Redigerer Ordoliberalisme

'''Ordoliberalisme''' er en vitenskapelig og politisk teori for organisering (ordning) av samfunnsøkonomien. Teorien forutsetter at det i samfunnet er etablert en fri [[markedsøkonomi]]. Ordoliberalismen ble utviklet på 1930-tallet av den såkalte Freiburg-skolen i Tyskland.

Ordoliberalismen er i praktisk politikk videreført i [[sosial markedsøkonomi|den sosiale markedsøkonomi]], slik den ble innført ved etableringen av [[Forbundsrepublikken Tyskland]] i 1949. Senere er den sosiale markedsøkonomi også inntatt i [[Lisboatraktaten]], som en av målsetningene for [[Den europeiske union]].

== Begrep ==
[[Fil:Walter Eucken2.jpg|miniatyr|Walter Eucken regnes blant grunnleggerne av ordoliberalismen. {{byline|Walter Eucken Institut}}]]
Ordoliberalismen ble utviklet i den såkalte ''Freiburg-skolen,'' en betegnelse på et forsknings- og lærermiljø, bestående av økonomier og jurister ved universitetet i Freiburg i 1930-årene.<ref name="Sauerland: F Sch">{{Kilde www|forfatter = Prof. Dr. Dirk Sauerland|tittel = Freiburger Schule|url = http://wirtschaftslexikon.gabler.de/Definition/freiburger-schule.html|utgiver = Springer Gabler Verlag (Herausgeber), Gabler Wirtschaftslexikon|besøksdato = 2015-07-30}}</ref> Begrepet kommer av «ordo», det latinske ord for orden. 

Sentrale i Freiburg-skolen og som grunnleggere av ordoliberalismen, regnes blant andre økonomen [[Walter Eucken]] og juristen [[Franz Böhm]]. 

== Hovedprinsipper og målsetninger ==
Ifølge ordoliberalismen skal staten ikke bare skaffe de nødvendige forutsetninger for en fri markedsøkonomi, men også opptre aktivt for å opprettholde denne ordningen.<ref name=PN /> Det anses særlig viktig å opprettholde konkurransen blant næringsdrivende. Tiltak som hindrer en naturlig utvikling av markedsøkonomien, som for eksempel prisstopp og minstepriser, er ikke forenlige med ordoliberalismen. Opprettholdelsen av det frie markedet sikrer ifølge teorien handlefrihet både for næringsdrivende og innenfor den private økonomi, og hindrer dermed at det oppstår dominerende markedsmakt for karteller og monopoler. 

Ordoliberalismens mål er å tjene forbrukernes interesser. Dette skal skje ved å fremme en samfunnsutvikling preget av stabil vekst, lav inflasjon og balanse i de offentlige budsjetter. Det skal eksistere forutsigbarhet med hensyn til det offentliges inngrep i markedet. 

Utgangspunktet for grunnleggerne av ordoliberalismen var de dårlige erfaringene fra 1800-tallet med en tøylesløs kapitalisme<ref name="bpb, Duden">{{Kilde www|forfatter=Duden Wirtschaft von A bis Z: Grundlagenwissen für Schule und Studium, Beruf und Alltag.|tittel=Odoliberalismus|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/20234/ordoliberalismus|utgiver=Bundeszetrale für politische Bildung|besøksdato=2015-07-30}}</ref> ([[Laizzes-faire]]). Videre hadde ordoliberalistene selv opplevd hyperinflasjonen i Tyskland på 1920-tallet, og de hadde sett massearbeidsløsheten som oppsto i 1929. Utformingen av ordoliberalismen foregikk dessuten under nasjonalsosialismen. Sentralstyring og underskudd på offentlige budsjetter, var blant mye annet ved NS-styret, det motsatte av hva ordoliberalistene vurderte som samfunnsgagnlig.<ref name=PN /> 
== Avgrensning mot andre teorier  ==
Ordoliberalismen skiller seg fra [[nyliberalismen]] som avviser ethvert statlig inngrep i økonomien.<ref name=PN>{{Kilde www|forfatter=Peter Nedergaard, professor Københavns universitet|tittel=LIBERAL, MEN IKKE NEOLIBERAL – SÅDAN ER DEN TYSKE MODEL FOR EUROPA|url=http://raeson.dk/2014/analyseliberal-men-ikke-neoliberal-saadan-er-den-tyske-model-for-europa/|utgiver=RÆSON - Danmarks internationale nyhedsmagasin|dato=14. mai 2014|besøksdato=2015-06-27}}</ref> Konkurransen er i seg selv viktigere for ordoliberalistene enn for nyliberalistene; ordoliberalistene forutsatte at en sterk og uavhengig stat skal kunne opptre aktivt for å stimulere den frie konkurransen. Videre skiller ordoliberalismen seg fra [[Keynesianisme|keynesianismen]], ved at den ikke aksepterer offentlige budsjettunderskudd. Tanken er at underskuddene ikke balanseres av tilsvarende overskudd i høykonjunkturtider.
== Den sosiale markedsøkonomi ==
[[Sosiale markedsøkonomi|Den sosiale markedsøkonomi]] bygget i sin første fase, i de første tiårene etter [[den andre verdenskrigen]], på tankegodset i ordoliberalismen, og ble innført som det økonomiske system ved etableringen av [[Forbundsrepublikken Tyskland]] i 1949.<ref name=Lin-Hi>{{Kilde www|forfatter=Prof. Dr. Nick Lin-Hi|tittel=Soziale Marktwirtschaft|url=http://wirtschaftslexikon.gabler.de/Definition/soziale-marktwirtschaft.html|utgiver=Springer Gabler Verlag (Herausgeber), Gabler Wirtschaftslexikon, Stichwort: Soziale Marktwirtschaft,|besøksdato=2015-07-31}}</ref> Ved Lisboatraktaten i 2007 ble den sosiale markedsøkonomi oppført som et av målene i EU-traktaten.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Lisbon/Article_1_-_Treaty_on_European_Union/Article_3 Wikisource: Lisboatraktaten] besøkt 31. juli 2015</ref>
== Se også ==
* [[ORDO (tidsskrift)]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.eucken.de/ Walter Eucken Institut - nettsted]

{{Portal|Tyskland}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Økonomiske ideologier]]
[[Kategori:1930-årene i Tyskland]]