Redigerer Orrfugl

{{Taksoboks
| bilde = Black Grouse - Finland 050068 (15357063249) A.jpg
| bildetekst = Orrhane
| vitenskapsnavn = ''Lyrurus tetrix''
| synonymer = ''Tetrao tetrix'' 
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| norsknavn = orrfugl, <br />skogsfugl
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Hønsefugler]]
| familia = [[Fasanfamilien]]
| tribus = [[Skoghøns]]
| genus = ''[[Lyrurus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[barskog|bar-]] og [[løvskog]], [[steppe]]r
| kart = Black Grouse Lyrurus tetrix distribution map.png
}}
'''Orrfugl''' (''Lyrurus tetrix'') er en [[art]] av [[skoghøns]] (Tetraonini) i [[fasanfamilien]] (Phasianidae), som er en av flere familier i ordenen med [[hønsefugler]] (Galliformes). Hannen kalles '''orrhane''' eller '''orre''', hunnen '''orrhøne''' og ungene '''kyllinger'''. Orrfugl inngår i det folkelige begrepet [[skogsfugl]], som også omfatter [[storfugl]] (''Tetrao urogallus'') og [[jerpe]] (''Bonasa bonasia'') og er derved et samlebegrep om store villfugler som ikke er [[rovfugl]]er.

Orrfugl har en livskraftig global status.<ref name="BirdLife2015"/>. Det er en [[jaktbare arter|jaktbar art]] i [[Norge]], der det årlig felles omkring {{nowrap|23 000}} fugler (snitt av siste tiårsperiode) ifølge [[Statistisk sentralbyrå]]. De tre fylkene der det felles flest fugler er, i rekkefølge, [[Hedmark]], [[Nord-Trøndelag]] og [[Buskerud]]. Et tilsvarende antall felles også hvert år i [[Sverige]], mens det i [[Finland]] felles {{nowrap|54 000–171 000}} hvert år.<ref name="deJuana&al2016"/> Orrhaner er i en viss utstrekning utsatt for [[troféjakt]], men ikke i samme grad som storfugl. Mang en [[taksidermist]] har imidlertid stoppet ut orrhaner.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Teeri.jpg|miniatyr|venstre|Orrhøne]]
Orrhanen blir omkring 60&nbsp;cm og veier typisk {{nowrap|1 100–1 250 g}}, men individer opp mot {{nowrap|2 300 g}} har blitt registrert. Orrhøna blir omkring 45&nbsp;cm og veier typisk {{nowrap|750–1 100 g}}. Orrfugl viser altså [[kjønnsdimorfisme]], idet hannen blir tydelig større enn hunnen og kjønnene har svært ulik [[fjærdrakt]].<ref name="deJuana&al2016"/>

Orrhanen er tilnærmet [[svart]] med [[blå]]lige eller blåfiolette [[fjær]] på halsen og brystet (varierer med underarten) og rød øyeflekk over øynene. Stjerten er [[lyre]]formet og stussen hvit på undersiden. Når han reiser [[styv]]en er han hvit i baken. Høna er brunspraglete, noe mørkere på oversiden og lysere (større innslag av hvitt) på buken og nedover lemmene. Stjerten er dessuten relativt kort. De sju underartene varierer noe i både størrelse og utfarging, men mangler distinkte forskjeller. Den britiske underarten (''britannicus'') har minst innslag av hvitt på vingene, er mørkest og fysisk minst. Underarten ''viridanus'' har grønnskjær i brystet og mest hvitt på vingene.<ref name="deJuana&al2016"/>

Orrfugl er nært beslektet med [[kaukasusorrfugl]] (''L. mlokosiewiczi'') og disse to artene blir av og til plassert i slekten ''[[Tetrao]]''. [[Hybrid]]isering med storfugl (''T. urogallus'') er vanlig, også med [[lirype]] (''Lagopus lagopus''), og av og til også med [[fjellrype]] (''L. mutus'') og jerpe (''B. bonasia'').<ref name="deJuana&al2016"/>

== Utbredelse og habitat ==
=== Utbredelse ===
Orrfugl har omtrent samme utbredelse som [[storfugl]], fra [[Fennoskandia]] og østover gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Amurland]], [[Heilongjiang]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og det nordøstligste [[Nord-Korea]]. Utbredelsen er dessuten bredere i [[Skottland]], og den strekker seg over grensen til det nordligste [[England]] og [[Wales]]. [[Tyskland]] har en begrenset populasjon i nord og sentralt. Arten er dessuten utbredt i [[Alpene|alperegionen]] og i noen spredte populasjoner i det nordlige gamle Øst-Europa.<ref name="deJuana&al2016"/>

I [[Europa]] ble hekkebestanden i 2004 estimert til omkring {{nowrap|2,5–3,2 millioner}} par av [[BirdLife International]], noe som tilsvarer cirka {{nowrap|7,5–9,6 millioner}} individer.<ref name="BirdLife2015"/> I [[Danmark]] døde orrfuglen ut midt på [[1990-tallet]], fra en bestand på 2 500 individer i 1964. Den norske bestanden teller trolig omkring {{nowrap|500 000}} fugler, den svenske cirka {{nowrap|300 000}} og den finske omkring {{nowrap|900 000}}. Populasjonen i Fennoskandia har imidlertid lenge hatt en negativ trend, så antallene er egentlig ganske usikrere. Arten forsvant fra Bulgaria på 1800-tallet.<ref name=Boev1997/> Den globale bestanden teller trolig {{nowrap|15–40 millioner}} individer.<ref name="deJuana&al2016"/>

=== Habitat ===
Orrfugl er oftest å finne i overgangssonene mellom skog og mer åpent terreng ([[steppe]]r), men arten fins i mange ulike typer [[habitat]]er. Der det er storfugl holder gjerne orrfuglene til noe høyere i terrenget. I Alpene opp mot {{nowrap|2 000 [[moh]]}}, i [[Tien Shan]] opp mot {{nowrap|3 000 moh}}. I Fennoskandia er orrfugl vanlig i både [[løvskog|løv]]- og [[barskog]], gjerne ved [[myr]]er og hogstfelt og på [[hei]]er ved [[kyst]]en.<ref name="deJuana&al2016"/>

=== Underarter ===
Det er beskrevet sju underarter av orrfugl, men [[HBW Alive]] antyder at noen av dem trolig er overgangsformer. Inndelingen og utbredelsen følger HBW Alive.<ref name="deJuana&al2016"/>

* ''L. t. britannicus'', nord og vest i [[Storbritannia]] (inkludert det nordlige Wales og det meste av Skottland)
* ''L. t. tetrix'' ([[nominatform]]en), fra Fennoskandia, Belgia og [[De franske Alpene|de sørlige franske Alpene]] østover til det nordøstre [[Sibir]] ved elven [[Kolyma (elv)|Kolyma]]
* ''L. t. viridanus'', Sørøsteuropeisk Russland og det sørvestre Sibir, mellom elvene [[Don]] og [[Irtysj]]
* ''L. t. tschusii'', fra Irtysj i Sør-Sibir til nedre [[Bajkalsjøen]] og nord til [[Tomsk]] og [[Krasnojarsk]], sør til de nordvestre [[Altaifjellene]] og [[Sajanfjellene]]
* ''L. t. baikalensis'', fra Bajkalsjøen i Sørøst-Sibir og østover til [[Amurland]] og sørover til Mongolia og [[Folkerepublikken Kina|Nordøst-Kina]] (nord i [[Indre Mongolia]])
* ''L. t. mongolicus'', fra [[Kirgisistan]] og [[Tian Shan]] øst til Altaifjellene og noen områder i Vest-Mongolia
* ''L. t. ussuriensis'', fra det sentrale Amurland og det ekstremt nordøstre Kina ([[Heilongjiang|Nordøst-Heilongjiang]]) til elven [[Ussuri]] og det nordøstre [[Nord-Korea]]

Rasen ''tschusii'' blir av og til inkludert i ''viridanus'', men er trolig en overgangsform. Rasen ''baikalensis'' blir av og til inkludert i ''ussuriensis''. Den foreslåtte rasen ''fedjuschini'' (fra det nordvestre og nordlige [[Ukraina]]) er inkludert i nominatformen. HBW Alive antyder at revisjon av underartene er nødvendig.<ref name="deJuana&al2016"/>

== Atferd ==
Orrfugler er i hovedsak [[standfugl]]er, men i de nordligste utbredelsesområdene kan fuglene gjøre trekk på flere hundre kilometer mot sør, der tilgangen på mat er mer stabil. Når orrfuglene trekker, samler de seg i store flokker som typisk domineres sterkt av antallet hunner. I Norge finnes arten året rundt.<ref name="deJuana&al2016"/>

Orrfugl eter av både løvtrær og bartrær, særlig rakler og knopper av [[Bjørkeslekten|bjørk]], skudd, blader, [[barnål]]er, [[kongle]]r, [[bær]] av forskjellige [[lyng]]arter og noe [[insekter]]. Lenger sør er [[busker]] (''[[Calluna]]'', ''[[Rhododendron]]'', ''[[Vaccinium]]'') og [[gress]] også en viktig næringskilde. Det daglige næringsinntaket utgjør normalt cirka {{nowrap|100–120 g}} tørrstoff.

=== Orrhaneleik ===
Orrfugl er svært vár bevegelser, så skal man overvære en orrhaneleik må man ligge stille. Fuglene støkkes også av lyder, og dårlig vær (regn og vind) legger gjerne en demper på leiken.

Spillet starter tidlig i mars og kan pågå like til [[Sankthans]]. Leiken kalles orrhaneleik og er en opptakt til [[hekking]]en. Hannene samles på faste spillplasser, som brukes fra år til år. Dette kan være myrer, islagte vann og andre åpne steder (men aldri langt fra skog). Spillet foregår to ganger i døgnet. En gang ved solnedgang og igjen i skumringen om kvelden. På kveldstid er det gjerne bare noen minutter med spill. Det virkelige spillet er tidlig morgen som starter i grålysningen og varer til sola har vært oppe i ca. en time. Hannen stiller seg i oppreist stilling og med utspilt stjert spiller den med boblende kutring og langtrekkende sjoing ''«tsjoo-yysch»''. Hunnene er mer kaklende; ''«kakakakakeeæ»''. Mest intens er leiken under den såkalte ''høneuka'', da orrhønene besøker leiken. Denne faller (merkelig nok) ofte sammen med blomstringen til [[myrull]] (''Eriophorum''), som oftest omkring 25. april-10. mai (tidligst i sør, opp til ei uke senere i nord og på det indre [[Østlandet]]).<ref name="deJuana&al2016"/>

Det kan samle seg et anselig antall orrhaner på leiken, men den er ikke like fysisk som [[tiurleik]]en. Det er svært sjelden at fuglene skader seg. Leik med opp mot 200 orrhaner har blitt registrert, men sånne antall på leiken er nok høyst uvanlig. Det vanligste er mellom 5 og 15 orrhaner. Selve paringen finner sted i sentrum av spillplassen, der de eldste hanene regjerer. Som oftest er det bare en hane som står for alle paringene. Hver høne pares gjerne 2-3 ganger og legger normalt 8–10 egg noen få dager etter leiken. Ett egg blir lagt om dagen, og rugingen begynner ikke før siste egg er lagt. Redet ligger direkte på bakken og rugetiden er normalt {{nowrap|23–28 dager}}. Eggene er svært sårbare for predatorer, særlig [[rev]] og [[mår]]. [[Kråke]], [[grevling]] og andre smårovdyr kan også ta en god del egg. Om eggene blir tatt i løpet av de første ukene, kommer hønene tilbake på leiken for å pares på nytt. Det vil da bli en ny topp på orreleiken ca. et par uker etter selve høneuka. [[Unge]]ne forlater redet rett etter klekking og begynner å fly litt etter 10–14 dager. De er fullt utvokste etter ett år, men fjærdrakten er ikke fullt utviklet hos hanene før de er tre år gamle, hønene når de er to.<ref name="deJuana&al2016"/>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Black Grouse Nationalpark Bayerischer Wald.jpg|Orrhane med sine typiske lyreformede halefjær
Fil:Tétras lyre MHNT.jpg|'' L. t. tetrix''
Fil:Hamar komm.svg|[[Hamar]] har en stilisert orrhane i sitt [[kommunevåpen]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife2015">BirdLife International. 2015. ''[http://www.iucnredlist.org/details/22679480/0 Lyrurus tetrix]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22679480A85058283.</ref>

<ref name="deJuana&al2016">de Juana, E., Kirwan, G.M. & Boesman, P. (2016). ''[http://www.hbw.com/node/53326 Black Grouse (Lyrurus tetrix)]''. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Boev1997">Z. Boev (1997). "The Black Grouse, Tetrao tetrix (L., 1758) (Tetraonidae, Aves), a disappeared species in Bulgaria (Paleolithic and Neolithic records)". ''Anthropozoologica.'' 25–26: 643–646</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ibc.lynxeds.com/species/eurasian-black-grouse-tetrao-tetrix Orrfugl video, bilder & lyd] Internet Bird Collection

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønsefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]