Redigerer Orfeu Negro

{{Infoboks film/wikidata}}
'''''Den sorte Orfeus''''' (<span>Portugisisk</span>:<span> </span><span lang="pt">''Orfeu Negro''</span>) er en [[Italia|italiensk]]-[[Frankrike|fransk]]-[[Brasil|brasiliansk]] [[romantisk film|romantisk]] [[dramafilm]] fra [[Filmåret 1959|1959]] regissert av [[Marcel Camus]] med  [[Marpessa Dawn]] og [[Breno Mello]] i de ledende rollene. Den er basert på teaterstykket ''Orfeu da Conceição'' av [[Vinicius de Moraes]], som er en tilpasning av den [[Gresk mytologi|greske legenden]] om [[Orfeus]] og [[Eurydike (nymfe)|Eurydike]], som er satt inn i en moderne kontekst, en [[favela]] i [[Rio de Janeiro]] under ''Carnaval''. Filmen var en internasjonal samproduksjon mellom produksjonsselskaper i Brasil, Frankrike og Italia.

Filmen er spesielt kjent for sitt [[soundtrack]] av de to brasilianske komponistene [[Antônio Carlos Jobim]], hvis sang «A felicidade» åpner filmen, og Luiz Bonfá, hvis «Manhã de Carnaval» og «Samba av Orpheus» har blitt [[bossa nova]]-klassikere. Sangene som synges av Orfeus ble dubbet av sanger Agostinho dos Santos.<ref>{{Kilde bok|etternavn1=Castro|fornavn1=Ruy|tittel=Bossa Nova: The Story of the Brazilian Music That Seduced the World|år=1990|byrå=A Capella Books|sted=Chicago|isbn=978-1-55652-494-3|sider=166–167}}</ref>

Lange passasjer i filmen ble filmet i Morro da Babilônia, en ''[[favela]]'' i [[Leme (Rio de Janeiro)|Leme]]-området i Rio de Janeiro.<ref>Valladares, Licia.</ref><ref>Bellos, Alex.</ref>

== Handling ==
Et gresk marmor[[relieff]] eksploderer for å avdekke [[Svart (hudfarge)|sorte]] menn som danser til [[samba]]trommer i en [[favela]]. Eurydike kommer til Rio de Janeiro, og tar [[Sporvei|sporvogn]]en til Orfeus. Hun er ny i byen og kjører til endestasjonen på linjen, der Orfeus introduserer henne til stasjonsvakten, Hermes, som gir henne en veibeskrivelse hjem til søskenbarnet Serafina.

Selv om han er forlovet til Mira, er Orfeus ikke begeistret for det kommende ekteskap. Paret går for å få et ekteskapsbevis. Da betjenten ved tinghuset hører Orfeus navn, spør han spøkefullt om Mira er Eurydike, hva som irriterer henne. Senere insisterer Mira på å få en forlovelsesring. Selv om Orfeus nettopp har fått lønn, vil han heller bruke pengene sine til å hente sin gitar hos pantelåneren før karnevalet. Mira tilbyr til slutt å låne Orfeus penger til å kjøpe ringen.

På vei hjem er han glad for å oppdage at Eurydike bor hos naboen til Serafina. Eurydike har reist til Rio for å slippe unna en merkelig mann som hun mener vil drepe henne. Mannen &ndash; kledd som døden i et stilisert skjelettkostyme &ndash; finner henne, men Orfeus jager ham bort. Orfeus og Eurydike forelsker seg i hverandre, men er stadig på flukt fra både Mira og døden. Når Serafinas sjømannkjæreste Chico dukker opp, tilbyr Orfeus å la Eurydike sove i hans hjem, mens han tar hengekøyen utenfor. Eurydike inviterer ham til sengen sin.

Orfeus, Mira, og Serafina er de viktigste medlemmene i en [[sambaskole]], en av mange som paraderer under karnevalet. Serafina bestemmer seg for å kle opp Eurydike i sitt kostyme, slik at hun selv kan tilbringe mer tid med sjømannen sin. Et slør skjuler Eurydikes ansikt; bare Orfeus vet om bedraget. Under paraden danser Orfeus med Eurydike heller enn Mira.

Til slutt oppdager Mira at Serafina befinner seg i publikum og river sløret av Eurydike. Eurydike blir igjen tvunget til å løpe for livet, først fra Mira, deretter fra døden. Fanget på Orfeus egen sporvognsstasjon, henger hun fra en kraftledning for å rømme fra døden og dør ved et uhell da Orfeus slår på strømmen og dreper henne med elektrisk støt. Døden forteller Orfeus at «Nå er hun min« før den slår ham bevisstløs.

En urolig Orfeus ser etter Eurydike på Kontoret for savnede personer, selv om Hermes har fortalt ham at hun er død. Bygningen er øde om natten, med bare en vaktmester som feier gulvet. Han forteller Orfeus at stedet bare huser dokumenter, og at det ikke finnes mennesker der. Vaktmesteren synes synd på Orfeu, og tar ham med ned en stor mørk vindeltrapp &ndash; en referanse til den mytiske Orpheus' nedstigning til underverdenen, &ndash; til et Macumba-ritual, en regional form for den afro-brasilianske religionen [[Candomblé]].

Ved porten vokter en hund som heter [[Kerberos]], efter [[Hades]]' trehodede hund i gresk mytologi. I løpet av ritualet ber vaktmesteren Orfeus påkalle sin elskede ved å synge. Ånden til Eurydike bor i kroppen til en gammel kvinne og snakker til ham. Orfeus ønsker å betrakte henne nærmere, men Eurydike ber ham om ikke å gjøre det, ellers vil han miste henne for alltid. Når han snur seg og ser uansett, ser han den gamle kvinnen, og Eurydikes ånd forsvinner, som i den greske myten.

Orfeus vandrer avsted i sorg. Han henter Eurydikes levninger fra byens likhus og bærer henne i armene gjennom byen og opp bakken mot sitt hjem, hvor skuret hans står i flammer. En hevngjerrig Mira går amok og slenger en stein som treffer ham i hodet, slik at han faller utfor en klippe til sin død.

To barn, Benedito og Zeca &ndash; som har fulgt Orfeus gjennom hele filmen &ndash; tror Orfeus eventyr om at gitarspillet hans forårsaker at solen står opp hver morgen. Efterat Orfeus er død, insisterer Benedito på at Zeca plukker opp gitaren og spiller slik at solen vil stå opp. Zeca spiller, og solen kommer opp. En liten jente gir Zeca en blomst, og de tre barna danser.

== Rollebesetning ==

=== Notater til rollebesetning ===
* Marpessa Dawn var ikke fra Brasil, men fra [[Pittsburgh|Pittsburgh, Pennsylvania]].<ref>{{Kilde www 
 |url = https://www.imdb.com/name/nm0206026/
 |tittel = Marpessa Dawn
 |besøksdato = 2019-03-16
 |utgiver = imdb.com
}}</ref>
* Breno Mello var en [[fotball]]spiller uten erfaring fra skuespill på den tiden han ble gitt rollen som Orfeu.<ref>{{Kilde avis|etternavn1=Hevesi|fornavn1=Dennis|tittel=Breno Mello, 76, Star of ''Orpheus'', Dies|url=http://www.nytimes.com/2008/09/06/movies/06mello.html|besøksdato=2012-02-25|avis=The New York Times|dato=2008-09-05}}</ref> Mello gikk på gaten i Rio de Janeiro, da regissøren Marcel Camus stoppet ham og spurte om han ønsket å være med i en film.<ref>{{Kilde www|etternavn1=Guyot|fornavn1=Jean-François|tittel=Astro de ''Orfeu Negro'' conhece Cannes 46 anos apos vencer festival|url=http://www1.folha.uol.com.br/folha/ilustrada/ult90u50821.shtml|byrå=France Presse|besøksdato=2012-02-25|dato=2005-05-17}}</ref>
* [[Adhemar da Silva|Da Silva]], skuespilleren som spilte døden, var en [[tresteg]]hopper som vant to OL-gull i [[Friidrett under Sommer-OL 1952#Tresteg|1952]] og [[Friidrett under Sommer-OL 1956#Tresteg|1956]].<ref name="sports-reference">{{Kilde www|tittel=Adhemar da Silva|url=http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/da/adhemar-da-silva-1.html|byrå=Sports Reference LLC|besøksdato=2015-06-13|arkiv-dato=2008-12-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081222211317/http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/da/adhemar-da-silva-1.html|url-status=død}}</ref>
* En ung gutt som danser over skjermen og spille en pandeiro vokste opp til å vinne en nasjonal pandeirospiller konkurranse og spille sitt instrument rundt om i verden. I dag er Carlinhos Pandeiro de Ouro lærer i Los Angeles og California Brasil Camp.

== Priser og utmerkelser ==
''Orfeu Negro'' vant [[gullpalmen]] i 1959 Cannes Film Festival,<ref>{{Kilde www|url=http://www.festival-cannes.com/en/archives/ficheFilm/id/3471/year/1959.html|tittel=''Black Orpheus''|år=1959|besøksdato=2009-02-15|byrå=Festival de Cannes}}</ref> 1960 - [[Oscar]] for [[Oscar for beste fremmedspråklige film|Beste fremmedspråklige Film]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1960|tittel=The 32nd Academy Awards (1960) Nominees and Winners|besøksdato=2011-10-27|byrå=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]]}}</ref> 1960 - [[Golden Globe|Golden Globe-Prisen]] for Beste Utenlandske Film og 1961 [[British Academy Film Awards|BAFTA-Prisen]] for Beste fremmedspråklige Film. I det siste tilfelle ble Brasil kreditert sammen med Frankrike og Italia.

== Innflytelse ==
''Black Orpheus'' ble sitert av [[Jean-Michel Basquiat]] som en av sine første musikalske forbilder,<ref>Fretz, Eric.</ref> mens [[Barack Obama]] kommenterer i sine memoarer ''Drømmer fra Min Far'' (1995) at det var hans mors favoritt film.<ref>Gonzalez, Ed. [http://www.slantmagazine.com/house/2008/22/barack-obama-a-story-of-race-and-politics «The House Next Door: Barack Obama: A Story of Race and Politics»], ''Slant Magazine'' (22 March 2008).</ref><ref>Williams, Tia.</ref>

Men Obama delte ikke sin mors preferanser ved først visning av filmen, en gang ved sitt første år på [[Columbia University]]: «jeg innså plutselig at skildringen av de barnlige svarte jeg fikk se på skjermen, det motsatte av Conrads mørke villmenn, var det min mor hadde båret med seg til Hawaii den gang for alle de årene siden, en refleksjon av den enkle fantasien som hadde vært forbudt for en hvit, middelklasse jente fra Kansas, løftet om et annet liv: varm, sensuell, eksotisk, annerledes.»<ref>Bradshaw, Peter, [http://www.theguardian.com/film/filmblog/2009/feb/02/barack-obama-black-orpheus «Why Obama is wrong about Black Orpheus»], ''The Guardian'', 2 February 2009.</ref>

== Nyinnspillinger og adaptasjoner ==
* I 1999, en ny film, ''Orfeu'', ble laget av Carlos Diegues, med et lydspor med Brasiliansk sanger og låtskriver [[Caetano Veloso]]. Regissøren sa det ikke var en nyinnspilling av ''Black Orpheus'', men en film basert på Vinicius de Moraes' opprinnelige 1956 teaterstykke.<sup class="noprint Inline-Template" style="white-space:nowrap;">&#x5B;''[[Wikipedia:Stilmanual|<span title="The text near this tag needs citation. (February 2015)">dette sitatet trenger referanse</span>]]''&#x5D;</sup>
* I juli 2014, en [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-[[musikal]] tilpasning av ''Black Orpheus'' ble annonsert å være skrevet av Lynn Nottage og regissert av George C. Wolfe.<ref>Purcell, Carey.</ref>

== Referanser ==
<references>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}
* {{YouTube|id=NkxGkL7o9xk|title=''Black Orpheus'' trailer}}
* {{YouTube|id=SVQ_9CuaDTc|title=Scenes from ''Orfeu Negro'' 1959|link=no}}
* [http://www.criterion.com/asp/release.asp?id=48&eid=11&section=essay Criterion Collection-essay av David Ehrenstein] {{Wayback|url=http://www.criterion.com/asp/release.asp?id=48&eid=11&section=essay |date=20070929083315 }}
* [https://web.archive.org/web/20070928000107/http://www.culturevulture.net/Movies/blackorpheus.htm Kultur Vultures gjennomgang av ''Black Orpheus'']

{{Kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|film}}
[[Kategori:Filmer fra 1959]]
[[Kategori:Brasilianske dramafilmer]]
[[Kategori:Franske romantiske dramafilmer]]
[[Kategori:Italienske romantiske dramafilmer]]
[[Kategori:Romantiske filmer]]
[[Kategori:Filmmusikaler]]
[[Kategori:Portugisiskspråklige filmer]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (fremmedspråklige film)]]
[[Kategori:Gullpalmen-vinnere]]
[[Kategori:Filmer lagt til Rio de Janeiro]]