Redigerer Orestien

{{Infoboks drama}}
[[Fil:Orestes Pursued by the Furies by William-Adolphe Bouguereau (1862) - Google Art Project.jpg|thumb|Orestes jages av erinyene. [[William-Adolphe Bouguereau]],1862.]]

'''Orestien''' er en [[trilogi]] av [[tragedie]]r av den greske antikke forfatteren [[Aiskhylos]]. Det består av verkene '''Agamemnon''', '''Sonofferet''' og '''Eumenidene''', og er den eneste komplette trilogi fra [[gresk litteratur|litteraturen]] i [[antikkens Hellas]] som er bevart. Likevel har [[satyrspill]]et som også inngikk i verket gått tapt. Orestien ble uroppført ved [[Dionysia|Dionysosfestivalen]] [[458 f.Kr.]] og vant der førstepris.

''Orestien'' skildrer en forbannelse som hviler over slekten [[Atrevs]]. Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen [[Perikles]] gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. ''Orestien'' kan også leses som en overgang fra [[matriarkat]] til [[patriarkat|patriarkalske]] prinsipper.

== Argoskretsen ==
Ut fra motivene deles de greske tragediene inn i et begrenset antall grupper. Orestien tilhører Argos-kretsen som knytter seg til hendelser rundt kongeslekten i det gamle [[Mykene]] på [[Peloponnes]], kong Atrevs, hans sønner [[Menelaos]] og [[Agamemnon]] og deres barn. Til denne kretsen av dramaer hører foruten Orestien også [[Sofokles]]' ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' og fire dramaer av [[Evripides]], ''[[Ifigeneia i Aulis]]'', ''[[Elektra (Evripides)|Elektra]]'', ''[[Ifigeneia i taurernes land]]'' og ''[[Orestes (Evripides)|Orestes]]''.<ref>[[Carl Fredrik Engelstad]], forord til ''Greske dramaer'', Gyldendal, 1975</ref> Argoskretsen er delvis knyttet til temaet [[Den trojanske krig|Trojakrigen]] siden dramaet utspiller seg rett etter krigen og med henvisninger til det som skjedde der. Menelaos som var konge i [[Sparta]] og gift med [[Helena]], og Agamemnon, konge i Mykene, var lederne for det greske felttoget mot [[Troja]]. Arkeologiske funn bekrefter at en krig mellom grekerne og trojanerne fant sted ca. 1200 f.Kr.

Blant de andre motivkretsene regnes ''[[Theben (Hellas)|Teben-kretsen]]'' som en av de viktigste og handler om den tragiske skjebnen til kong [[Oidipus]] og hans familie. Også selve Trojakrigen var tema for flere av tragediene.

== Orestien-trilogien ==
=== ''Agamemnon'' ===
Kong [[Agamemnon]] som var grekernes hærfører i [[trojanerkrigen]], hadde ofret datteren [[Ifigeneia]] til gudene for å få god bør til Troja. Når han dertil hadde den synske prinsessen [[Kassandra]] med hjem som krigsbytte og frille, hadde hustruen [[Klytaimnestra]] rimelig grunn til å ønske hevn. Hun er på sin side i ledtog med sin elsker [[Aigisthos]], Agamemnons fetter og uvenn. Tragedien ender med at Klytaimnestra og Aigisthos dreper Agamemnon.

=== ''Sonofferet'' ===
Agamemnons barn [[Orestes (mytologi)|Orestes]] og [[Elektra]] søker å hevne faren og drepe moren og elskeren. Elektra har fått bortført den mindreårige Orestes og han blir oppdratt i et annet rike. Når han blir voksen kommer han tilbake og fullfører hevnen ved å drepe sin mor og hennes elsker. Varianter av denne historien skildres også av [[Sofokles]] i ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' og av [[Evripides]] i hans ''[[Elektra (Euripides)|Elektra]].

=== ''Eumenidene'' ===
Eumenidene  er en direkte fortsettelse av ''Sonofferet''. Etter mordet jages Orestes av hevngudinnene [[Erinyer|erinyene]] (furiene) på grunn av moderdrapet, men blir til slutt renvasket under en rettssak i Athen, hvor han får bistand fra gudene [[Apollon]] og [[Athene]].

Stykket bygger på kjent [[mytologi]]sk stoff, men avslutningen med rettssak er Aiskylos egen. Varianter av denne historien fortelles blant annet av Evripides i tragedien ''Ifigeneia i taurernes land'' der Ifigeneia har blitt reddet av gudinnen [[Artemis]] og har blitt prestinne for Artemis-templet i Tauris. Hun treffer der sin bror Orestes og drar med ham tilbake til Mykene.

«Pythias prolog» til Eumenidene skildrer Apollons tilknytning til [[Oraklet i Delfi]].

=== ''Protevs'' ===
''[[Protevs#Protevs av Egypt|Protevs]]'' er et tapt satyrspill som opprinnelig ble fremført sammen med de tre tragediene i Orestien. Det eksisterer bare et lite tolinjers fragment av skuespillet, men det er antatt at det var basert på historien som fortelles i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', bok IV om Menelaos' hjemferd fra Troja hvor han kom ut for en storm og landet på en øy utenfor Egypt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur på norsk ==
* ''Greske tragedier''. Ved [[Peder Østbye]]. Gyldendal, 1995 / 2007. ISBN 82-05-22536-2 ISBN 978-82-05-37514-7. Innhold: ''Orestien'' / Aiskylos. ''[[Antigone]] ; [[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' / [[Sofokles]]. ''[[Medeia (skuespill)|Medea]] ; [[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'' / [[Evripides]]. – 1. norske utg.: 1963 
* ''Greske tragediar''. Ved [[Eirik Vandvik]]. Samlaget, 1993. ISBN 82-521-4112-9. Innhold: ''Persarane'' og ''Oresteia'' av Aiskylos, ''[[Kong Oidipus]]'' og ''[[Antigone]]'' av Sofokles.
* ''Orestien''. Ved [[Erling T. Gjelsvik]]. Eide forlag, 1991. ISBN 8251403162
* ''Orestien''. Fra engelsk ved [[Torstein Bugge Høverstad]]. Oktober forlag, 1987. ISBN 82-7094-461-0 
* [https://web.archive.org/web/20100122041135/http://www.detnorsketeatret.no/Default.aspx?Tabid=65&PlayId=24 ''Orestien''] på [[Det norske teatret]] 2003

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Orestien Orestien, Store norske leksikon]

{{Autoritetsdata}}

{{Greske tragedier}}

[[Kategori:Dramaer av Aiskhylos]]