Redigerer Oppstad kirke

{{Infoboks kirke
| navn = Oppstad kirke
| bilde = Oppstad_kirke.jpg
| bildetekst = 
| byline = 
| dato = 
| sted = 
| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Hamar bispedømme|Hamar]]
| prosti = [[Solør, Vinger og Odal prosti|Solør, Vinger og Odal]]
| fellesråd = [[Odal]]
| sogn = Oppstad
| byggeår = 1725
| endringer = 
| viettil = 
| kirkegård = Ja
| byggmester = 
| byggherre = 
| teknikk = Tømra
| materiale = Tre
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = Fra 1635
| døpefont = 
| alter = [[Dagfin Werenskiold]] (1940)
| sitteplasser = 200
| diverse = 
| kategori = 
}}
'''Oppstad kirke''' er en [[kirke]] på Oppstad i [[Sør-Odal]]. Kirken er sognekirke for [[Oppstad]]. Oppstad har vært kirkested siden den [[katolisisme|katolske]] tiden på [[1200-tallet]]. Kirken var da vigd til [[Sankt Hallvard]]. Dagens bygg ble oppført i [[1725]] som en korskirke i tømmer med utvendig panel. Kirken har 200 plasser.

Kirken er en av flere som knyttes til vandresagnet om flytting av kirke. Det fortelles at det var meningen at kirken egentlig skulle bygges på Skjulstad på den andre siden av [[Oppstadåa]]; men om natten flytta de underjordiske materialene over til den andre siden hvor kirken altså ble bygd.

== Interiør ==
Det nåværende bygget har en sparsom barokkform med få vinduer og et slankt spir. Tårnet er fra [[1624]]. Kirkeklokkene ble laga i [[1855]] av Anders Skibakk i [[Elverum]]. Klokkene har teksten «Til Strøms anex kirke.» påskrevet. Altertavlen ble utskåret i tre i [[1940]] av [[Dagfin Werenskiold]]. Tavlen inneholder scener fra Kristus liv; den oppstandne Kristus, Maria med barnet, Jesu dåp, Jesus og barna og palmesøndag. Under restaurasjonsarbeidene i [[1875]] ble kirken «radikalt forbedra», men i 1930-åra kom både døpefonten i kleberstein og krusifikset uten armer, som begge er fra [[1300]] i [[middelalderen]], tilbake fra kirker som sto på stedet tidligere. Til døpefonten hører et messingfat fra [[1675]]. Også prekestolen fra [[1635]] i [[renessanse]]-stil kom tilbake på plass til den samme tiden. Kirkesølvet består av en dåpsmugge, en kalk, flere særkalker, en disk og flere blomstervaser.

Kirken har nå et kisteorgel. Det gamle hovedorgelet ble revet fordi det var i dårlig stand.

== Prestegarden ==
Før [[svartedauden]] i [[1349]] var det en egen prest i Oppstad som bodde på garden Oppstad.{{tr}} Etter pesten ble denne ordningen borte. På 1700-tallet fikk bygden residerende kapellan som også fikk drive garden Oppstad. Fra [[1880]] ble Nordnust brukt som kapellangard og den ble siden kalt ''Prestegarden''. I [[1972]] ble det bygd prestebolig for kapellanen sørøst for Nordnust.

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Gunnar Tanga, Erik Moen og Hans Marius Trøseid | redaktør= | utgivelsesår= 1974 | artikkel= | tittel= Oppstad kirke til 250 års jubileet for kirkehuset | bind= | utgave=  | utgivelsessted= | forlag= Sør-Odal historielag | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok|forfatter= Alf Henry Rasmussen|utgivelsesår= 1993|artikkel=Oppstad kirke, Sør-Odal|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=631|isbn=82-7527-022-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=632}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85230}}
* [https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/odal-fellesrad/kirkene-vare-tema/oppstad-kirke/ Odal kirkelige fellesråd]

{{Kirker i Solør, Vinger og Odal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Sør-Odal]]
[[Kategori:Kirker i Solør, Vinger og Odal prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Odal]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1725]]
[[Kategori:Günther Schüssler]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]