Redigerer Oseanografi

[[Fil:Thermohaline Circulation 2.png|mini|Skisse av sirkulasjon i verdenshavene]]
'''Oseanografi''' (fra [[gresk]] ''ωκεανός'', det store havet rundt verdensdisken og ''grafikos'' γράφειν, å skrive) er studiet av jordens [[hav]] og sjøer. Oseanografer studerer et bredt spektrum av problemstillinger, slik som [[platetektonikk]], [[havstrømmer]] og [[marine organismer]]. Oseanografi er tverrfaglig, og bruker teknikker fra [[biologi]], [[kjemi]], [[geologi]], [[meteorologi]] og [[fysikk]].

Som studium dekker faget litt forskjellige områder, alt etter hvilket land det undervises i. I Norge omhandler faget kun havets fysiske og kjemiske egenskaper.<ref>{{Kilde www|url=https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/oseanograf|tittel=Bli kjent med yrket: Oseanograf|besøksdato=2019-03-08|fornavn=Foto:|etternavn=Huntstock|språk=nb|verk=utdanning.no}}</ref> I en del andre land inkluderer faget også biologi.

== Historie om oseanografi og dyphavsutforskning ==
Vitenskapelig oseanografi begynte med reisene til kaptein James Cook fra 1768 til 1779, som  beskrev Stillehavet med stor presisjon fra 71 grader sør til 71 grader nord. John Harrisons kronometre støttet Cooks nøyaktige navigasjon og kartlegging på to av disse reisene, og forbedret permanent standarden oppnåelig for påfølgende arbeid.{{sfn|Stow|2004|s=14}} Andre ekspedisjoner fulgte i det nittende århundre, fra Russland, Frankrike, Nederland og USA samt Storbritannia. På [[HMS «Beagle»|HMS ''Beagle'']], som ga [[Charles Darwin]] ideer og materialer til hans bok fra 1859 ''[[Artenes opprinnelse|On the Origin of Species]]'', kartla skipets kaptein, Robert FitzRoy, hav og kyster og publiserte sin firebindsrapport om skipets tre reiser i 1839. Edward Forbes sin bok fra 1854, ''Distribution of Marine Life'' hevdet at ikke noe liv kunne eksistere under rundt 600 m.Dette ble bevist feil av de britiske biologene WB Carpenter og [[Charles Wyville Thomson|C. Wyville Thomson]], som i 1868 oppdaget liv på dypt vann ved mudring. Wyville Thompson ble sjefforsker på Challenger-ekspedisjonen 1872–1876, som effektivt skapte vitenskapen om oseanografi.{{sfn|Stow|2004|s=15}}

På den {{Konverter|68890|nmi|km}} lange reisen rundt kloden oppdaget ''HMS Challenger'' rundt 4700 nye marine arter, og foretok 492 dyphavssonderinger, 133 bunnmudder, 151 åpenvannstråler og 263 serievanntemperaturobservasjoner.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/oceanographyintr00weyl/page/49|tittel=Oceanography: an introduction to the marine environment|etternavn=Weyl|fornavn=Peter K.|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=978-0-471-93744-9|side=[https://archive.org/details/oceanographyintr00weyl/page/49 49]}}</ref> I det sørlige Atlanterhavet i 1898/1899 brakte [[Carl Chun]] på ''Valdivia'' mange nye livsformer til overflaten fra dyp på over 4000 m. De første observasjonene av dyphavsdyr i deres naturlige miljø ble gjort i 1930 av William Beebe og Otis Barton som gikk ned til 434 m i den sfæriske stålbathysfæren.<ref>{{Kilde www|url=https://thereader.mitpress.mit.edu/spherical-descent-on-the-bathysphere-and-voyages-into-the-abyss/|tittel=Spherical Descent: On the Bathysphere and Voyages Into the Abyss|besøksdato=2024-04-28|fornavn=The MIT Press|etternavn=Reader}}</ref> Denne ble senket med kabel, men i 1960 tok en selvdrevet nedsenkbar, [[«Trieste» (batyskaf)|Trieste]] utviklet av [[Jacques Piccard]], Piccard og [[Don Walsh]] til den dypeste delen av [[Jorden|jordens]] hav, [[Marianegropen|Marianergraven]] i Stillehavet, og nådde en rekorddybde på rundt 10915 m,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/jacques-piccard-oceanographer-and-pioneer-of-deepsea-exploration-992032.html|tittel=Jacques Piccard: Oceanographer and pioneer of deep-sea exploration|avis=The Independent|dato=5. november 2008|besøksdato=22. august 2024}}</ref> en bragd som ikke ble gjentatt før i 2012 da [[James Cameron]] dykket med Deepsea Challenger til lignende dybder.<ref>{{Kilde www|url=https://deepseachallenge.com/the-expedition/|tittel=The expedition|besøksdato=22. august 2024|fornavn=James|etternavn=Cameron|forlag=National Geographic|dato=2023}}</ref>

På store dyp trenger ikke lys gjennom vannlagene og trykket er ekstremt høyt. For dyphavsutforskning er det derfor nødvendig å bruke spesialbygde farkoster, enten [[fjernstyrt undervannsfarkost]]er med lys og kameraer eller bemannede nedsenkbare fartøyer. Bemannede farkoster har vinduer, sterke lyskastere, kameraer, manipulatorarmer og utstyr for å samle inn prøver.<ref>{{Kilde www | url= https://oceanexplorer.noaa.gov/technology/subs/subs.html| forfatter= | tittel= Observation Platforms: Submersibles | besøksdato= 22. august 2024| utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration| arkiv_url= | dato = }}</ref>

[[Batymetri]] er kartlegging og studie av [[Topografi|topografien]] til havbunnen. Metoder som brukes for å måle havdybden er enkelt- eller [[Ekkolodd|flerstråleekkolodd]], laserluftbårne dybdesensorer og beregning av dybder fra satellittfjernmålingsdata. Denne informasjonen brukes til å bestemme rutene til undersjøiske kabler og rørledninger, for å velge egnede steder for plassering av oljerigger og vindmøller til havs og for å identifisere mulige nye fiskerier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ga.gov.au/scientific-topics/marine/survey-techniques/bathymetry|tittel=Bathymetry|besøksdato=22. august 2024|forlag=Geoscience Australia|dato=19. juli 2017}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://emodnet.ec.europa.eu/en/bathymetry| forfatter= | tittel= European Marine Observation and Data Network (EMODnet)| besøksdato= 22. august 2024| utgiver= European Marine Observation and Data Network (EMODnet)| arkiv_url= | dato = }}</ref>

Oseanografisk forskning går ut på å studere marine livsformer, bevaring, undersøkelse av havmiljøet, havets kjemi, studier og modellering av klimadynamikk, luft-sjøgrensen, værmønstre, havressurser, fornybar energi, bølger og strømmer, samt konstruksjon og utvikling av nye verktøy og teknologier for å undersøke havdypet.<ref>{{Kilde www|url=https://scripps.ucsd.edu/research/topics|tittel=Research topics|besøksdato=22. august 2024|forlag=Scripps Institution of Oceanography|dato=2024}}</ref> Forskere benytter seg av satellittbasert [[Fjernanalyse|fjernmåling]] for overflatevann, med forskningsskip, fortøyde observatorier og autonome undervannsfarkoster for å studere og overvåke alle deler av havet.<ref name="NOC">{{Kilde www|url=https://noc.ac.uk/facilities/ships|tittel=Research at Sea|besøksdato=22. august 2024|forlag=National Oceanography Centre}}</ref>

==Grener==
Oseanografien har fem hovedgrener:
* [[Marin biologi]], studiet av planter og dyr i havene;
* [[Kjemisk oseanografi]], studiet av havenes kjemi;
* [[Marin geologi]] eller geologisk oseanografi, studiet av havbunnens geologi, spesielt [[platetektonikk]];
* [[Marin ingeniørkunst]]  (eng.: Marine Engineering), omfatter design og konstruksjon av boreplatformer, undersjøiske installasjoner, skip, havneanlegg og andre strukturer som hjelper oss å bruke havet;
* [[Fysisk oseanografi]], studiet av havenes fysiske egenskaper (så som [[temperatur-salinitetsforhold]], [[havbølger]], [[tidevann]] og [[havstrømmer]]);

=== Relaterte disipliner ===
* [[Biogeokjemi]]
* [[Biogeografi]]
* [[Hydrografi]]
* [[Hydrologi]]
* [[Limnologi]]
* [[Meteorologi]]

== Se også ==
* [[Havnivå]]
* [[Havnivåhevning]]
* [[Havforskningsinstituttet]]<ref>[http://www.imr.no Havforskningsinstituttet]</ref>

==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
*Steele, J., K. Turekian and S. Thorpe. (2001). ''Encyclopedia of Ocean Sciences.'' San Diego: Academic Press. (6 vols.) ISBN 0-12-227430-X
*Sverdrup, Keith A., Duxbury, Alyn C., Duxbury, Alison B. (2006). ''Fundamentals of Oceanography'', McGraw-Hill, ISBN 0-07-282678-9
*Sakshaug, Egil, Mosby, Håkon (1976). ''[https://web.archive.org/web/20131214130554/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Sakshaug-og-Mosby-Norsk-oseanografis-historie.pdf Norsk oseanografis historie]'', Norsk Oseanografisk Komite.
*Skreslet, Stig (2007). ''[https://web.archive.org/web/20150409175349/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Skreslet-History-of-Norwegian-marine-science.pdf History of Norwegian Marine Science]'', i ''Océanis'' Årgang 33, nr 3-4, 2007. 

== Eksterne lenker ==
<!-- ALTFOR MANGE : Wikipedia er ikke en lenkesamling -->
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/oseanograf yrkesbeskrivelse av oseanograf]
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/havforsker yrkesbeskrivelse av havforsker]
* forskning.no [https://web.archive.org/web/20110919052643/http://www.forskning.no/hav_og_fiske/havforskning artikler om havforskning]
* [https://web.archive.org/web/20131214130554/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Sakshaug-og-Mosby-Norsk-oseanografis-historie.pdf Norsk oseanografis historie] – Egil Sakshaug og Håkon Mosby. Norsk Oseanografisk Komite, 1976.
* [https://web.archive.org/web/20150409175349/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Skreslet-History-of-Norwegian-marine-science.pdf History of Norwegian Marine Science] – Stig Skreslet, i ''Océanis'' Årgang 33, nr 3-4, 2007. 
* [http://www.whoi.edu Woods Hole Oceanographic Institution (WHOI)] – Woods Hole Oceanographic Institution.
* [http://sio.ucsd.edu Scripps Institution of Oceanography] {{Wayback|url=http://sio.ucsd.edu/ |date=20130607114348 }}
* [http://www.oceanexplorer.noaa.gov Ocean Explorer] – Offentlig nettsted for ekspedisjoner sponset av ''NOAA's Office of Ocean Exploration''.
* [http://oceanexplorer.noaa.gov/history/history.html NOAA, Ocean Explorer History]
* [http://oceanexplorer.noaa.gov/gallery/gallery.html NOAA, Ocean Explorer Gallery] - Bilder, video, audio og [http://oceanexplorer.noaa.gov/explorations/podcast/06oceanexplorer_podcast.xml podcast].
* [https://web.archive.org/web/20180830120838/http://explore.noaa.gov/ NOAA's Office of Ocean Exploration]
* [https://web.archive.org/web/20060211015453/http://dapper.pmel.noaa.gov/dchart/ NOAA Ocean and Weather Data Navigator] – Plot og download data om havområder
* [http://www.smithsonianeducation.org/educators/lesson_plans/contrast/cover.html Exploring Marine Ecosystems] – Smithsonian National Museum of Natural History permanent exhibit
* [http://www.vega.org.uk/video/programme/10 Freeview Video 'Voyage to the Bottom of the Deep Deep Sea' Oceanography Programme] – Vega Science Trust and the BBC/OU
* [https://web.archive.org/web/20070704111412/http://www.lodyc.jussieu.fr/NEMO/ NEMO: Modellering i oseanografi]
* [https://web.archive.org/web/20110208175933/http://marine.artuz.com/  Oceanographycal and Hidrobiological manuscripts] The Turkish Seas
* [http://marinebio.org/Oceans/Conservation/Moyle/ch8.asp Ocean Alliance: Conservation Biology] {{Wayback|url=http://marinebio.org/Oceans/Conservation/Moyle/ch8.asp |date=20100206065301 }}
* [https://web.archive.org/web/20070804151938/http://www.es.flinders.edu.au/~mattom/ Matthias Tomczak's oceanography teaching site] (Open source studying material)
* [https://web.archive.org/web/20070204143934/http://oceanworld.tamu.edu/home/oceanography_book.htm Ocean World] (Open source textbook)
* [https://web.archive.org/web/20140208090937/http://seadiscovery.com/ SeaDiscovery] – Marine Technology Reporter (technology science and engineering)
* [http://www.oceanographers.net Oceanographers Net], Online portal for the Oceanographic community
* [https://web.archive.org/web/20060930152221/http://www.pewoceanscience.org/mission/mission.php Pew Institute fo Ocean Science] – Protecting the world's oceans and the species that inhabit them.
* Herdman, William A. – [http://repositories.cdlib.org/sio/lib/4/ Founders of Oceanography, and their work] – An introduction to the science of the sea
* [https://web.archive.org/web/20080818155637/http://www.ocean.us/ The National Office for Integrated and Sustained Ocean Observation]
* [http://www.intute.ac.uk/sciences/timeline_Oceanography.html Timeline of Oceanography] {{Wayback|url=http://www.intute.ac.uk/sciences/timeline_Oceanography.html |date=20100124161402 }}
* [https://web.archive.org/web/20070213010656/http://www.wmo.int/web/arep/tmrp/tmrp_homepage.shtml WMO:] Tropical Meteorology Research Programme
* [http://oceanmotion.org/ Ocean Motion and Surface Currents] ([[NASA]])
* [http://www.bodc.ac.uk/ British Oceanographic Data Centre – a source of oceanographic data and information]
* [http://www.rundecentre.no/ Runde Miljøsenter er ein internasjonal miljøforskingsstasjon som blant annet forsker på oseanografi]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oseanografi| ]]