Redigerer Oscar I

__NOTOC__
{{Infoboks monark
|navn=Oscar I
|tittel=Konge
|land=Sverige og Norge
|regjerte=[[8. mars]] [[1844]] &ndash; [[8. juli]] [[1859]]
|hus=[[Huset Bernadotte]]
|forgjenger = [[Karl III Johan]]
|etterfølger = [[Karl IV]]
|valgspråk=Ret og Sandhed
|barn= '''Med dronningen''':
[[Karl XV|Karl]] (1826&ndash;1872)<br />[[Prins Gustaf|Gustaf]], «Sangerprinsen», (1827&ndash;1852)<br />[[Oscar II|Oscar]], (1829&ndash;1907)<br />[[Eugénie Bernadotte|Eugénie]], (1830&ndash;1889)<br />[[Prins August|August]], (1831&ndash;1873)

'''Med Emilie Högquist''':
[[Hjalmar Högquist]] (1839&ndash;1874)<br />[[Max Högquist]] (1840&ndash;1872)
}}
'''Oscar I''' (''Josef Frans Oskar'', opprinnelig ''Joseph François Oscar'') (født [[4. juli]] [[1799]], død [[8. juli]] [[1859]]) var [[konge]] av [[Norge]] og [[Sverige]] fra [[1844]] til [[1859]]. Oscar var enebarn av kong [[Karl III Johan]] og dronning [[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]]. Han ble født i [[Paris]] og kom til [[Stockholm]] sammen med sin mor i juni [[1811]] etter at faren i august [[1810]] hadde blitt valgt til svensk [[kronprins]].

Oscar overtok styret [[8. mars]] 1844. Han og Josefine ble kronet i Stockholm [[28. september]] 1844, men de ble aldri kronet i Norge.

== Tidlig liv ==
[[Fil:Oscar I of Sweden & Norway as child c 1806 by Jean-Baptiste Isabey .jpg|mini|upright|left|Portrett av Oscar Bernadotte som barn, laget av [[Jean-Baptiste Isabey]].]]
François Joseph Oscar Bernadotte ble født den [[4. juli]] [[1799]] på 291 Rue Cisalpine i Paris{{efn|I dag: 32 Rue de Monceau. Den [[4. juli]] [[1911]] ble det plassert en minneplakett på bygningen av Société archéologique.}}. Han var sønn av den daværende franske generalen [[Jean-Baptiste Bernadotte]] og [[Désirée Clary]]. Han ble kalt ''[[Joseph]]'' etter sin [[gudfar]] [[Joseph Bonaparte]], som var gift med hans mors eldre søster [[Julie Clary|Julie]] og senere ble konge av [[Kongeriket Napoli|Napoli]] og av [[Kongeriket Spania|Spania]], men ble også kalt ''[[Frans|François]] [[Oskar|Oscar]]''. Sistnevnte navn, som er av [[Goideliske språk|gælisk]] opprinnelse, ble valgt av [[Napoleon Bonaparte]] etter en av heltene i [[Ossians sanger]], og var navnet som kom til å bli brukt i familien, hovedsakelig av moren og tanten. Han tilbrakte sine første år i Frankrike, og bodde hos sin mor og tante, dels i Paris, dels på Joseph Bonapartes slott [[Château de Mortefontaine]] nord for Paris. I 1807 fikk han sin første informator, Le Moine.

Da den svenske kongen Karl XIII ikke hadde noen legitime barn, og Sverige derfor manglet en [[tronarving]], ble Oscars far i 1810 foreslått som svensk [[kongsemne]]. I denne sammenheng ble det brukt som argument, at han allerede hadde en sønn, og at den fremtidige [[Arvefølgen til den svenske tronen|arvefølge]] dermed var sikret. Et portrett av den unge Oscar ble delt ut på [[Sveriges riksdag|valgriksdagen]] i [[Örebro]] og fungerte som løftestang for valget av Bernadotte, som ble valgt til svensk [[tronarving]] den [[21. august]] [[1810]]. To måneder senere, den 5. november, ble han formelt [[adopsjon|adoptert]] av kongen under navnet «Karl Johan» og ble utnevnt til [[kronprins]] av Sverige; Oscar ble ved denne anledning tildelt tittelen prins av Sverige med verdighetstittelen [[kongelig høyhet]], og han ble også tildelt tittelen [[hertug]] av [[Södermanland]].

Den nye arvingen til tronen reiste til Sverige i oktober 1810, mens Oscar kom til [[Stockholm]] sammen med sin mor i januar [[1811]]. Mens Oscar raskt ble vant til livet ved det svenske hoffet, hadde moren vanskelig for å tilpasse seg og foraktet det kalde været. Derfor forlot hun Sverige sommeren [[1811]] for ikke å komme tilbake før i [[1823]].

== Oscar som konge ==
Oscar overtok styret ved farens død den [[8. mars]] 1844. Han og Josefine ble kronet i Stockholm [[28. september]] 1844, men de ble aldri kronet i Norge. 

I mai 1844 opphevet han forbudet fra 1812 mot all omgang mellom svenske borgere og den avsatte kongen [[Gustav IV Adolf]]s familie. I arbeidet med regjeringssaker gikk han langt inn i detaljer og kunne noen ganger fortsette natten igjennom. Han leste selv korrektur til viktigere forordninger. 

=== Forholdet til Norge ===
I Norge kjente man den nye kongen så dårlig, at man innen visse politiske kretser fryktet at han skulle gjøre statskupp. Men den frykten viste seg snart å være ugrunnet da han løste konflikten om nasjonalsymbolene med sin «morgengave til det norske folk». Den store unionskomité, som Karl III Johan utnevnte i 1839, framla mot slutten av 1844 et forslag til foreningsakt. Men allerede 10. juni 1844 hadde Oscar I ved kongelig resolusjon godkjent  forslag fra en felles svensk-norsk komité til nye [[Norges flagg|flagg]] for begge riker. Det nye flaggsystemet imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles [[Sildesalaten|unionsmerke]] i kantonen (det øvre feltet nærmest stangen). Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Særlig vakte det norsk tilfredshet at landet fikk sitt eget [[orlogsflagg]], istedenfor det tidligere unionsflagget av 1815, som var et svensk flagg med «norske» farger i kantonen. Kongen lovfestet samtidig det norske [[Norges riksvåpen|riks- og kongevåpen]]s innhold og utseende, og innførte et felles [[unionsvåpen]] for begge kongeriker. Det ble også gjennom resten av unionstiden brukt som personlig våpen for kongen og medlemmer av kongehuset. Allerede da han overtok regjeringsmakten bestemte han at Norges navn skulle nevnes før Sveriges i kongetittelen på alle dokumenter som angikk indre norske forhold. I 1847 opprettet han også [[St. Olavs Orden]], den første norske ordenen, som også var en symbolsk gave for å understreke likestillingen i unionen. Tidligere hadde nordmenn måttet motta svenske ordener, og et ønske om en norsk orden var blitt ytret flere ganger i perioden før Oscar ble konge. At han ga ordenen navn etter den nasjonalmytiske [[Olav den hellige]] understreker det symboltunge i gesten. 

Løsningen av symbolspørsmålet til norsk tilfredshet gjorde at de øvrige kravene om revisjon av unionsvilkårene kom i bakgrunnen, og unionskomiteens forslag ble lagt til siden. Som for faren Karl III Johan lyktes det likevel aldri for Oscar I å styrke de politiske båndene mellom landene i retning av en «amalgasjon», noe som var et overordnet mål for alle konger av [[Bernadotte]]-familien.

En nyordning av konsulatvesenet ble likevel gjennomført i 1858, og de to landenes bidrag til dette og til den felles utenrikstjenesten ble regulert. Men forslag om bidrag fra begge land til felles forsvarsformål ble bestemt avvist fra norsk side. Norge avviste også forslag vedrørende mellomriks handel og sjøfart, og om at domsavsigelser i det ene riket skulle være gyldige også i det andre.

Oscar Is håp om tilnærming mellom folkene ble ikke innfridd, til tross for at [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen]] i hans regjeringstid nådde høydepunktet av popularitet i Norge, styrket av [[skandinavismen]] som fikk stor tilslutning ved midten av 1800-tallet. Mot slutten av sin regjeringstid skal han ha klaget over at unionen var ulykkelig, og at den aldri kunne bli noe annet. I 1856 gikk den siste [[riksstattholder|stattholder]] [[Severin Løvenskiold]] av, og embetet ble ikke besatt. I stedet ble kronprins [[Karl IV|Karl]] i 1857 utnevnt til [[visekonge]] for en kortvarig periode.  

=== Sykdom og død ===
I 1852 ble Oscar I og flere i hans familie rammet av tyfoidfeber en gang de var i Christiania, og kongeparets nest eldste sønn, prins Gustaf, døde av sykdommen. I 1857 fikk kongen en hjernesvulst og etterhvert overtok kronprinsen regjeringen. Oscar I døde i 1859, 60 år gammel, og ble begravet i [[Riddarholmskyrkan]] i Stockholm.

== Annet ==
[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] i [[Oslo]], Oscarsborg festning i Drøbak, Oscars gate i Stavanger og Kong Oscars gate (fra 1857) i Bergen er oppkalt etter Oscar I.
=== Stamtavle ===
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Karl III Johan]]|[[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]]|[[Henri Bernadotte]]|[[Jeanne St. Jean]]|[[François Clary]]|[[Françoise Rose Somis]]|[[Jean Bernadotte]]|[[Marie Pucheu-Laplace]]|[[Jean St. Jean]]|[[Marie d'Abbadie]]|[[Joseph Clary]]|[[Françoise Agnes Ammoric]]|[[Joseph Ignace Somis]]|[[Cathérine Rose Soucheiron]]}}

== Noter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27067/artikkel/vis.html?tid=27425 Biografi på Kongehuset.no]
* [https://runeberg.org/nfbt/0539.html Biografi hos Runeberg]
* [http://nbl.snl.no/Oscar_1 Artikkel hos SNL] 
* [https://web.archive.org/web/20121021190457/http://snl.no/.nbl_biografi/Oscar_1/utdypning SNLs artikkel ved WebCitation]

{{Start boks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Karl III Johan]]|Hva1=[[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]]|Startår1=[[1844]]|Sluttår1=[[1859]]|Hva2=[[Liste over Norges regenter|Konge av Norge]]|Startår2=[[1844]]|Sluttår2=[[1859]]|Etterfølger=[[Karl IV|Karl IV/XV]]}}
{{Slutt boks}}

{{Norges statsministre til 1873}}
{{Norske stormestre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oscar I}}
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1799]]
[[Kategori:Dødsfall i 1859]]