Redigerer Orderic Vitalis

{{Infoboks biografi}}
'''Orderic Vitalis''' ([[latin]]: ''Ordericus Vitalis''; født [[16. februar]] [[1075]], død ca. [[1142]]) var en [[England|engelsk]] krønikeskriver og [[Benediktinerordenen|benediktinermunk]] som skrev fortellende tekster nyttet til [[Normandie]]s historie og gjerninger til normanniske sekulære og kirkelige personligheter i perioden ca. 1050–1142. Hans store verk er ''Historia Ecclesiatica'', «Ekklesiastisk historie» (kirkehistorie) var en av de rikeste og mest billedrike opptegnelser om det [[England|anglo]]-[[Normannere|normanniske]] samfunnet på 1100-tallet. Sammen gir de et vell av samtidskommentarer om noen av de viktigste sosiale, politiske og kirkelige anliggender i Orderics levetid.<ref>Roach, Daniel; Rozier, Charles C.: [https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1d391xj.8 «Introduction: Interpreting Orderic Vitalis»], Roach, Daniel; Rozier, Charles C. et al (2016): ''Orderic Vitalis: Life, Works and Interpretations'', Boydell & Brewer, s. 1-16</ref> Moderne historikere ser på ham som en rimelig pålitelig kilde.<ref>Hollister (2001), s. 6</ref> Femtiseks år i et kloster kunne ha blitt forstått som om Orderic hadde en viss ulempe som historiker, men det var det ikke. I denne perioden var klostre viktige kulturelle sentre, og hans kloster Saint-Evroul var kjent for sine intellektuelle verk og selv om Orderic ikke kunne gå ut i verden, kom verden til Saint-Evroul. Han var bemerkelsesverdig godt informert.<ref name="Sourcebook">[https://sourcebooks.fordham.edu/source/orderic.asp «Odericus Vitalis: On Henry I»], ''Medieval Sourcebook'', Fordham University</ref>

== Bakgrunn ==
Orderic ble født 16. februar 1075 i Atcham, Shropshire, England, var eldste sønn av en normanner og [[prest]], Odeler eller Odelerius av [[Orléans]], som hadde giftet seg med en [[Angelsaksere|angelsaksisk]] kvinne. Odelerius hadde kommet til England under [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] som en i tjenesten hos [[Roger av Montgomery, 1. jarl av Shrewsbury|Roger av Montgomery]], som senere ble gjort til jarl av Shrewsbury. Montgomery hadde skjenket Odelerius et [[kapell]] like utenfor portene til [[Shrewsbury]]. På slutten av 1000-tallet var geistlige ekteskap fortsatt ikke uvanlig i den vestlige kristenheten. Odelarius bodde der med familien til han på pilegrimsreise til Roma i 1082 sverget å opprette et kloster rundt kirken sin og vie ikke bare seg selv, men to av sine tre sønner til klosterlivet.<ref name="Sourcebook"/> Da Orderic var fem år gammel, sendte foreldrene ham til en engelsk prest, Siward (forvanskning av [[Sigurd]]), som drev en [[skole]] i kirken for [[Sankt Peter]] og [[Sankt Paulus]] i [[Shrewsbury]].<ref>Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 2</ref>

Da Orderic var 11 år gammel, begynte han som oblat (barn gitt til klosteroppdragelse)<ref>[https://svenska.se/saob/?id=O_0001-0058.11L6&pz=3 «oblat»], ''Svenska Akademiens ordbok''</ref> i det normanniske [[kloster]]et Saint-Évroult i [[Orne]] i [[hertugdømmet Normandie]], som Montgomery tidligere hadde plyndret, men i sine senere år gitt store gaver til.<ref>Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 6</ref> Foreldrene til Orderic betalte 30 mark for at sønnen skulle få plass i klosteret, og han uttrykte den overbevisning at de påla ham dette [[eksil]]et ut fra et oppriktig ønske om det beste for hans ve og vel. Odelerius’ respekt for klosterlivet vitner om hans eget inntog noen år senere i et kloster som jarlen hadde grunnlagt etter hans overtalelse. Orderic på sin side følte seg en stund, som han hevdet, som bibelske [[Josef (stamfar)|Josef]] i et fremmed land. Han kunne ikke et ord fransk da han kom til Normandie. Boken hans, selv om den ble skrevet mange år senere, viser at han aldri mistet sin engelske lynne eller tilknytning til fødelandet.

==Klosterliv ==
[[Fil:Abbaye de Saint-Évroult dans Monasticon Gallicanum.jpg|thumb|Klosteret Saint-Evroul, tegning fra 1600-tallet]]
[[File:Porterie abbaye de Saint-Évroult 4.JPG|thumb|Ruinene av Saint-Evroul i dag]] 
Da Orderic nådde den lovlige alderen for å virke som munk, ga hans klosteroverordnede ham det religiøse navnet «Vitalis» (etter et medlem av den legendariske tebaiske legionen av kristne martyrer)<ref>[https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=4952 Martyrs of the Theban Legion], ''Catholic.org''</ref> ettersom de fant det vanskelig å uttale hans engelske dåpsnavn Orderic, et navn han sier var det samme som presten som døpte ham. På tittelsiden av krøniken sin føyde han likevel det gamle navnet sitt til det nye, og la dessuten stolt til tilleggsordet ''Angligena'' (= engelskfødt).<ref>Chibnall (1969–1980), vol III, s. 6</ref>

Orderics klostrede liv var begivenhetsløst. Han ble [[diakon]] i 1093, og prest i 1107. Han forlot klosteret ved flere anledninger, og omtalte å ha besøkt [[Croyland]], [[Worcester (England)|Worcester]], [[Cambrai]] (1105) og [[Cluny-klosteret]] (1132). Han vendte seg tidlig mot [[litteratur]]en, og det synes som om han i mange år tilbrakte sommermånedene i ''scriptorium'' (= skrivestua).<ref>Chibnall (1969–1980), vol I, s. 24</ref>

== ''Eklektisk historie'' ==
Orderics første litterære innsats var en fortsettelse og en revisjon av [[William av Jumièges]]’ ''Gesta normannorum ducum'', en bred historie om [[Normannere|normannerne]] og deres hertuger fra grunnleggelsen av [[Normandie]], som Orderic førte videre inn til begynnelsen av 1100-tallet. Han la også til informasjon om tidligere perioder fra andre kilder, for eksempel [[William av Poitiers]]’ ''Gesta Guillelmi'', og tok også med informasjon som ikke ble funnet andre steder. Ettersom Orderic brukte normanniske kilder, men skrev fra et engelsk perspektiv, er hans beretning om den normanniske erobringen balansert, han er sympatisk innstilt til begge sider.<ref>Van Houts, Elisabeth; William of Jumièges; Vitalis, Orderic; Robert of Torigni (mai 1992): ''The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis and Robert of Torigni'', bind I. Oxford: Clarendon Press; s. lxix, lxxiv.</ref> Denne holdningen vedvarer i hans ''Historia Ecclesiastica''.

På et tidspunkt mellom 1110 og 1115,<ref>Dater fra Hollister (2001), s. 5</ref> beordret Orderics overordnede ham å skrive historien til Saint-Evroul-klosteret (etter helgenen [[Ebrulf]], fransk: ''Evroul''). Verket, ''Historia Ecclesiastica'' («kirkehistorie»), vokste under hans hender til det ble en generell historie om hans egen tid. Saint-Evroul var et religiøst hus med rikdom og betydning. Krigstrøtte riddere valgte det som et hvilested for sine siste år. Det var vert for stadig besøkende fra sørlige [[Italia]], hvor klosteret hadde etablert nye stiftelser, og fra England, hvor den hadde omfattende eiendommer. Derfor var Orderic, selv om han ikke var vitne til noen store begivenheter, godt informert om dem. Orderic er en levende forteller; hans karakterskisser er beundringsverdige som oppsummeringer av nåværende vurderinger.

Fortellingen hans er full av digresjoner som overrasker lesere som leter etter en strengt kronologisk rekkefølge av hendelser, men det har blitt hevdet at digresjonene gjenspeiler Orderics følelse av sammenhengene mellom hendelser (for eksempel mellom grunnlaget for Saint-Evroul og den normanniske erobringen av sørlige Italia) og hans ønske om å omfatte så mye av minnene om dette  i hans ''Historia'' som mulig. Det ville således være kollektivt verk.<ref>O'Donnell (2016), s. 298–301</ref> Orderic tar med mye uvurderlig informasjon som ikke er gitt av mer metodiske krønikere. Han belyser sin egen tids skikker og ideer, og noen ganger kommenterer han med klokskap historiens bredere sider og tendenser. Hans fortelling avbrytes midt i 1141, selv om han la til noen finpuss i 1142. Han rapporterer at han da var gammel og svak (det året ville han ha nådd en alder av 67 år); han overlevde nok ikke lenge ferdigstillelsen av sitt store verk.

=== Verkets innhold ===
''Historia Ecclestiastica'', som er beskrevet som fremst engelske sosialhistorien i [[middelalderen]],<ref>Hollister (2001), s. 5</ref> er delt inn i tre seksjoner:
# '''Bøkene I og II''', som fra en historikers synsvinkel er uten verdi, omhandler [[kristendom]]mens historie fra Kristi fødsel. Etter [[855]] blir det bare en [[katalog]] over [[pave]]r som avsluttes med navnet til pave [[Innocens I]]. Disse bøkene ble, som en ettertanke, føyd til det opprinnelige verket, og er skrevet i årene [[1136]]?-[[1141]].
#Bøkene III til VI omhandler klosteret Saint-Évroults historie, den opprinnelige kjernen i arbeidet. Planlagt før [[1122]] ble disse hovedsakelig skrevet i årene [[1123]]?-[[1131]]. Bøkene VI og V inneholder lange digresjoner om Vilhelm Erobrerens bedrifter i Normandie og England. Før [[1067]] er disse av liten verdi, ettersom de er hovedsakelig avledet fra to andre kilder: [[William av Jumieges]]’ ''Historia Normannorum'' og [[William av Poitiers]]’ ''Gesta Guillemi''. For årene [[1067]]?-[[1071]] følger Orderic den siste delen av ''Gesta Guillemi'', og disse har derfor stor verdi. Fra [[1071]] begynner han å vise fram sin egen og selvstendig [[autoritet]] på det han skriver om, men hans notiser om de politiske hendelser i denne delen av verket er mindre fyldige enn i de senere bøkene.
# '''Bøkene VIII til XIII''' handler om kirkelige hendelser som er knyttet til den historiske bakgrunnen. I denne seksjonen, etter å ha skissert [[Frankrikes historie]] under [[karolingene]] og de første årene til [[huset Capet]], tar Orderic opp hendelser fra sin egen tid, og starter fra ca. 1082. Han har mye å si om riket, om [[pavedømme]]t, om normannerne på [[Sicilia]] og i [[Puglia]], samt [[Første korstog|det første korstoget]] (hvor han følger [[Fulcher av Chartres]] og [[Baudri av Bourgueil]]). Hans hovedinteresse er historiene om de tre brødrene [[hertug]] [[Robert I av Normandie]], [[Vilhelm Rufus]] og [[Henrik I av England]]. Han fortsetter sitt arbeid i form av [[annal]]er fram til nederlaget og fengslingen av [[Stefan av England]] i [[Lincoln (England)|Lincoln]] i [[1141]].

Historikeren Marjorie Chibnall har uttalt at Orderic brukte nå tapte ''pancarter'' (kartularier som er samlinger av brav og [[charter]]e) fra forskjellige normanniske klosterhus som kilder for sine historiske skrifter.<ref>Chibnall (1976), s. 12–13</ref>

Orderic henvendte seg til både sin samtid som framtidige generasjoner, og hadde til hensikt at hans arbeid skulle studeres av munker og nybegynnere som skulle lære om klosterets historie og dets velgjørere.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 35, 39.</ref> Verket som helhet ble dog ikke mye lest i middelalderen, selv om enkelte deler av det var populært og ble sirkulert.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 113.</ref>

''Historia Ecclesiastica'' er tradisjonelt sitert ved forkortelse av forfatterens navn i stedet for tittelen; det vil si enten som ''Ord. Vitalis'' eller ''Ord. Vit''. etterfulgt av bind og sidetall.

=== Byer i Norge ===
Orderic omtaler omkring 1130 seks byer i Norge:<ref>[[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] (1943): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500004 ''Det norske folks historie'']. '''VI'''. Institutt for historisk forskning. Oslo: Blix forlag, s. 140 [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>
* [[Oslo|Asla]] = Oslo ([[konsonant]]ene byttet plass).
* [[Bergen|Berga]] = Bergen.
* [[Konghelle|Cuneghella]] = Konghelle.
* [[Nidaros|Cupenga]] = Nidaros.
* [[Sarpsborg|Burgus]] = Sarpsborg.
* [[Tønsberg|Turesberga]] = Tønsberg (''n'' lest som ''re'').<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 157), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
; Kilder
* Chibnall, Marjorie (1976): «Charter and Chronicle: The Use of Archive Sources by Norman Historians», Brooke, C.N.L.; Luscombe, D.E.; Martin, G.H.; Owen, Dorothy, red.:''Church and Government in the Middle Ages: Essays Presented to C. R. Cheney on his 70th Birthday''. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-21172-7; s. 1–18.
* Hollister, C. Warren (2001): ''Henry I''. Frost, Amanda Clark (red.). New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 0-300-08858-2.
* O'Donnell, Thomas (2016): «Meanders, Loops, and Dead Ends: Literary Form and the Common Life in Orderic's Historia ecclesiastica», Rozier, Charles C.; Roach, Daniel; Gasper, Giles E. M.; van Houts, Elisabeth, red.: ''Orderic Vitalis: Life, Work, and Interpretations''. Woodbridge: Boydell Press; s. 298–323.

; Ytterligere litteratur
* Chibnall, Marjorie, red. & overs. (1968–1980): ''The Ecclesiastical History of Orderic Vitalis, 6 bind, Oxford: Oxford Medieval Texts'', ISBN 0-19-820220-2.
* Chibnall, Marjorie (1987): ''The World of Orderic Vitalis''. Oxford.
* Hingst, Amanda Jane (2009): ''The Written World: Past and place in the work of Orderic Vitalis'', Notre Dame, Indiana, University of Notre Dame Press.
* Rozier, Charles C., Daniel Roach, Giles E.M. Gasper & Elisabeth van Houts, red. (2016): ''Orderic Vitalis: Life, Works and Interpretations'', Woodbridge: Boydell Press.

==Eksterne lenker==
* [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Ordericus_Vitalis Ordericus Vitalis], ''Dictionary of National Biography'', Wikisource
* [http://www.bartleby.com/211/0905.html Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: '''Orderic Vitalis'''] fra ''The Cambridge History of English and American Literature'', Bind I, 1907–21.
* [http://www.deremilitari.org/RESOURCES/SOURCES/bremule.htm The Battle of Bremule], utdrag oversatt av Majorie Chibnall.
* [https://www.normandythenandnow.com/the-gruesome-crowd-a-medieval-ghost-story-from-normandy/ «The Gruesome Crowd; A True Medieval Ghost Story From Normandy»], ''Normandy Then and Now'' 29. oktober 2020

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vitalis, Orderic}}
[[Kategori:Britiske historikere]]
[[Kategori:Kronikører]]
[[Kategori:Engelske katolske prester]]
[[Kategori:Normannere]]