Redigerer Oskar Grippenberg

{{infoboks biografi}} 
'''Oskar-Ferdinand Kazimirovitsj Grippenberg''' (opprinnelig ''Oskar Ferdinand Casimir Gripenberg'', [[russisk]]: Оскар-Фердинанд Казимирович Гриппенберг, født [[13. februar]] [[1838]] i [[Ikalis]] i [[Storfyrstedømmet Finland]], død [[7. januar]] [[1916]] i [[St. Petersburg]] i [[Russland]]) var en finlandssvensk-russisk offiser.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Oskar Grippenberg var sønn av de finlandssvenske Uddo Sten Casimir Gripenberg og Maria Wilhelmina Elisabeth Ladau. Faren var adelsmenn i Det russiske rike. 

===Militær karriere===
Oskar Grippenberg ble i 1855 offiser ved et russisk regiment. Han deltok i felttoget i [[Polen]] 1863-64 samt med anerkjent tapperhet i felttoget mot [[Bukhara]] 1866-68. Å 1877 ble han som oberst utnevnt til kommandør for andre gardesskarpskyttebataljon og til keiser [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]]s vingadjutant. Han ble under [[den russisk-tyrkiske krig 1877-1878]] sendt til krigsskueplassen i [[Det osmanske rike]] og utmerket seg i flere slag for tapperhet. Som sjef for den moskovittiske garde slo han tilbake etter harde kamper tyrkerne ved [[Arabakonak]] den 30. november 1877, hvorved russerne kunne beholde og forsere veiene til [[Østrumelia]] fra [[Botevgrad|Orhanie]] og [[Etropole]]. 

Grippenberg vant stort anseende som militær, ble 1888 brigadekommendør, 1897 sjef for en gardeinfanteridiviskon og 1900 for sjette armékorps, 1901 general ved infanteriet og 1902 kommandant for troppene i [[Vilnius|Vilna]] militærdistrikt. 

På høsten 1904 ble han øverstkommanderende for andre mandsjuriske armé i [[den russisk-japanske krig]]. Med denne brøt han 25. januar 1905 den stillstand i krigsoperasjonene som hadde rådet i [[Mandsjuria]] etter [[slaget ved Liaoyang]] i oktober 1904. Han foretok en framrykning mot japanernes venstre fløy for å hindre at [[Nogi Maresuke]]s fremrykkende styrker fra [[Lüshunkou|Port Arthur]] skulle forene seg med hovedhæren, men ble ikke tilstrekkelig støttet av øverstkommanderende [[Aleksej Kuropatkin]], og ble slått tilbake ved [[Slaget ved Sandepu|Sandepu]] den 28. januar med tap av 10.000 mann. I sinne søkte han om tilbakekallelse, vendte straks etter tilbake [[Russland]].

Den 16. januar 1906 lot han seg dimittere fra det militære.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Connaughton, R.M (1988). ''The War of the Rising Sun and the Tumbling Bear—A Military History of the Russo-Japanese War 1904–5'', London, ISBN 0-415-00906-5.
* Jukes, Geoffry. ''The Russo-Japanese War 1904–1905''.  Osprey Essential Histories. (2002).  ISBN 978-1-84176-446-7.
* Warner, Denis & Peggy. ''The Tide at Sunrise, A History of the Russo-Japanese War 1904–1905''. (1975).  ISBN 0-7146-5256-3.
* Kowner, Rotem (2006). ''Historical Dictionary of the Russo-Japanese War''. Scarecrow, ISBN 0-8108-4927-5.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grippenberg, Oskar}}
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Finske generaler]]
[[Kategori:Personer fra Ikalis]]