Redigerer Ordovicium

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|mini|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|mini|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:Ordovicium.jpg|mini|250px|Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, [[Ersvika]] helt sør i [[Hurum]].]]

[[Fil:Ordovicium-Silurian.jpg|mini|250px|Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden [[silur]] på [[Hovedøya]], [[Oslofjorden]]. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av [[den kaledonske fjellkjede]]n. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort.]]

'''Ordovicium''' er en [[periode (geologi)|periode]] i [[paleozoikum|jordens oldtid]]. Den begynte for 488.3±1.7 millioner år siden og sluttet for 443.7±1.5 millioner år siden.<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF]  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref> Ordovicium ble første gang definert av [[Charles Lapworth]] i [[England]] og [[Wales]] i [[1879]], og perioden ble oppkalt etter det [[keltere|keltisk]]e folket ''[[Ordovikere|Ordovices]]''. Det definerende for Lapworth var en spesiell utviklingslinje av avsatte fossiler av [[graptolitter]], som Lapworth hverken klarte å plassere i kambrium eller silur. I ordovicium opptrådte forøvrig [[fisk]] og [[karsporeplanter]] for første gang.

Ordovicium er den perioden vi kjenner med størst havspredning og høyest [[verdenshav]], og avsetningene fra ordovicium er overveiende marine. Bergartene er dermed kalkrike med avsetninger som [[kalkstein]] i noe [[leirskifer]], og langt mindre i [[sandstein]].

== Avgrensing og epoker ==
Ordovicium startet med [[den kambrisk-ordoviciske masseutdøingen]] omkring 488 millioner år siden. Perioden endte med en ny utdøing for omkring 443 millioner år siden, hvor 60 % av de marine slektene forsvant, og deretter begynner perioden [[silur]].

[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne ordovicium deles i, er ''tidligordovicium'', ''mellomordovicium'' og ''senordovicium''. De respektive skillene går ved hhv. 472 og 461 millioner år før nåtiden. Det finnes ulike måter å dele inn epokene på. Kontinentene minsket i første halvdel av perioden og vokste i andre halvdel.

== Tektonikk ==
I ordovicium lå landområdene fortsatt spredt i verdenshavet. De store, epikontinentale (kontinentomsluttende) havene som var så karakteristiske etter at superkontinentet [[Pannotia]] sprakk opp i kambrium, varte et godt stykke inn i ordovicium. I løpet av ordovicium og den påfølgende [[silur]] dannet det seg et epikontinentalt havområde som skilte [[Laurentia]] (Nord-Amerika) fra [[Baltica]] (Europa). Dette tidlige «Atlanterhavet» – kjent som [[Iapetushavet]] – kan ha oppstått på bakgrunn av [[havbunnspredning]], trolig ved at en midthavsrygg presset havbunnen ut til hver side slik det også skjer i [[Atlanterhavet]] i dag. Avsetning av marine sedimenter skjedde på landområder som var dekket av grunne hav i denne perioden.

Ved inngangen til mellomordovicium ble derimot mange av de grunne mellomhavene dekket av tørt land. Også Iapetushavet trakk seg sammen da Baltica, Avalonia og Laurentia drev mot hverandre. I hele perioden drev det lille kontinentet [[Avalonia]] (som hadde brutt løs fra Gondwana i [[kambrium]]) nordover og nådde nå så langt at det kolliderte med Baltica i øst og Laurentia i vest. Dagens [[Vest-Europa]], [[Sentral-Europa]], [[Italia]], [[Vest-Balkan]], [[Storbritannia]], [[Newfoundland]] og deler av østkysten av [[USA]] er rester av Avalonia. På denne tiden oppsto noen fjellkjeder gjennom [[orogenese]], blant annet [[Ardennene]] og [[Karpatene]] i Europa langs linjen hvor Avalonia møtte Baltica, og dessuten de østlige [[Appalachene]] øst i staten [[New York (stat)|New York]]. Midtre og øvre ordovicium hadde betydelig [[vulkan]]isme forbundet med denne urolige utviklingen.

I dag kan vi finne marine, kalkrike avsetninger fra ordovicium i stabile kontinentalsokler og i områder som har hatt liten tektonisk aktivitet. I [[Oslofeltet]] finnes det ordovisiske bergarter preget av kornete kalkstein, som trolig ble avsatt på langgrunne hvite kalksandstrender, tilsvarende slik vi finner på [[Bahamas]] i dag. I Norge finner vi slike avsetninger blant annet sør på [[Hurum]]-halvøya, hvor en vulkan i det sentrale Hurum har presset opp tidligere begravde ordovicium-avsetninger, som nå er synlige i dagen i [[Ersvika]].

== Bergarter ==
De fleste avleiringer fra ordovicium er (omdannet) havbunn (dvs. [[sedimentær bergart|sedimenter]]) og [[metamorf bergart|metamorfe]], men også noen [[magmatisk bergart|magmatiske]] bergarter. Bergartene er sedimentære og ofte kalkrike, fra grunn- og dyphavssedimenter. Vi finner hovedsakelig [[kalkstein]], noe avsetning som [[leirskifer]], og langt mindre [[sandstein]]. Kontinentene var små og det var dermed lite areal av erodert sand som kunne avsettes.

I [[Estland]] finner vi [[oljeskifer]] fra ordovicium ved [[Narva]], helt øst i landet. Denne skiferen er grunnlag for utvinning av olje. Av viktige kalksteinsavsetninger er særlig [[Stora alvaret]] på [[Öland]] viktig, det ble dannet i ordovicium og skurt ned av svært arkaiske istider, til dagens flate landskap.

== Klima ==
Klimaet var antakelig relativt varmt tidlig i ordovicium, men gjennomsnittstemperaturen var nok betydelig lavere enn i [[kambrium]]. På slutten av perioden drev Gondwana helt ned til polpunktet i sør og det var en serie [[istider]] som førte til et betydelig globalt fall i havnivået. Den brå havnivåforandringen vises godt blant annet på [[Hovedøya]] i [[Oslofjorden]], der det er et brått skille fra lys grå kalkstein (avsatt på grunt vann) til brun slamstein avsatt på noen hundre meters dyp. Overgangen til silur er markert ved slutten på denne istidsperioden og en påfølgende avsmeltning med en marin [[transgresjon]] (havutvidelse gjennom stigende havnivå).

I ordovicium lå Norge 20° sør for [[Ekvator]], tilsvarende [[Kalahariørkenen]] i det moderne [[Namibia]] og [[Kalahari]]. Selv om gjennomsnittstemperaturen globalt var lavere enn i kambrium, var klima lokalt i Norge varmere. Det finnes lite avsetninger fra denne perioden, men trolig var også Norge preget av tørre ørkener.

== Planteliv ==
Matter av [[alger]] og [[bakterier]] var i størstedelen av ordovicium de eneste planteformer som eksisterte på land. [[Oksygen]]innholdet i [[atmosfæren]] var derfor ganske lavt, og himmelen ville hatt et svakt grønnskjær (det er oksygen som gjør himmelen blå). Antakelig oppsto de første [[landplanter]] omkring 470 millioner år siden, trolig i form av en slags primitive [[levermoser]] (ikke egentlig en mose) og kanskje i symbiose med en slags [[sopp]],<ref>Charles H. Wellman og Jane Gray, «The microfossil record of early land plants», i ''Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences'', Bind 355 Nr 1398, 2000, side 717&ndash;732. ([http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/355/1398/717 Lenke])</ref> men noe egentlig planteliv kan vi ikke snakke om, og det fantes derfor ikke noe [[jordsmonn]] på kontinentene – de bestod fortsatt av bart fjell eller [[sand]]. Dyre- og plantelivet var konsentrert i havet.

== Dyreliv ==
[[Fil:Asaphus.jpg|thumb|left|100px|Trilobitten ''Asaphus'', av fossil fra St. Petersburg, Russland.]]
[[Den kambrisk-ordoviciske masseutdøingen]] utryddet mange av kambrium-tidens arter av [[armfotinger]] og [[trilobitter]], men av mange dyregrupper oppstod også en rekke nye arter i ordovicium. I tidlig ordovicium dominerte trilobittene, men f.o.m. mellomordovicium ble faunaen stadig mer sammensatt med blant annet mange [[bløtdyr]] og [[koraller]]. Masseutryddingen endte med en ny utdøing omkring 443 millioner år siden, hvor 60 % av de marine slektene forsvant ved inngangen til silur.

Den definerende dyregruppen for ordovicium er [[graptolitter]], som stort sett forsvant ved overgangen til silur. Ellers var [[trilobitt]] og [[skallblekksprut]]er fremtredende blant [[fossil]]ene, men også de første [[virveldyr]] &ndash;&nbsp;[[kjeveløse fisker]]&nbsp;&ndash; er dokumentert fra perioden. Ordivicium er den første perioden hvor vi med sikkerhet kan konstatere at det utviklet seg [[fisk]].

Typefossiler som bidrar til å datere ordovicium, er ikke minst graptolitter fra dyphavsbassengene og trilobitter i grunnhavsbassengene. Arter som bare (eller stort sett bare) levde i denne perioden er trilobittene.  ''[[Agnostidae]]'' oppsto tidlig og ''[[Asaphidae]]'' sent i [[kambrium]], og begge levde gjennom hovedparten av ordovicium.

En rekke nye trilobitt-arter oppstod bare noen millioner år senere senere, synkront med at vi starter å regne tiden ordovicium: 
* ''[[Trinucleidae]]'' (bare ordovicium)
* ''[[Ilanidae]]'' (t.o.m. [[silur]])
* ''[[Odontopleurida]]'' (t.o.m. [[silur]])
* ''[[Lichida]]'' (t.o.m. [[devon]])
* ''[[Protetidae]]'' (t.o.m. [[perm (geologi)|perm]])

I slutten av ordovicium skjedde en masse[[utdøing]] der så mange som 75 % av alle [[art]]ene kan ha forsvunnet. Spesielt [[armfotinger]] og [[mosdyr]] ble rammet av denne utdøingen.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20071221094614/http://www.palaeos.com/Paleozoic/Ordovician/Ordovician.htm Palaeos.com] – «The Ordovician».
* {{Cite web|url=http://www.anr.state.vt.us/dec/geo/chazytxt.htm |title=Chazy Reef at Isle La Motte |accessdate= |last=Mehrtens |first=Charlotte |coauthors= |date= |work= |publisher= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160306233902/http://www.anr.state.vt.us/dec/geo/chazytxt.htm |archivedate=2016-03-06 }} An Ordovician reef in Vermont.
* [http://www.geo-lieven.com/erdzeitalter/ordovizium/ordovizium.htm Eksempler på fossiler fra Ordovicium]

{{Jordas geologiske historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]