Vis kilden til Orknøyene

{{Koord|59|00|N|3|00|W|type:isle_region:GB-ORK|vis=tittel}}
{| class="toccolours" cellpadding="2" cellspacing="0" align="right" style="margin-left: 1em; width: 23em;"
|-
!colspan=2 align=center bgcolor="#9999ff"|Orknøyene<br />''Orkney Islands''<br />''Arcaibh''
|-
|colspan=2 align=center|[[Fil:2007_Flag_of_Orkney.svg|150px|Orknøyene]]
''[[Orknøyenes flagg]]''
|-
|colspan=2 align=center|[[Fil:ScotlandOrkneyIslands.png|Orknøyene i mørkeblått]]
|-
!colspan=2 bgcolor="#9999ff"|Geografi
|-
|Areal:<br />- Totalt<br />- % vann||<br />990 [[kvadratkilometer|km²]]<br />? %
|-
|Adm. senter||[[Kirkwall]]
|-
|[[ISO 3166-2]]-kode:||GB-ORK
|-
|[[ONS-kode]]:||00RA
|-
!colspan=2 bgcolor="#9999ff"|Demografi
|-
|[[Befolkning]]:<br />- Totalt ( 2010)<br />- [[Befolkningstetthet|Tetthet]]||<br />20&nbsp;100<br />19 / km²
|-
|}

'''Orknøyene'''{{efn|{{lang-en|Orkney Islands}}, [[skotsk-gælisk]]: ''Arcaibh'', [[latin]]: ''Orcades insulae''}} er en [[Arkipel|øygruppe]] nord for Skottland. Den er en av [[Skottlands regioner]], et [[stattholderskap (Skottland)|stattholderskap]] og styres av det lokale regionsrådet [[Orkney Islands Council]]. Gruppen av omkring 200 små øyer starter 16&nbsp;km nord for [[Caithness]]. Den største øya kalles ''[[Mainland (Orknøyene)|The Mainland]]'' (vanligvis betyr dette ''fastlandet'', men her er ''hovedlandet'' en mer passende oversettelse).

Administrasjonssenteret er [[Kirkwall]], som ligger på Mainland. Byen har omkring 7&nbsp;000 innbyggere, mens den eneste andre byen, [[Stromness]], har omkring 2&nbsp;000 innbyggere (2004). Med totalt drøye 19&nbsp;000 innbyggere har Orknøyene det laveste befolkningstallet av de 32 skotske regionene.

== Etymologi ==
Navnet på øygruppen har røtter tilbake til oldtidens geograf [[Klaudios Ptolemaios]] (født 90 e.Kr, død 168 e.Kr) som kalte øyene for ''Orcades''. Det gamle [[Skotsk-gælisk|gælisk]]e navnet på øygruppen var ''Insi Orc'', som betyr «øya til Orcene». ''Orc'' betyr ung [[gris]] eller [[villsvin]]{{trenger referanse}}. Da de norske vikingene kom til øya tolket de Orc som ''Orkn'', som var et gammelt [[norrøn]]t ord for [[seler|sel]] eller [[kobbe]]. Ordet ''ey'' betyr øy, slik at navnet ble Orkneyjar, i dag forkortet til Orkney på engelsk. Av [[Vincens Lunge]]s etterlatte papirer fremgår det at man på den tid oppfattet navnet Orknøyene som ''Ørkenøerne'', altså «[[Ørken]]-øyene».<ref>Just Bing: ''Aarstads historie'' (s. 32), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter, 1922</ref>

== Historie ==
=== Førhistorisk tid ===
[[Fil:Orkney Skara Brae.jpg|thumb|Utgravning av fortidsminnet Skara Brae]]
[[Fil:Orkney 1.jpg|thumb|Steinsetningen Ring of Brodgar på Mainland, Orknøyene]]
Det finnes spor etter menneskelig aktivitet på Orknøyene tilbake til år 3100 f.Kr. Det viktigste funnet er den førhistoriske bosetningen [[Skara Brae]], som etter en kraftig [[storm]] i 1850 kom frem i dagen etter å ha vært begravd under sanddynene i [[Bay of Skaill]] på vestkysten av øya Mainland. I 1924 kom flere rester av steinhus for dagen etter tilsvarende uvær. Arkeologiske utgravninger ble foretatt mellom 1928 og 1930 av [[Vere Gordon Childe]]. Skara Brae ble tatt opp på [[verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] i 1999 og er en av Skottlands fire verdensarvoppføringer.

[[Ring of Brodgar]] (også Brogar) er en førhistorisk [[steinsetning]]. Den ligger også på øya Mainland. Steinsirkelen ligger på et eid mellom innsjøene [[Loch of Stenness|Stenness]] og [[Loch of Harray|Harray]]. Sentrum av sirkelen har aldri blitt utgravd av arkeologer og er ikke datert. Noen antar at den kan være reist rundt år 2500 f.Kr., mange år før Stonehenge og andre førhistoriske monumenter på De britiske øyer og i Europa ellers.

=== Piktere og romere ===
De tidligste innbyggerne var [[piktere]], og det finnes rester etter flere av deres underjordiske hus, ''weems'', gravhauger, runde tårn (''[[Broch (rundhus)|brochs]]''), steinsirkler og [[obelisk]]er. Blant bevarte gjenstander finnes møllesteiner, beinkammer og enkel keramikk.

[[Romerriket|Romerne]] var kjent med Orknøyene og seilte antagelig rundt øygruppen. De ga øyene navnet ''Orcades''. Det er gjort funn som viser at de handlet med innbyggerne, direkte eller indirekte, men de gjorde ikke noe forsøk på å okkupere øyene.

I henhold til [[Arthur av britene|Arthurlegenden]] kom kong Lot, sir Gareth, sir [[Gaheris]], sir [[Gawaine]] og sir Agravain fra Orknøyene.

Det er sannsynlig at skotter fra [[Dalriada]] etablerte seg på øyene på begynnelsen av det 6. århundre. Deres tid der var kort, og pikterne etablerte seg på nytt. [[Keltere|Keltiske]] misjonærer kom til øyene omkring 565 og hadde en viss suksess med misjonen, noe gravinnskrifter viser.

=== Orknøyene blir norske ===
[[Fil:Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg|thumb|left|Harald Hårfagre annekterte Orknøyene i 875]]
Orknøyene og [[Shetland]] ble befolket av norske [[landnåm]]smenn mot slutten av 700-tallet og første halvdel av 800-tallet. På den tiden var det vestlige av Norge i ferd med å bli overbefolket etter datidens målestokk, og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. Nordmennene som ankom Orknøyene, fortrengte den opprinnelige lokalbefolkningen, pikterne, og norrønt ble talespråket på øyene.

Etter at [[Harald Hårfagre]] hadde samlet Norge til ett rike, var det mange av hans motstandere som rømte landet, og noen av dem slo seg ned på Orknøyene. Herfra drev de plyndringsøkter mot Skottland og Norge. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samlet en stor flåte, og rundt år 875 tok Harald og hans menn kontroll over øyene og la både Orknøyene og Shetland inn under den norske kongens [[skattland]]. Begge øygruppene ble så gjort til et jarledømme under [[Ragnvald Mørejarl]]. Harald ga Orknøyene og Shetland (den gang kjent som Hjaltland) til Ragnvald Mørejarl som erstatning for at hans frillesønn Ivar hadde falt i kamp i Skottland. Ragnvald Mørejarl ga øyene videre til sin bror Sigurd Eysteinsson, som gikk under tilnavnet Sigurd den mektige. Han klarte ikke holde øyene, men den yngre broren [[Torf-Einar]] fikk etter hvert kontrollen og etablerte jarledømmet, som også omfattet Shetlandsøyene (tilsammen Nordøyene), og dynastiet som ble ved makten, nesten uavbrutt fram til utpå 1400-tallet.

Harald Hårfagre ble etterfulgt som konge av sønnen [[Eirik Blodøks]], men da hans halvbror [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] kom tilbake til Norge fra England, forsvant oppslutningen om Eirik Blodøks og han flyktet landet. Han fikk Nordimbraland (Northumberland) i len av Kong Adalstein, og bosatte seg i [[York]] (Jorvik), men ble i 941 fordrevet av [[Adalstein av England|kong Adalsteins]] bror Edmund på grunn av sine plyndingstokter til blant annet [[Irland (øy)|Irland]] og [[Bretagne]]. Eirik Blodøks flyktet til Orknøyene og bodde der til han ble drept i slaget ved Stainmoor, Skottland, i 954. Hans enke, Gunhild Ossursdotter, og hans sønner gikk under tilnavnet [[Eirikssønnene]]. Eirikssønnene under ledelse av [[Harald Gråfell]] utfordret flere ganger kong Håkon den godes makt over Norge fra sin base på Orknøyene. Deres siste forsøk resulterte i nederlaget i [[Slaget ved Fitjar på Stord|slaget ved Fitjar]] ca. år 959, hvor kong Håkons hær seiret, men kongen selv fikk banesår. På sitt dødsleie erklærte Kong Håkon at Harald skulle få hans kongedømme hvis han lovet å være god mot kong Håkons venner og frender. Eirikssønnene fikk slik kongedømmet Norge under seg.

[[Fil:Peter nicolai arbo, olaf tryggvasson king.jpg|thumb|left|Olav Tryggvason kristnet Orknøyene. Maleriet ''Olav Tryggvason kåres til Norges konge'' fra 1860 av [[Peter Nicolai Arbo]]]]
Øyene ble kristnet av kong [[Olav Tryggvason]] i 995, da han kom innom Orknøyene på vei fra Irland. Kong Olav sendte bud på [[Sigurd Lodvesson|Sigurd jarl]] og beordret jarlen til å la seg døpe i den kristne tro. Sigurd jarl var motvillig, men ga etter da Kong Olav truet med å drepe hans sønn Hvelp. Øyene fikk en egen biskop på begynnelsen av 1000-tallet. Fra 1153 ble bispedømmet for Orknøyene, Kirkjuvåg bispedømme, underlagt den nyopprettede kirkeprovinsen med metropolitansete i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] (dagens Trondheim). Kirkjuvåg bispedømme var underlagt Nidaros frem til 1472.

[[Torfinn Sigurdsson Rike|Torfinn jarl]] (død 1064) utvidet Orknøyjarleriket til også å omfatte [[Hebridene]], foruten Caithness (''Katanes'') og andre, store deler av Skottlands fastland. Orknøyjarlen ble etter denne utvidelsen en jarl både hos den skotske og norske kongen. Torfinn var svigersønn av [[Finn Arnesson]], og gjennom dennes hustru i slekt med [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]]. Kong [[Magnus Berrføtt|Magnus Barfot]] avsatte jarlene og innsatte sin egen sønn [[Sigurd Jorsalfare]] som jarl i 1098 i forbindelse med hans besøk på øyene.

[[Fil:Kirkwall cathedral.jpg|thumb|St. Magnuskatedralen i Kirkwall]]
Noen år senere døde Magnus Barfot, og hans sønn Sigurd Jorsalfare reiste hjem til Norge og delte kongeriket med sine to andre brødre, [[Øystein Magnusson|Øystein]] og [[Olav Magnusson]] (også omtalt som ''Magnussønnene''). Jarlene overtok på ny styringen av jarldømmet. [[Ragnvald Orknøyjarl]] ble utnevnt av Sigurd Jorsalfare til jarl over halve Orknøyene i 1129. I 1137 startet han byggingen av [[St. Magnuskatedralen]] i Kirkwall, til ære for onkelen [[Magnus Orknøyjarl]] som hadde lidd martyrdøden i 1115. Katedralen i Kirkjuvåg, som Kirkwall het på tiden, var den største domkirken i erkebispedømmet etter [[Nidarosdomen]].

=== Økt skotsk interesse for de norske øyene ===
[[Fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|thumb|left|Etter å ha forsvart Hebridene, dør Håkon IV Håkonsson i Kirkwall samme år]] 
Da [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]] fylte 21 år i 1262 og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da faren døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen [[Håkon Håkonsson]].

Norge hadde etter tiår med bitter innbyrdes krig oppnådd stabilitet, og var dermed vokst til en betydelig nasjon med europeisk innflytelse og var potensielt en betydelig krigsmakt. Med det som bakgrunn avviste kong Håkon blankt det skotske kravet. Fra norsk side var de ytterste øyene over [[Nordsjøen]] en del av det norske riket. For å sette tyngde bak kravet utlyste den norske kongen [[leidang]] og satte ut med den største flåten som Norge noensinne hadde reist. Håkon seilte rundt vestkysten av Skottland og gikk i land på [[Isle of Arran]] for å starte forhandlinger, med den store hæren i ryggen som pressmiddel.

Alexander III trakk behendig ut alle samtalene mens han tålmodig ventet på at høststormene skulle begynne. Til slutt, etter ørkesløse diplomatiske samtaler, mistet kong Håkon tålmodigheten og besluttet å angripe. Samtidig kom det en forferdelig storm som både ødela flere av skipene hans og forhindret de øvrige i å foreta landgang. [[Slaget ved Largs]] i oktober 1263 ble ikke avgjørende, og begge parter mente de hadde seiret, men kong Håkon Håkonssons posisjon var likevel håpløs. Nedslått returnerte han 5. oktober til Orknøyene med en murrende hær, og han døde av [[feber]] der den 17. desember 1263. Hans død forpurret videre norsk ekspansjon i Skottland.

[[Fil:Magnusgirlovene.jpg|thumb|Magnus Lagabøte avstår Hebridene og Man mot at Skottland anerkjenner den norske suvereniteten over Orknøyene og Shetland]]
Kong [[Magnus Lagabøte]] brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i [[Perth (Skottland)|Perth]] i 1266 oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besettelsene. Han avga øya [[Man]] i Irskesjøen og Suderøyene (Hebridene) til Skottland for 4&nbsp;000 mark sterling og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser for de norske innrømmelsene ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland.

Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland, var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.

=== Kirkestriden ===
I [[middelalderen]] hadde erkebiskopen av [[Hamburg]] og [[York erkebispedømme|erkebiskopen av York]] en strid med de norske biskopene om den kirkelige jurisdiksjonen på øyene. Den første norske biskopen var [[William av Orknøyene|William den gamle]], som ble bispeviet i 1102. Bispesetet hadde blitt opprettet i 1055. De fortsatte den norske tradisjonen fram til 1558, og deretter hadde øyene en [[den anglikanske kirke|anglikansk]] biskop til 1580. I 1606 ble det igjen innsatt en biskop, og fra 1638 til 1660 var bispesetet igjen ubesatt. Det ble avskaffet først i 1697.

=== Pantsettelse av øyene til Skottland ===
[[Fil:Christian 1 of Denmark.jpg|thumb|Kong Christian I pantsatte øyene som betaling av medgift]]
I 1348 ble Norge sterkt svekket på grunn av [[svartedauden]], og i 1397 ble Norge en del av [[Kalmarunionen]]. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Danskekongen [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] var i pengenød, og da hans datter Margaret i 1468 ble forlovet med [[Jakob III av Skottland]], ble han nødt til å pantsette Orknøyene og Shetland som betaling av [[medgift]]. Ettersom pantet aldri ble løst ut, har øyene siden tilhørt Skottland.

I 1471 fikk [[William, jarl av Orknøyene]], slottet og eiendommer i [[Ravenscraig]] i [[Fife]], mens Orknøyene ble annektert av den skotske kronen den 20. februar 1472.

I 1564 ble [[Robert Stewart]], sønn av [[Jakob V av Skottland|Jakob V]], [[sheriff]] av Orknøyene og Shetlandsøyene. I 1581 ble han jarl av Orknøyene, og ti år senere tok hans sønn over. Men i 1615 ble øyene igjen lagt direkte under kronen.

I 1650 ble [[James Graham, 5. jarl og 1. marki av Montrose|Montroses]] ekspedisjon, som førte til hans fengsling og død, samlet på øyene. Under [[Protektoratet]] ble øyene besøkt av en avdeling av [[Oliver Cromwell|Cromwells]] styrker, som innførte nye jordbruks- og industrimetoder.

I 1707 ble øyene gitt til jarlen av [[Greenock Morton FC|Morton]] som sikkerhet for et lån. De kunne løses ut mot 30&nbsp;000&nbsp;pund, samt en årlig rente på 500 pund. Jarlen solgte sine eiendommer til [[Lawrence Dundas]] i 1766.

Selv om norsk lov etter en tid ble erstattet med skotsk, mistet ikke innbyggerne opparbeidete rettigheter til sine egne eiendommer. Som et resultat av dette er fortsatt mange eiendommer omfattet av [[odelsrett]] som var fullstendig ukjent på det skotske fastlandet.

=== Royal Navy ===
Under første og andre verdenskrig hadde [[Royal Navy]] en stor flåtebase ved [[Scapa Flow]]. Den ble nedlagt i 1956.

=== Tysk senking av egen flåte etter første verdenskrig ===
[[Fil:SMS Seydlitz after Jutland.jpg|thumb|[[SMS Seydlitz|SMS «Seydlitz»]] og 50 andre skip ble senket i Scapa Flow av tyskerne selv]]

Royal Navy (''The Grand Fleet'') hadde base i Scapa Flow fra 1914. Herfra seilte flåten til [[Jyllandsslaget]] i 1916.

Som følge av det tyske nederlaget i første verdenskrig ble [[den tyske keiserlige flåte]] holdt tilbake i Scapa Flow i påvente av utfallet av [[versaillestraktaten|fredsforhandlingene i Versailles]]. Skipene kom til Scapa Flow i november 1918 og ble en attraksjon for øybeboerne. 21. juni 1919 ga den tyske admiralen [[Ludwig von Reuter]] ordre om å senke alle skipene for å forhindre at skipene skulle komme på britiske hender som en del av fredsavtalen. 53 skip ble senket og ni sjømenn mistet livet, de siste omkomne i første verdenskrig. Av de 53 skipene var det 10 [[slagskip]] (ett ble kjørt på grunn og ikke senket), 5 [[slagkrysser]]e, 4 [[krysser]]e (4 ble kjørt på grunn og ikke senket) og 34 [[torpedobåt]] [[jager]]e (12 ble kjørt på grunn og 4 forble flytende).

En del av  de tyske skipene er hevet, men det ligger fortsatt mange skipsvrak der som et populært mål for sportsdykkere.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:HMS Royal Oak (08).jpg|thumb|Det britiske slagskipet [[HMS «Royal Oak» (1914)|HMS «Royal Oak»]] som ble senket av en tysk ubåt en måned inn i andre verdenskrig]]
Marinebasen i Scapa Flow ble utsatt for både ubåt-angrep og luftangrep fra [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]. Før krigens start ble det gjort lite for å bygge forsvarsanlegg, ettersom man regnet med at det sterke tidevannet og vanskelige undervannsforhold var tilstrekkelige vern. En måned inn i [[andre verdenskrig]], 14. oktober 1939, ble Royal Navys slagskip [[HMS «Royal Oak» (1914)|HMS «Royal Oak»]] torpedert og senket av den tyske undervannsbåten [[«U 47»]] i havnebassenget i Scapa Flow. 833 sjøfolk gikk ned med skipet. Som et resultat av dette bestemte britene seg for å bygge igjen ett av sundene inn til Scapa Flow. Disse barrierene er i dag kjent som [[Churchill Barriers]]. På det meste var det 1700 menn som holdt på med byggingen, 1200 av disse var italienske krigsfanger. Krigsfangene protesterte mot å bli satt til slikt arbeid, og hevdet dette stred med [[Genèvekonvensjonene|Genèvekonvensjonen]], som forbyr makter som holder krigsfanger, å bruke disse til krigsrelatert arbeid. Britene mente at barrieren ikke var krigsrelatert, men et tiltak for å bedre transporten mellom øyene, ved at man fikk vei mellom øyene og slapp å bruke båt. De italienske krigsfangene bygde et kapell like ved sjøkanten, [[Italian Chapel]], som i dag er en turistattraksjon.

== Geografi ==
[[Fil:Orkney Ward Hill.jpg|thumb|left|Ward Hill er Orknøyenes høyeste fjell (481 meter)]]
Orknøyene er skilt fra det skotske fastlandet av sundet [[Pentland Firth]], som er 11&nbsp;km bredt mellom [[Brough Ness]] på øya [[South Ronaldsay]] og [[Duncansby Head]], Caithness.

Orknøyene ligger mellom 58° 41' og 59° 24' nord, og 2° 22' og 3° 26' vest. Avstanden fra nordøst til sørvest er på 80&nbsp;km og dekker et areal på 973&nbsp;km². Øyene er lavtliggende og blottet for høytvoksende vegetasjon, med unntak av vestkysten på de større øyene som har klipper og bratte fjellvegger.

Øya med flest klipper og bratte fjellvegger er [[Hoy]]. Det er også her Orknøyenes høyeste fjell ligger, [[Ward Hill]] (481 meter over havet). De eneste av de andre øyene som har høyde av nevneverdig grad er Mainland, med Ward Hill (samme navn som fjellet på Hoy) på 268 meter, og [[Rousay]] med Wideford Hill.

De fleste øyene har innsjøer (skotsk: loch). [[Loch of Harray]] og [[Loch of Stenness]] på Mainland er de største.

Orknøyene har ikke trær, noe som hovedsakelig skyldes at øyene ligger utsatt til for kraftige vinder.

== Øyene ==
[[Fil:Wfm orkney map.png|thumb|Kart over Orknøyene]]
[[Fil:Birsay colony.jpg|thumb|[[Fuglefjell]] ved Birsay, Mainland]]
Øyene på Orknøyene slutter som regel på ''ay'' som er norrønt for ''øy''. Navnet har øyene enten fått fra hvordan de ser ut eller etter hvem som eide øya. [[Sanday]] har fått sitt navn fra store forekomster av sand, mens [[Graemsay]] henspiller til at øya var eid av Grim (Grimsøy).

Øyene deles gjerne inn etter deres plassering i forhold til Mainland. Øyene nord for Mainland kalles samlet [[Nordøyene (Orknøyene)|Nordøyene]] mens de sør for Mainland kalles [[Sørøyene (Orknøyene)|Sørøyene]].

=== Nordøyene ===
Nordøyene er den største gruppen, og består av et stort antall øyer som er forbundet med Mainland med ferge. En del av dem kalles ''holms'', [[Holme (geografi)|holmer]], og er svært små.

* [[Auskerry]]
* [[Calf of Eday]]
* [[Damsay]]
* [[Eday]], [[Egilsay]], [[Eynhallow]]
* [[Faray]]
* [[Gairsay]]
* [[Helliar Holm]], [[Holm of Faray]], [[Holm of Huip]], [[Holm of Papay]], [[Holm of Scockness]]
* [[Kili Holm]]
* [[Linga Holm]]
* [[Muckle Green Holm]]
* [[North Ronaldsay]]
* [[Papa Stronsay]], [[Papa Westray]]
* [[Rousay]], [[Rusk Holm]]
* [[Sanday]], [[Shapinsay]], [[Stronsay]], [[Sweyn Holm]]
* [[Westray]], [[Wyre (Orknøyene)|Wyre]]

=== Sørøyene ===
Den sørlige gruppen ligger rundt Scapa Flow. To av dem, South Ronaldsay og [[Burray]], er forbundet til Mainland med [[Churchill Barriers|Churchillbarrierene]].

[[Pentland Skerries]] er en øygruppe som ligger lenger sør, nærmere fastlandet, og som ikke tilhører Orknøyene.

* [[Burray]]
* [[Calf of Flotta]], [[Cava]], [[Copinsay]], [[Corn Holm]]
* [[Fara (øy)|Fara]], [[Flotta]]
* [[Glims Holm]], [[Graemsay]]
* [[Hoy]], [[Hunda]]
* [[Lamb Holm]]
* [[Rysa Little]]
* [[South Ronaldsay]], [[Switha]], [[Swona]]

== Hellige personer fra Orknøyene ==
[[Fil:Domkirka statuer 37.jpg|thumb|left|90px|Statue av Magnus Orknøyjarl på [[Nidarosdomen]]s vestfront]]
=== Magnus Orknøyjarl ===
{{Utdypende|Magnus Orknøyjarl}}
Den hellige Magnus Orknøyjarl (Magnus Erlendsson) (født ca. 1076, død 16. april 1115, [[Egilsay]], Orknøyene) led martyrdøden og ble deretter helgenkåret. Han er den eneste norske helgen med pavelig anerkjennelse i tråd med den moderne [[helligkåring]]sprosessen. Utenfor [[Norden]] regnes han som en skotsk helgen. Magnus var sønnesønn av Torfinn jarl og [[Ingebjørg Finnsdatter]]. Magnus Orknøyjarl er vernehelgen for Orknøyene og for fiskere derfra.

=== Ragnvald Orknøyjarl ===
{{Utdypende|Ragnvald Orknøyjarl}}
Ragnvald Orknøyjarl (Ragnvald Kale Kollson) (født ca. 1100, død 20. august 1158) var nevø av Magnus Orknøyjarl. Moren var Gunhild, Magnus' søster, som ble giftet bort til Koll, en høvdingsønn fra [[Jæren]]. Ragnvald het opprinnelig Kale, men tok navnet Ragnvald etter [[Ragnvald Bruseson]], [[Olav den hellige]]s fostersønn fra Orknøyene.

Sigurd Jorsalfare utnevnte ham i 1129 til [[jarl]] over halve Orknøyene. Han skal ha utført dette oppdraget godt. I 1137 startet han byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall, til ære for onkelen som hadde lidd martyrdøden i 1115

=== Conran av Orknøyene ===
{{Utdypende|Conran av Orknøyene}}
Conran av Orknøyene var [[biskop]] på Orknøyene. Det finnes få kilder om hans eksistens. 14. februar er hans minnedag.

== Verdensarv ==
[[Fil:Skara Brae house 1 4.jpg|thumb|Fortidsminnet Skara Brae på Mainland, Orknøyene]]
Fortidsminnene Skara Brae og [[Maeshowe]] ligger på [[Mainland (Orknøyene)|Mainland]], og er begge tatt opp på [[verdensarveUNESCOs verdensarvliste i 1999.

Orknøyene ble kolonisert av [[viking]]ene.  Tydelige spor fra denne tiden finnes på alle øyene, inkludert [[Brough of Birsay]], i de aller fleste stedsnavn og i [[runer|runeinskripsjoner]] ved Maeshowe og andre fortidsminner.

== Økonomi ==
Det meste av landskapet brukes til jordbruk, og sammen med fiske er dette øyenes viktigste næringsveier. Orknøyene eksporterer kjøtt, ost, whisky, øl, fisk og sjømat.

== Politikk ==
Orknøyene er den minste regionen i Skottland og styres av det lokale regionsrådet, [[Orkney Islands Council]] (OIC). OIC ble opprettet i 1974 og har i dag 1800 ansatte og er øygruppens største arbeidsgiver. OIC har 21 folkevalgte, 13 kommer fra Mainlands 13 valgdistrikter. De øvrige åtte kommer fra de øvrige øyene. Representantene (''councillors'') velges direkte av folket uten partitilhørighet.

[[Liam McArthur]], fra [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]], representerer Orknøyene i det [[skottlands parlament|skotske parlamentet]]. Han etterfulgte [[Jim Wallace]] i 2007.

[[Alistair Carmichael|Alistair Morrison Carmichael]] fra Liberaldemokratene har fra 2001 representert Orknøyene og Shetland i [[det britiske parlamentet]].

== Klima ==
[[Fil:Hoy_Cliffs.jpg|thumb|Lavt skydekke er vanlig på Orknøyene. Bilde fra øya Hoy]]
Klimaet er temperert og stabilt til å ligge så langt mot nord. Gjennomsnittstemperaturen for året er 8&nbsp;°C, for vinteren 4&nbsp;°C og for sommeren 12&nbsp;°C. Vintermånedene er januar, februar og mars, hvor den siste er den kjøligste. Våren starter i april og sommeren i midten av juni. September anses som den beste måneden værmessig.

Gjennomsnittlig årlig nedbør varierer mellom 850&nbsp;mm og 940&nbsp;mm. [[Tåke]] forekommer på sommeren og tidlig høst.

== Media ==
Orknøyene har to lokalaviser, ''[https://web.archive.org/web/20070703084034/http://www.orkneytoday.co.uk/ Orkney Today]'' og ''[http://www.orcadian.co.uk/ The Orcadian]'', begge kommer ut hver torsdag. I tillegg har den lokale radiostasjon Radio Orkney, som drives av BBC Radio Skottland, to daglige sendinger. I september 2005 ble øyenes første kommersielle radiolisens tildelt ''[http://www.thesuperstation.co.uk/ The Superstation Orkney] {{Wayback|url=http://www.thesuperstation.co.uk/ |date=20110519170245 }}''.

== Flagg ==
[[Fil:Flag of the United Kingdom.svg|thumb|Storbritannias flagg, Union Jack]]
[[Fil:2007_Flag_of_Orkney.svg|thumb|Orknøyenes flagg fra 2007]]

Orknøyenes offisielle flagg er [[Union Jack]]. Ettersom øyene er en del av Skottland er [[Skottlands flagg]] også offisielt.

Orknøyenes uoffisielle flagg ble til på midten av 1990-tallet og blir lokalt omtalt som ''The Cross of St. Magnus'' (St. Magnuskorset). Det er oppkalt etter Orknøyenes helgen Magnus Orknøyjarl, selv om det ikke foreligger noen historiske forbindelser mellom helgenen og det røde korset på gul bakgrunn. Flagget er gult med et rødt kors, likt de øvrige nordiske flaggene og [[Kalmarunionen]]s flagg. Fargene er hentet fra Skottlands kongeflagg og det norske riksvåpenet, som et uttrykk for at øyene har røtter fra begge rikene. Flagget har manglet offisiell status fordi Skottlands heraldiske myndighet, Lord Lyon, har ansett det som for likt [[Ulster]]s våpen og flagg. På denne bakgrunn ble det i februar-mars 2007 avholdt åpen avstemning om nytt flagg for Orknøyene. Blant de fem forslagene orknøyingene hadde å velge mellom vant et flagg likt Norges, men med gult i stedet for hvitt. Dette fikk 53 prosent av stemmene. Bare 200 personer deltok i avstemningen. Det nye flagget har fått offisiell godkjennelse, både av Lord Lyon og av Orkney Islands Council, den høyeste kommunale myndigheten på Orknøyene.

== Språk ==
Det norrøne språket her ble kalt [[norn]]. Det overlevde, om enn i modifisert form, fram til det 18. århundre, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland.

== Transport ==
[[Fil:Loganair Islander at Fair Isle.jpg|thumb|left|Fly fra Loganair på Fair Isle, en øy midtveis mellom Orknøyene og Shetland]]
=== Fly ===
[[Kirkwall lufthavn]] {{Flyplasskoder|KOI|EGPA}} i Kirkwall har flyforbindelse med [[Edinburgh]] og [[Glasgow]] som ligger 90 minutter flytur unna. [[Aberdeen]] og [[Inverness]] ligger henholdsvis 45 og 30 minutter unna. Alle destinasjonene blir utført av [[Loganair]] på oppdrag fra [[British Airways]].

=== Ferge ===
Det går ferger til Orknøyene mellom følgende steder:
* Fra [[Scrabster]] på fastlandet til Stromness
* Fra [[Gill's bay]] på fastlandet til [[St. Margaret's Hope]]
* Fra [[John o' Groats]] til [[Burwick]] (passasjerferge som opereres kun på sommeren)
* Fra [[Lerwick]] på Shetland til Kirkwall
* Fra [[Aberdeen]] til Kirkwall

== Tidslinje ==
* [[3900 f.k]] &ndash; Første spor etter menneskelig aktivitet
* 600 &ndash; Første sporadiske besøk av nordmenn
* 875 &ndash; [[Harald Hårfagre]] tar kontroll over Orknøyene og Shetland
* 995 &ndash; [[Olav Tryggvason]] kristner Orknøyene
* 1046 &ndash; [[Torfinn Sigurdsson Rike|Torfinn]] blir enejarl, etter 22 års kamp mot sine halvbrødre og sin brorsønn
* 1098 &ndash; Kong [[Magnus Berrføtt|Magnus Barfot]] av Norge sender orknøyjarlene hjem til Norge og gjør sin sønn Sigurd Jorsalfare konge av Orknøyene.
* 1115 &ndash; Magnus Orkenøyjarl blir drept på [[Egilsay]]
* 1129 &ndash; Sigurd Jorsalfare utnevner [[Ragnvald Orknøyjarl]] til jarl over halve Orknøyene.
* 1137 &ndash; Byggingen av St. Magnuskatedralen starter
* 1196 &ndash; Shetland blir utskilt fra jarledømmet Orknøyene
* 1262 &ndash; [[Alexander III av Skottland]] sender et formelt krav på Orknøyene til den norske kongen Håkon Håkonsson.
* 1263 &ndash; [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] dør 17. desember i Kirkwall
* 1266 &ndash; [[Magnus Lagabøte]] avstår Hebridene (som er en del av jarledømmet Orknøyene) til Skottland mot at Skottland anerkjenner norsk suverenitet over Orknøyene
* 1379 &ndash; Shetland blir innlemmet i jarledømmet Orknøyene
* 1468 &ndash; Orknøyene pantsettes av [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] som medgift i forbindelse med datteren Margarets giftemål med [[Jakob III av Skottland]]
* 1472 &ndash; Orknøyene blir annektert av den skotske kronen 20. februar.
* 1486 &ndash; Kirkwall får kongelige handelsprivilegier (engelsk: ''Royal Burgh'') 
* 1581 &ndash; Jarledømme gjeninnføres
* 1590 &ndash; Orknøyenes første pub åpnes i Stromness
* 1615 &ndash; Øyene legges igjen direkte under kronen
* 1620 &ndash; Stromness får bystatus
* 1725 &ndash; Piraten Gow ble tatt nær [[Eday]]
* 1850 &ndash; Fortidsminnet Skara Brae kommer til syne etter en storm
* 1855 &ndash; Dampbåtforbindelse med [[Scrabster]] på det skotske fastlandet
* 1916 &ndash; [[HMS Hampshire]] går på en mine ved Orknøyenes kyst 5. juni kl 19:40. Skipet var på vei til [[Arkhangelsk]]
* 1916 &ndash; Royal Navy seilte fra Scapa Flow til [[slaget ved Jylland]]
* 1919 &ndash; Den tyske [[admiral]]en [[Ludwig von Reuter]] ga ordre om å senke alle de tyske skipene som lå i varetekt i Scapa Flow for å forhindre at skipene skulle komme på britiske hender som en del av [[versaillestraktaten|fredsavtalen i Versailles]]. 53 skip ble senket og 9 sjømenn mistet livet
* 1939 &ndash; Krigsskipet [[HMS «Royal Oak» (1914)|HMS «Royal Oak»]] blir torpedert og senket av den tyske ubåten [[«U 47»]] 14. oktober. 833 sjøfolk gikk ned med skipet.
* 1940 &ndash; Byggingen av [[Churchill Barriers]] starter ved hjelp av krigsfanger
* 1945 &ndash; Offisiell åpning av Churchill Barriers 12. mai
* 1956 &ndash; Marinebasen Scapa Flow legges ned.
* 1974 &ndash; Det lokale regionsrådet Orkney Islands Council ble opprettet
* 1999 &ndash; Skara Brae og [[Maeshowe]] på Mainland blir tatt opp på UNESCOs verdensarvliste

== Litteratur ==
=== Om øyene ===
* Alexander Fenton: ''The Northern Isles: Orkney and Shetland'' (engelsk). {{ISBN|1-86232-058-6}}
* Hamish Haswell-Smith: ''The Scottish Islands'' (engelsk). {{ISBN|1-84195-454-3}}
* Trevor Garnham: ''Lines on the Landscape, Circles from the Sky – Monuments of Neolithic Orkney'' (engelsk). {{ISBN|0-7524-3114-5}}
* Anna Ritchie: ''Prehistoric Orkney'' (engelsk). {{ISBN|0-7134-7593-5}}
* Leslie Burgher: ''Orkney – An Illustrated Architectural Guide'' (engelsk). {{ISBN|1-873190-02-6}}
* ''[[Orknøyingenes saga]]'', engelsk utgave ''Orkneyinga Saga – The History of the Earls of Orkney''. {{ISBN|0-14-044383-5}}
* Liv Kjørsvik Schei: ''Orknøyene''. {{ISBN|82-504-0772-5}}

=== Språket ===
* Michael Barnes: ''The Norn Language of Orkney and Shetland'' (engelsk). {{ISBN|1-898852-29-4}}
* Geirr Wiggen: ''Norns død, især skolens rolle'' (norsk). {{ISBN|82-7099-347-6}}

=== Annet ===
* Rod Macdonald: ''Dive Scapa Flow'' (engelsk). {{ISBN|1-85158-983-X}}
* Jan Schumacher: ''Helgener fra vest''. {{ISBN|82-531-4362-1}}

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Offisielle ===
* [https://web.archive.org/web/20060321162627/http://www.visitorkney.com/norwegian.asp VisitOrkney: Orknøyenes offisielle turistside]
* [http://www.visitbritain.com/VB3-nb-NO/destinationguides/Scotland/Destinations/orkney.aspx VisitBritain.com: Destinasjon Orknøyene]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.visitscotland.com/aboutscotland/explorebymap/outerislands/ VisitScotland.com: Orknøyene, Hebridene og Shetland]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.orkney.gov.uk Orkney Islands Council]

=== Nyheter ===
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.orcadian.co.uk/ Avisen The Orcadian]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20070703084034/http://www.orkneytoday.co.uk/ Avisen Orkney Today]

=== Annet ===
* [http://www.katolsk.no/biografi/magnus.htm Katolsk.no: Den hellige Magnus Orknøyjarl]
* [http://www.katolsk.no/biografi/ragnvald.htm Katolsk.no: Den hellige Ragnvald Orknøykarl]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.british-towns.net/scotland/orkney.asp Zoombart kart over Orknøyene (engelsk)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.orkneyjar.com/ Orkneyjar.com: Offisiell historieside om Orknøyene]

{{Tidligere norske kolonier}}
{{Skottlands regioner}}
{{Øylekene}}

{{Anbefalt}}
{{Portal|Storbritannia}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Orknøyene| ]]
[[Kategori:Øygrupper i Europa]]
[[Kategori:Tidligere norske kolonier]]
[[Kategori:Deltakere i De internasjonale øylekene]]