Redigerer Ordspråk

[[Fil:Bruegel6.jpg|thumb|350px|Den flamske maleren [[Pieter Bruegel den eldre]]s «Nederlandske ordspråk» fra [[1559]] illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter ([[idiom]]er) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på [[norsk]], for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4) , «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i en smekk» (71). Bildet er også kalt ''The Topsy Turvy World'' («[[Den omvendte verden]]») på engelsk (høyoppløst versjon [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Dutch_Proverbs_-_Google_Art_Project.jpg her]).]]
[[Fil:BibleSPaoloFol188vFrontProv.jpg|thumb|[[Salomos ordspråk]] i [[Bibelen]] er en samling ordtak og vishetsregler som tilhører den såkalte visdomslitteraturen i [[oldtiden]]. Denne [[Frontispis (bok)|frontispisen]] fra et italiensk middelaldermanuskript viser [[salomo|kong Salomo]] som hersker, vismann og dommer.]]

[[Fil:Odin-thor.jpg|thumb|[[Håvamål]], som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket [[Edda]], inneholder mange ordspråk om [[etikk]] og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden [[Odin]], fra [[1888]].]]

[[Fil:Gustave Dore L'Ours Et L'Amateur Des Jardins.png|thumb|Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Å gjøre noen en [[bjørnetjeneste]]» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra [[Jean de La Fontaine]]s [[fabel]] om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av [[Gustave Doré]]. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en ''misforstått, forfeilet tjeneste'' til å oppfattes som en ''svært stor'' tjeneste<ref>[http://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece Aftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?»]</ref>]]

[[Fil:Wessel smedbager04.jpg|thumb|«Å rette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra [[Johan Herman Wessel]] (1742–1785) og hans mest berømte dikt ''[[Smeden og Bageren]]''. Her er en scene fra diktet illustrert av [[Theodor Kittelsen]].]]

[[Fil:Blake Proverbs of Hell.jpg|thumb|Flere kunstnere er blitt inspirert av ordspråk og ordspråksjangeren. Bildet viser første side av den engelske [[poet|dikter]]en og [[maler]]en [[William Blake]]s ''Proverbs of Hell'', «Ordspråk fra helvete», fra rundt 1793. Teksten kan minne om [[Salomos ordspråk]] i [[Bibelen]] og handler om forfatterens opplevelser fra [[helvete (religion)|helvete]].]]

[[Fil:Bingfengsanchi.png|thumb|Praktisk talt alle språk og land har en gammel og rik ordspråktradisjon. Teksten her viser det [[Kina|kinesiske]] ordspråket ''Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han'', det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde».]]

'''Ordspråk''' eller '''ordtak''' er korte, velformulerte og poengterte [[setning]]er som på en konkret måte uttrykker [[visdom|livsvisdom]], allmenngyldige [[sannhet]]er, [[erfaring]]er, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av [[naturfenomen]]er, [[skikk]]er og seder. Ordspråk har en fast [[ord]]lyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.  

Mange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel [[folkediktning]] og en muntlig [[fortelling|fortellertradisjon]]. Det er også mange som er [[sita]]ter fra [[Bok|bøker]] og [[fortelling]]er med kjent opphav, for eksempel fra [[Bibelen]] og [[Håvamål]], selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent [[forfatter]]. 

Ordspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.<ref>[http://www.ordtak.no/index.php?sorter=ordtak Ordtak fra hele verden]</ref> 

Studiet av ordspråk kalles [[parømiologi]] (fra [[gresk]] παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk ''paremiology''). Også [[fraseologi]]en beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et [[språk]], særlig faste uttrykk og [[idiom]]er, men også tekster som ordspråk. 

== Synonymer ==
Ordspråk kalles på [[latin]] gjerne ''adagium'', ''proverbium'' eller ''proverb''. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er ''visdomsord'', ''visdomsspråk'', ''fyndord'', ''fyndspråk'' og ''gullkorn''. Begrepene ''munnhell'' og ''snakkemåte'' betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, [[sentens]]er og [[aforisme]]r kalles gjerne ''bevingende ord'', et uttrykk den greske historiedikteren [[Homer]] bruker i [[Iliaden]] og [[Odysseen]]. I [[1863]] tok også tyskeren [[Georg Büchmann]] i bruk ''Geflügelte Worte'' om slike uttrykk. 

Adjektivet ''proverbial'' eller ''proverbiell'' kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk. ''Ordtak'' kan også kalles ''ordstø'', ''ordtøk'' og ''[[ordstev]]'' i norske [[dialekt]]er. 

=== Ordspråk og ordtak ===
Begrepene «ordspråk» og «ordtak» er [[synonym]]er. 'Ordtak' er i hovedsak særnorsk,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=ordtag Oppslagsordet «ordtag» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> 'ordspråk' er svensk<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/175/217.html Oppslagsordet «ordspråk» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (etymologi og bruk inntil 1950)]{{Død lenke}}</ref> og norsk, og 'ordsprog' er dansk.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=ordsprog Oppslagsordet «ordsprog» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (betydning, bakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)]</ref> 'Ordspråk' står med 'ordtøke' og 'fyndord' oppført som synonymer i ''Nynorsk ordbok'', og i ''Bokmålsordboka'' er 'ordtak' synonymt med 'ordspråk'.<ref>{{Ordbok-søk|ordspråk}}</ref>

=== Idiom ===
''Utdypende artikkel'': [[Idiom]]

Idiom er ord med en samlet betydning. For eksempel ''Å få jernteppe'' betyr å glemme det man har tenkt å si, eller det man egentlig vet. Dette uttrykket stammer fra et jernteppe (skillevegg) på teatrene som kunne senkes mellom publikum og senen om det oppstod brann.

== Historikk ==
Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til [[India]] og høykulturene rundt [[Eufrat]] og [[Tigris]] for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Hellas]], der blant andre filosofen og vismannen [[Anakharsis]] ble berømt for sine ordspråk. Også [[Bibelen]], særlig [[Salomos ordspråk]] i [[Det gamle testamente]], og de jødiske samlingene [[Talmud|Talmúd]] og [[Midrasj]] er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske [[motto]]er og ordspråk fra [[Romerriket]], både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i [[Den eldre Edda]], blant annet i [[Håvamål]]. 

I [[middelalderen]] kom det en rekke ordspråk til [[Spania]] og [[Europa]] fra [[arabere|araberne]]. Da ble ordspråk brukt i [[homilie]]r og prekener for å understreke moralske poenger. Den engelske poeten [[Geoffrey Chaucer]] (1343–1400) brukte derimot ordspråk humoristisk.

== Kjennetegn ==
Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker [[poesi]] eller kvikk [[satire]]. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.  

Som [[skald]]ekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere [[poesi|dikteriske]] og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og [[metafor]]er, [[allitterasjon|bokstavrim]] ('''''b'''rent '''b'''arn skyr ilden''), [[gjentakelse]] og [[rytme]]. Andre [[retorikk|retoriske]] og [[metrikk|metriske]] grep kan være bruk av [[hyperbol]], [[besjeling]], [[paradoks]]er, [[ordspill]] og [[trope (retorikk)|troper]], særlig i nyere sitater og aforismer.

Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk ''Morgemstunde hat Gold im Munde''), som er kjent fra før [[17. århundre|1600-tallet]]. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det [[latin]]ske ''[[aurora]]'', det vil si morgenrøden, som ''aurum in ore'', altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ''ulve i mosen'', det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.

Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre [[klisjé|klisjefylte]]. Når for eksempel begrepet [[nostalgi|hjemlengsel]] beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», eller «storm i et vannglass» erstattes med «tekoppmonsun», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.

== Ordspråksamlinger ==
Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som [[folkeminnegransker]]e og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk. 

Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra [[16. århundre|1500-tallet]], delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra [[18. århundre|1700-]] og [[19. århundre|1800-tallet]]. Dansken [[Peder Laale]] samlet imidlertid allerede på midten av [[14. århundre|1300-tallet]] nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I [[Norge]] utgav språkforskeren [[Ivar Aasen]] ''Norske Ordsprog'' først i [[1856]]. I Finland samlet blant andre [[Henrik Florinus]] (1633–1705) og i Sverige [[Richard Dybeck]] (1811–1877) inn ordspråk.

=== Ordspråksamlinger (utvalg) ===
Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg.
* ca. 1150–1180: ''The Proverbs of Alfred'' – en av de tidligste engelske ordspråksamlinger
* [[16. århundre|1500-tallet]]: [[Erasmus]]: ''Adagia''
* [[1506]]: [[Peder Laale]]: ''Parabolae'' – den første trykte utgaven av Laales samling av danske og latinske ordtak fra 1350-tallet
* [[1549]]: Engelske ordspråk samlet av [[John Heywood]]
* [[1578]]: Engelske ordspråk samlet av [[Florio]]
* [[1604]]: Chr. Grubb: ''Svenske ordsedher'' (og seinere ''Penu proverbiale'')
* [[1682]]–[[1688]]:  [[Peder Syv|Peder Pedersen Syv]] (1631–1702): ''[http://da.wikisource.org/wiki/Tre_Hundrede_af_Peder_Syvs_Ordsprog_Til_Brug_ved_humoristiske_Forelæsninger Almindelige danske Ordsprog]'' 
* [[1685]]: Daniel Arnold: ''Sententiae proverbiales''
* [[1732]]–[[1757]]: ''Poor Richard's'' – velkjent nordamerikansk [[almanakk]] med ordspråk utgitt av [[Benjamin Franklin]]
* [[1807]]: Lars Rhodin: ''Samling af svenska ordspråk'' 
* [[1830]]: Gudmund Jönsson: ''Safn af islenzkum oröskvidum'' – islandske ordspråk
* [[1840]]: H. Reuterdahl: ''Gamla ordspråk på latin och swenska'' 
* [[1841]]: [[Leroux de Lincy]]s ''Le livré des proverbes franpais''
* [[1842]]: [[Elias Lönnrot]]: ''"Sananlaskut'', finske ordspråk
* [[1845]]: [[Nikolai Grundtvig]] (1783–1872): ''Danske ordsprog og mundheld''
* [[1850]]: Kr. Molbech: ''Danske ordsprog''
* [[1856]]: [[Ivar Aasen]] (1813–1896): ''Norske ordsprog'' – flere senere utgaver, sist 1993
* [[1856]]: [[Jens Andreas Friis]] (1821–1896): ''Lappiske sprogprøver – en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog''
* [[1857]]–[[1886]]: K. Strömbäck: ''Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon'' – svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk.
* [[1858]]–[[1866]]: Harrebomée: ''Spreekwoordenboek'' – nederlandske ordspråk
* [[1862]]: [[Vladimir Ivanovitsj Dal]]: ''Det russiske folks ordspråk''
* [[1863]]–[[1880]]: Wander: ''Deutsches sprichwörter-lexikon'', fem bind med 45&nbsp;000 tyske og 15&nbsp;000 utenlandske parallellordspråk
* [[1865]]: ''Den svenska ordspråksboken''
* [[1869]]: Harald Valdemar Rasmussen (1821–1891): ''Danske ordsprog''
* [[1869]]: [[William C. Hazlitt]]: ''English proverbs and pro-verbial phrases'' –  berømt samling engelske ordspråk
* [[1879]]: [[Edvard Mau]] (1808–1885): ''Dansk ordsprogskat'' – ordspråk, skjemtespråk, munnhell, talemåter og tankespråk
* [[1889]]–[[1994]]: Ax. Kock og K. af Petersens : ''Östnordiska och latinska medeltids-ordspråk''
* [[1923]]: [[Sigurd Nergaard]]: ''Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : Folkeminne fraa Østerdalen 3'', utgitt av [[Norsk folkeminnelag]] (NFL ; 7)
* [[1929]]: [[Peder Laale]]: ''Danske ordsprog'' – nyutgivelse av Lales ordspråksamlinger fra 1300-tallet
* [[1941]]: [[Knut Liestøl]]: ''Norsk folkedikting IV : rim, gåter, ordtøkje''
* [[1944]]: Ragnvald Mo: ''Eventyr og segner. Barnerim, ordtak og gåter. Folkeminne frå [[Salten]] 2'' (NFL ; 54)
* [[1960]]/[[1962|62]]: Einar Seim: ''Ordtøkje og herme'' 2 bind (NFL 84 og 89)
* [[1965]]: ''The Book of Proverbs'' – berømt engelsk samling redigert av Paul Rosenzweig
* [[1969]]:  Bengt Holbek og Iørn Piø: ''Allverdens ordsprog''
* [[1970]]. ''The Oxford Dictionary of English Proverbs'' – engelsk samling redigert av W. G. Smith og F. P. Wilson
* [[1983]]: [[Snorre Evensberget]] og [[Dag Gundersen]]: ''Bevingede ord'' – norsk, revidert utgave av en dansk bok, 12&nbsp;000 oppslagsord
* [[1988]]: [[Reidar Th. Christiansen]]: ''Gamle visdomsord : norske ordsprog i utvalg'' – ny utgave 1988
* [[1996]]: [[Brikt Jensen]]: ''Ordspråkleksikon''
* [[1999]]: [[Weiert Martin Velle]]: ''Dyrene i ordspråk og andre talemåter'' fra [[1999]]
* [[2004]]: [[Harald Gaski]]: ''Tiden er et skip som ikke kaster anker, samiske ordtak''
* [[2005]]: Ole Knudsen: ''Ordsprog fra hele verden'' – 10&nbsp;000 ordspråk på dansk fra hele verden

== Ordspråk i litteratur og kunst ==
[[File:The Fox and the Grapes - Project Gutenberg etext 19994.jpg|thumb|«Høyt henger de og sure er de» er et kjent sitat fra [[Esops fabler|Esops fabel]] om reven som ikke rekker opp til druene (rognebær i norske oversettelser) og ringeakter det den ikke kan oppnå. {{Byline|[[Milo Winter]] til ''The Fox and the Grapes'', utgitt 1919|type=Tegning}}]]
Mange kjente forfattere har latt seg inspirere av ordspråk, både av konkrete enkeltordspråk og av ordspråksformen som [[litterære sjangre|litterær sjanger]]. De har sitert gamle ordtak direkte, skrevet dem om eller funnet på nye i gammel stil. Enkelte har også basert fortellinger og sanger på innholdet i kjente ordspråk. 

Den nederlandske dikteren [[Jacob Cats]] (1577–1660) skrev folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren [[Ivan Andrejevitsj Krylov]] (1769–1844) skrev [[satire|satiriske]] fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for det russiske språket. Den romantiske, franske dikteren [[Alfred de Musset]] (1810–1857) utgav på 1830-tallet flere [[komedie]]r under navnet ''[[Proverb]]es'' («ordspråk»), et uttrykk som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. I nyere tid har den tyske poeten [[Franz Mon]] (1926–) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder [[nigeria]]neren [[Gabriel Okara]] som i [[1964]] utgav romanen ''Voice'' der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren [[Georg Johannesen|Georg Johannessen]] (1931–2005). I Danmark lagde [[Piet Hein]] (1905–1996) sin egen ordspåksjanger gjennom sine [[gruk]], rimede, poengterte smådikt.

Flere [[sitat]]er fra kjente litterære verk har gått inn i språket som ordspråk eller ordtak. I den engelskspråklige kulturen blir særlig verselinjer av [[William Shakespeare]] (1564–1616) ofte sitert.<ref>[http://www.ordtak.no/index.php?fn=William&en=Shakespeare Shakespeare-sitater]</ref> I [[Norge]] er dramatikeren [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) den forfatteren som siteres oftest. Hans skuespill har gitt oss munnhell som blant annet  «[[Dovregubben|Troll, vær dig selv nok!]]», «Evig eies kun det tapte» og «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke».

Av bildekunstnere illustrerte både [[Pieter Brueghel den eldre]] (1525–1569) og [[Jacob Jordaens]] (1593–1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren [[Domnico Fetti]] (1589–1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren [[William Blake]] utgav sin illustrerte bok ''Proverbs of Hell'', «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren [[Francisco Goya|Fransisco Goya]] (1746–1828) lagde en serie visjonsaktige [[radering]]er under tittelen ''Sueños'', «Drømmer», eller ''Proverbios'', «Ordspråk», noen tiår seinere.

De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte [[wellerisme]]r. Det samme gjelder i nyere tiders [[vittighetsblader]] og moderne [[graffiti]], for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.» I fotobilledboken ''I og for seg'' av fotograf [[Jo Michael]] og forfatter [[Tor Åge Bringsværd]] leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og [[idiom]]er.

== Eksempler på ordspråk og idiomer ==
{{utdypende artikkel|Liste over ordspråk og idiomer}}
[[Fil:Grandville Cent Proverbes page201.png|thumb|De fleste ordspråk uttrykker et allmennmenneskelig innhold, og mange går igjen med små variasjoner på flere språk. Bildet viser en illustrasjon til det franske uttrykket ''Il faut hurler avec les Loups'', eller som det blir sagt på norsk: «En får tute med de ulver som er ute».]]

[[Fil:Illustration Prediger Salomo 10.jpg|thumb|Både [[Forkynneren]] og [[Salomos ordspråk|Ordspråkene]] i [[Bibelen]] inneholder [[visdomsord]] tillagt [[salomo|kong Salomo]]. Bildet viser et [[sitat]] fra Forkynneren 10, 8 gjengitt i en tyskspråklig [[billedbibel]] fra [[1751]] med i alt over 800 bibelord: ''Den som graver en grav, kan selv falle i den; den som river en mur, kan bli bitt av en orm.'' (''Wer eine Grube machet, wird selbst darein fallen; und wer den Zaun zerreisset, den wird eine Schlange stecken''). Teksten er her delvis erstattet med bilder.]]
<!-- [[Fil:Illustration Ben Sira 25.jpg|thumb|Ordtaket «Jeg vil heller bo med løver og draker enn en ond kvinne» (''Ich wolte lieber bey Löwen und Drachen wohnen, als bey einem bösen Weib'') fra den apokryfiske visdomsboka [[Siraks bok]] (''Jesus Siraks sønns visdom'' eller ''Siraks visdom'') er her gjengitt i en tyskspråklig bildebibel fra [[1751]].]]
 -->
* '''''[[Alle veier fører til Rom|Alle veier fører til Rom.]]''''' –  Alle løsningene, midler eller fremgangsmåter, er like gode og vil gi et godt resultat.
* '''''Borte bra hjemme best.''''' – Selv om det kan være fint å reise og oppleve nye steder, er det alltid fint å komme hjem.
* '''''Den som intet våger, intet vinner.''''' – Satser man ikke kan man heller ikke vinne.
* '''''[[Å kaste sten i glasshus|En skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus]].''''' – Man skal ikke kritisere andre for ting man gjør selv.
* '''''[[Den må tidlig krøkes som god krok skal bli|En skal tidlig krøkes den som god krok skal bli.]]''''' – Man trenger allerede i ung alder lærdom og erfaring, som av og til kan være smertefull, for å modnes som menneske.
* '''''Førstemann til mølla får først male.''''' – Den som kommer først får først. Eventuelt den som melder seg først, får velge først av et begrenset tilbud.
* '''''Gjøre noen en [[bjørnetjeneste]].''' '' – Gjøre en velment [[tjeneste]] som får negative konsekvenser for mottakeren. Det stammer fra en [[fabel]] av [[Jean de La Fontaine|Jean de La Fontaines]], se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
* '''''Gresset er alltid grønnere på den andre siden.''''' – Man blir aldri helt fornøyd, og innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg.
* '''''Ingen røyk uten ild'''''. – Er det rykter eller mistanker om noe, er det sannsynligvis noe sannhet i det.
* '''''Jo flere kokker, jo mer søl.''''' – Blir det for mange som skal bestemme blir det bare rot. Eller om det er for mange personer som skal utføre en oppgave går de ofte i veien for hverandre.
* '''''[[Kalle en spade for en spade]].''''' – Man sier rett ut hva det er uten å pakke det inn i fine formuleringer eller [[Eufemisme|forskjønnende ord]].
* '''''Man skal ikke gråte over spilt melk'''''. – Man skal ikke bruke tid på å angre eller være opprørt over noe som allerede har skjedd og som man ikke kan endres.
* '''''Mens graset gror, dør kua.''''' – Med sommel, altfor omstendelige forberedelser eller lang ventetid vil hjelpen kommer for sent.
* '''''Når en snakker om sola, så skinner den.''''' – Når man snakker om noen eller noe, så dukker den/det opp.
* '''''Rette baker for smed.''''' – Å beskylde, dømme eller straffe en annen enn den som har gjort det''.'' Det stammer fra [[Johan Herman Wessel]]s dikt ''Smeden og Bageren'', se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
* '''''Rom bygdes ikke på en dag.''''' – Ting tar tid.
* '''''Slippe katta ut av sekken.''''' – Komme med en nyhet, gjerne noe man har hatt lyst til å fortelle en stund eller noe andre har lurt på en stund.
* '''''Svelge en kamel.''''' – Man må godta noe som man er imot, gjerne for å oppnå noe annet.
* '''''Ta seg vann over hodet.''''' – Å ta på seg for mange oppgaver eller overvurdere egen kapasitet.

=== Eksempler fra Bibelen ===
Flere bibelord er gått inn som ordspråk i den kristne og jødiske verden.

* ''Apostlenes hester''. Brukes om når man går til fots. Det kommer av at Bibelens apostler alltid skal ha gått til fots.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/apostlenes-hester-pa-nynorsk/|tittel=Apostlenes hester på nynorsk?|besøksdato=2023-12-23|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref>

=== Fra ''Salomos ordspråk'' ===
''Salomos ordspråk'', i dag også kalt [[Salomos ordspråk|Ordspråkene]], er utelukkende bygd opp av faste munnhell. Her er noen formaninger om [[latskap]]:
* ''Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis!'' (Ordsp 6,6)
* ''Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik.'' (Ordsp 10,4)
* ''Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte.'' (Ordsp 19,15)
=== Fra Evangeliet etter Matteus ===
* ''Den som griper til sverd, skal falle for sverd.''<ref>Kapittel om Matteus, vers 26:52 i utgivelsen av [[Det Norsk Bibelselskap]] i 1930</ref>

=== Eksempler på latinske ordspråk ===
* ''Homo homini lupus est'' – mennesker er som [[ulv]]en er mot andre mennesker
* ''Aegiptus est Nili donum'' – [[Egypt]] er [[Nilen]]s gave
* ''A bonis bona disce'' – lærdom er godt for gode mennesker
* ''A bove maiore discit arare minor'' – stor [[tamfe|okse]] lærer liten okse å pløye
* ''Arbor ex fructu cognoscitur''  – på [[frukt]]en skal treet kjennes
* ''A puro fonte defluit aqua pura'' – av reine [[kildevann|kilder]] springer reint [[vann]]
* ''Absque argento omnia vana'' – uten [[penger]] er alt ubrukelig
* ''Acerba sunt bella fratrum'' – brødres kamp er uten medfølelse
* ''Amor tussisque non celantur'' – kjærlighet og hoste kan ikke skjules
* ''Ex oriente lux, ex occidente lex''  – fra Østen kommer lys, fra Vesten lov
* ''Quid Saulus inter prophetas?'' – hva har vel Saul å gjøre blant profetene?
* ''Qui dormit, non peccat'' – den som sover synder ikke (Når man sover kan man ikke gjøre noe galt)
* ''[[Si vis pacem, para bellum]]'' - hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig

=== Eksempler fra ''Håvamål'' i Edda ===
Norrøn visdomsdiktning er representert i [[Den eldre Edda]], en samling oldnordiske gude- og heltedikt som ble nedskrevet på [[Island]] på [[13. århundre|1200-tallet]]. Edda inneholder blant annet [[Håvamål]], det vil si «den høyes tale», der guden [[Odin]] gir gode råd og leveregler. Særlig det første avsnittet av Håvamål, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer visdomsord og [[sentens]]er om [[etikk]] og livssyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:
* ''Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.''
* ''Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.''
* ''Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.''

=== Eksempler fra Peder Laales ''Ordsprog'' ===
Ordspråkene fra [[Peder Laale]]s samling av latinske og danske ordspråk fra 1300-tallet inneholder gamle fellesnordiske talemåter og ordtak som fremdeles er i bruk. Eksemplene her er gjengitt i nyere dansk språkdrakt:
* ''At give dårer råd, er som at slå koldt vand på en gås.''
* ''Barn skal krybe før det nemmer at gå.''
* ''Bedre halvt brød end intet.''
* ''Den skal have stærke ben, der skal bære gode dage.''
* ''Dåren lader ord gå ind ad det ene øre og ud af det andet.''
* ''Mange bække små gør en stor å.''
* ''Onde urter vokser mest.''
* ''Rodløst træ giver sjældent frugt.''
* ''Tyve elsker mørke.''

=== Eksempler fra Peder Syvs ''Almindelige danske Ordspog'' ===
Den danske presten og språkforskeren [[Peder Syv|Peder Pedersen Syvs]] klassiske ''[http://da.wikisource.org/wiki/Tre_Hundrede_af_Peder_Syvs_Ordsprog_Til_Brug_ved_humoristiske_Forelæsninger Almindelige danske Ordspog]'', som kom i to bind i  [[1682]] og [[1688]], inneholder både [[dansk]]e og [[norsk]]e ordspråk:
* ''Det Onde skriver man i Steen, det Gode i Støv''
* ''Kroget Træe bærer og god Frugt''
* ''Mange bekke og smaa gjøre en stoor aa.''
* ''Det stille vand har dend dybe grund.''
* ''Smaa børn smaa sorger, store børn store sorger.''
* ''Liden tue velter et stort læs.''
* ''Bedre uret fred end retfærdig krig.''
* ''Døden er ende paa visen.''

== Eksempler på fyndord ==
* ''Du kan itj gå på null'', [[Hjalmar Andersen|«Hjallis» Andersen]].
* ''Sølv er nederlag'', [[Knut Johannesen|«Kupper'n» Johannesen]].
* ''To indre og vekk me'n'', [[Knut Johannesen|«Kupper'n» Johannesen]].
* ''Hoppe etter Wirkola'', tillagt [[Bjørge Lillelien]], men det skal ha vært [[Øst-Tyskland|østtyskeren]] [[Dieter Neuendorf]] som først brukte uttrykket.<ref>[https://www.nrk.no/sport/_hoppe-etter-wirkola_-1.6699408]</ref>
* ''Barneskirenn'', [[Petter Northug]].

== Beslektede språklige og litterære sjangre ==
* [[Aforisme]] er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig om [[vitenskap]], [[kunst]], [[moral]] og [[psykologi]]. En aforisme kan ofte være [[humor]]istisk, men ikke like komisk som en [[vits]]. Ordspåkene virker ofte litt mer folkelige enn «avanserte»  aforismer:
** ''Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. ([[Kaj Munk]])''
** ''Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. ([[Robert Storm Petersen|Storm P.]])'' 
* [[Asyndeton]] er en forbindelse av ord eller setninger uten bindeledd. Et kjent eksempel er «jeg kom, jeg så, jeg vant».
* [[Bonmot]] er en vittig og treffende bemerkning eller [[vits]]. Et bonmot betyr egentlig «godt ord» på [[fransk]] og uttales ''bång'''må'''''.
* [[Devise]] er et opprinnelig fransk begrep som brukes både om [[valgspråk]], for eksempel gjengitt i [[heraldikk]], og om spøkefulle formaninger eller karakteristikker for eksempel ved overrekkelser i foreninger.
* [[Gnome (fyndord)|Gnome]] er en kort fyndord, særlig i gresk eller latinsk tradisjon.
* [[Herme]] er også et fyndord eller sitat fra en person, gjerne en [[replikk]]. En herme har navn etter verbet ''å herme'', det vil si «etterlikne».
* [[Idiom]] er et fast uttrykk eller uttrykksmåte som bare gjelder for ett [[språk]] og som ikke kan oversettes ord for ord med samme betydning til et annet språk. Idiomer henviser ofte til konkrete handlinger og kan likne på ordtak. Det norske idiomet «å gå over bekken etter vann», som brukes om noe tungvint eller meningsløst, må for eksempel oversettes med «carrying coals to Newcastle» på engelsk.
* [[Kjernesvar]] er kraftfullt svar eller kort fyndord
* [[Maksime]] er en kort, grunnleggende læresetning eller et fyndord som uttrykker en moralsk leveregel eller allmenn sannhet, ofte av praktisk slag.
* [[Proverb]] er et fremmedord som på latin, engelsk og andre språk betyr ordspråk, men som også er navnet på en litterær sjanger. Et proverb som kunstform er en kort [[komedie]] som er bygd over eller handler om et ordspråk eller et slagord. Proverb-lystspillene oppstod i Frankrike på 1700-tallet og var populære i Norden omkring 1880. Adjektivet ''proverbiell'' eller ''proverbial'' betyr «ordspråkaktig».
* [[Sentens]] brukes særlig om et mer litterært ordspråk eller en [[doktrine|læresetning]].
* [[Sprikvort]] er synonym til ordtak. Ordet ''et sprikvort'' kommer fra tysk.
* [[Visdomsord]] er nært beslektet med ordspråk, men er utformet mer kunstferdig og individuelt. Visdomsord var særlig populære i oldtidens [[Orienten]] og ble samlet i såkalte [[visdomsbøker]]. Denne visdomslitteraturen begynte hos [[sumer]]erne og [[babylon]]erne og inneholdt  belærende fabler i tillegg til moralske, kulturelle og religiøse ordspråk. Av kjente visdomsbøker kan nevnes den babylonske [[Akhikar]]fortellingen og de jødiske Salomos Ordspråk, [[Salomos Visdom]] og [[Jesus Siraks bok]]. 
* [[Wellerisme]], også kalt ''hermestev'', er en [[parodi]] på og en lek med ordspråk, oppkalt etter den slagferdige Samuel Weller i [[Charles Dickens]]' ''Pickwick-klubben''. 

Andre beslektede sjangre er [[motto|slagord]], valgspråk og [[motto]]er. Også enkelte [[gåte]]r, enkle [[stev]] og [[haiku]]dikt kan minne om poengterte fyndord.

== Se også ==
* [[Liste over ordspråk og idiomer]]
* [[Aforisme]]
* [[Devise]]
* [[Epigram]]
* [[Epitaf]]
* [[Wellerisme|Hermestev]] 
* [[Idiom]]
* [[Doktrine|Læresetning]]
* [[Metafor]]
* [[Motto]]
* [[Rim og regler]]
* [[Salomos ordspråk]]
* [[Motto|Slagord]]
* [[Stev]]
* [[Motto|Valgspråk]]
* [[Visdomsbøker]]
* [[Vits]]

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Magne Myhren]]. «Ivar Aasen og ordtøket : frå granskingsemne til nydikta versline» I: ''Norsk litterær årbok'' 1996
{{Seksjonstubb}}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote|kategori:Ordtak}}
* [http://stud.hsh.no/lu/norsk/Flu01-03/emne5/EMNE5.HTM Artikler om og samlinger av ordtak og sitater (Høgskolen Stord/haugesund)] {{Wayback|url=http://stud.hsh.no/lu/norsk/Flu01-03/emne5/EMNE5.HTM |date=20041031205506 }}
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/ordtak.pdf Ordtak; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)]

Det er ellers en mengde nettsteder på internettet som lister opp ordtak og sitater på forskjellige språk. 
=== På norsk ===
* [https://web.archive.org/web/20070125231614/http://www.webland.no/sitater/ Abakaus – søkbare sitater, ordtak, visdomsord og gullkorn]
* [http://home.no.net/reijorge/Index.html Bevingede ord – ord, ordtak, munnhell og sitater]
* [http://www.ordtak.no/ Sitater og ordtak sortert etter emne og forfatter]
* [http://www.ordtak.com/ Søkbare ordtak og sitater]
* [http://oaks.nvg.org/aasens.html Et utvalg norske ordtak etter Ivar Aasen]

=== På utenlandsk ===
* [http://oaks.nvg.org/pega5.html Norske og utenlandske ordspråk (godt organisert og stort utvalg)]
* [https://runeberg.org/nfbt/0459.html Oppslagsordet «Ordspråk» i ''Nordisk familjebok'' fra 1914 (på svensk)]
* [https://runeberg.org/antiqtid/7/0126.html Gamle ordspråk om vær og vind (på svensk)]
* [http://da.wikisource.org/wiki/Tre_Hundrede_af_Peder_Syvs_Ordsprog_Til_Brug_ved_humoristiske_Forelæsninger 300 av Peder Syvs ordspråk (fra dansk wikiquote)]
* [http://www.danskkultur.dk/txt/sprog.htm Danske ordspråk m.m. (på dansk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære sjangre]]
[[Kategori:Ordspråk| ]]

{{Anbefalt}}