Redigerer Opptakten til Vietnamkrigen

'''Opptakten til Vietnamkrigen''' kan tidfestes til perioden mellom [[1954]] og [[1960]]<ref name=Pentagon>{{cite web |url=http://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/pentagon/pent14.htm |title=Origins of the Insurgency in South Vietnam, 1954-1960 |work=Pentagon Papers |year=1971 |pages=242–314 |access-date=2010-08-17 |archive-date=2017-10-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171019184424/https://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/pentagon/pent14.htm |url-status=yes }}</ref>, det vil si i perioden etter avslutningen av [[Den første indokinesiske krig]] og den etterfølgende [[Genève-konferansen (1954)|Genève-konferansen]] og fram til [[Vietnamkrigen]] bryter ut med større kraft rundt årsskiftet 1959/1960.
[[Fil:VC carrying POW in litter DD-ST-99-04295.JPG|mini|[[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]]-soldater bærer en såret amerikansk [[krigsfange]] til en fangeleir i [[27. juni]] [[1972]], under [[påskeoffensiven]]. Soldatene bærer FNL-uniform: myk jungelhatt, gummisandaler og grønn militær skjorte og bukse, og uten [[insignier]]<ref name=Tra>{{cite web |author= [[Trần Văn Trà]] |title= Vietnam: History of the Bulwark B2 Theatre |url= https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |accessdate= 2010-08-17 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=dead }} {{Wayback|url=https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |date=20110710014414 }}</ref>]]

==Genève-konferansen ==
Etter at [[Genève-konferansen (1954)|fredskonferansen i Genève]] i [[1954]] avsluttet [[Den første indokinesiske krig]], trakk Frankrike seg ut av [[Fransk Indokina]] og Vietnam ble midlertidig delt i to med en [[Demilitarisert sone (Vietnam)|demilitarisert sone]].

== Nord-Vietnam ==
[[Fil:Flag of Vietnam.svg|thumb|Nord-Vietnams flagg fra 1955 og er dagens flagg for [[Vietnam]]]]
{{utdypende|Nord-Vietnam}}
Viet Minhs hadde hatt en avgjørende betydning i krigen mot franskmennene. Samtidig ble Ho Chi Minh oppfattet ikke bare som en kommunistleder, men også som en mer nasjonalistisk og selvstendig leder enn politikerne i sør.

[[Viet Minh]] hadde kontroll over neste hele det nordlige Vietnam, bortsett fram Hanoi og et området rundt byen. Samtidig sto det også militære styrker i den nyopprettede staten [[Sør-Vietnam]], selv om rundt {{formatnum:90000}} Viet Minh-soldater ble evakuert nordover. Men fortsatt ble mellom {{formatnum:5000}} og {{formatnum:10000}} [[Kaderparti|kadre]] ble igjen i sør, de fleste av dem med ordre om å endre fokus til politisk agitasjon og politisk virksomhet.<ref name= Pentagon /> Den første organiserte [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL-virksomheten]], «Saigon-Cholon fredskomite», ble grunnlagt i 1954 for å stå for lederskapet for denne gruppen av kadrene i sør.<ref name=Pentagon /> Andre navn som slike grupper fikk, indikerte at det var religiøse grupper.<ref name="Pentagon"/> Slike grupper til å fronte motstandsarbeidet vble etter hvert så utbredt at bevegelsens virkelige lederskap forble ukjent til lenge etter at krigen var over, og dette ga grunnlaget for uttrykket «Det ansiktsløse Vietcong».<ref name="Pentagon"/>.

== Viet Cong/FNL ==
[[Fil:FNL Flag.svg|mini|FNLs flagg var en variant av [[Vietnams flagg|det nordvietnamesiske flagget]]]]
{{Utdypende|Front National de Liberté (Vietnam)}}
FNL, forkortelse for ''Front National de Libération'' ([[vietnamesisk]] ''Mặt Trận Giải Phóng Miền Nam Việt Nam'', «Den nasjonale front for frigjøringen av det sørlige Vietnam») ble også, særlig tidlig i konflikten bare omtalt som ''Viet Cong'') var den fremste opprørsbevegelse i [[Sør-Vietnam]]. Benevnelsen ''Việt cộng'' var en betegnelse som ble brukt av motstanderne, og dukket for første gang opp i aviser i [[Saigon]] tidlig i [[1956]].<ref name="Pentagon" /> Dette er en sammendragning av betegnelsen ''Việt Nam Cộng-sản,'' («vietnamesiske kommunister»),<ref name="Pentagon"/> eller eventuelt ''Việt gian cộng sản'' («kommunistiske forrædere mot Vietnam»).<ref>{{cite book|author=William S. Turley|title=The second Indochina War: a concise political and military history|url=|publisher=Rowman & Littlefield|year=2009|pages=xiv|isbn=9780742555266}} [http://books.google.com/?id=ojW0aRIIOaoC&pg=PR14&dq=%22Viet+gian%22&cd=27#v=onepage&q=%22Viet%20gian%22 Google Books]</ref>

FNL fremstilte seg selv som en nasjonal front sammensatt av forskjellige grupper mot regjeringen i Saigon, men det etter krigen er vedgått fra Hanois side, blant andre av [[Trần Văn Trà]] som i lange perioder var FNLs [[øverstkommanderende]], at FNL var under stram styring og kontroll av Hanoi<ref name="Victory68">Military History Institute of Vietnam,(2002) ''Victory in Vietnam: The Official History of the People’s Army of Vietnam, 1954–1975'', oversatt av Merle L. Pribbenow. University Press of Kansas. s. 68. ISBN 0-7006-1175-4.</ref> og [[Politbyrået for det vietnamesiske kommunistparti|det nordvietnamesiske kommunistpartiets politbyrå]].<ref name=Tra />

== Sør-Vietnam ==
[[Fil:Flag of South Vietnam.svg|mini|[[Sør-Vietnams flagg]] var flagget til [[Nguyen-dynastiet]]]]
{{Utdypende|Sør-Vietnam}}
I sør fjernet [[Ngô Đình Diệm]] tidligere keiser [[Bao Dai]] i [[1955]] ved å bli valgt til president etter et noe tvilsomt valg, hvor han blant annet fikk 133% av stemmene i Saigon. Det politiske miljøet i sør ble mer forbundet med det franske kolonistyret. Det var derfor en forventning hos begge parter at Ho Chi Minh ville vinne valget. Diem nekte å avholde dette valget, under henvisning til at [[Sør-Vietnam]] ikke hadde undertegnet Genève-avtalen, og startet deretter forfølgelse av den kommunistiske opposisjonen i landet.

Diệm erklærte Sør-Vietnam selvstendig under det offisielle navnet Việt Nam Cộng Hòa («[[Republikken Vietnam]]»). Ut fra en frykt for en videre kommunistisk ekspansjon, ga USA både militær og økonomisk støtte til Sør-Vietnam, sendte rådgivere både i organiseringen og administrasjon av landet, og i utviklingen av landets infrastruktur. De øvrige politiske og religiøst baserte militsene i sør, blant annet fra [[Cao Dai]] ble knust.

== Åpen grense ==
[[Fil:Starved Vietnamese man, 1966.JPEG|mini|En 23-år gammel mann som nesten hadde sultet ihjel etter å ha vært en måned i en av FNLs interneringsleirer i 1966]]
I 300 dager, fram til [[18. mai]] [[1955]] var grensen mellom nord og sør åpen, slik at folk fritt kunne flytte til den delen av landet de ønsket å bo i. Dette førte til en flyktningstrøm på mellom {{formatnum:800000}} og en million nordvietnamesere fra nord til sør, for en stor del av [[katolikk]]er som fryktet religiøs forfølgelse under kommunistene. {{formatnum:310000}} av disse ble evakuert gjennom under [[Operasjon Passage to Freedom]], organisert av [[United States Navy]] i oktober 1954.

== Valg av strategi ==
[[Fil:ARVN in action HD-SN-99-02062.JPEG|mini|Soldater fra [[Sør-Vietnams hær]] i aksjon mot FNL i 1961]]
Sør-Vietnam, under ledelse av [[Ngô Đình Diệm]] vendte i 1956 oppmerksomheten mot de kommunistiske gruppene, etter å ha slått ned andre opposisjonelle, både politiske og religiøse grupper.<ref>Karnow, s. 238.</ref> Etter få måneder ble FNLs grupper presset tilbake til mer fjerne utkantområder,<ref name="Karnow, s. 245">Karnow, s. 245.</ref> og de siste franske soldatene forlot Vietnam i april 1956.<ref name="HistPlace">{{cite web |title= The History Place&nbsp;— Vietnam War 1945-1960 |url= http://www.historyplace.com/unitedstates/vietnam/index-1945.html |accessdate = 2010-08-16}}</ref> I mars samme år presenterte det sørvietnamesiske kommunistlederen [[Lê Duẩn]] en plan med navnet «Veien til sør» for militær infiltrasjon til de andre medlemmene av politbyrået i Hanoi.<ref name="Ang16">{{cite book |first=Cheng Guan |last=Ang |title=The Vietnam War from the Other Side |url=http://books.google.com/?id=4OgLBUXHikIC&printsec= |year=2002 |publisher=[[RoutledgeCurzon]] |isbn=0700716157 |pages= 16}}</ref> I Lê Duẩns plan ble det tatt høyde for at det ville bli en militær konfrontasjon med USA, gitt forholdene under [[Den kalde krigen]].<ref name="Ang21">Ang, s. 21</ref> Men [[Folkerepublikken Kina]] og [[Sovjetunionen]] var motstander av en slikk militær konfrontasjon på denne tiden rett etter [[Koreakrigen]] og Lê Duẩns plan ble avvist og kommunistene i sør måtte begrense seg til økonomisk kamp.<ref name="Ang16"/> Lederskapet ble delt i to fraksjoner, «Nord først», altså pro-kinesisk, ledet av [[Trường Chinh]] og en «Sør først», ledet av Lê Duẩn.

Etter hvert som splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen økte, ble Hanois strategi å spille disse ut mot hverandre, og tiltak ble iverksatt for å tilrettelegge for militær infiltrasjon i sør i desember 1956.<ref>James Olson og Randy Roberts: ''Where the Domino Fell: America and Vietnam, 1945-1990'', side 67, St. Martin’s Press,New York 1991</ref> I prinsippet sluttet Hanoi seg til Lê Duẩns plan, men forutsatte internasjonal støtte og en modernisering av [[Vietnams folkehær]] og styrkene som sto i sør. Dette skulle etter planen være på plass innen [[1959]].<ref>Ang, s. 19</ref> President [[Hồ Chí Minh]] sto for at vold var siste utvei.<ref>[[Võ Nguyên Giáp]]: ''The Political and Military Line of Our Party'', s. 179–80</ref> [[Nguyễn Hữu Xuyên]] ble satt inn som militær øverstkommanderende i sør,<ref>Ang, s. 20.</ref> og erstattet Lê Duẩn, som ble genralsekretær i kommunistpartiet i Hanoi. Dette innebær en reduksjon av Hồ Chí Minh som hadde foretrukket den mer moderate [[Võ Nguyên Giáp]] som var allerede i regjeringen.<ref name="Ang21"/> I en tale 2. september 1957 gjentok Hồ «Nord først»-linjen, med økonomisk kamp.<ref>Ang, s. 23.</ref> I november samme år reiste Hồ sammen med Lê Duẩn til [[Moskva]] og fikk støtte til en mer militant linje.<ref name="Ang24">Ang, s. 24-25.</ref> etter at den sovjetiske selvtilliten hadde blitt styrket etter de to vellykkede «[[Sputnik]]»-utskytingene.

== Væpnet kamp ==
[[Fil:Scene of Viet Cong terrorist bombing in Saigon, Republic of Vietnam., 1965.jpg|mini|Sted for en FNL-bombe i [[Saigon]] i [[1965]]]]
En rekke tiltak for å «utrydde forrædere»<ref name="McNamera35">{{cite book |last1= McNamera |first1= Robert S.|last2= Blight |first2= James G.|last3= Brigham |first3= Robert K. |title= Argument Without End |url=http://books.google.com/?id=O0sBl9BuPYYC |year=1999 |publisher=[[PublicAffairs]] |isbn=1891620223 |pages= 35}}</ref>, eller «væpnet propaganda» begynte i april 1957. En rekke drap ble etter hvert kjent<ref name="Pentagon"/> og i oktober 1957 var det en rekke bombeeksplosjoner i Saigon som skadet 13 amerikanere.<ref name="Pentagon"/> Tidlig i 1958 ble det etablert «sikre områder» for [[logistikk]] for militære aktiviteter i [[Mekongdeltaet]] og i byområder.<ref name="Ang24"/> I juni samme år ble det etablert en kommandostruktur for det østlige Mekongdeltaet.<ref name="Karnow">Karnow, s. 693.</ref>

Det nordvietnamesiske kommunistpartiet vedtok en «Folkets krig» i sør på sin sesjon i januar 1959, og denne beslutningen ble bekreftet av politbyrået i mars.<ref name="HistPlace"/> I mai 1959 ble det etablert en gruppe for å oppgradere og videreutvikle [[Ho Chi Minh-stien]], og de første leveransene ble levert i august samme år.<ref name="Prados">Prados, John, (2006) ''The Road South: The Ho Chi Minh Trail'' i boka ''Rolling Thunder in a Gentle Land'', red. By Andrew A. Wiest,  Osprey Publishing, ISBN 1-84603-020-X.</ref> Det ble etablert en felles militær kommando, med hovedkvarter i Tây Ninh-provinsen, rett ved grensen til Kambodsja. I september 1959 ble to kompanier fra [[Sør-Vietnams hær]] overfalt og dette var den første militære aksjonen som involverte større enheter.<ref name="Pentagon"/> og ble av kommunistene betraktet som begynnelsen av den «væpnede kampen».<ref name="Pentagon"/> en rekke opptøyer som startet i provinsen [[Bến Tre]] i Mekongdeltaet i januar 1960 etablerte en rekke  «frigjorte soner» hvor det ble etablert lokalt FNL-styre.

==Vietnamkrigen begynner ==
{{utdypende|Vietnamkrigen}}
I 1960 var den politiske splittelsen mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen blitt til en politisk rivalisering, og dette gjorde kineserne mer innstilt på å støtte Hanois kamp i sør.<ref>Qiang Zhai: ''China and the Vietnam Wars, 1950-1975'', s. 83, 2000 ISBN 0807848425</ref> For den kinesiske lederen [[Mao Zedong]] ble militær assistanse til Nord-Vietnamen måte å vise fram sitt «anti-imperialistiske» arbeid, både på den innenrikspolitiske og den utenrikspolitiske scenen.<ref>Zhai, s. 5.</ref> Rundt {{formatnum:40000}} kommunistiske soldater innfiltrete i sør i årene 1961 til 1963.<ref>Ang, s. 76.</ref> FNL økte raskt sin styrke og anslagsvis {{formatnum:300000}} ble innrullert i støttegrupper tidlig i 1962.<ref name="Pentagon"/> Forholdstallet mellom FNL-soldater og de sørvietnamesiske styrkene endret seg raskt fra forholdet 1 til 10, til forholdet 1 til 5 i løpet av et år.<ref name=Victory-xii>Merle Pribbenow (oversettelse). ''Victory in Vietnam: The Official History of the People's Army of Vietnam'', s. xii. University Press of Kansas. 2002 ISBN 0-7006-1175-4</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Vietnamkrigen oversikt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vietnams historie]]
[[Kategori:Vietnamkrigen]]