Redigerer Orakel

[[Fil:Velleda.jpg|thumb|Veleda var en germansk spåkvinne.]]
'''Orakel''' er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et '''orakelsvar'''. «Orakel» brukes også om det hellige stedet hvor orakelsvaret gis, for eksempel [[oraklet i Delfi]] og statsorakelet fra Nechung utenfor [[Lhasa]] i [[Tibet]]. Ordet orakel kommer fra latin ''orare'' som betyr «tale». Orakel kan også i overført betydning brukes om en rådgiver som oppfattes som ufeilbarlig i for eksempel samfunnsspørsmål. Et «orakelsvar» betyr både «uklar [[spådom]]» og «et flertydig svar», ettersom orakelsvar kunne være vanskelige å fortolke.<ref>Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=orakel&begge=+&ordbok=begge «Orakel»]</ref>

Et orakel tilbød [[spådom]]mer og antatt guddommelige svar på spørsmål. Guddommen meddelte seg gjennom en person i [[transe]]tilstand, ofte kalt en [[sibylle]]. Oraklet i Delfi var det mest berømte av alle [[oldtiden]]s orakler, og mediet der kjent som [[Pythia]]. I [[Norden]] tjente omreisende [[volve]]r som orakler.
[[Fil:Temple_of_Zeus_in_Dodona_3.jpg|thumb|[[Zevs]]' tempel i Dodona, der man også fant [[Jupiter]]s orakel.]]
== Svarenes natur==
Ved oraklet i Delfi besvarte Pythia forespørsler i tale, mens [[Herkules]]' orakel i Bura lot terningkast inspirere svaret. Mindre vanlig var det å finne svaret ved fortolkning av spørrerens [[drøm]]mer, slik det ble gjort ved [[Aesculapius]]' orakler i [[Epidaurus]], [[Pergamon]] og [[Roma]]. Noen orakler minnet om [[spiritisme|spiritistiske]] seanser fra nyere tid, der man rådspør de dødes ånder gjennom et medium. Disse oraklene lå vanligvis der det fantes en dyp kløft, særlig slike som lekket [[vulkan]]ske gasser.<ref>W.B. Crow: A history of magic, witchcraft & occultism (s. 116), forlaget Abacus, London 1972</ref> [[Jupiter]]s gamle orakel i Dodona ga svar bestående av tegn, dvs. fortolkning av raslingen av løvet i et [[eiketre]], og av [[tromme]]r og [[kjel]]er som var hengt opp i eiken. I blåsende vær bråkte disse som en etterligning av [[torden]]en som Jupiter ble antatt å forårsake. Den tidligste omtalen av Dodona finnes i ''[[Iliaden]]'', der det står at presteskapet hadde «uvaskede føtter og sov på bakken». Dette tyder på at de dyrket en jordgudinne de søkte kontakt med selv i søvne. Også ''[[Odysseen]]'' omtaler oraklet i Dodona, men det ble gradvis overstrålt av oraklet i Delfi, som ikke var like avsides beliggende.<ref>[https://www.britannica.com/place/Dodona «Dodona», ''Britannica]</ref> 

Men også oraklet i Delfi var opprinnelig tilknyttet jordgudinnen [[Gaia]], frem til solguden Apollon drepte hennes [[symbol]] jordslangen straks han var født. Orakler ble antatt å være grunnlagt på overnaturlig vis. Jupiters orakler i Dodona og [[Theben (Hellas)|Theben]] ble sagt å være grunnlagt av [[duer]] som kom flygende og snakket med menneskerøst. Herodot forklarte disse duene som prestinner fra [[Theben (Egypt)|Theben i Egypt]]. I en annen versjon ble oraklet i Dodona grunnlagt av [[Deucalion|Deukalion]] kort tid etter den store [[flom]]men, da Jupiter i sinne over menneskene åpnet vannene i himmelen og havet samtidig og satte verden under vann. Deukalion og hans kone Pyrrha ble varslet av hans far [[Prometheus]], og greide seg i en liten båt til flommen roet seg.<ref>W.B. Crow: A history of magic, witchcraft & occultism (s. 117)</ref>  

De eldste oraklenes beskytter var [[Titaner|titanen]] [[Themis]] som selv var synsk. I denne egenskap var hun ''themistes'', den guddommelige røst som fra først av hadde lært opp menneskene til fromhet, gjestfrihet og evnen til å styre vel. I [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' forteller han at Deukalion og Pyrrha steg ut av båten i en kald og våt, rasert verden. Gråtende søkte de råd fra oraklene, og Themis som hadde vondt av dem, svarte med en gåte: «Forlat mitt tempel, dekk hodene, løsne kappene, og kast bak dere den store mors knokler.» De lyttet i forvirring, til Deukalion kom på at jorden er alles «mor», og hennes «knokler» var steinene på bakken. Disse kastet han bak seg så de forvandlet seg til nye menn, mens steinene Pyrrha kastet over skulderen, ble forvandlet til kvinner, og slik ble verden atter befolket.<ref>[https://www.theoi.com/Titan/TitanisThemis.html «Themis»]</ref>

I ''[[Eirik Raudes saga]]'' fra rundt 1200 beskrives hvordan volven Torbjørg på [[Grønland]] ved hjelp av en annen kvinnes sang angivelig fikk [[ånd]]ene til å strømme til og svare på når uåret vinteren 999/1000 ville være over.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland] ''[[Eirik Raudes saga]]'', kap. 4: «Volven på Herjolfsnes» i [[Gustav Storm]]s oversettelse</ref> [[Tacitus]] forteller om en av [[germaner]]nes spåkvinner, Veleda, i ''Historia'': «Veleda var en ugift kvinne med stor innflytelse over brukternes stamme. Germanerne anser mange kvinner som profetiske, og faktisk - så [[overtro]]iske er de - som guddommelige...Veledas prestisje var stor, for hun havde forutsagt de germanske seirene og legionenes utslettelse.»<ref>[https://www.livius.org/articles/person/veleda/ «Veleda», ''Livius.org]</ref>
[[Fil:Lycurgus_of_Sparta,_Merry_Joseph_Blondel.jpg|thumb|[[Lykurg]]os av [[Sparta]] - gud eller menneske?]]

== Kjente orakelsvar ==
=== Hesiods død ===
Det finnes flere versjoner av [[Hesiod]]s død, men [[Thukydid]] hevdet at oraklet i Delfi hadde advart ham om at han kom til å dø i Nemea. Hesiod flyktet derfor til [[Lokris]], men der ble han drept i det lokale [[tempel]]et, viet til den nemeiske [[Zevs]], og er gravlagt der. Denne overleveringen bygger på den kjente [[ironi]]ske tradisjonen der man ikke kan unndra seg sin [[skjebne]], uansett hvor mye man søker å verge seg mot den.<ref>[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hesiod] [[Hesiod]]s død</ref>

=== Sparta ===
Ifølge [[Herodot]] var selv oraklet i Delfi usikkert på om [[Lykurg]]os - muligvis en ren sagnfigur, men påstått å være opphavsmann til [[Sparta]]s lovverk - var gud eller menneske.<ref>[[Tom Holland (forfatter)|Tom Holland]]: ''Perserkrigene'' (s. 89), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7</ref> Angivelig gjenkjente Pythia ham straks ved ankomst og sa:
:Jeg vet ikke om jeg skal erklære deg menneskelig eller guddommelig -
:men jeg tenker helst at du, Lykurgos, er en gud.<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 61), Vintage books, NY 2002, ISBN 978-1-4000-7885-1</ref>   

Da spartanerne tidlig på 500-tallet f.Kr. planla å erobre det rike jordbrukslandet i [[Tegea]], forsikret et orakelsvar dem om at de snart kom til «''å danse på Tegeas marker''». Etter en slik oppmuntrende melding tok de seierssikre spartanerne med seg både måleutstyr og fotlenker til Tegeas innbyggere, som de aktet å ta som [[Slaveri|slaver]]. Men det var tvert om spartanerne som ble nedkjempet, og sin «dans på Tegeas marker» måtte de utføre til piskeslag og i de lenkene de selv hadde hatt med seg og ment for tegeerne.<ref>Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 92)</ref>

=== Krøsus av Lydia ===
Da kong [[Krøsus]] av [[Lydia]] av et orakel ble tilrådet å gå i forbund med «den mektigste byen i Hellas» i krigen mot [[Perserriket|perserne]], kontaktet han straks Sparta. Det var ingen heldig tolkning av orakelsvaret, for rundt 546 f.Kr, da Krøsus' rike tapte mot [[Kyros den store|kong Kyros]], rustet spartanerne seg riktignok til kamp, men ikke for å hjelpe Lydia slik avtalen forpliktet dem til, men for å nedkjempe [[Argos]], noe de også lyktes med.<ref>Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 94)</ref> Krøsus hadde i forkant spurt oraklet i Delfi til råds om utfallet av en eventuell angrepskrig mot perserne. Orakelet svarte at «det ville bringe et stort rike til fall». Oppmuntret gikk Krøsus til krig mot kong Kyros; men det var hans eget rike som kom til å gå under.<ref>Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 109)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Oraklet i Delfi]]
* [[Pythia]]
* [[Sibylle]]
* [[Volve]]

== Litteratur ==
* Curnow, T. (1995): ''The Oracles of the Ancient World: A Comprehensive Guide''. London: Duckworth &#8212; ISBN 0-7156-3194-2
* Evans-Pritchard, E. (1976): ''Witchcraft, oracles, and magic among the Azande''. Oxford: Clarendon Press.
* Fontenrose, J. (1981): ''The Delphic Oracle. Its responses and operations with a catalogue of responses''. Berkeley: University of California Press.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.isidore-of-seville.com/oracles/index.html Oraklet i Delfi og antikke orakler] satt sammen av Tim Spalding

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Orakler]]