C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763&nbsp;mm<ref name="retro" /> fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25&nbsp;cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut {{formatnum:1700}} soltimer årlig.<ref name="soltimer" />

Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0&nbsp;°C 21. juli 1901 på [[Observatoriet]]. Dette er samtidig også [[Norske værrekorder#M.C3.A5nedsvis|norgesrekord]] for høyeste temperatur i juli.<ref name="temprekord" /> Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på [[Blindern]]. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6&nbsp;°C 27. juli 2018<ref>{{Kilde www|url=http://eklima.no/|tittel=eKlima|besøksdato=2018-10-30|verk=eklima.no|arkiv-dato=2019-05-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190501003716/http://www.eklima.no/|url-status=død}}</ref>. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0&nbsp;°C på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.<ref name="mintemp" /> Den laveste temperaturen målt i Oslo kommune er 31,1&nbsp;°C på [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]] i Nordmarka natt til 6. januar 2024. Målingene på Bjørnholt begynte i 2007 og det kan ha vært lavere temperatur tidligere. Avstand fra Oslofjord, klarere luft og terreng medvirker til at Bjørnholt er kaldere enn bybebyggelsen lenger nede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/for-forste-gang-under-30-minusgrader-i-oslo-1.16704568|tittel=For første gang under 30 minusgrader i Oslo|besøksdato=2024-01-06|dato=2024-01-06|fornavn=Philippe Bédos|etternavn=Ulvin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{{Klimatabell|
 |sted=Oslo, [[Blindern]] (94 moh.)
 |dataperiode=1991–2020
 |Jan normal C= −2.3<!-- Middeltemperatur -->
 |Feb normal C= −1.9
 |Mar normal C= 1.3
 |Apr normal C= 6.2
 |Mai normal C= 11.4
 |Jun normal C= 15.3
 |Jul normal C= 17.6
 |Aug normal C= 16.4
 |Sep normal C= 12.1
 |Okt normal C= 6.5
 |Nov normal C= 2.1
 |Des normal C= −1.4
 |Jan maks C= 0.1 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Feb maks C= 1.1
 |Mar maks C= 5.3
 |Apr maks C= 11.0
 |Mai maks C= 16.7
 |Jun maks C= 20.4
 |Jul maks C= 22.7
 |Aug maks C= 21.3
 |Sep maks C= 16.4
 |Okt maks C= 9.6
 |Nov maks C= 4.4
 |Des maks C= 0.9
 |Jan min C= −4.7 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Feb min C= −4.7
 |Mar min C= −2.1
 |Apr min C= 2.1
 |Mai min C= 6.8
 |Jun min C= 10.8
 |Jul min C= 13.4
 |Aug min C= 12.5
 |Sep min C= 8.6
 |Okt min C= 3.8
 |Nov min C= 0.0
 |Des min C= −3.7
 |Jan nedbør mm= 58 <!-- Nedbør -->
 |Feb nedbør mm= 46 
 |Mar nedbør mm= 41 
 |Apr nedbør mm= 48 
 |Mai nedbør mm= 60 
 |Jun nedbør mm= 80 
 |Jul nedbør mm= 87 
 |Aug nedbør mm= 103 
 |Sep nedbør mm= 82 
 |Okt nedbør mm= 93 
 |Nov nedbør mm= 85 
 |Des nedbør mm= 54
 |år nedbør mm= 837
 |kilde= https://seklima.met.no/, https://snl.no/klima_i_Norge#-Middeltemperaturer_(%C2%B0C)_i_Norge<!-- kilde (valgfri) -->
 |år maks C=10.8|år normal C=7.0|år min C=3.6}}

Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7&nbsp;°C i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6&nbsp;°C i perioden 1961–1990.

=== Geografi ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Oslo by Sentinel-2.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Oslo, juli 2018.]]
Oslos fastland og øyer utgjør 454&nbsp;km<sup>2</sup> og det er 27&nbsp;km<sup>2</sup> innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289&nbsp;km<sup>2</sup> og dyrket mark 8&nbsp;km<sup>2</sup>. Til Oslo hører også 27&nbsp;km<sup>2</sup> av Oslofjorden.<ref>{{Kilde www|url=http://kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|tittel=Arealstatistikk for Norge|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=2020-03-09|språk=nb|verk=Kartverket|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-01-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180103073023/http://kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|url-status=død}}</ref>

Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i [[Oslofjorden]] vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for [[friluftsliv]] og [[Friluftsliv|rekreasjon]]. I nord er [[Nordmarka]] et område av skog og vann, der særlig [[Bogstadvannet]], [[Sognsvann]] og [[Maridalsvannet]] er kjent for utenomverdenen. [[Østmarka]] avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er [[Kjerkeberget]], {{nowrap|629 moh}}. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

Byen er delt opp av en rekke [[elv]]er som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv [[Alnaelva|Alna]] (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på [[Kværner (strøk)|Kværner]]. På 1500-tallet kom [[oppgangssag]]a. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med ''Kommunedelplan for Alna miljøpark''.

[[Fil:Akerselva Parti fra Møllerfossene 18jun2005.jpg|miniatyr|venstre|I sagalitteraturen heter [[Akerselva]] Frysja. Første belegg for ''Akerselva'' (egentlig ''Aggershuses elv'') er fra 1636. På bildet Møllerfossene. {{Byline|J. P. Fagerback, 2005}}]]

[[Akerselva]] (også kjent under navnet [[Frysja]]) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til [[Bjørvika]]. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike [[foss]]er har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.

Andre viktige elver er [[Lysakerelva]], [[Ljanselva]] og [[Hovinbekken]]. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. [[Nordmarksvassdraget]] er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens [[Sørkedalselva]] er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Alna i Svartdalen.JPG|miniatyr|[[Svartdalen]] er et [[urskog]]område i Oslo med variert [[Norges skoger#Lauvskogene|løvskog]]vekst. Svartdalen kan også skilte med spesialiserte insektarter. På bildet [[Alnaelva|Alna]] på sin vei gjennom Svartdalen. {{Byline|Helge Høifødt, 2007}}]]
[[Fil:Trifolium montanum IMG 8833 bakkeklöver hovedöya.JPG|miniatyr|[[Bakkekløver]] på [[Hovedøya]], med 1700-tallets festningsanlegg synlig i bakgrunnen. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære [[karplanter|planter]]. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i [[middelalderen]] og senere til [[Botanisk hage]] gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige [[skipsfart]]en gitt spredning av [[ballast]]planter fra fjerne strøk.

Oslo er blant de nordligste steder for [[bøk]], og det er [[edelløvskog]] for eksempel på [[Ola Narr (Oslo)|Ola Narr]] og på [[Bogstad]]. Oslos fylkesblomst, [[bakkekløver]], er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i [[bronsealderen]] og bare etterlot én bestand – på [[Hovedøya]].<ref name="Vetlesen1" /> [[Munk]]er og [[nonne]]r etterlot [[hunderot]], [[skvallerkål]], [[legepestrot]], [[kattemynte]] og [[bulmeurt]]. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer [[klistersvineblom]], [[lodnefiol]], [[taggsalat]] og [[smaltimotei]]. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som [[markmalurt]], [[piggeple]], hunderot, [[ekte malurt]], [[byreseda]] og [[Smørbukk (plante)|smørbukk]], og unike Oslo-arter som [[hjorterot]] og [[oslosildre]], som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer [[hirse]] og [[Durra|villdurra]] en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som [[vasshøymol]], [[sverdlilje]], [[skogsivaks]] og [[brunrot]] kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter.<ref name="Vetlesen2" /> I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».

Dyre- og fuglelivet er rikest langs [[Lysakerelva]] og [[Akerselva]], i tillegg til [[Nordmarka]]s bestander med [[elg]] og [[rådyr]]. Tettbebyggelsen skjuler [[grevling]], [[ekorn]], [[piggsvin]] og streifende [[rødrev]]. Elvene har [[bever]], [[fossekall]] og langt sjeldnere [[grønnspett]], og mange slags [[insekter]] som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres [[seler|sel]] i fjorden.

== Bylandskap ==
[[Fil:Akershus festning by night.jpg|miniatyr|venstre|300px|Akershus slott og festning {{Byline|Hans-Petter Fjeld}}]]
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
{{Utdypende|Østkant og vestkant i Oslo}}
Av Oslo kommunes areal på 454&nbsp;km² utgjør området med bybebyggelse, kalt ''byggesonen'', 147&nbsp;km², mens øyene og [[Marka (Oslo)|Marka]] dekker resten.

Byggesonen er delt i [[Indre og ytre by i Oslo|indre og ytre by]]. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med [[strøk|boligstrøk]] rundt sentrum, utgjør i areal 16–{{formatnum:17000}} dekar og har cirka {{formatnum:190000}} beboere. Bybildet preges av gater, plasser, [[Parker i Oslo|parker]] og [[Kvartal (bebyggelse)|kvartaler]] med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]] er området på begge sider av [[Karl Johans gate]], der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i [[drabantby]]er, villastrøk og næringsområder.

Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i [[Østkant og vestkant i Oslo|østkant og vestkant]], som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn {{formatnum:250000}}, består av [[Groruddalen]] mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene [[Nordstrand]], [[Bekkelaget]], [[Ljan]] og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).

=== Strøk og nabolag ===
[[Fil:Vippetangen2.jpg|miniatyr|Oslo rådhus og Akershus festning{{Byline|Jon Rogne}}]]
[[Fil:Oslo-May-17th-2005.jpg|miniatyr|[[Det kongelige slott|Slottet]] med [[barnetog]]et i front under en [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-feiring]].{{Byline|Morten Johnsen}}]]

==== Oslo sentrum ====
{{Utdypende|Sentrum (Oslo)}}
Oslo sentrum strekker seg fra [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Slottsparken]] i vest til [[Oslo sentralstasjon]] og [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Sør for Kvadraturen ligger [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]]).

Oslos hovedgate, [[Karl Johans gate]], går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre [[Oslo domkirke]], [[Stortingsbygningen]], [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|de gamle universitetsbygningene]] og [[Nationaltheatret]]. Like sør for Karl Johan finnes [[Oslo rådhus]], oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet [[Tullinløkka]] med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er nå bebygd med [[høyhus]]ene [[Posthuset (Oslo)|Postgirobygget]] og [[Oslo Plaza]], flerfunksjonsarenaen [[Oslo Spektrum]] og kjøpesentre som [[Oslo City]] og [[Byporten]].

==== Indre vest ====
Vest og sørvest for [[bak Slottet|slottet]] ligger [[Liste over ambassader i Oslo|byens ambassadestrøk]]. Dette strekker seg gjennom [[bydel Frogner]] og [[strøk]] som [[Skillebekk]], [[Skarpsno]], [[Frogner (strøk)|Frogner]] og mot den tidligere bygrensen mot [[Skøyen]]. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav [[Gimle (Oslo)|Gimle]] er regnet{{Av hvem}} som de mest eksklusive.{{Tr}} Deler av området har også strøk med store [[hus|villaer]] i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden [[Homansbyen]]. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde.{{Tr}} Andre nabolag i området er [[Uranienborg]] og [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]], og dessuten [[Majorstuen]] med handlegata [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.{{Tr}}

Området [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] har fått sitt navn fra [[St. Hanshaugen (park)|parken med samme navn]] som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. [[Bislett]] og [[Bislett stadion]] ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger [[Gamle Aker kirke]], Oslos eldste bygning.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=84226 84226] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase</ref> [[NRK Marienlyst|NRKs hovedkvarter]] ligger på [[Marienlyst]]. [[Lovisenberg Diakonale Sykehus|Lovisenberg]] og [[Oslo universitetssykehus, Ullevål|Ullevål sykehus]] ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] og [[Hammersborg]] med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket [[Ila (Oslo)|Ila]].

==== Ytre vest ====
[[Fil:Bogstad gard 27may2005.jpg|miniatyr|venstre|Bogstad gård vest i Oslo{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
[[Bydel Ullern]] er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot [[Bærum]]. Denne grensen går langs [[Lysakerelva]]. Andre strøk i området er [[Montebello (Oslo)|Montebello]], [[Bestum]] og [[Lilleaker]]. Ved fjorden ligger halvøya [[Bygdøy]] med blant annet [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]], [[Oscarshall]] og [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]]. Bygdøy hører administrativt til [[Bydel Frogner]]. Bydelsadministrasjonen for [[Bydel Ullern]] ligger på søndre [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]] ([[Montebello (Oslo)|Montebello]]/[[Smestad]]).

[[Bydel Vestre Aker]] er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til [[Nordmarka]]. [[Røa]], [[Vinderen]], [[Slemdal]] og [[Holmenkollen]] er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, [[Hovseter]]. Et av Oslos mest kjente landemerker, [[Holmenkollbakken]], assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. [[Tryvannstårnet]] og [[Bogstad gård]] er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til [[Sørkedalen]], som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også [[Oslo Golfklubb]] og [[Bogstad Camping]]. Bydelsadministrasjonen for [[Bydel Vestre Aker]] ligger på nordre [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]] (ved [[Huseby leir|gardeleiren]]).

==== Oslo nord ====
[[Fil:Ullevaal Stadion med omgivelser.jpg|miniatyr|[[Ullevaal Stadion]] er Norges nasjonalarena for [[Fotball i Norge|fotball]]. Her spiller {{F|Norge|herrelandslaget}} sine hjemmekamper, og Ullevaal er også fast finalearena for [[Norgesmesterskapet i fotball for menn]].{{Byline|Wilhelm Joys Andersen}}]]
Oslos nordlige del er samlet i [[Bydel Nordre Aker]]. Vest i bydelen ligger [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] på [[Blindern]], med [[Rikshospitalet]] på [[Gaustad]] like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket [[Ullevål Hageby]], opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] ligger [[Ullevaal Stadion]]. Nord for [[Riksvei 150|Ring 3]] ligger [[Sogn studentby]], bygget som deltakerlandsby til [[Vinter-OL 1952|OL i 1952]].{{Tr}}

I de sentrale delene ligger boligområdene [[Tåsen]], [[Berg (Oslo)|Berg]], [[Korsvoll (Oslo)|Korsvoll]] og [[Nordberg (Oslo)|Nordberg]]. Mot Akerselva ligger [[Nydalen]], et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser [[Handelshøyskolen BI]]. Øst for elva ligger [[Disen (Oslo)|Disen]], [[Kjelsås]] og [[Grefsen]], opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet{{Av hvem}} som meget attraktive boligstrøk.{{Tr}}

Oslo nord grenser til [[Nordmarka]], med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet [[Sognsvann]] ligger like over markagrensen fra [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]], ikke langt unna [[Kringsjå studentby]]. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til [[Maridalen]], der [[Maridalsvannet]] fungerer som kilde til drikkevann for 90&nbsp;% av byen.{{Tr}}

I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har [[jernbanestasjon|stasjoner]] til Gjøvikbanen.

==== Groruddalen ====
{{Utdypende|Groruddalen}}
[[Fil:2010-10-25 Groruddalen.jpg|miniatyr|venstre|300px|Luftfoto over Groruddalen {{Byline|C. Hill, 2010}}]]
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.

Området består av de administrative bydelene [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] ([[riksvei 4]]) som går fra [[Sinsenkrysset]] nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker vei]] ([[riksvei 163]]) fra [[Økern]] forbi [[Veitvet]] til [[Lørenskogveien (Lørenskog)|Lørenskogveien]] og [[Europavei 6 (Norge)|E6]] i [[Lørenskog]]. Litt øst for denne kommer [[Europavei 6 (Norge)|E6]] fra [[Riksvei 150|Ring 3]] og svinger nordover dalen fra [[Ulven (Oslo)|Ulven]] og passerer [[Alnabru]], [[Furuset]] og [[Kalbakken]] på sin vei til Lørenskog i [[Akershus]]. Dagens E6 erstattet [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, [[T-banen i Oslo|T-bane]] og tog. Til vest i dalen går [[Grorudbanen]] til [[Vestli]], mens i øst går [[Furusetbanen]] til [[Ellingsrudåsen]]. Nede i dalen går [[Hovedbanen|jernbanens hovedbane]].

[[Fil:Bydel Bjerke, Linderud & Veitvet fra Kalbakken.jpg|miniatyr|Bydel Bjerke med [[Linderud]] og [[Veitvet]] sett fra [[Kalbakken]]. {{Byline|C. Hill, 2007}}]]
Vest i Groruddalen ligger [[Bydel Bjerke]]. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Langs [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker veis]] søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. [[Aker universitetssykehus]] og [[Bjerke Travbane]] ligger i bydelen. [[Krigsskolen]] ligger i nord, mot [[Lillomarka]].

[[Bydel Grorud]] ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs [[riksvei 4]]. Bydelen består av områder som [[Ammerud]], [[Grorud]], [[Kalbakken]], [[Rødtvet]], [[Nordtvet]] og [[Romsås]]. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til [[Lillomarka]].

Oslos østligste bydel er [[Bydel Stovner]]. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene [[Fossum (Oslo)|Fossum]], [[Rommen]], [[Vestli]] og [[Tokerud]]. Lenger sør i bydelen ligger områder som [[Stovner|Gamle Stovner]], [[Høybråten (Oslo)|Høybråten]] og [[Haugenstua]]; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil [[Gjelleråsmarka]].

På sørsiden av Groruddalen ligger [[Bydel Alna]]. Denne betjenes av [[Furusetbanen]], og her ligger strøk som [[Tveita]], [[Haugerud]], [[Lindeberg (Oslo)|Lindeberg]], [[Furuset]] og [[Ellingsrudåsen|Ellingsrud]]. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra [[Alnaelva]] som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som [[Alna Senter]] og [[IKEA]] på Furuset.

==== Indre øst ====
[[Fil:Enerhaugen from Ekeberg-20070203.jpg|miniatyr|[[Enerhaugen]] og andre deler av [[Bydel Gamle Oslo]], sett fra Ekeberg.{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] og [[Bydel Sagene|Sagene]]. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som var stedet der [[Middelalderbyen Oslo|det opprinnelige Oslo]] lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt [[Oslo Hospital]]. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden [[Grønland (Oslo)|Grønland]] og deler av [[Tøyen]], kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet [[Enerhaugen]], [[Jordal]], [[Vålerenga]], [[Ensjø]] og [[Helsfyr]].

Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter [[Grünerløkka|strøket Grünerløkka]]. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble [[Gentrifisering|gentrifisert]] tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer.{{Trenger referanse}} Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som [[Parkteatret]] og [[Blå (konsertsted)|Blå]]. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som [[Sofienberg]] og [[Dælenenga]], og [[Rodeløkka]] med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som [[Hasle (Oslo)|Hasle]] og [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berner]].

Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for [[Akerselva]] ligger [[Torshov]], skildret i [[Oskar Braaten]]s fortellinger og skuespill. Like over elva ligger [[Sagene]], som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet [[Myrens Verksted]], med fabrikklokaler nå tatt i bruk av [[NRK Østlandssendingen]]. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] og [[Bjølsen]].

==== Sørøst ====
[[Fil:Mortensrud stasjon - 2014-05-29 at 16-35-31.jpg|miniatyr|[[Mortensrud stasjon]] med Mortensrud senter i bakgrunnen.]]
I [[bydel Nordstrand]] i Oslo sørøst ligger åsen [[Ekeberg]], der [[Norway Cup]] arrangeres på [[Ekebergsletta]] hver sommer. Områdene rundt, som [[Bekkelaget]] og [[Nordstrand]], preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at [[Ekebergbanen]] gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger [[Ljan]] og [[Ljabru]]. Øst for disse ligger [[Karlsrud]] og [[Lambertseter]], landets første [[drabantby]], bygget ut av [[OBOS]] fra 1951.

Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger [[bydel Østensjø]]. Denne bydelen har fått navn etter [[Østensjøvannet]], som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger [[Abildsø]], [[Ryen]] og [[Manglerud]], og i nord [[Høyenhall]], [[Bryn]] og [[Godlia]]. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene [[Oppsal]], [[Bøler]] og [[Bogerud]] i rolige omgivelser ved inngangen til [[Østmarka]]. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.

Oslos sørligste og største bydel er [[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]], som strekker seg mellom fjorden og [[Østmarka]]. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som [[Mortensrud]], [[Lofsrud]], [[Holmlia]], [[Prinsdal]] og [[Bjørndal]]. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet [[Hvervenbukta]]. Bydelen huser også [[Grønmo Golfklubb]] og [[Klemetsrud energigjenvinningsanlegg]].

=== Parker og grøntområder ===
[[Fil:Pont de Vigelandsparken.JPG|miniatyr|En av [[Parker i Oslo|Oslos parker]] er [[Frognerparken]], som med [[Vigelandsanlegget]] er Norges mest besøkte attraksjon.{{Byline|Artico2}}]]
{{Utdypende|Parker i Oslo|Turveier i Oslo}}
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av [[Turveier i Oslo|turveier]] binder parkene sammen og knytter byen til marka.

Fra byens vekst skjøt fart tidlig på [[19. århundre|1800-tallet]] ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5&nbsp;% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.

Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til [[Marka (Oslo)|marka]], det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya [[Bygdøy]] og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. [[Fjordbyen]], som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende [[Havnepromenaden (Oslo)|havnepromenade]].

== Kultur og underholdning ==
{{Utdypende|Kultur i Oslo}}
=== Turisme ===
[[Fil:Holmenkollbakken 14 march 2010.JPG|miniatyr|Nye [[Holmenkollbakken]] ble innviet i mars 2010.{{Byline|Bjoertvedt}}]]
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. [[Innovasjon Norge]] regner [[Frognerparken]] som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] og [[Skimuseet]], som hadde {{formatnum:686857}} besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente [[hoppbakke]]ne i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før [[Ski-VM 2011]].

På niendeplass er [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]], med {{formatnum:314560}} besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra [[Vikingtiden]], [[Tuneskipet]], [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]], og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]], et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikks]] malerkunst og av [[Edvard Munch]]s bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger [[Frammuseet]] og [[Kon-Tiki Museet]]{{Sic}}, som sammen med [[Norsk Maritimt Museum]] utgjør de tre kjente museene på [[Bygdøynes]].

På 23.-plass ligger [[Norsk Folkemuseum]], landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger [[Akershus slott og festning]], en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken [[Tusenfryd (fornøyelsespark)|Tusenfryd]] med på listen på en fjerdeplass med {{formatnum:501235}} besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i [[Ås (kommune)|Ås kommune]].<ref name="attraksjoner" />

Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over {{formatnum:700000}} dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. {{formatnum:12000}} arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3&nbsp;% av [[sysselsetting]]en i privat sektor i Oslo.<ref name="Reiselivsplan" /> I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring {{formatnum:300000}} passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og [[Geiranger]].<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref><ref>Aftenposten 8. mai 2013</ref>

[[Fil:Clemenskirken2.JPG|miniatyr|venstre|Byen Oslo oppsto på [[Sørenga (historisk område)|Sørenga]] i Gamlebyen – trolig i området ved [[Clemenskirken i Oslo|Klemetskirken]]. Ruinen ble frilagt til 1000-årsjubileet for Oslo. Den tilhører [[Middelalderbyen Oslo|Kulturminnet Oslo middelalderby]] som i helhet er fredet etter [[Kulturminneloven]]. {{Byline|Pål Giørtz}}]]

=== Kulturvern ===
Etter [[kulturminneloven]] er [[kulturminne]]r fra [[oldtiden]] og [[middelalderen]] (inntil år 1537), samt stående bygg fra før [[1650]], automatisk [[fredning|fredet]]. I Oslo gjelder dette en stor mengde [[helleristning]]er, [[gravhaug]]er, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i [[Marka (Oslo)|Marka]]. Av hele bygninger finnes [[Gamle Aker kirke]], deler av [[Akershus slott og festning]], de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.

[[Fil:Christiania Torv.jpg|miniatyr|[[Christiania Torv (Oslo)|Christiania Torv]] var byens hovedtorg fra gjenoppbyggingen i 1624 til 1736. Bildet viser de fredede bygningene [[Anatomigården]] og [[Rådmannsgården]] ved torget. Også [[Gamle rådhus]] på motsatt side av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgate]] er fredet.{{Byline|David Hall}}]]
[[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|miniatyr|venstre|[[Gamle Aker kirke]] i [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] er Oslos eldste stående bygg. Den ble reist etter forbilde fra [[Hallvardskatedralen]] ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].]]

Hele den såkalte [[murbyen]], det vil si bybebyggelsen oppført før [[Kristianiakrakket]] i [[1899]], er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og [[fasade]]r i Oslo [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]]. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på [[Byantikvarens gule liste]]. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig.<ref name="gulliste" /> Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. ''Fredet'' er kategorien som gir det sterkeste vernet.<ref name="gulliste" /> Fredning vedtas i henhold til [[kulturminneloven]] av staten ved [[Riksantikvaren]].<ref name="gulliste" /> Kategorien ''vernet'' omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til [[plan- og bygningsloven]]s §&nbsp;25.6.<ref name="gulliste" /> [[Verneverdig|Bevaringsverdig]] er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§&nbsp;74.2 og 92 i [[plan- og bygningsloven]].<ref name="gulliste" /> Per mai 2009 er det {{formatnum:11722}} objekter på den gule listen.<ref name="gulliste2009mai" />

[[Akershus slott og festning|Akershus festning]] står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av [[1934]], men en del objekter er listeført så sent som [[14. april]] [[2004]].<ref name="gulliste2009mai" /> I 2006 ble femten kvartaler på [[Grünerløkka]] områdefredet under betegnelsen [[Birkelunden kulturmiljø]]. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.

Eksempler på ''fasade- eller skjermbevaring'' er [[Paleet shoppingsenter]] på [[Karl Johans gate]] 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendalhuset]]» på [[Sehesteds gate (Oslo)|Sehesteds]] gate 4, hvor arkitekt [[Sverre Fehn]] står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.

En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i [[lafteverk]] eller [[bindingsverk]] kommer fra forstedene [[Enerhaugen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Vålerenga]] og [[Hammersborg]]. Fra [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] kommer [[Garmanngården]]s bakbygning ([[Hans Nielsen Hauge]]s fengsel), [[Collettgården]] fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 16, ''Bokbindergården'' fra [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14, Generalitetsgården fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, leiegården fra [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 15 og flere andre.

Oslos fylkes [[tusenårssted]] er [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: [[Bydel Bjerke (1988–2003)|Gamle Bydel Bjerke]] hadde [[Økernparken]], mens den tidligere [[Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003)|Bydel Uranienborg–Majorstuen]] hadde [[Valkyrie plass (Oslo)|Valkyrie plass]].

=== Scenekunst ===
[[Fil:OsloOpera 20080605-1.jpg|miniatyr|[[Operahuset i Oslo|Operahuset]] i [[Bjørvika]] huser [[Den Norske Opera & Ballett]], og åpnet i 2008.{{Byline|Hans A. Rosbach}} ]]
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens [[Det Dramatiske Selskab|Dramatiske Selskab]] ble stiftet. I 1837 åpnet [[Christiania Theater]], og i 1899 dennes direkte fortsettelse [[Nationaltheatret]]. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret [[Ibsenfestivalen (Oslo)|Ibsenfestivalen]] hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen [[Torshovteatret]].

[[Det norske teatret]] har siden 1912 satt opp [[drama]]tikk på [[nynorsk]] og norske [[dialekt]]er. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. Byens tredje institusjonsteater, [[Oslo Nye Teater]] ble opprettet i 1959, da [[Oslo Nye Teater|Det Nye Teater]] (stiftet 1929) og [[Folketeatret]] (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes [[Funksjonalisme (arkitektur)|funkisbygning]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]].

Hovedstaden er sete for [[Statens teaterhøgskole]], som nå er en del av [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS) og [[Nordic Black Theatre]].

[[Den Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]] hadde sin første forestilling i [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] ved [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget [[Operahuset i Oslo|operabygg]] i [[Bjørvika]], og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt {{formatnum:285000}} billetter, noe som utgjorde 99,6&nbsp;% av de tilgjengelige setene.<ref name="Kolsrud" /> Et profesjonelt [[ballett]]ensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet [[Nasjonalballetten]], og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen ''Den Norske Opera & Ballett''.

[[Statens operahøgskole]] og [[Statens balletthøgskole]] er nå begge integrert i [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. [[Norges dansehøyskole]] er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til [[Jorunn Kirkenær]]s ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er [[Bårdar Akademiet]], som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.

=== Musikk ===

==== Orkestre ====
[[Fil:OsloKonserthus1.JPG|miniatyr|Oslo Konserthus{{Byline|Hans A. Rosbach}}]]
[[Oslo-Filharmonien]] er et profesjonelt og selvstendig [[symfoniorkester]]. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder til i [[Oslo Konserthus]] i [[Vika (Oslo)|Vika]]. De største profesjonelle orkestre for øvrig er [[Den Norske Opera & Ballett|Operaorkesteret]] og [[Kringkastingsorkestret]] (KORK). I tillegg til å utføre oppgaver for sine respektive institusjoner, oppfører også disse orkestrene store, symfoniske verker. [[Oslo kammerorkester]] blr stiftet i 1957. 

[[Barokkanerne]] (1989) og [[Oslo Circles]] (2015) er profesjonelle ensembler som har spesialisert seg på [[Barokken (musikk)|barokkmusikk]]. [[Oslo Symfoniorkester]] er basert på amatørmusikere.

==== Kor ====
[[Operakoret]] med sine nærmere 60 sangere, er Norges eneste kor med fast ansatte sangere på full tid. [[Oslo Filharmoniske Kor]] er knyttet til Oslo-Filharmonien, men har også egne produksjoner. Blant kammerkorene finnes [[Det Norske Solistkor]] består av 26 frilanssangere som alle kan opptre som solister i ulike sjangere. Andre kammerkor er [[Oslo Kammerkor]], [[Schola Cantorum]] og [[Kammerkoret NOVA]]. 

Kor med lang tradisjon i fremføring av store kirkemusikalske verker er blant andre [[Oslo Domkor]], [[Cæciliaforeningen]] (landets eldste blandete kor) og [[Oslo Bach-kor]]. [[Oslo Gospel Choir]] (etablert 1988) har utgitt mer enn 20 plater. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner. [[Den norske studentersangforening]] er et [[mannskor]] knyttet til UiO. 

Gruppen av barnekor omfatter blant andre [[Sølvguttene]], [[Det norske jentekor]], [[St. Hallvard-guttene]] og [[Oslo Domkirkes Guttekor]]. 

==== Jazz, pop og rock ====
[[Jazz]]en ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920.<ref name="Angell" /> Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av [[Louis Armstrong]]s besøk i 1934. [[Oslo Jazzfestival]] arrangeres hvert år i august siden 1986.

De aller mest populære artistene i pop og rock opptrer gjerne på kombinerte arenaer som [[Oslo Spektrum]], [[Valle Hovin stadion]] og [[Vallhall Arena|Vallhall]]. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som [[Rockefeller Music Hall]] og [[Sentrum Scene]] (som tidligere var kino). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er [[Norwegian Wood (festival)|Norwegian Wood]] i [[Frognerparken]] og [[Øyafestivalen|Øya]] i [[Middelalderparken]].

==== Korps og janitsjar ====
[[Norges Musikkorps Forbund]] har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav to tredeler skolekorps. [[Kampen Janitsjarorkester]] som ble stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også [[Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani|Gardemusikken]], som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.

=== Kino ===
Oslos første kino var [[Kinematograf-Teatret]] i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kino[[monopol]] ([[Nordisk Film Kino|Oslo kinematografer]]), og dette var et faktum fra 1926.

Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er [[Colosseum kino|Colosseum]], som er verdens største [[THX]]-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er [[Saga kino|Saga]], [[Eldorado kino|Eldorado]] og [[Klingenberg kino|Klingenberg]].

[[Filmens hus]] ligger i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet [[Norsk filminstitutt]]. Her er også [[Norsk filminstitutt|Filmmuseet]] og spesialkinoen [[Filmens hus#Cinemateket|Cinemateket]].

=== Bildekunst ===
[[Fil:Munch museet Tøyen 18jun2005.jpg|miniatyr|Munchmuseet på [[Tøyen]].{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] (etablert 1842, i nåværende bygg på [[Tullinløkka]] fra 1882), [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Museet for samtidskunst]] (etablert 1988), [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Kunstindustrimuseet]] (etablert 1876) og [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Arkitekturmuseet]] (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]].

Oslo kommune har store egne [[Oslo kommunes kunstsamlinger|kunstsamlinger]]. Mye av dette vises i [[Munchmuseet]] på [[Tøyen]], og tidligere i det nå stengte [[Stenersenmuseet]] i [[Vika (Oslo)|Vika]]. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i [[Bjørvika]], som er planlagt ferdigstilt i 2020.

Det største private kunstgalleriet er [[Astrup Fearnley Museet]]. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er [[Vigelandsanlegget]] med 214 av [[Gustav Vigeland]]s [[skulptur]]er.

=== Utmerkelser ===
[[Fil:Nobel Peace Prize winners Gore & Pachauri in Grand Hotel, Norway 2.jpg|miniatyr|[[Al Gore]] og [[Rajendra Pachauri]] fra [[FNs klimapanel]], vinnere av [[Nobels fredspris]] 2007.{{Byline|Herman Ferre}}]]
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er [[Nobels fredspris]]. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i [[Oslo rådhus]] er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.

Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen ''Oslo Freedom Forum'', konferansen er blitt omtalt av ''[[The Economist]]'' som «''on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum''».<ref>[http://www.economist.com/node/16219707?story_id=16219707 Human Rights Oslo]. Innhentet 9. august 2010.</ref>

Oslo kommune har delt ut [[Oslo bys kulturpris]] hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som [[Oslo bys kunstnerpris]].{{Trenger referanse}} Kommunen tildeler også [[Oslo bys kulturstipend]], som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.

I 2017 ble Oslo kåret til [[Europeisk miljøhovedstad|Europas miljøhovedstad 2019]] av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som [[Gent]], [[Lahtis]], [[Tallinn]], og [[Lisboa]].{{tr}}

=== Idrett og friluftsliv ===
[[Fil:Bislett panorama.jpg|venstre|miniatyr|[[Bislett stadion]] er tilholdssted for [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[IAAF Golden League]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Oslo var vertskapsby for [[Vinter-OL 1952]] som ble arrangert i tidsrommet [[15. februar|15.]]–[[25. februar]]. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på [[Norefjell]], ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på [[Bislett stadion]], som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[Diamond League|IAAF Diamond League]].

[[Holmenkollen Skifestival]] er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i [[nordiske grener]], og i [[2011]] ble det for fjerde gang [[Ski-VM 2011|arrangert ski-VM]] der.

Fotballklubben [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] spiller i [[Eliteserien i fotball for menn]], og har [[Intility Arena]] som hjemmebane. [[Ullevaal Stadion]] er tilholdsstedet til [[Norges Fotballforbund]], og brukes også som hjemmearena for {{F|Norge|herrelandslaget}}. Oslo-laget [[Lyn Toppfotball|Lyn]] har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i [[Toppserien]]: [[Røa Dynamite Girls]], [[Vålerenga Fotball Damer]] og [[Lyn Fotball Damer]]. Innenfor breddefotballen er [[Norway Cup]] en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på [[Ekebergsletta]].

[[Ishockey]] er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. [[Vålerenga Ishockey]] spiller på [[Jordal Amfi (2020)|Jordal Amfi]], og har hele 26 norgesmesterskap. [[Manglerud Star Ishockey|Manglerud/Star]] spiller også på øverste nivå, mens [[Hasle-Løren Idrettslag|Hasle-Løren]] og [[Furuset Ishockey|Furuset]] har lange tradisjoner.

Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er [[Bækkelagets Sportsklub|Bækkelaget]] og [[Nordstrand Idrettsforening|Nordstrand]] de mest kjente, mens [[Oppsal Idrettsforening|Oppsal]] og [[Vestli Håndball|Vestli]] er kjente klubber i herrehåndball.

== Næringsliv ==
[[Fil:Kjelesmia Thune.JPG|miniatyr|venstre|De gamle lokalene til [[Thunes mekaniske verksted]] på [[Skøyen]] er et eksempel på gammel industri som har blitt til kontor- og butikklokaler.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs [[Akerselva]]. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var [[Aker#Aker herred|Aker kommune]]. [[Skøyen]], [[Bryn]], [[Sollerud]] og [[Grorud]] hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene [[Nylands mekaniske verksted|Nylands]]- og [[Akers mekaniske verksted|Akers Mek.]]<ref name="Thingsrud" />

Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2&nbsp;% av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8&nbsp;% i håndverksindustrien, og 8,5&nbsp;% arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5&nbsp;% av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1&nbsp;% , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2&nbsp;%. Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i [[Groruddalen]] fra Bryn til [[Rommen]].<ref name="Thingsrud" /> Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. [[Freia]] sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.

Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til [[Lørenskog]] og [[Skedsmo]], mens den såkalte «Vestkorridoren» langs [[Europavei 18|E18]] ut i [[Bærum]] og [[Asker]] har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet [[Norsk Hydro]], som plasserte sin oljedivisjon i [[Sandvika]] og hovedkvarteret på [[Vækerø]], [[Stiftelsen Det Norske Veritas|Det Norske Veritas]] som flyttet til [[Høvik]], [[Kværner (selskap)|Kværner Engineering]], [[Norconsult]], [[Norwegian Contractors]], [[Schlumberger]] og en rekke andre bedrifter i [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]]-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På [[Lysaker]] ligger hovedkvarterene til [[Statkraft]], [[Microsoft]] og [[Pfizer]], og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi [[Oracle (selskap)|Oracle]], [[Computas]], [[SAP (selskap)|SAP]], [[Cisco Systems|Cisco]], [[Petroleum Geo-Services|PGS]] og [[Nokia (selskap)|Nokia]]. Svært mange Oslo-borgere jobber også på [[Fornebu]], der er det i alt mer enn {{formatnum:10000}} ansatte i [[Norske Skog]], [[Aker]], [[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]], [[Telenor]] og i småbedriftene på [[IT Fornebu]].

Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som [[Eastman Kodak|Kodak]] og [[IBM]] slo seg ned på Mastemyr i [[Oppegård|Oppegård kommune]] mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom [[Kolbotn]] og [[Ski (tettsted)|Ski]].<ref name="Benum" /> Nedleggelsen av [[Oslo lufthavn, Fornebu]] har også resultert i utflytting av næringsliv. [[Telenor]] har samlet seg på [[Fornebu]]. [[Posten Norge]]s sorteringssentral som tidligere lå ved [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] flyttet til nybygg på [[Lørenskog]].

Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap,<ref name="Thingsrud" /> mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket [[Aker Brygge]]. Gamle [[Frydenlund Bryggerier]] har blitt til [[Høgskolen i Oslo]], mens kornsiloen til [[Nedre Foss#G.C3.A5rdens og m.C3.B8lledriftens historie|Nedre Foss mølle]] på [[Grünerløkka]] har blitt til studenthjem. Kornsiloen på [[Sinsen]] og fabrikkbygningene til [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og [[Handelshøyskolen BI]], holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Hallvards gate]] ble omgjort til eldrehjem.<ref name="Grønvold" />
[[Fil:Borshagen1.JPG|miniatyr|[[Oslo Børs]] med [[Børshagen]] i front.{{Byline|Helge Høifødt}}]]

Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen {{formatnum:50000}} statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. {{formatnum:55000}} ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som [[markedsføring]], [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og [[Rettsvitenskap|juridiske-]] og [[finansielle tjenester]].<ref name="JEM" />

Byen er også hjem for [[Oslo Børs]], som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som [[New York-børsen]] og [[FTSE Group]] i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.

== Demografi ==
{{trenger oppdatering|Flere av tallene|dato=april 2021}}
Oslo kommune har et areal på 454&nbsp;km² og {{formatnum:709037}} innbyggere (per 1. januar 2023).<ref>https://www.citypopulation.de/en/norway/cities/</ref><ref name=SSB/> Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². [[Oslo (tettsted)|Tettstedet Oslo]], som definert av [[Statistisk sentralbyrå]], hadde {{Tettsted|0801}} innbyggere per {{Tettsted|år|ref}}, og [[Osloregionen|stor-Osloregionen]] hadde {{formatnum:{{Bek|M0301}}}} innbyggere (per {{Bek|d}}{{Bek|ref}}). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270&nbsp;km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær {{formatnum:3700}} per km².<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/naer-1-million-bosatt-i-oslo-tettsted|tittel=Nær 1 million bosatt i Oslo tettsted|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=1. januar 2017 bodde i alt {{formatnum:4283000}} personer i totalt 993 tettsteder i Norge. I Oslo tettsted bodde det om lag {{formatnum:990000}} personer, eller 23&nbsp;% av tettstedsbefolkningen. … - Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i Oslo tettsted økte dermed fra {{formatnum:3500}} bosatte per km² i 2013 til {{formatnum:3700}} bosatte fire år senere.}}</ref> Av Oslo kommunes areal på 454&nbsp;km² er 287&nbsp;km² dekket av skog, i tillegg er det 28&nbsp;km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km<sup>2</sup> og ytre by 2950.<ref>Barton, D. N., Vågnes Traaholt, N., Blumentrath, S., & Reinvang, R. (2015). ''Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur.'' NINA, rapport nr 1113, https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2371359</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/statistikk/miljostatus/areal-og-friomrader/|tittel=Areal og friområder|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=8. april 2020|språk=no|verk=Oslo kommune|forlag=|sitat=Oslos totale areal er 454&nbsp;km². Av dette utgjør Marka drøye 300&nbsp;km².}}</ref> I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref>https://www.ssb.no/a/kortnavn/arealbruk/arkiv/tab-2000-12-18-03.html</ref>

Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9&nbsp;% av [[Innvandrere i Norge|innvandrerbefolkningen i Norge]], 9,9&nbsp;% av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0&nbsp;% av den totale folkemengden i landet.<ref name="innvandrere-ssb" /> Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens [[Vestland]] og [[Viken (fylke)|Viken]] har flere etniske [[nordmenn]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/arkiv/tab-2009-04-30-09.html [[Statistisk sentralbyrå]]</ref>

Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17&nbsp;%. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer {{formatnum:600000}} ha blitt født.<ref>[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/artikkelmeny/osloborger_nr_600_000/ Oslo kommune: Osloborger nr {{formatnum:600000}} er her!]</ref> Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med {{formatnum:100000}} og ventes å passere {{formatnum:700000}} i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på {{formatnum:58000}} fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/OQEXMV/derfor-vokser-oslo|tittel=I år passerer Oslo 700.000 innbyggere. Denne familien er mye av forklaringen.|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030»<ref>Oslo kommune: [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Oslostatistikken/Befolkning/Befolkningsframskrivninger/Notat%202012.pdf Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030] Pdf</ref><ref>Oslo kommune: [http://www.oslo.kommune.no/article225833-7690.html Oslo over 800.000 innbyggere før 2030]</ref> fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til {{formatnum:834000}} innbyggere i 2030.

=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i [[Bydel St. Hanshaugen]] er over tre firedeler i arbeid, mens det i [[Bydel Stovner]] er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; {{formatnum:279000}} av Oslos innbyggere er i jobb, mens {{formatnum:383000}} personer arbeider i Oslo.<ref name="Bråthen" />

=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel [[Innvandrere i Norge|innvandrere]] med 34,40&nbsp;% pr 1. januar 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/tableViewLayout1/|tittel=Statistikkbanken|besøksdato=2021-03-10}}</ref>, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75&nbsp;%. Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84&nbsp;% av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51&nbsp;%.

{| class="wikitable" border="1" cellspacing="0"
! style="background:#efefef;" | Land
! style="background:#efefef;" | Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10039626|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, landbakgrunn, statistikkvariabel og år|besøksdato=2020-09-02|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>
|-
| I alt || align="right" | {{formatnum:235233}}
|-
| {{Flagg|Pakistan|lenke}} || align="right" | {{formatnum:22629}}
|-
| {{Flagg|Somalia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:16838}}
|-
| {{Flagg|Polen|lenke}} || align="right" | {{formatnum:16160}}
|-
| {{Flagg|Sverige|lenke}} || align="right" | {{formatnum:11694}}
|-
| {{Flagg|Irak|lenke}} || align="right" | {{formatnum:8307}}
|-
| {{Flagg|India|lenke}} || align="right" | {{formatnum:7188}}
|-
| {{Flagg|Marokko|lenke}} || align="right" | {{formatnum:7033}}
|-
| {{Flagg|Sri Lanka|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6686}}
|-
| {{Flagg|Iran|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6685}}
|-
| {{Flagg|Filippinene|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6585}}
|-
| {{Flagg|Vietnam|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6574}}
|-
| {{Flagg|Tyrkia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:6427}}
|-
| {{Flagg|Russland|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4417}}
|-
| {{Flagg|Eritrea|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4281}}
|-
| {{Flagg|Afghanistan|lenke}} || align="right" | {{formatnum:4233}}
|-
| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3884}}
|-
| {{Flagg|Tyskland|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3878}}
|-
| {{Flagg|Danmark|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3647}}
|-
| {{Flagg|Etiopia|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3640}}
|-
| {{Flagg|Syria|lenke}} || align="right" | {{formatnum:3610}}
|}

=== Talespråk ===
{{Utdypende|Oslodialekt}}
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene [[Oslodialekt|vikamålet]], folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen [[Pipervika]]. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har [[retrofleks flapp]] («ma<u>''ł''</u>ing»), ofte trykk på første stavelse («so<u>''s''</u>ial», «a<u>''v''</u>is»), a-endelser i fortid av svake verb («bank<u>''a''</u>») og a-endelser i bestemt form flertall («gutt<u>''a''</u>»).

Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til [[riksmål]]et. Denne språkformen har bare to kjønn ([[Nøytrum|intetkjønn]] og [[Utrum|felleskjønn]]), verb i kaste-klassen har ''-et'' i fortid («bank<u>''et''</u>»), og [[diftong]]er har i stor grad blitt til [[monoftong]]er («r<u>''øy''</u>k» → «r<u>''ø''</u>k»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.<ref name="byleksikon-28" />

De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i [[femininum|hunkjønn]] og i [[Preteritum|verb i fortid]] brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.<ref name="Dagsavisen-språk" />

Uttaleformen {{IPA|/uʃlu/}} («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå {{IPA|/uʃlu/}}, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på {{IPA|/uslu/}}-varianten, mens kun 10&nbsp;% av menn og knappe 30&nbsp;% av kvinnene på østkanten gjør det samme.<ref name="Oschlo" />

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Oslo Cathedral.jpg|miniatyr|[[Oslo domkirke]] ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] og er hovedkirke for Oslo [[bispedømme]].{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
{{Se også|Liste over kirker i Oslo}}
[[Den norske kirke]] har [[Oslo bispedømme|bispesete i Oslo]]. Dette omfatter i tillegg til Oslo også [[Akershus]]-kommunene [[Asker]] og [[Bærum]]. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7&nbsp;% av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/list/kirke_kostra?rxid=eee605c5-704c-42d2-8d8f-d5254f6de97a|tittel=Den norske kirke. Statistikkbanken|besøksdato=2019-05-25|forfattere=|dato=|verk=www.ssb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er [[Den katolske kirke i Norge|Den katolske kirke]] med over {{formatnum:35000}} katolikker, som utgjør 5,51&nbsp;% av befolkningen.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2014/06/hvor-bor-katolikkene Hvor bor katolikkene? ], katolsk.no 2. juni 2014</ref> Deretter kommer [[Pinsebevegelsen i Norge|Pinsebevegelsen]]. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er [[Frikirken|Den evangelisk-lutherske frikirke]], [[Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn]], [[Det Norske Baptistsamfunn|Baptistsamfunnet]], [[Oslo Kristne Senter]], [[Den anglikanske kirke]], og mange flere.

I 2012 var nesten {{formatnum:50000}} Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil.<ref name="trossamfunn" /> Per 1. januar 2012 var {{formatnum:3375}} [[Buddhisme|buddhister]] fordelt på fem menigheter.<ref name="trossamfunn" /> I tillegg var det en andel [[Hinduisme|hinduer]] og [[sikhisme|sikher]].

I 2012 var nær {{formatnum:17900}} Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører [[Human-Etisk Forbund]].<ref name="HEF" /> 19&nbsp;% av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Politikk i Oslo}}
=== Stortingsrepresentanter ===
{{Utdypende|Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–|Stortingsvalget 2021 i Oslo}}
Oslo har 20 [[stortingsrepresentant]]er i [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|perioden 2021–2025]]:

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#cccccc"
! #
! Navn
! Parti
! Fødselsår
! Periode
! Komité
! Merknader
|-
|89
|{{sortname|Ine Eriksen|Søreide}}
|[[Høyre|H]]
|1976
|5
|
|
|-
|90
|{{sortname|Jonas Gahr|Støre}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1960
|4
|
|[[Norges statsminister|Statsminister]]. [[Frode Jacobsen (1968)|Frode Jacobsen]] (født 1968) møter.
|-
|91
|{{sortname|Kari Elisabeth|Kaski}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1987
|2
|
|
|-
|92
|{{sortname|Nikolai|Astrup}}
|[[Høyre|H]]
|1978
|4
|
|
|-
|93
|{{sortname|Kamzy|Gunaratnam}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1988
|1
|
|
|-
|94
|{{sortname|Guri|Melby}}
|[[Venstre|V]]
|1981
|1
|
|
|-
|95
|{{sortname|Lan Marie Nguyen|Berg}}
|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|1987
|1
|
|
|-
|96
|{{sortname|Bjørnar|Moxnes}}
|[[Rødt|R]]
|1981
|2
|
|
|-
|97
|{{sortname|Heidi Nordby|Lunde}}
|[[Høyre|H]]
|1973
|2
|
|
|-
|98
|{{sortname|Espen Barth|Eide}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1964
|2
|
|Statsråd. [[Siri Gåsemyr Staalesen]] (født 1973) møter.
|-
|99
|{{sortname|Marian Abdi|Hussein}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1986
|1
|
|
|-
|100
|{{sortname|Christian|Tybring-Gjedde}}
|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
|1963
|5
|
|
|-
|101
|{{sortname|Mudassar Hussain|Kapur}}
|[[Høyre|H]]
|1976
|3
|
|
|-
|102
|{{sortname|Ola|Elvestuen}}
|[[Venstre|V]]
|1967
|3
|
|
|-
|103
|{{sortname|Trine Lise|Sundnes}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1970
|1
|
|
|-
|104
|{{sortname|Rasmus|Hansson}}
|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|1954
|2
|
|
|-
|105
|{{sortname|Seher|Aydar}}
|[[Rødt|R]]
|1989
|1
|
|
|-
|106
|{{sortname|Andreas Sjalg|Unneland}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1994
|1
|
| 
|-
|107
|{{sortname|Mathilde|Tybring-Gjedde}}
|[[Høyre|H]]
|1992
|1
|
|
|- 
|108
|{{sortname|Grunde|Almeland}}
|[[Venstre|V]]
|1991
|1
|
|Utjamningsmandat.
|}

Se også [[Stortingsvalget 2013 i Oslo]] og [[Stortingsvalget 2017 i Oslo]].

'''Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:'''
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! [[Politisk parti|Parti]]
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
! 2021
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Venstre]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Høyre]]
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]]
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Rød Valgallianse]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
|-
| [[Rødt]]
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| '''Oslo'''
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|16}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|16}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|19}}
| align="right"|{{Sorterbar|19}}
| align="right"|{{Sorterbar|20}}
|-
|}

=== Partioppslutning ===
'''Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:'''<ref>Kilde for tall frem til og med 2017 er Statistikkbanken hos [[Statistisk sentralbyrå]] og hefter utgitt av byrået. Se [http://www.ssb.no byråets nettsted]. Kilde for 2021 er [[Valgdirektoratet]]s nettsted [http://www.valgresultat.no valgresultat.no]. Besøksdato for alt: 15. oktober 2021.</ref>

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Valgår
! [[Arbeiderpartiet|Ap]]
! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
! [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
! [[Venstre|V]]
! [[Senterpartiet|Sp]]
! [[Høyre|H]]
! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
! [[Rød Valgallianse|RV]] / [[Rødt|R]]
! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|-
| 1973
| align="right"|{{Sorterbar|33,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,4}}
| align="right"|–
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|30,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,9}}
| align="right"|–
|-
| 1977
| align="right"|{{Sorterbar|40,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,7}}
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|2,4}}
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|39,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,5}}
| align="right"|–
|-
| 1981
| align="right"|{{Sorterbar|33,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|42,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="right"|–
|-
| 1985
| align="right"|{{Sorterbar|34,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|43,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="right"|–
|-
| 1989
| align="right"|{{Sorterbar|29,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|31,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,6}}
|-
| 1993
| align="right"|{{Sorterbar|36,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|27,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 1997
| align="right"|{{Sorterbar|33,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,4}}
|-
| 2001
| align="right"|{{Sorterbar|22,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|29,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 2005
| align="right"|{{Sorterbar|31,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 2009
| align="right"|{{Sorterbar|35,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,6}}
|-
| 2013
| align="right"|{{Sorterbar|30,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|29,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,6}}
|-
| 2017
| align="right"|{{Sorterbar|28,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|26,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
|-
| 2021
| align="right"|{{Sorterbar|23,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
|-
|}
* I 1973 stilte SV som [[Sosialistisk Valgforbund]] og Fremskrittspartiet som [[Anders Langes parti]].
*I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6&nbsp;%.
*I 1977 hadde [[Det Nye Folkepartiet]], Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7&nbsp;%.
*I 1989 deltok [[Rød Valgallianse]] i alliansen [[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet|Fylkeslistene for miljø og solidaritet]]. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.

=== Sittende statsråder ===
Etter [[Stortingsvalget 2021|valget i 2021]] kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
<gallery>
Fil:Jonas Gahr Støre - 25061469895.jpg|[[Jonas Gahr Støre]], statsminister<br />(Arbeiderpartiet).
Fil:Nordiskt-baltiskt_statsministermote_under_Nordiska_radets_session_i_Helsingfors_(1).jpg|[[Espen Barth Eide]],<br />klima- og miljøminister<br />(Arbeiderpartiet).
</gallery>

=== Norges hovedstad ===
[[Fil:Regjeringskvartalet Nygaardsvolds plass Oslo 18jun2005.jpg|miniatyr|venstre|Flesteparten av departementene holder til i [[Regjeringskvartalet]] ved Akersgata og Grubbegata.{{Byline|J. P. Fagerback}}]]

Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.

[[Stortinget]] holder til i [[Stortingsbygningen]] ved [[Karl Johans gate|Karl Johan]]. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i [[Oslo katedralskole|Katedralskolens]] lokaler på hjørnet av [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]], og deretter i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt [[Emil Victor Langlet]] og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i [[grorudgranitt]], noe som har gitt stedet tilnavnet [[Løvebakken]]. Av Stortingets 150 [[distriktsrepresentant]]er (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.

[[Norges regjering|Regjeringen]] er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på [[Regjeringskvartalet]], der [[Statsministerens kontor]] og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et [[Terrorangrepene i Norge 2011|bombeangrep]] hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] ligger på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] i [[Vika (Oslo)|Vika]], mens [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] og [[Klima- og miljødepartementet]] holder til i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].

[[Norges Høyesterett|Høyesterett]] holder til like ved Regjeringskvartalet i en [[Historisme|nyrenessanse]]-bygning tegnet av [[Hans Jacob Sparre]] og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.

[[Det kongelige slott]] ligger vest i sentrum, omgitt av [[Slottsparken]]. Det ble tegnet av [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]], og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong [[Oscar I]]. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på {{formatnum:3320}} kvadratmeter.

[[Liste over ambassader i Oslo|Alle ambassader i Norge]] ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til [[Olav Kyrres plass]], spesielt langs [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] og gatene rundt.

[[Norges Bank]]s hovedkontor ligger på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i [[Bryn]]/[[Helsfyr]]-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet [[Skatteetaten]], [[Kripos]] og [[Statens vegvesen]].

=== Lokalpolitikk ===
[[Fil:Oslo rådhus (by alexao).jpg|miniatyr|[[Oslo rådhus]], sett fra [[Aker Brygge]].{{Byline|Alexander Ottesen}}]]
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell, der den utøvende makten ledes av [[Oslo byråd|et byråd]]. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en [[Liste over Oslos byrådsledere|byrådsleder]]. Byrådet springer ut av [[Politikk i Oslo|bystyret]], som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i [[Oslo bystyre 2015–2019|perioden 2015–2019]] et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.

I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra [[Høyre]]. [[Raymond Johansen]] ledet et byråd bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Miljøpartiet De Grønne]] og [[Sosialistisk Venstreparti]], med støtte fra [[Rødt]]. Etter lokalvalget i 2023 ble [[Eirik Lae Solberg]] ([[Høyre|H]]) byrådsleder for en ny koalisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/veJV2V/vi-maa-se-hverandre-i-oeynene-og-si-at-det-er-et-problem|tittel=– Vi må se hverandre i øynene og si at det er et problem|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Ordfører til oktober 2023 var SVs [[Marianne Borgen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marianne-borgen-trer-av-etter-atte-ar-som-ordforer-i-oslo-1.16608468|tittel=Marianne Borgen trer av etter åtte år som ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-25|fornavn=Ninnie Therese Rogne|etternavn=Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> da [[Anne Lindboe]] overtok etter lokalvalget i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marianne-borgen-trer-av-etter-atte-ar-som-ordforer-i-oslo-1.16608468|tittel=Marianne Borgen trer av etter åtte år som ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-25|fornavn=Ninnie Therese Rogne|etternavn=Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1410192|tittel=Anne Lindboe blir Oslos neste ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-24|fornavn=Pontus Egelandsdal og|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Liste over Oslos bydeler}}
Oslo kommune er delt inn i 15 [[bydel]]er. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.

Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med [[NAV]] – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.

Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.

=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er [[Utdanningsetaten i Oslo|Utdanningsetaten]], som har ansvar for 176 skoler, ca. {{formatnum:11000}} lærere og {{formatnum:65000}} elever fra førsteklasse i [[grunnskole]]n og ut [[videregående skole|videregående]]. Utdanningsetaten ledes av [[Astrid Søgnen]].

Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, [[Oslo brann- og redningsetat]] med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på [[Hammersborg]], mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet [[Briskeby brannstasjon]], [[Grorud brannstasjon]] og [[Bryn brannstasjon]]. [[Helseetaten i Oslo|Helseetaten]] har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos [[byantikvar]]en ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i [[Maridalsveien 3]], der de holder til i gamle industrilokaler sammen med [[Oslo byarkiv]]. Oslo har også flere [[kommunalt foretak|kommunale foretak]]. [[Oslo Havn|Oslo Havn KF]] står for driften av havna, mens [[Boligbygg Oslo]] er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot [[Undervisningsbygg|Undervisningsbygg Oslo KF]] som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.

=== Segl og flagg ===
Oslos [[Landskapsvåpen|byvåpen]] er en omtegning av byens [[segl]] fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et [[Våpen (heraldikk)|våpen]] i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, [[Bergen]] og [[Tønsberg]] bruker tegninger av segl som våpen, [[Trondheim]] gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.<ref>Roede, Lars. «Det flager i byen og på Rådhuset : om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 1–2004 s. 22–37.</ref>

Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på [[latin]] som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]] med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i [[Drammensfjorden]]. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.<ref name="Hohler" />

St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – ''enig og standhaftig''. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne [[Fortuna]] eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.<ref name="Hals" />

13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.

<gallery widths="250" heights="150">
Fil:Oslo komm.svg|Oslos byvåpen.
Fil:Flag of Oslo 1924.svg|Oslos byflagg fra 1924, erstattet i 2000 av et flagg med byens segl på blå duk.
Fil:Flag of Oslo.svg|Oslos byflagg fra 2000.
</gallery>

Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik ''lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger'' krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.

Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.<ref>Engene, Jan Oskar: «Nytt byflagg for Oslo? Noen kommentarer til tusenårsjubilantens 'særpregete' nye flagg.» ''Nordisk Flaggkontakt'' 3-2000 s. 31–33.</ref>

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
[[Fil:The University of Oslo.jpg|miniatyr|[[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] har fra 1850-årene vært tilholdssted for [[Universitetet i Oslo]], men siden 1930-årene har hoveddelen av virksomheten vært lagt til [[Blindern]] nord i byen.]]
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige [[universitet]]er og [[høgskole]]r. [[Universitetet i Oslo]] (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i [[Blindern]]- og [[Gaustad]]-området, og med [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. {{formatnum:28000}} studenter og ca. {{formatnum:7000}} vitenskapelige ansatte (2018).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uio.no/om/tall-og-fakta/index.html|tittel=Tal og fakta om UiO - Universitetet i Oslo|besøksdato=2020-05-10|språk=no|verk=www.uio.no}}</ref>

[[Oslomet – storbyuniversitetet]] fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på [[Bislett]] (i tillegg til [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] ved [[Lillestrøm]]). Oslomet har rundt {{formatnum:20000}} studenter. [[Handelshøyskolen BI]] holder til i [[Nydalen]], og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitektur- og designhøgskolen]], [[Kunsthøgskolen i Oslo|Kunsthøgskolen]], [[Høyskolen Kristiania]], [[Norges Informasjonsteknologiske Høgskole|NITH]], [[Norges veterinærhøgskole]], [[Norges musikkhøgskole]], [[Krigsskolen]] og [[Det teologiske menighetsfakultet|Menighetsfakultetet]]. Også [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] har planer om å etablere seg i Oslo.<ref>[https://khrono.no/ntnu-bovim-oppdal/ntnu-skal-diskutere-strategi/207866 NTNU etablerer seg i Oslo]</ref>

Oslo har en lang rekke [[videregående skole]]r i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. {{formatnum:15000}} skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som [[Ullern videregående skole|Ullern]], [[Nordstrand videregående skole|Nordstrand]], [[Lambertseter videregående skole|Lambertseter]], [[Stovner videregående skole|Stovner]], [[Persbråten videregående skole|Persbråten]] og [[Bjørnholt skole|Bjørnholt]], har mellom 82–87&nbsp;% opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som [[Elvebakken videregående skole|Elvebakken]], [[Fagerborg videregående skole|Fagerborg]], [[Foss videregående skole|Foss]], [[Hartvig Nissens skole|Hartvig Nissen]], [[Oslo handelsgymnasium]] og [[Oslo katedralskole]] alle har ca. 50&nbsp;% inntatte fra egen region.<ref name="Inntaket" />

Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere [[studiespesialisering]] enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten og vestkanten]] i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.<ref name="Ulikhet" />

=== Forsvaret og Oslo ===
[[Fil:Hans Majestet Kongens Garde - soldier1.JPG|miniatyr|En [[Hans Majestet Kongens Garde|gardist]], 2008.{{Byline|Marcin Szala}}]]
[[Forsvaret]] har et aktivt nærvær i Oslo. [[Hans Majestet Kongens Garde]] holder til i [[Huseby leir]], og står for vakthold på blant annet [[Det kongelige slott]] og [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt [[hovedstadsforsvaret]].

Oslo hører til [[Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02]], som holder til på [[Lutvann leir]] øst i byen. Denne styrken har {{formatnum:5500}} soldater, i tillegg til [[Innsatsstyrken Derby]] med 580 mann fordelt på 14 tropper. [[Forsvarets etterretningshøgskole]] og [[Etterretningstjenesten]] holder også til på Lutvann.

Oslo huser også [[Akershus kommandantskap]] (AK), med hovedkvarter på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også [[Forsvarsstaben]] og [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], samt flere mindre militæravdelinger ([[Forsvarets høgskole]], [[Forsvarsmuseet]], [[Feltprestkorpset]], [[Forsvarets militærgeografiske tjeneste]] og [[Forsvarets mediesenter]]), lokalisert. I tillegg holder også [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] til i området.

[[Krigsskolen]] holder til på [[Linderud leir]] i [[Groruddalen]].

=== Medier ===
[[Fil:NRK radiohuset Marienlyst.jpg|miniatyr|venstre|[[Kringkastingshuset]] stod klart i 1950 og er det eldste bygget på [[NRK Marienlyst]].]]
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter ''[[Aftenposten]]'' (opplag {{formatnum:236000}} morgen og {{formatnum:102000}} kveld), ''[[VG]]'' (opplag {{formatnum:212000}}) og ''[[Dagbladet]]'' (opplag {{formatnum:99000}}). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er ''[[Dagens Næringsliv]]'' (opplag {{formatnum:83000}}), ''[[Finansavisen]]'' (opplag {{formatnum:25000}}), ''[[Dagsavisen]]'' (opplag {{formatnum:25000}}), ''[[Vårt Land]]'' (opplag {{formatnum:24000}}), ''[[Klassekampen]]'' (opplag {{formatnum:15000}}) og ''[[Nationen]]'' (opplag {{formatnum:13000}}; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra [[Mediebedriftenes Landsforening]], for 2011).<ref name="Mediebedriftenes" />

Oslo har også flere lokalaviser. ''[[Akers Avis Groruddalen]]'' har som navnet antyder fokus på [[Groruddalen]] i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. ''[[Nordstrands Blad]]'' ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har ''Nordstrands Blad'' vært en del av [[Lokalavisene Oslo]], som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: ''[[Østkantavisa]]'' ([[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] og [[Bydel Sagene|Sagene]]), ''[[Lokalavisen Groruddalen]]'' ([[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]), ''[[Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen]]'' ([[Bydel Frogner|Frogner]] og [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]), ''[[Nordre Aker Budstikke]]'' ([[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]) og ''[[Ullern Avis/Akersposten]]'' ([[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]]).

[[NRK]] og [[TVNorge]] har sine hovedkvarterer i Oslo. [[NRK Marienlyst]] er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. [[TV 2]] har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.

En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre [[Radio 1]], [[Radio Tango]], [[radiOrakel]] og [[Radio Nova]]. [[NRK Østlandssendingen]] dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere [[Myrens Verksted]] på [[Sagene]].

== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
[[Fil:E18 Framnes.jpg|miniatyr|venstre|[[Europavei 18|E18]] er den viktigste innfartsveien til Oslo fra vest. Bildet viser E18 ved [[Frognerstranda]]. Til høyre for veien sees [[Skøyen–Filipstadlinjen]] og bebyggelsen på [[Skarpsno]] og [[Skillebekk]], til venstre småbåthavna like innenfor «[[Kongen (klubbhus)|Kongen]]» i [[Frognerkilen]].]]

=== Veinett ===
{{Se også|Liste over Oslos gater}}
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: [[Riksvei 162|Ring 1]], [[Ring 2]] og [[Riksvei 150|Ring 3]] (Store Ringvei). I tillegg går [[Europavei 18|E18]] i tunnel under bykjernen, mens [[Europavei 6 (Norge)|E6]] går igjennom flere av de østlige bydelene.

Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En [[Ytre Ringvei (Oslo)|ytre ringvei]] ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom [[Skullerud]] og [[Alnabru]].

Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. [[Riksvei 150|Ring 3]] har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og [[Granfosstunnelen]]. Det arbeides med en ny tunnel ved [[Økern]] også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. [[Europavei 18|E18]] går igjennom [[Festningstunnelen]] og senketunnelen [[Bjørvikatunnelen]]. Fra denne vil man kunne komme til [[Europavei 6 (Norge)|E6]] via [[Ekebergtunnelen]] og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med [[Riksvei 150|Store ringvei]].

=== Kollektivtransport ===
[[Fil:Oslo tram forskningenparken.JPG|miniatyr|Oslo har både [[Trikken i Oslo|trikk]] og [[T-banen i Oslo|T-bane]]. Her fra [[Forskningsparken stasjon]].{{Byline|Thierry Gschwind}}]]
[[Fil:Bergkrystallen stasjon with MX3000.JPG|miniatyr|[[MX3000]] er det nye hovedmateriellet til [[T-banen i Oslo]]. Det har gradvis blitt innført siden 2006 og er i dag med sine 83 tog, ansvarlig for frakt av {{formatnum:270000}} passasjerer daglig.]]
{{Utdypende|T-banen i Oslo|Trikken i Oslo}}
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], [[Homansbyen]], [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei [[Briskebylinjen]], Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også [[Holmenkollbanen]] med trafikk mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Besserud stasjon|Holmenkollen]]. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og [[Bydel Østensjø|Østensjø]] at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.

I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da [[Undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]] åpnet. I løpet av 1920-årene var også [[Lilleakerbanen]] blitt bygget ut helt til [[Kolsås (sted)|Kolsås]] i [[Bærum]]. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til [[Røabanen]], ett år etter [[Sognsvannsbanen]]s åpning. På østkanten begynte [[Østensjøbanen]] som trikkelinje i 1926, og [[Lambertseterbanen]] i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som [[Grorudbanen]] og [[Furusetbanen]] åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved [[Stortinget stasjon]], og tidlig i 2000-årene kom også [[T-baneringen]] for å betjene bydelene nord for sentrum.

[[Oslo Sporveier]] ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet [[Sporveien|Kollektivtransportproduksjon]]. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk|Stor-Oslo Lokaltrafikk AS]] til det nye selskapet [[Ruter]].

Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer.<ref name="Oslospeilet 3-4" /> Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. [[Norled]] har ruten mellom [[Nesoddtangen]] og [[Aker Brygge]] og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til [[Håøya (Frogn)|Håøya]] og [[Drøbak]], i tillegg til sommerbåter fra [[Rådhusbryggene]] til [[Bygdøy]]. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra [[Vippetangen]]).<ref name="Transportmidlene" />

=== Jernbane og luftfart ===
[[Fil:Bjørvika TRS 060605.jpg|miniatyr|venstre|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] sett fra Utsikten i [[Ekebergskrenten]].{{Byline|Trond Strandsberg}}]]
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt [[Oslo sentralstasjon]] (Oslo S), som ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til [[Sverige]] og [[Danmark]] og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye [[Oslotunnelen]] gjorde den gamle [[Vestbanestasjonen]] overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på [[Østfoldbanen]], [[Hovedbanen]], [[Gjøvikbanen]] og [[Drammenbanen]].

[[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn, Gardermoen]] ligger i [[Ullensaker|Ullensaker kommune]] ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med [[Flytoget]], som bruker 19 minutter til [[Oslo sentralstasjon]]. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte [[Oslo lufthavn, Fornebu]], som lå i [[Bærum]] vest for Oslo og åpnet i 1939.

Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: [[Sandefjord lufthavn, Torp]]. Noen flyselskaper, deriblant [[Ryanair]], markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.

=== Havnetrafikk ===
[[Fil:Filipstad kontainerhavn.jpg|miniatyr|Havneområdet på [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] brukes til [[Roroskip#Bilskip|roro]], stykkgods og tørrbulk. [[Color Line]]s Tysklandsferger [[MS «Color Fantasy»|«Color Fantasy»]] og [[MS «Color Magic»|«Color Magic»]] legger også til her.{{Byline|Wilhelm Joys Andersen}}]]
[[Oslo Havn]] deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet [[Hjortnes]], [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]], [[Rådhusbryggene]] og kaiene rundt [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i [[Bjørvika]] og strekker seg ned forbi [[Grønlia]], [[Kongshavn]], [[Sjursøya]] og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på {{formatnum:10296}} meter, og havneanleggene dekker et areal på {{formatnum:1207967}} kvadratmeter (2007).<ref name="OH2007" />

I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på {{formatnum:5919}} tusen tonn, hvorav {{formatnum:3681}} tusen tonn var utenrikshandel og {{formatnum:2238}} tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert {{formatnum:2968}} tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert {{formatnum:713}} tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis {{formatnum:1897}} og {{formatnum:341}} tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.<ref name="Årsstatistikk" />

Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter [[kongelig forordning]] ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra {{formatnum:5000}} til {{formatnum:9000}} meter kai. Aktiviteten var så stor under [[første verdenskrig]] at [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] og [[Tordenskiolds plass]] ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at [[Havnelageret|Oslo Havnelager]] ble bygget, som med sine {{formatnum:32000}} kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.<ref name="Røde" />

== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
[[Fil:Lilla Bommen in Gothenburg.jpg|miniatyr|Fra Lilla Bommen i Göteborg, vennskapsby med Oslo {{Byline|Mikael Miettinen}}]]
[[Fil:PudongBW.jpg|miniatyr|Fra Shanghai, Kina, vennskapsby med Oslo]]
&nbsp; {{Flagg|Sverige}} [[Göteborg]], [[Sverige]]<ref name="OKIntSam" /> <br />
&nbsp; {{Flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Shanghai]], [[Kina]]<ref name="OKIntSam" /> <br />
&nbsp; {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]], [[Russland]]<ref name="OKIntSam" /> <br />
&nbsp; {{Flagg|Litauen}} [[Vilnius]], [[Litauen]]<ref name="OKIntSam" /> <br />
&nbsp; {{Flagg|Polen}} [[Warszawa]], [[Polen]]<ref name="OKIntSam" />

=== Samarbeidsregioner ===
&nbsp; {{Flagg|Tyskland}} [[Schleswig-Holstein]] i [[Tyskland]]<ref name="OKIntSam" /> <br />
&nbsp; {{Flagg|Sør-Afrika}} Provinshovedstaden [[Mbombela kommune|Mbombela]]<ref name="OKIntSam" />

== Se også ==
* [[:Kategori:Personer fra Oslo]]
* [[:Kategori:Plasser i Oslo]]
* [[:Kategori:Strøk i Oslo]]
* [[Verneområder i Oslo]]
* [[Badeplasser i Oslo]]
* [[Liste over Oslos høyeste bygninger]]
* [[Oslo-avtalen]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="15år">{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/oslo/article1139976.ece 
 |tittel=Om 15 år kan det bo {{formatnum:100000}} flere i Oslo 
 |besøksdato=2009-08-14 
 |utgiver=Aftenposten.no 
 |dato=2005-10-21 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060128115212/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/oslo/article1139976.ece 
 |arkivdato=2006-01-28 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="alsvik">Bård Alsvik: ««Oslo leve!» – Om navneendringen fra Kristiania til Oslo», ''Tobias 2001/1''</ref>
<ref name="Angell">[[Olav Angell]], [[Jan Erik Vold]] og [[Einar Økland]] (red.): ''Jazz i Norge'', Gyldendal 1975</ref>
<ref name="attraksjoner">{{Kilde www
 |url=http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Nyheter/Nyhetsarkiv/Norges-best-besokte-attraksjoner-sommeren-2006-Holmenkollen-fortsatt-mest-popular/
 |tittel=Norges best besøkte attraksjoner sommeren 2006: Holmenkollen fortsatt mest populær!
 |besøksdato=2009-05-21
 |utgiver=[[Innovasjon Norge]]
 |dato=2006
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Benum">{{Kilde bok
 | forfatter= Benum, Edgeir
 | utgivelsesår= 2000
 | tittel= Oslo bys historie : Byråkratenes by : Fra 1948 til våre dager
 | utgave=2
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Cappelen
 | side=349
 | isbn=82-02-12305-4
 }}</ref>
<ref name="Bråthen">{{Kilde artikkel
| forfattere= Magne Bråthen, Anne Britt Djuve, Tor Dølvik, Kåre Hagen, Gudmund Hernes og Roy A. Nielsen
| tittel= Levekår på vandring : Velstand og marginalisering i Oslo
| publikasjon= Fafo-rapport
| utgivelsesår= 2007
| nummer=2007:05
| side=40
| url=http://www.fafo.no/pub/rapp/20005/index.htm
}}</ref>
<ref name="byleksikon-28">{{Kilde bok
 | forfatter = Ausrtad, Bodil
 | redaktør = Tvedt, Knut Are
 | utgivelsesår = 2010
 | artikkel = Oslomålet
 | tittel = Oslo byleksikon
 | utgave = 5
 | utgivelsessted =
 | forlag = Kunnskapsforlaget
 | side = 28
 | isbn = 9788257317607
}}</ref>
<ref name="Dagsavisen-språk">{{Kilde www
 |url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece 
 |tittel=Oslo-språket smelter sammen 
 |besøksdato=2009-05-22 
 |utgiver=Dagsavisen 
 |dato=2008-03-05 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100826055522/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece 
 |arkivdato=2010-08-26 
}}</ref>
<ref name="Grønvold">{{Kilde artikkel
| forfatter= Grønvold, Line Monica
| tittel= Industriens eksperimentelle former og behov
| publikasjon= Tobias
| utgivelsesår=2001
| nummer=4/2001
| side=12–15
| url=http://www.bar.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/tob2001-4.pdf
}}</ref>
<ref name="gulliste">{{Kilde www
 |url = http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/INFOARK%20GUL%20LISTE_OKT%202008.pdf
 |tittel = Byantikvarens Gule Liste – Informasjon
 |besøksdato = 2009-05-24
 |format = pdf
 |utgiver = [[Riksantikvaren]]
}}</ref>
<ref name="gulliste2009mai">{{Kilde www
 |url = http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_0509%20MTI0MTUyNDAzNDE0ODYyMjM3OD.xls
 |tittel = Riksantikvarens Gule Liste Per Mai 2009
 |besøksdato = 2009-05-24
 |utgivelsesdato = mai 2009
 |format = xls
 |utgiver = [[Riksantikvaren]]
}}</ref>
<ref name="Hals">Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», ''Byminner'' 1-1987 s. 12–14</ref>
<ref name="HEF">{{Kilde www
 |url=http://www.ssb.no/emner/07/02/10/trosamf/
 |tittel=Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 2008
 |besøksdato=2009-05-24
 |utgiver=SSB
 |dato=2008-12-19
}}</ref>
<ref name="Hohler">Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», ''Byminner'' 1-1987 s. 4–5</ref>
<ref name="Inntaket">{{Kilde www
 |url=http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/EFP/Inntak/2008%20Pressemelding%202%20%20inntak.pdf
 |tittel=Inntaket til Vg1 studiespesialisering (uten formgivingsfag)
 |besøksdato= 2009-05-20
 |format= .pdf
 |utgiver=Oslo kommune : Utdanningsetaten
|dato=2008
 }}</ref>
<ref name="innvandrere-ssb">{{Kilde www
|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html 
 |tittel=Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 
 |besøksdato=2009-10-14 
 |utgiver=Statistisk sentralbyrå 
 |dato=2009-01-01 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100420142019/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html 
 |arkivdato=2010-04-20 
}}</ref>
<ref name="JAD">{{Kilde bok
 | forfatter= Dons, Johannes A.
 | redaktør= Tvedt, Knut Are
 | utgivelsesår= 2000
 | artikkel=Oslo : geologi
 | tittel= Oslo byleksikon
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Kunnskapsforlaget
 | side=3–4
 | isbn=82-573-0815-3
 }}</ref>
<ref name="JEM">{{Kilde bok
 | forfatter= Nystad, Jens Fr.
 | redaktør= Tvedt, Knut Are
 | utgivelsesår= 2000
 | artikkel=Oslo : industri og handel
 | tittel= Oslo byleksikon
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Kunnskapsforlaget
 | side=20
 | isbn=82-573-0815-3
 }}</ref>
<ref name="Kolsrud">{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3083338.ece 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120912/http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3083338.ece 
 |arkivdato=2012-09-12 
 |tittel=Vår tids monumenter 
 |besøksdato=2009-05-21 
 |utgiver=Aftenposten 
 |dato=2009-05-19 
 |forfatter=Kolsrud, Kjetil 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Mediebedriftenes">{{Kilde www
 |url=http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=114050
 |tittel=Opplaget 2011: Nett og mobil vokser – Fortsatt svikt på papir (med henvisning til regneark)
 |besøksdato=2012-07-25
 |utgiver=Mediabedriftenes landsforening
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120225013923/http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=114050
 |arkivdato=2012-02-25
 }}</ref>
<ref name="mintemp">{{Kilde www
 |url=http://eklima.met.no 
 |tittel=Met.nos klimadatabase 
 |besøksdato=2009-10-14 
 |utgiver=met.no 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040614073527/http://eklima.met.no/ 
 |arkivdato=2004-06-14 
}}</ref>
<ref name="Molaug">{{Kilde www
 |url=http://www.museumsnett.no/iom/historie/akershusogmiddelalderbyen.html
 |tittel=Akershus og middelalderbyen
 |besøksdato= 2009-06-08
 |forfatter=Molaug, Petter B.
 |utgiver=Interesseforeningen Oslo Middelalder
|dato=2003
 }}</ref>
<ref name="NRK310114">[http://www.nrk.no/hordaland/_-bergen-har-aldri-vaert-hovedstad-1.11510138 «Bergen har aldri vært hovedstad i Norge»], artikkel fra NRK 31. januar 2014</ref>
<ref name="OH2007">{{Kilde www
 |url=http://www.oslohavn.no/sfiles/7/64/2/file/Aarsrapport_web_2007.pdf
 |tittel=Årsrapport 2007
 |besøksdato=2009-05-22
 |utgiver=Oslo Havn KF
 |format=.pdf
 |dato=2008
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="OKIntSam">Oslo kommune: [http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/oslo%20kommune%20%28OSLO%29/Internett%20%28OSLO%29/Bilder/Internasjonalt%20samarbeid/internasjonalt%20samarbeid.pdf Internasjonalt samarbeid] {{Wayback|url=http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/oslo%20kommune%20%28OSLO%29/Internett%20%28OSLO%29/Bilder/Internasjonalt%20samarbeid/internasjonalt%20samarbeid.pdf |date=20140407105407 }} (pdf)</ref>
<ref name="Oschlo">{{Kilde www
 |url=http://www.hf.uio.no/tekstlab/Presseklipp/Oschlo_godtas-oslopuls_no.htm
 |tittel=«Oschlo» godtas
 |besøksdato=2009-05-22
 |utgiver=Aften
 |dato=2006-11-28
}}</ref>
<ref name="Oslospeilet 3-4">{{Kilde www
|url=http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/statistikk/statistikk/Statistikk%202009/Oslospeilet-2009-3_4.pdf
 |tittel=Oslospeilet 3-4 2009
 |format=.pdf
 |besøksdato=2009-08-25
 |utgiver=Oslo kommune
 |dato=2009-06-23
}}</ref>
<ref name="Reiselivsplan">{{Kilde www
 |url=http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo%20kommune/Internett/Dokumenter/plan/blaxxseksjonxforxinformasjon/reiselivsplan.pdf
 |tittel=PARTNERSKAP FOR VEKST : Reiselivsplan for Oslo
 |besøksdato=2009-05-21
 |utgiver=Oslo kommune
 |format=.pdf
 |dato=2003
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110516185903/http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Oslo%20kommune/Internett/Dokumenter/plan/blaxxseksjonxforxinformasjon/reiselivsplan.pdf
 |arkivdato=2011-05-16
 }}</ref>
<ref name="retro">{{Kilde www
 |url=http://retro.met.no/observasjoner/oslo/normaler_for_kommune_301.html
 |tittel=Normaler for Oslo kommune
 |besøksdato=2009-10-14
 |utgiver=met.no
 |dato=
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Røde">{{Kilde artikkel
| forfatter= Røde, Gro
| tittel= Oslo havn – byens hjerte
| publikasjon= Tobias
| utgivelsesår=1998
| nummer=2/1998
| side= 9–11
| url=http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tob1998-2.pdf
}}</ref>
<ref name="soltimer">{{Kilde www
 |url=http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/Soltid.htm 
 |tittel=Soltimer/Soltid 
 |besøksdato=2009-10-14 
 |utgiver=met.no 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090504080711/http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/Soltid.htm 
 |arkivdato=2009-05-04 
}}</ref>
<ref name="temprekord">{{Kilde www
 |url=http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varrekorder/Temperatur/ 
 |tittel=Temperaturrekorder måned for måned 
 |besøksdato=2009-10-14 
 |utgiver=met.no 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091202074012/http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varrekorder/Temperatur/ 
 |arkivdato=2009-12-02 
}}</ref>
<ref name="Thingsrud">{{Kilde artikkel
| forfatter= Thingsrud, Leif
| tittel= Industribyen Oslo
| publikasjon= Tobias
| utgivelsesår=2001
| nummer=4/2001
| side=3–5
| url=http://www.bar.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/tob2001-4.pdf
}}</ref>
<ref name="Transportmidlene">{{Kilde www
 |url = http://ruter.no/Reiseinformasjon/Transportmidlene/
 |tittel = Transportmidlene
 |besøksdato = 2009-05-20
 |utgiver = Ruter
 |dato = 2008-02-15
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5gvEYJHUS?url=http://ruter.no/Reiseinformasjon/Transportmidlene/
 |arkivdato = 2009-05-20
 |url-status=død
}}</ref>
<ref name="trossamfunn">{{Kilde www
 |url=http://www.ssb.no/trosamf
 |tittel=Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012
 |besøksdato= 2013-05-02
 |utgivelsesdato=2012-12-04
 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]
}}</ref>
<ref name="Ulikhet">{{Kilde artikkel
| forfatter=Hansen, Marianne Nordli
| tittel=Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering
| publikasjon=Tidsskrift for ungdomsforskning
| utgivelsesår=2005
| bind=5
| nummer=1
| side=3–26
| url=http://www.ungdomsforskning.no/Download/1-2005/NordliHansen.pdf
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927222645/http://www.ungdomsforskning.no/Download/1-2005/NordliHansen.pdf
| arkivdato=2007-09-27
}}</ref>
<ref name="vanlig">{{Kilde www
 |url=http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Vanlig_var/Sor-_og_Austlandet/Blindern_Oslo/ 
 |tittel=Blindern (Oslo) 
 |besøksdato=2009-10-14 
 |utgiver=met.no 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101215143202/http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Vanlig_var/Sor-_og_Austlandet/Blindern_Oslo/ 
 |arkivdato=2010-12-15 
}}</ref>
<ref name="Vetlesen1">Vetlesen, Vesla: ''Osloflora'', Damm forlag 2005, side 9–10.</ref>
<ref name="Vetlesen2">Vetlesen, Vesla: ''Osloflora'', Damm forlag 2005, side 16.</ref>
<ref name="wetås">Wetås, Åse (2000): ''Namneskiftet Kristiania – Oslo''. side 51&#x2013;75. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.</ref>
<ref name="Xania">{{Kilde www
 |url=http://www.ellisislandrecords.org/search/ship_passengers.asp?letter=i&half=2&sname=Island&year=1904&sdate=06/04/1904&port=Christiania&page=1
 |tittel=Eksempel på bruk av Kristiania og Xania om hverandre
 |besøksdato=2009-06-02
 |verk=ellisislandrecords.org
 |utgiver=The Statue of Liberty-Ellis Island Foundation, Inc
 |språk=[[Engelsk]]
 }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Årsstatistikk">{{Kilde www
 |url=http://www.oslohavn.no/sfiles/50/15/4/file/arsstatistikk-for-oslo-havn-2008.pdf
 |tittel=Årsstatistikk for Oslo Havn 2008
 |besøksdato=2009-05-22
 |utgiver=Oslo Havn KF
 |format=.pdf
 |dato=2008
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: ''Oslo : tusen års historie'', 2000. ISBN 82-03-22347-8
* [[Sivert Langholm]] m.fl. (red.): ''Oslo bys historie'', 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
* [[Arnved Nedkvitne]] og [[Per G. Norseng]]: ''Middelalderbyen ved Bjørvika''. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
* Nils Petter Thuesen: ''Kongens nye by : Christiania 1624–1648'', 1998. ISBN 82-530-1926-2
* [[Knut Are Tvedt]] (red.): ''Oslo byleksikon'', 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
* [[Yngvar Ustvedt]] (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
* [[Åse Wetås]] (2000): ''Namneskiftet Kristiania – Oslo''. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Oslo}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.oslo.kommune.no/ Oslo kommunes nettsted.] Besøkt 17.2.2020
* {{Språkikon|no}} [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Forside Oslo Byleksikon på nett.] Besøkt 17.2.2020 
* {{Språkikon|no}} [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/kart/tur_og_loypekart/ Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo]
* {{Språkikon|no}} [http://nyhetsrom.bymiljoetaten.no/kart-og-geodata/ Bymiljøetatens temakart.] Besøkt 19. august 2016.
* {{Språkikon|no}} [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/Hovedartikler/2010/Befolkning%20etter%20bydel/Folkemengde%20i%20Oslo%20i%20alt%20og%20etter%20bydel.htm Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.]
* {{Språkikon|no}} [http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Oslo/ Værvarsel og -kart for Oslo] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Oslo/ |date=20071012204253 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.trafikanten.no Trafikanten]
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/oslo SSBs Faktaark]
* {{Språkikon|no}} [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/publikasjoner/statistisk_arbok Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitoslo.com/no/ VisitOslo.com]
* {{Språkikon|en}} [http://old-maps.org?linkparam=LatLng(17.74869,-111.19537),8 Kart over Oslo 1797] {{Wayback|url=http://old-maps.org/?linkparam=LatLng(17.74869,-111.19537),8 |date=20200930231439 }}
* [https://historisketurtips.no/category/kunst/kunst-i-oslo/ Kunstvandringer i Oslo]

=== Historie ===
* {{Språkikon|no}} [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/ Oslo byarkiv] – byens hukommelse
* {{Språkikon|no}} [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum]
* {{Språkikon|no}} [http://www.oslobilder.no oslobilder.no], søkbar database med {{formatnum:75000}} foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
* {{Språkikon|no}} [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=foto&language=nor Historiske oslofoto], søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
* {{Språkikon|no}} [[Oslofilm]], historiske oslofilmer
* {{Språkikon|no}} [http://www.youtube.com/user/Oslobyarkiv Oslofilm på YouTube]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kristiania&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=oslo&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* {{Språkikon|da}} [https://runeberg.org/salmonsen/2/26/0863.html Fyldig artikkel om «Oslo» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1930]
* [https://historisketurtips.no/index.php/category/oslo/ Historiske turtips i Oslo]

{{Utmerket}}
{{Norges fylker}}
{{Oslos bydeler}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk miljøhovedstad}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Vinter-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslo| ]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]
[[Kategori:Vertsbyer for vinter-OL]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]