Redigerer Ord og uttrykk i steinindustrien

'''[[Steinbrudd]]''' og '''[[Steinindustri (bearbeiding)|bearbeidingsbedrifter]]''' bruker mange faguttrykk om [[bergart]]ene. Dette er en samling med ord og uttrykk brukt om bergarter.  

== Generelt ==
* '''Geologi''' er læren om [[mineral]]er, dannelsen av [[bergart]]ene og bergartenes egenskaper. Forenklet kan en si læren om stein og fjell.
* '''Petrologi''' er læren om [[bergart]]ene, om deres oppbygning (mineraler) og om prosessene i og på jordoverflaten, som påvirker bergartene.
* '''Mineralogi''' er læren om den [[kjemi]]ske sammensetning og oppbygning hos mineraler. Og om deres krystallstruktur (krystallografi). Noen mineraler består av ett [[grunnstoff]], som f.eks [[kobber]], [[kvikksølv]], [[sølv]] og [[gull]]. Men de fleste mineraler er sammensatt av flere ulike grunnstoff.
* '''Tektonikk''' er læren om [[mekanisk]]e og [[dynamisk]]e prosesser som påvirker fjellgrunnen i jordoverflaten.
* '''Fjellet''' er massivt, fastsittende og består av bergarter.  
* '''Bergart''' er et [[geologi]]sk begrep som brukes til å klassifisere forskjellige typer stein på samme måte som [[art]] brukes i [[biologi]]en. Læren om bergartene kalles [[petrologi]], som omfatter de bergartdannende prosessene i og på overflaten av jorden, men mest klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke [[mineral]]er de er bygd opp av. 
* '''Stein''' er et løst stykke av en bergart.  
* '''Storkubben''' er den første store kubben eller blokken som tas løs fra fjellet. Den bør være tilnærmet kvadratisk. Denne kan være riktig stor, med sider opp mot 20-25 meter
* '''Kubbe''', er en stor steinblokk. I et steinbrudd tar de ut ''kubber'', som deles til mindre ''blokker''
* '''Blokk''' er en mer eller mindre rettvinklet steinblokk. Størrelsen kan være forskjellig. I et steinbrudd brukes dette om det ferdige produktet, blokken som er klar for salg. En blokk er merket med'' vekt'', ''produsent'', en ''kode'' (internt nummer for kvalitet og farge), ''[[løpenummer]]'' (produksjonsnummer eller blokknummer) og ''fargeplan'' (der det er viktig)
* '''Labradorisering''' – er en lysbrytning i overflaten på bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lameller av to typer [[plagioklas]]. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i [[elektronmikroskop]]. Lysbrytningen skaper en turkisblå lys refleks. 
* '''Fargeplanet''' merkes av med to parallelle strek i enden (busten) av en blokk, for de bergarter der dette er av betydning, som hos [[syenitt]].
* '''Kvartsroser'''
* '''Krystallstrukturen'''
* '''Ute av hold''' er når en blokk ikke følger fargeplanet.
* '''Utvekst''' er en skjevhet i en blokk, en blokk skal helst være [[firkant]]et og [[rettvinklet]].
* '''Å sette av''', vil si å ta bort noe av en steinblokk. Ofte er det skjevheter i blokken, kalt ''utvekster''. Et steinbrudd etterstrever å produsere blokker som er mest mulig firkantet og rettvinklet.

<gallery>
Fil:F-blokk.gif|På denne blokken har vært ''satt av'' noen utvekster. 
Fil:F-blokklager2.gif|Blokker merket med viktig informasjon.
Fil:F-blokklager3.gif|Blokklager.
|Wiresaging av gravminne.
</gallery>

== Verktøy og maskiner ==
=== Håndverktøy ===
[[Fil:Marmor-spalten.jpg|miniatyr|Fjellkiler i bruk på blokk av [[marmor]].]]
* '''Sett''', brukes til grovt arbeid. Den er en litt «butt øks». Den ''settes på'' utveksten, den delen av steinen som skal tas bort. Med settsleggen slår en på setten, passe hardt og utveksten brytes av.
* '''Settslegge''' er en slegge som brukes til å slå på setten. Se ''sett''.
* '''Hammer''' eller '''Slager'''.
* '''Steinslegge med penn''', til deling av stein.
* '''Flatmeisel''' og '''Breimeisel''', for ''vanlig'' huggearbeid.
* '''Kantjern'''. for å ''sette'' kanten, råsatt kant, grovt hugget.
* '''Pikhammeren''' brukes til å ''prikke'' en overflate. 
* '''Riffelhammer''' brukes til i ''finhugge'' en overflate. 
* '''Pallmateren''' er en ’’mater’’ som trykker på den håndholdte boremaskinen, under boring. Den hjelper også med å løfte opp boren etter endt boring.  
* '''Håndholdt boremaskin''' drives av trykkluft. Boret drives sakte rundt samtidig som det bankes ned i hullet. Under boringen, blåses det luft gjennom en innvendig kanal for luft i boret, den ender i noen små hull like ved borekronen. På den måten blåses borestøvet opp og ut av borehullet.
* '''Fjellkile''' blir brukt til å kløyve stein og fjell med. En fjellkile er laget av 1 kile, 2 blekk. Først borrer man hull i steinen, deretter plasseres fjellkilene inn i hullene. Ekspansjonen i fjellkilene kløyver steinen. Selv om stein/[[granitt]] er et svært hardt materiale, er ikke strekkfastheten høy. Dette er en svært gammel metode å arbeide med stein på.

=== Større maskiner og utstyr ===
* '''Borerigg''' er

== Uttak av en steinblokk ==
* '''Liggeboring''' er
* '''Standere og liggere'''.
* '''Klink''' er en fender eller en pute av mindre steiner og sand som legges opp framfor storkubben før utsprengning fra fjellet. Denne puten skal ta mot kubben slik at den ikke skades dersom den tipper over.
* '''Sprengning''' av en kubbe eller blokk må skje så skånsomt som mulig for at blokken ikke skal få sprengningsskader. Det betyr minimalt med sprengstoff og at alt sprenges samtidig, med detonerende lunte.
* '''Momenttenner''' er
* '''[[Tennsnor|Detonerende lunte]]''' er er lunte som detonerer (sprenges) istedenfor å brenne. Hastigheten er omtrent 7&nbsp;kilometer pr. sekund. Brukes når sprengladninger skal «gå av» samtidig. Dette er viktig når en stor blokk skal løsnes fra fjellet. En liten tidsforsinkelse gjør at blokken ikke kommer hel ut, men i biter.
* '''G-rør''' er sprengstoff, pakket som et rør. Passer i et borehull. Finnes i flere farger, som angir sprengningseffekten (styrken).

== Oppdeling  ==
* '''Kløv''' er å bryte av eller dele bergarten. Noen bergarter har god kløv, mens andre har en dårlig kløv. [[Skifer]], som er en lagdelt, [[sedimentær bergart]]har en god kløv i lagdelingen, men kan være vanskeligere den andre veien. Noen bergarter har en kløv som går forholdsvis rett samtidig som kløven er god. Dette gjelder for den grå [[granitt]]en. For syenitt er kløven dårligere og selv for en erfaren steinhugger kan den gå i litt forskjellige retninger.
* '''Bust''' / '''Bustsiden''' er normalt kortsiden av en steinblokk, eller den siden av blokken som har den dårligste kløven. 
* '''Kløvsiden'''
* '''Liggekløvplanet'''
* '''Ståkløvplanet'''
* '''Stekking''', er deling av en stor steinblokk, på midten. På toppen bores det hull ned i blokken. Disse må bores på samme linje og ha samme retning inn i blokken og de skal gå <sup>2</sup>/<sub>3</sub> ned i blokken. Er blokken 3 meter høg, skal hvert hull være 2 meter dypt. Det skal være ett hull for hver meter blokken er lang. Er blokken 6 meter lang, skal det være seks hull. Disse skal bores på midten av blokken innenfor dens <sup>1</sup>/<sub>3</sub> deler. Disse hullene skal ligge på linjen som halverer blokken (midt på). Hullene fylles med sprengstoff <sup>1</sup>/<sub>2</sub> opp. Dette gir et område med sprengstoff som ligger som en «plate» midt i blokken, der det er <sup>1</sup>/<sub>3</sub> med stein ut på hver side. Sprengstoffet er [[minerkrutt]] og hullene fylles (tettes) med borestøv på toppen. Det er viktig å ha akkurat nok sprengstoff, slik at blokken deles på midten, uten store skyteskader som ''stikk'' og ''riss'' inn i blokken.
* '''Halveringsprinsippet''' går ut på å dele en steinblokk på midten. Dette er en god måte å dele på som gir et rett og fint brudd.
* '''Remming''' er det samme som ''stekking''.
* '''Kiling''' brukes for å dele mindre steinblokker. ''Kilhull'' bores der en vil dele blokken, dette kalles en ''kilsøm''. En syenitt som har dårlig kløv egenskap må ha mange kilhull, med ca. 10&nbsp;-&nbsp;15&nbsp;cm. mellomrom, disse må også gå nesten gjennom blokken. En granitt trenger langt færre og kortere Hulle (grunnere). Et kilsettet anbringes i hvert hull, dette består av to ''blekker'' og en ''kile''. Kilen presser blekkene rett ut til siden når den kiles (bankes) ned i hullet. Det er viktig at alle kilsettene drar (presser) den samme veien. En kan høre på lyden når det nærmer seg da blokken sprekker eller deler seg. Pass på, blokken kan komme i ubalanse og velte over på siden når ''den går'' (deler seg).  
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Blokksaging|Blokksaging]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Wiresaging|Wiresaging]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Kantsaging|Kantsaging]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Klipping|Klipping]]'''


<gallery>
Fil:F-blokksag.gif|Blokksaging.
Fil:F-blokksag2.gif|Blokksag. Ferdig saget.
Fil:F-kantsaging-1.gif|Kantsaging av emne til gravminner.
Fil:F-klipping-av-fasadesten.gif|Klipping av fasadestein.
</gallery>

== Overflater == 
* '''Naturoverflate''' – Rå naturlig overflate. Dette gir en matt naturlig farge. Brukt utendørs gror den etterhvert til med mose og lav, og får en naturlig patina.
* '''Flammet''' – steinen oppvarmes kraftig med gassbrenner, for så å hurtig avkjøles. Overflaten forvitrer, noe som gir en gir en ru naturlig overflate. 
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Fresing|Fresing]]''' brukes for å justere størrelse eller for å forme steinen.
* '''Mattslipt''' overflate gir en glatt og matt (halvblank) overflate.
* '''Polert''', er en glatt, glansfull og fargerik overfalte. Nærmest vedlikeholdsfri ettersom den ikke blir så lett tilgrodd med mose eller lav.
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Finhugging, Prikking, Prikkhamring|Finhugget]]''' – , fint hugget, er hugging med meisel og hammer på overflaten til den har fått et fint jevn mønster, en svakt ru naturlig overflate. 
* '''Prikkhamret''' – er det samme som ''finhugget''.
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Grov hugging, Piking, Råkopp, Råsette|Råhugget / Rått tilsatt / Råsatt / Råkopp]]'''   – Grovt hugget, naturlig overflate. 
* '''Sandblåst''' – Matt og glatt, litt ru, naturlig overflate. 
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Grov hugging, Piking, Råkopp, Råsette|Piking]]''' – er ''setting'' eller hugging av overflaten. Gir en ganske grov og ru overflate.  


<gallery>
Fil:F-polering-automat.gif|Polering. Automat.
Fil:F-sliping.gif|Sliping. Håndholdt.
Fil:Konturblost-orion-ornament.gif|Konturblåst ornament.
Fil:F-navnetifoelse2.gif|Skrifthugging. Blåsetape.
</gallery>

== Skrifthugging ==
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#åHugging av navn og ornament på gravminner|Nedsenket skrift eller ornament]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Innlegg|Innlegg (farge)]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Bronse montering|Bronseskrift]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Dypblåsing|Dypblåst]]'''
* '''[[Steinindustri (bearbeiding)#Konturblåsing|Konturblåst]]'''

== Forvitring eller nedbrytning  ==
Bergarter forvitrer ved frostsprengning eller på grunn av kjemiske prosesser. Fjellet er dannet av og inneholder mineraler, og de fleste mineraler forvitrer. Hvor raskt avhenger av det kjemiske miljøet. Nesten all forvitring er avhengig av vann og vandige løsninger. Forvitringen er sterkere til mer karbondioksid og oppløst oksygen vannet inneholder. Det er mye som avgjør eller har sin årsak i kjemisk forvitring i fjellet. Nedbrytningen starter i sprekker og riss og eter seg innover. Fjellet kan bli helt oppsmuldret av forvitring. 

* '''Barklaget''' er den øverste, omdannede, forvitrede delen av fjellet. På samme vis som trær har bark, har også fjellet bark. Forskjellen ligger i at hos trær beskytter barken treet, mens på fjellet har barken oppstått ved forvitring og kjemisk påvirkning. Barken er «skadd» fjell. Tykkelsen avhenger av hvor utsatt fjellet har vært for frostskader. Barken består av sprekker, stikk og mikroriss. Den øverste delen av fjellet kan være svært oppsprukket.

* '''Råtaganger''' se ’’råta’’.

* '''Råta''' er sterkt forvitret fjell. som. Det forekommer i beskyttede områder som på lesider eller i små kløfter, der det ikke er fjernet av isen under siste istid. Men er også vanlig ned i fjellet i forbindelse med sprekksoner som er åpne for vannsirkulasjon. Dette kalles råtaganger.

== Fargefeil og ganger ==
* '''Blasse''' er en skjønnhetsfeil og er flekker med sølvfargespill i stein som ellers har et blått fargespill.

* '''Blårand''' er et blått belte sjeldent mer enn noen få centimenter bredt.

* '''Diabasgang''' er en jerngang, de kan være fra noen centimeter til flere meter brede. Ofte er de meget sterke og kan gå flere kilometer. Bredden til en slik gang kan varierer fra å være knapt synlig til store soner. Diabasgangen kan innholde pegmatitt. En pegmatittgang er rester fra [[magma]]et som ble igjen etter at bergartsdannelsen var ferdig, de inneholder ofte sjeldne mineraler. Diabasganger er vanlig i [[larvikitt]]området og er årsaken til den store skrotprosenten på hele 90%. Grensene mellom larvikitten og diabasen er skarpe, mens tynne ganger (tråder) er vanskelige å oppdage.

* '''Feltspatrand''' er lyse gang eller sone i en bergart.

* Hvite rand er et fenomen som består av mange parallelle, hvite feltspatrender. Dette er vanlig i mange bergarter. Hos [[larvikitt]] er de opptil 20&nbsp;cm brede og følger ’’kløvretningen’’. Avstanden mellom rendene varierer, og de smitter litt ut til sidene.

* '''Jernganger''' er soner eller ganger i en bergart, de kalles ’’diabasganger’’.

* '''Kattgang''' eller ’’sasse’’ er en stor eller grov ’’pegmatittgang’’. Kattganger kan gå i alle retninger i fjellet, men er som regel rettlinjet. Tykkelsen er fra 10&nbsp;cm til flere meter. De består for det meste av feltspat. Langs en kattgang blir fjellet gråfarget inntil 50&nbsp;cm. I slike områder er krystallene gjerne mindre og færre.
	
* '''Render''' er et felles navn på ’’ganger’’ i en bergart. Render opptrer i mange størrelser og fargevarianter. Lyse ganger og soner er ofte render av feltspat, eller feltspatganger.

* '''Sasse''' er en stor og bred ’’pegmatittgang’’, kalles også ’’kattgang’’.

* '''Smitting''' er et resultat av at [[gass]] har trengt inn i sprekker og stikk og omvandlet feltspaten i bergarten til en gradvis overgang fra frisk bergart til omvandlet gråhvit feltspat.

* '''Spindelvevsstruktur''' er et nettverk av tynne tråder i en bergart. Den er gråhvit
og forekommer i forbindelse med ’’pegmatittganger’’ og soner med gråhvit feltspat.

* '''Svart belte''' er en ’’svart rand’’.

* '''Svart rand''' er en sone med tunge mineraler og forekommer som mørke ganger og kan kalles ’’svart belte’’. Gangene kan være fra 1&nbsp;centimeter til flere desimeter. De består av blant annet [[ilmenitt]], [[magnetitt]], [[hematitt]], [[pyroksen]], [[biotitt]], [[apatitt]], [[olivin]] eller [[feltspat]]. Grensen mellom randen og sidebergarten kan være ganske skarp eller gradvis. Gangen kan ha et betydelig fall. Det er målt ganger med et fall på 30 grader.

* '''Sytråd''' er en tynn gang, smalere enn 2&nbsp;mm. De inneholder gråhvit feltspat, og finnes alene eller som et nettverk ut fra en større ’’pegmatittgang’’. Sytrådene kan gå alle veier og kan være vanskelige å se på tørt fjell. Hvis det er en sprekk langs sytråden, kalles den ’’åpen rand’’.

* '''Sølvtråd''' en svært tynn, hvit gang som knapt er synlig.

* Ulltråd er en gang eller tråd som ikke har en skarp avgrensing, vanligvis rundt 2 &nbsp;mm bred av hvit [[feltspat]] uten sprekker.

* '''Åpen rand''' er en ’’sytråd’’ med sprekkdannelse.

* '''Åpen struktur''' er en alvorlig feil i steinindustrien. Overflaten tar polering dårligere enn tett stein. På polert flate ses åpen struktur tydelig som spindelvevaktige mikrosprekker i krystallene og krystalingrensene.

== Klumper og hull ==

* '''Pegmatitter''' finnes ikke bare som ganger, men også som uregelmessige klumper i mange fasonger. 

* '''Svarte hull''' er hulrom i en bergart. Blant flere er den mørke [[syenitt]]en full av små hull. Ut av hullene drysser det et fint, grått pulver. Fenomenet er derfor vanskelig å forklare, kanskje er det [[biotitt]]en som er forvitret og har etterlatt seg hull med forvitringsprodukt.

* '''Druserom''' er hule rom der krystaller har fått utvikle seg fritt. Siden krystallene har fri vekst i luft, kan vi finne vakre, velutviklede krystaller i slike druser. 

* '''Geoder''' er runde ’’’pegmatittformer’’, størknet magma, de kan være ganske store og domineres av rød og hvit feltspat.
	
* '''Hvite flekker''' inneholder hovedsakelig gråhvit feltspat. Formen er uregelmessig. Diameteren varierer mellom 1&nbsp;cm. til opptil 20&nbsp;cm.  

== Sprekker ==
Sprekker er oppstår av spenningsutløsninger i fjellet. Alt fjell har sprekker på kryss og tvers i overflatesonen. Noen sprekker er store og kan gå langt inn i fjellet, mens det finnes tusenvis av små sprekker. I steinindustrien kan dette være et problem og de har fått sine navn.

=== Store sprekksystemer ===
* '''Residualspenninger''' oppstod i størkningsprosessen. Disse spenningene kalles populært også glass-spenninger, fordi lignende spenninger kan finnes i glassflater, som umotivert kan sprekke ved termiske variasjon.

* '''Tektoniske spenninger''' oppstår ved bevegelser i jordskorpen. Utløsning av de tektoniske spenningene fører ofte til jordskjelv og bevegelser langs forkastningssonene. Disse endringene kan ha sin årsak i deformasjoner av mantelen (jordskorpen).

* '''Avlastningsspenninger''' oppstår ved forvitring, erosjon av overliggende eller underliggende masse og forårsaker vanligvis horisontale, eller tilnærmet lik horisontale sprekker.

=== Mindre sprekksystemer ===
* '''Villsprekker''' er sprekker i grensene mellom fjell med og uten spenninger. 

==== Sprekker med misfarging ====
Sprekker er ofte gjennomgående uten misfarget belegg. Men noen sprekker har et misfarget belegg som kommer av kjemisk påvirkning. Det er mange slags sprekker og de har selvsagt fått sine navn.

* '''Brune''' er sprekker med rødbrunt rustbelegg som er oppstått ved forvitring av jernmagnesium, for eksempel [[biotitt]]. Rustfargen kommer fra rødbrune forvitringsprodukt som jernoksid-hydroksid, jernoksid eller ferrihydritt.

* '''Slepper''' går dypt ned i fjellet og er gjennomgående, ofte dypere enn det nivå en arbeider på i et dagbrudd. De er vanligvis fylt med kjemisk forvitret materiale, et misfarget belegg, en mineralfylling av forskjellig slag, som lett kan smitte fjellet ved siden av. De som er dannet samtidig, har gjerne det samme belegget. Grunnen til at det dannes forskjellig belegg, er ulikheter i kjemisk miljø, klima og alderen på sprekkene i forhold til de kjemiske reaksjonshastighetene.
	
* '''Svall''' er horisontale gode sprekker som kan ha et lite misfarget belegg. 
	
* '''Svalistikk''' er horisontale, lite gjennomsettende parallelle stikk, som veksler i høyden. Avstanden mellom stikkene er gjerne fra 40&nbsp;cm og opptil flere meter. Vanligvis ca.&nbsp;80 cm. Stikkene har et hvitt belegg et omvandlingsprodukt. Svallstikk er en vanlig og en alvorlig feil i blokksteinsindustrien. Når svallstikkene er mange kalles de for ’’åpen svall’’.

* '''Svarte''' er slepper med svart eller svartgrønn mineralfylling av [[montmorillonitt]] og noe [[kloritt]].. Mineralet kan være skinnende og glatt på flatene. Fyllingen er opptil en cm tykk. prøver viser at mineralfyllingen vesentlig består Utseendet er svært likt kloritt.

* '''Svartstikk''' er horisontale, små stikk med svart belegg, opptil en meter i utstrekning og kan veksle i høyden. De kalles ’’åpen svall’’ når de er mange, og de har stor tetthet.
	
* '''Åpen svall''', er mange små sprekker eller ’’stikk’’, de kalles for ’’svallstikk’’ eller ’’svartstikk’’.

==== Sprekker uten misfarging ====
Sprekker er gjennomgående og vanligvis uten misfarget belegg.

* '''«Bånnær»''' er et lokalt uttrykk for en god ’’svall’’, som kan brukes til arbeidsnivå.

* '''Glasskjøre''' er en liten sprekke med blankaktig overflate. Navnet brukes lokalt i steinindustrien.
 
* '''Riss''' er stikk som skyldes sprengning med dynamitt. Kalles også for ’’smell’’.

* '''Sadder''' er et lokalt uttrykk for sprekker.

* '''Skjøre''' er et lokalt uttrykk for ’’stikk’’.

* '''Slag''' er uttrykket steinindustrien ofte bruker om sprekker. De kan forårsake mye [[skrotstein]] hvis det er for mange av dem. 
	
* '''Stikk''' kalles også «skjøre», de er nesten lukkede sprekker. De har liten tykkelse. Overflaten kan ha litt rustbelegg eller patina. 

* '''Svaller''' er horisontale gode sprekker, de er viktige for driften og hvis det er mulighet for det, utnyttes disse. En prøver en å legge ’’sålen’’ arbeidsnivået til en gjennomsettende svall. Man slipper da å bore ’’liggere’’ og skyte den ene siden av blokken. Slike gode svaller, som kan brukes som såle, kalles også lokalt for «bånnær». Svallen veksler både i utholdenhet og frekvens i fiellmassen og i forskjellige områder. De kan være noe bølgeformete, og er ikke alltid det ideelle plan. Svallene kan ha forskjellig belegg.
	
* '''Smell''' eller ’’riss’’ er dannet av sprengning eller fra ’’fall’’. De oppstår når en bruker for kraftig sprengstoff. Skyting av ’’kubber’’ gir alltid smeller. Rissene går i alle retninger og har oftest buet overflate. De kan trenge opptil 0,5&nbsp;meter inn i fjellet. 

* '''Åpen kløv''' forekommer mest i [[Steinbrudd (syenitt)|larvikittbruddene]]. Åpen kløv er steilt stående stikk tett i tett. Avstanden mellom stikkene er rundt 5 cm. Stikkene har liten utholdenhet (0,5-2 m) og veksler. Strøket følger kløven, men fallet kan avvike fra fallet på kløven. Tykkelsen på stikkene er 0, 1-1 mm. Åpen kløv forekommer i uregelmessige linseformede partier og er foreløpig oppdaget 10-20 m ned fra fjelloverflaten.

== Litteratur ==
* Silseth, Oddbjørn. (1987) 2005. ''Steinfag. Yrkesteori.'' Universitetsforlaget. ISBN 82-00-42153-8, 176 sider.
* Steinkontoret 1983. ''Steinhåndboken''. 

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20081220024743/http://alun.uio.no/geomus/leksi/ Geoleksi, geologisk leksikon]

[[Kategori:Steinindustri]]
[[Kategori:Lister over teknikk|Steinindustri]]