Redigerer Osebergfunnet

<onlyinclude><!--Onlyinclude-merkene brukes før og etter tekst som skal vises dersom denne artikkelen inkluderes på en portal.-->[[File:CfO0176 museum no. C55000 1 Osebergskipet utgravning, professor Gustafson og mannskapet (Oseberg ship 1904. Photo Olaf Væring, Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|Arkeologiprofessor [[Gabriel Gustafson]] (i midten) var leder for å hente ut [[gravfunn|funnet]] i [[Oseberghaugen]] utafor [[Tønsberg]] i [[1904]]. [[Gravhaug|Haugen]] inneholdt restene etter to ukjente kvinner fra [[vikingtida]], mange dyreskjeletter og svært rike gravgaver, deriblant «[[Osebergskipet]]». [[Skipsgrav]]a er siden blitt datert til år [[834]].{{Byline|[[Oldsaksamlingen]]/[[Kulturhistorisk museum i Oslo]]}}]]
'''Osebergfunnet''' er det mest omfattende [[gravfunn]]et fra [[vikingtida]]. Det ble oppdaga i [[Oseberghaugen]] i [[Slagen]] i [[Sem kommune]] (nå [[Tønsberg kommune|Tønsberg]]) i [[Vestfold]] fylke. Haugen ble åpna og gravd ut fra 13. juni til 5. november [[1904]] under ledelse av arkeologiprofessor [[Gabriel Gustafson]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]] assistert av [[Haakon Shetelig]].<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/1-osebergfunnet.html Kulturhistorisk museum: ''Eventyret begynner'' (publisert 2013, endra 2018)]</ref><ref name="vfk.no">{{Kilde www |url=https://www.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/oseberg/ |tittel=Vestfold fylkeskommune om Oseberghaugen (publisert 2017, endra 2018) |besøksdato=2019-02-14 |arkiv-dato=2019-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190202042621/https://www.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/oseberg/ |url-status=død }}</ref> [[Skipsgrav]]a, som siden er datert til år [[834]], inneholdt restene etter to ukjente kvinnelik, en mengde [[ofring|dyreoffer]] og et svært rikholdig gravgods, deriblant et [[vikingskip]] med et teltforma gravkammer, [[treskjærerkunst]] og tekstiler. «[[Osebergskipet]]», og mange av bruks- og praktgjenstandene fra funnet, er stilt ut i [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy i Oslo sammen med «[[Gokstadskipet]]» og «[[Tuneskipet]]». Museet åpna i 1926.</onlyinclude>

==Innhold i gravhaugen==
[[file:Osebergskipet 2016.jpg|thumb|«Osebergskipet» har fra 1926 vært utstilt i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i Oslo. I 1957 utvidet museet og fikk plass til flere av gjenstandene fra Osebergfunnet, blant annet [[Osebergvogna|stasvogna]], senger, sleder, bøtter, [[Dyrehodestolpene i Osebergfunnet|dyrehodeutskjæringer]], [[gobelin|bildetepper]] og teltstenger.{{byline|2016}}]]
{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1= Cf34567 400 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde1= 80
| alt1= 
| bildetekst1  = 

| bilde2= Cf34567 419 C55000 172 Dyrehodestolpe Oseberg Løvehodet. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde2= 80
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Cf34567 466 C55000 173 Dyrehodestolpe Oseberg Det karolingiske hode (hundehodet). Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde3= 80
| alt3= 
| bildetekst3  = 

| bilde4= Cf34567 440 C55000 123 Dyrehodestolpe Oseberg Barokkhodet. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde4= 80
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = [[Dyrehodestolpene i Osebergfunnet|Fire utskårne dyrehodestolper]] fra Osebergfunnet står utstilt i Vikingskiphuset: «Det akademiske dyrehodet»<ref name="Oseberg_Akad">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Osebergfundet | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106095 | side = 70}}</ref><ref name="dreyer">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Fortiden forteller | isbn = 8209017489 | isbn = 8209017497 | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804018 | side = 68}}</ref><ref name="unimus Akademikeren">{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=akademi*&museum=KHM |tittel=Kulturhistorisk Museums fotografier av «Akademikeren» i Universitetsmuseenes fotoportal |besøksdato=2019-01-18 |arkiv-dato=2020-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200222064549/http://www.unimus.no/foto/#/search?q=akademi*&museum=KHM |url-status=død }}</ref>, «Løvehodet»,<ref name="Oseberg_Løve">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Osebergfundet | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106095 | side = 75}}</ref><ref name="unimus Løve">{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=løvehodet*&museum=KHM |tittel=Kulturhistorisk Museums fotografier av «Løvehodet» i Universitetsmuseenes fotoportal |besøksdato=2019-01-18 |arkiv-dato=2020-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200222064549/http://www.unimus.no/foto/#/search?q=løvehodet*&museum=KHM |url-status=død }}</ref> «Det karolingiske dyrehodet»<ref name="Oseberg_Hund">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Osebergfundet | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106095 | side = 113}}</ref><ref name="unimus Karolingiske">{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=karoling*&museum=KHM |tittel=Kulturhistorisk Museums fotografier av «Den karolingiske dyrehodestolpen» i Universitetsmuseenes fotoportal |besøksdato=2019-01-18 |arkiv-dato=2020-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200222064549/http://www.unimus.no/foto/#/search?q=karoling*&museum=KHM |url-status=død }}</ref> og «Barokkhodet».<ref name="Oseberg_Barokk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Osebergfundet | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106095 | side = 124}}</ref><ref name="unimus barokk">{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=barokk*&museum=KHM |tittel=Kulturhistorisk Museums fotografier av «Det barokke hodet» i Universitetsmuseenes fotoportal |besøksdato=2019-01-18 |arkiv-dato=2020-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200222064549/http://www.unimus.no/foto/#/search?q=barokk*&museum=KHM |url-status=død }}</ref> Skulpturene er fra tidlig på 800-tallet og har [[dyreornamentikk]] i «[[osebergstil]]».{{byline|Kirsten Helgeland, [[Kulturhistorisk museum]] (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)}} 

| justering_undertekst = left 
}}
Gravgodset i «Revehaugen» på gården Oseberg er det rikeste som er funnet i noen enkeltgrav i [[Norden]]. Haugen inneholdt, kort oppsummert, følgende gjenstander og levninger:
* «Osebergskipet», ei rikt utsmykka, 21,5 meter lang eikeskute med 9–13 meter høy mast og plass til 30 roere.
* Et teltforma, tømra gravkammer om bord i skipet med
** skjelettet av en kvinne på ca. 70 år. Kvinnen var av høy status og ble antatt å være [[Åsa Haraldsdatter|dronning Åsa]], Harald Hårfagres farmor. I 2007 analyserte professor [[Per Holck]] ved [[universitetet i Oslo]] [[strontium]]-nivået i skjelettrestene hennes, og kom til at hun hadde levd sitt liv i [[Agder]], slik tilfellet var med dronning Åsa.<ref>[https://www.nrk.no/viten/dronning-asa-av-oseberg-1.3405117 Sverre G. Krüger: «Dronning Åsa av Oseberg», NRK  6. september 2007]</ref>
** Skjelettet av en kvinne på ca. 50 år, først fremstilt som en ofret [[trell]]kvinne; men analyse av denne yngre kvinnens tenner og skjelett viser at også hun kom fra [[overklasse]]n.<ref>[[Frans-Arne Stylegar]]; ''Store norske leksikon'' (2005-07); Scott, Ida: «Osebergfunnet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. desember 2023 fra [https://snl.no/Osebergfunnet]</ref>
** Personlig utstyr 

Gravgodset ellers var stablet utenfor kammeret:
** «[[Osebergvogna]]» med fire hjul og rike utskjæringer.<ref name="Osebergvognen">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/osebergvognen.html Kulturhistorisk museum om Osebergvogna (skrevet 2012, endra 2016)]</ref>
** «Osebergsledene», fire [[slede]]r og slededrag dekket av [[dyreornamentikk]] og geometriske mønstre.<ref name="sledene">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/sledene.html Kulturhistorisk museum om sledene fra Osebergfunnet (skrevet 2012, endra 2016)]</ref>
**[[Dyrehodestolpene i Osebergfunnet|Fem dyrehodestolper]] (funnet i og utenfor gravkammeret)
** Kister med tøyrester og stykker av [[billedvevnad]]er. [[Broderi]]ene i veggteppene var i dårlig forfatning, men motivene ble studert og tegna av Sofie Krafft mens fargene ennå kunne skjelnes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krafft, Sofie | utgivelsesår = 1955 | tittel = Fra osebergfunnets tekstiler | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705045 | side = }}</ref>
** [[Vevstol]]er og redskap til finere håndarbeid
** Sju senger
** Skipsutstyr (spann, øser, landgangsplanke, årer)
** Gårds- og arbeidsredskap
** Vanlig husgeråd (baljer, bøtter, gryte med [[skjerding]], kar, fat, håndkvern, kjøkkentøy og så videre)
I og utenfor skipet:
** Flere dyreskjeletter (15 hester, fire hunder og 1 okse)
<gallery>
Viking-chariot.JPG|«[[Osebergvogna]]», ei rikt utskåret stasvogn funnet blant gravgodset.<ref name="Osebergvognen"/>
Kulturhistorisk museum, Oslo - IMG 9162.jpg|Den ene av fire [[slede]]r med utskårne ornamenter.<ref name="sledene"/>
Kulturhistorisk museum, Oslo - IMG 9166.jpg|«Det komplette slededrag» med ornamentale relieffer og beslag. 
Ship equipment IMG 1246 osebergfunnet 1907.JPG|Rester av [[telt]]stengene i grava.<ref name="telttur">[https://www.khm.uio.no/barn-skole/barn/vikingtid/vikingskipene/oseberg/teltene.html ''Vikinger på telttur'']</ref>
Oslo, Vikingskipshuset (18).jpg|«[[Buddhabøtta]]» har bronsebeslag med emaljerte figurer. Praktspannet er trolig fra [[Irland]].<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/PoWmp/Dode-keltere-pa-Norges-fineste-botte ''Aftenposten'' 2006: ''Døde keltere på Norges fineste bøtte'']</ref>
2029 b 2 oseberg tekstilfunn.jpg|Fragment av et [[billedteppe]] fra Osebergfunnet {{byline|Eirik I. Johnsen, Kulturhistorisk museum}}
</gallery>

===Skipet===
{{utdypende|Osebergskipet}}
«Osebergskipet» er restene etter et vikingskip som ble bygd på Sørvestlandet i år 820. [[Langskip]]et er ei klinkbygd skute nesten utelukkende av [[eiketre]]. Den er 21,5 meter lang, 5 meter bred og har 0,65 meter [[fribord]]. Skipet har 15 årepar og en [[mast]] med en antatt høyde på 9–13 meter. [[Stavn|Akter- og forstavnen]] er dekorert med rike utskjæringer og ender i en karakteristisk spiralform som etterlikner halen og hodet på en [[drageskip|drage]] eller [[sjøorm]]. 

Etter utgravinga av Oseberghaugen og transporten til Oslo, ble båten bygd opp igjen og stilt ut i et skur bak en av [[universitetshagen|universitetets bygninger i Oslo sentrum]]. I september 1926 ble skipet flytta på jernbaneskinner via en lekter over til [[Bygdøy]], der det fikk et eget hus, Vikingskipshuset. Her kan skipet og andre funn fra Oseberg sees sammen med «[[Gokstadskipet]]» og «[[Tuneskipet]]».

=== Skjelettrestene ===
[[Fil:Noble Women Oseberg Viking Ship Norway.JPG|thumb|De sparsomme restene etter de to kvinnene som ble hauglagt i år 834. Undersøkelser av tenner og skjelettrester viser at begge kom fra [[overklasse]]n. Skjelettene ble lagt tilbake da haugen ble rekonstruert i 1948, men henta ut 2007 for ikke å bli ødelagt.]]
Det ble funnet skjelettrester av to kvinner i skipet. Man forsøkte å [[DNA]]-analysere den eldste av kvinnene, men beinprøven inneholdt tre ulike DNA-kilder. Den yngre kvinnen ble forsøkt analysert ved hjelp av [[mitokondrielt DNA]], og kunne knyttes til [[haplogruppe]] U7,<ref name="En utstilling om skjelettene fra Oseberg og Gokstad. Levd Liv">[http://www.khm.uio.no/utstillinger/levd_liv/plakater.pdf side 11 i heftet ''Levd Liv'' fra] [[Vikingskiphuset]]</ref>som er svært sjelden i [[Europa]], men utbredt i [[Midtøsten]] og [[Kaukasus]], med høyest forekomst i [[Iran]], [[Pakistan]] og [[India]]. Imidlertid har ikke funnet latt seg reprodusere, og må dermed regnes som tvilsomt,<ref>http://arkeologi.blogspot.com/search?q=Gammelt+DNA</ref> selv om man senere har funnet et U7-individ gravlagt på den tusen år gamle [[Kristendom|kristne]] [[gravplass]]en Kongemarken i [[Roskilde]].<ref>http://politiken.dk/indland/ECE90614/egtvedpigen-giver-haar-til-det-genetiske-danmarkskort/</ref>

Det har altså ikke lykkes å utarbeide en DNA-profil med utgangspunkt i skjelettene. Den ene av kvinnene var gravlagt med skip og praktutstyr og tilhørte høvdingklassen. Også den yngre kvinnen kom fra overklassen. Det ble antatt å dreie seg om [[Åsa Haraldsdotter|dronning Åsa]], beskrevet i [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''[[Ynglingesaga]]'' som mor til [[Halvdan Svarte]] og farmor til [[Harald Hårfagre]]. 

Dette er fullt mulig, ettersom professor [[Per Holck]] ved [[universitetet i Oslo]] analyserte [[strontium]]-nivået fra den eldre kvinnens knokler i 2007, og kom til at avdøde hadde levd sitt liv i [[Agder]] slik tilfellet var med dronning Åsa.<ref>[https://www.nrk.no/viten/dronning-asa-av-oseberg-1.3405117 Sverre G. Krüger: «Dronning Åsa av Oseberg», NRK  6. september 2007]</ref>

En tolkning av Osebergfunnet, utført av arkeologen [[Anne Stine Ingstad]], knytter funnet til hedensk kultus og tolker den eldre kvinnen som hovgydje (kvinnelig [[gode]]).<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1685/Masteroppgave-rabben.pdf?sequence=1&isAllowed=y Anders M. Rabben: ''Med vevsverd og stekepanne'' (s. 92), UiB 2002]</ref> Skjelettrestene ble tilbakeført graven under rekonstruksjonen av haugen i 1948. I 2007 ble skjelettrestene på nytt hentet ut av gravhaugen av frykt for at de skulle bli ødelagt. Nyere undersøkelser viste at den eldre kvinnen var mellom 70 og 80 år og den yngre ca. 50 år.<ref>http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/3-oseberggraven.html Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: ''Kvinnene i Oseberghaugen''. Besøkt 6. november 2013</ref>

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* «[[Osebergskipet]]»
* [[Oseberghaugen]]
* [[Osebergstil]]
* [[Dyrehodestolpene i Osebergfunnet]]

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Oseberg find}}
* [http://www.unimus.no/foto/#/search?q=Oseberg* Bildetreff på søkeordet «Oseberg» i Universitetsmuseenes fotoportal] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=Oseberg* |date=20200222064549 }}

{{Portal|Sjøfart|Museum|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske artefakter i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Vestfold]]
[[Kategori:Vestfolds historie]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Tønsbergs historie]]
[[Kategori:Vitenskap i 1903]]
[[Kategori:834]]
[[Kategori:Skipsgraver i Norge]]