Redigerer Orellanin

{{Infoboks kjemiskstoff
| bilde = Orellanine tautomerization.svg
| andre navn = 
| systematisk navn = 3,3',4,4'-tetrahydroksy-2,2'-bipyridyl-N,N'-dioksid
| CAS-nummer = 37338-80-0
| kjemiskformel = [[Karbon|C]]<sub>10</sub> [[Hydrogen|H]]<sub>8</sub> [[Oksygen|O]]<sub>6</sub> [[Nitrogen|N]]<sub>2</sub>
| utseende = 
| molvekt = 252,18032
| tetthet = 
| løselighet = 
| smeltepunkt = 
| kokepunkt = 
| hovedfarer = Svært giftig.
| ld50 = 12-20 mg/kg (mus)
}}

'''Orellanin''' er et stoff som er funnet i soppene [[spiss giftslørsopp]] og [[butt giftslørsopp]], og er meget giftig. Dødelig dose ([[LD50]] (mus)) er oppgitt til å være 20 [[Milligram|mg]]/[[kg]]. Dette stoffet er grunnen til disse to soppenes giftighet. Disse to soppene er de to farligste i Norge og noen av de farligste i verden.

== Virkning ==

Orellanin er en [[celle]]ødeleggende gift som i hovedsak ødelegger [[Nyre#Arbeidsm.C3.A5te|tubulcellene]] i nyrene, en av de mer følsomme organene i kroppen mot cellegift. Det er også rapportert leversvikt<!-- kilde? -->, men dette har stort sett vært selvbegrensende og -helende. 

== Symptomer ==

Normalt etter to til tre dager (en og en halv til sytten dager er rapportert) etter inntak av sopp som inneholder orellanin, kan man få kvalme og oppkast som de første symptomene. Dette kan vedvare sammen med mangel på appetitt. Deretter kan musklene begynne å verke, særlig rundt nyrene. Man får hodepine, frysninger og svettetokter. Noen tror de har feber, mens kroppstemperaturen er normal. Og fleste avfeier disse som omgangssyke eller [[influensa]]. Senere kommer det symptomer som slapphet og tørste. Hos noen få er det rapportert økt urinutskillelse i denne perioden. Mens de fleste får minsket urinutskillelse eller den er også noen ganger stopper. Det er ikke bestandig pasienten legger merke til dette, da han er opptatt med de andre plagene nevnt ovenfor. Etter dette begynner kroppen å svelle av all væsken i den. Da begynner de fleste å ane, at det er noe mere alvorlig på gang, og kontakter lege eller sykehus. Men ved lette forgiftninger er det ikke sikkert, at disse siste symptomene dukker opp. Og det hele går over av seg selv. Men uansett ved mistanke av inntak av disse to soppene, bør lege kontaktes! Ved inntak av noen få gram, kan antageligvis få dødelig utgang uten legehjelp, ny nyre eller [[dialyse]]maskin. Og ved utbrudd av de siste symptomene, hender det at det allerede er for sent å redde nyrene.

== Kjemisk test ==

Man kan ta en relativt enkel kjemisk test for å påvise orellanin.<br />
Knus frisk eller tørket sopp, og tilsett ca. fem ganger så mye [[vann]]. Rør rundt i ca. fem minutter, og filtrer løsningen f.eks. et kaffefilter.<br />
Tilsett like stor mengde 3% [[jerntriklorid]] ((FeCl<sub>3</sub> • 6 H<sub>2</sub>O) løsning i 2-5% [[saltsyre]] (HCl). Dersom det er orellanin til stede, blir denne løsningen kraftig fiolettblå (nesten som fortynnet blekk). Denne reaksjonen vil du kun se hos butt- og spiss giftslørsopp blant artene i slørsoppslekta, og ikke hos andre slørsopper som ligner på disse ([[oransjeslørsopp]] og [[gulbelteslørsopp]]).

== Orellaninets ironi ==

Forskning som professor [[Klaus Høiland]] har gjort, tyder på at soppen ikke har utviklet giften for å skade eventuelle soppspisere. Men heller for å klare å takle [[aluminium]], som blir frigjort av noen mineraler i surt miljø. Soppen bruker sitt orellanin til å binde aluminium som er farlig for den. Disse mineralene kan man ofte finne i sure bergarter. Og i de siste tiårene er det observert økt surhet fra [[sur nedbør]]. Så det kan også hende at sur nedbør er grunnen til, at spiss- og/eller butt giftslørsopp var ukjent for vitenskapen føre 1952. Og det første sikre eksemplaret funnet av noen,  av disse soppene er fra [[Flekkefjord]] i [[1930]]-årene (ligger i Botanisk museum i Bergen). Og det er først etter midten av [[1970]] åra, det virkelig ble gjort flere funn av disse. Dette kan være p.g.a. soppene ikke var særlig kjent føre dette, eller at det ble økt sur nedbør rett føre dette.

== Litteratur ==

* Gulden, Gro og Schumacher, Trond: ''Giftsopper og soppforgiftninger'' Universitetsforlaget, 1977. ISBN 82-00-05156-0 (Side 77-80)
* Persson, Hans, Holmberg, Pelle, Marklund, Hans, Muskos, Siw og Torkelsen, Anna-Elise: ''Giftsopper i tekst og bilder'' Landbruksforlaget, 1977. ISBN 82-529-1197-8 (Side 19-21)
* Gulden, Gro, Høiland, Klaus og Schumacher, Trond: ''Hva vet vi om soppforgiftning'' Nyttevekstforeningens småskrifter 14, 1983. (Side 6-11 og 47)

== Eksterne lenker ==

* [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/biobloggen/giftslorsopp.html Institutt for biovitenskap] [[Universitetet i Oslo|UiO]]
* [http://emedicine.medscape.com/article/818036-overview Medscape Reference]
* [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23046414 PubMed-1]
* [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9022654 PubMed-2]
* [http://www.toxinology.com/fusebox.cfm?fuseaction=main.poisonous_mushrooms.display&id=PM0011 Clinical Toxinology Resources (butt giftslørsopp)]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.toxinology.com/fusebox.cfm?fuseaction=main.poisonous_mushrooms.display&id=PM0013 Clinical Toxinology Resources (spiss giftslørsopp)]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Mykotoksiner]]
[[Kategori:Alkaloider]]