Redigerer Opphavet til befolkningen i Norge

'''Opphavet til befolkningen i Norge''' refererer til den aller første befolkningen i det landet som i dag kalles [[Norge]]. Gjennom alle tider har det vært [[innvandring]] av ulike folkeslag som har kommet alene, i familier eller i større grupper. De kan til en viss grad skilles fra hverandre gjennom ulik [[kultur]], [[språk]] og ulike [[DNA|gener]]. Arkeologi og genetikk er de viktigste hjelpemidlene for forskningen.

Denne artikkelen behandler i hovedsak innvandring i forhistorisk tid. Det skjer fortsatt innvandring til Norge (se artikkelen [[innvandrere i Norge]]).

== Neandertalere ==
[[Neandertalere]] (''Homo neanderthalensis'') er en betegnelse på fortidsmennesker som man har funnet spor av i [[Europa]] og i det vestlige [[Asia]]. Neandertalerne og de tidlige menneskene regnes oftest som forskjellige arter, selv om de tildels levde i samme tidsperiode. Neandertalere har antagelig oppstått for rundt {{nowrap|400&nbsp;000–500&nbsp;000 år}} siden og utgått fra sine forgjengere, [[Heidelbergmennesket|heidelbergmennesket]] (''Homo heidelbergensis''), som også bebodde Europa. Neandertalerne levde i [[Weichsel (istid)|Weichsel-istiden]], [[Eem (mellomistid)|Eem-mellomistiden]], [[Saale (istid)|Saale-istiden]] og [[Holstein (interglasial)|Holstein-mellomistiden]]. De siste fossilene er fra 28&nbsp;000 år siden ved [[Gibraltar]].

Det er ikke funnet direkte spor etter neandertalere i Norge, det er rimelig å tro at når de har bodd i Europa så lenge, også har bodd i Norge. [[Isbre]]ene fra siste [[istid]] har i hovedsak fjernet sporene, men det kan likevel være at noen en gang i framtiden finner rester – kanskje i en hule. I 2009 ble det funnet et bein av en neandertalere på [[Doggerland]] i [[Nordsjøen]].<ref>Rønning, Asle: [http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223616 ''Tråler fisket opp neandertaler-skalle''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223616 |date=20130124171407 |df=iso }}, Forskning.no</ref> Ved [[Hollerup]] i [[Østjylland]] er det funnet spor etter [[dåhjort]]knokler som ca. 125&nbsp;000 år gamle. De er slått i stykker slik at neandertalere kunne få fatt på margen.<ref>Skalk: [http://www.historie-online.dk/special/perioder/forste.htm De aller første danskere]</ref> I [[Varggrottan]] i Finland avdekket forskere i [[1996]] redskaper som kan være mellom 120&nbsp;000 og 130&nbsp;000 år gamle. Dette er blant de funn som geografisk sett ligger nærmest Norge.

Det er ulike oppfatninger om hvorvidt neandertalere og moderne mennesker formerte seg med hverandre (se hovedartikkelen: ''[[tidlige menneskelige folkevandringer]]'').

== Før og i den siste istiden ==
Europa er antatt å ha blitt bosatt av vår art fra sørøst ved innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45&nbsp;000 år siden, og det kan ha tatt opp til 15&nbsp;000 år før neandertalerne døde ut, og hele Europa ble bosatt av mennesket.<ref name="Maca01">Currat, M.; Excoffier, L. (Desember 2004): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=532389 «Modern humans did not admix with Neanderthals during their range expansion into Europe»]{{Død lenke}}. ''PLoS Biol.'' '''2''' (12): e421. PMID 15562317</ref> Som for neandertalerne har vi ikke direkte spor etter mennesket før siste istid, men det er rimelig å tro at de også har bodd i Norge{{tr|Norge var trolig islagt da neandertalerne bosatte seg i Europa.}}.

I siste istid (13&nbsp;000 – (''20&nbsp;000)'' 30 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i [[Sør-Europa]] og [[Øst-Europa]], før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i [[Spania]], [[Rivieraen]], [[Italia]], [[Balkan]] og [[Ukraina]]. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre.<ref>jamfør [[Bryan Sykes]]: ''Evas sju døtre'', [[Pax forlag]], Oslo, 2003.</ref> Etter istiden flyttet de nordover fra sørlige og østlige Europa og bosatte seg i mellom- og nordlige Europa.{{tr}}.

== Jegere og samlere ==
[[Fil:Europe20000ya.png|miniatyr|Bosetningen i Europa i siste istid for ca 20&nbsp;000 år siden.<br />{{legend|#c54b00|[[w:Solutrean|Solutrean]] og Proto Solutrean kulturer}}{{legend|#ca00b0|Epi [[w:Gravettian|Gravettian]] kulturer}}]]

Det er spesielt grupper som i istiden oppholdt seg i [[Nord-Spania]] og [[Sør-Frankrike]] som kom til å bosette seg i Norge. De dro langs atlanterhavskysten til Vest-[[Frankrike]] og [[Storbritannia]] som da var landfast med [[kontinentet]] over [[Doggerland]] til Danmark og Nord-Tyskland.

Genetiske og arkeologiske studier indikerer at Norge, og store deler av Den skandinaviske halvøy, ble befolket av en blanding av såkalte ''vestlige jeger-samlere'' og ''østlige jeger-samlere'' under istiden. Ifølge den mest anerkjente teorien kom den førstnevnte gruppen, med opphav i Sør- og Sentral-/Vest-Europa, til Norge fra sør, mens den østlige gruppen kom nordfra og migrerte nedover norskekysten hele veien ned til resten av Skandinavia. De østlige jegerne, som hadde opphav i Øst- og Nordøst-Europa, formerte seg sammen med de vestlige, og skapte en unik gruppe med en distinkt genetisk markør. Denne gruppen omtales i dag som skandinaviske jeger-samlere. De skandinaviske jeger-samlere hadde felles opphav, men det har blitt observert et sterkere genetisk signal fra de østlige jegerne i Nord-Norge og Vestlandet, mens østlandske jeger-samlere hadde et noe nærmere genetisk slektskap med den vestlige gruppen. 

De skandinaviske jeger-samlere skiller seg fra de fleste jeger-samlere i Europa på denne tiden i at de hadde flere genetiske varianter for lys pigmentering i huden, også sammenlignet med deres respektive opphavsgrupper. I tillegg virker det å være en kontinuitet i den genetiske varianten ''TMEM131,'' som antas å være en genetisk tilpasning til kulde. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation|publikasjon=PLOS Biology|doi=10.1371/journal.pbio.2003703|url=https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703|dato=2018-01-09|fornavn=Torsten|etternavn=Günther|etternavn2=Malmström|fornavn2=Helena|etternavn3=Svensson|fornavn3=Emma M.|etternavn4=Omrak|fornavn4=Ayça|etternavn5=Sánchez-Quinto|fornavn5=Federico|etternavn6=Kılınç|fornavn6=Gülşah M.|etternavn7=Krzewińska|fornavn7=Maja|etternavn8=Eriksson|fornavn8=Gunilla|etternavn9=Fraser|fornavn9=Magdalena|serie=1|språk=en|bind=16|sider=e2003703|issn=1545-7885|pmc=PMC5760011|pmid=29315301|besøksdato=2020-02-09}}</ref>

På kvinnesiden var det særlig grupper med mintokondriell [[haplogruppe H]] som ble dominerende. Disse hadde [[Baskerland]] i [[Spania]] som oppholdssted i istiden.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, 2006, London, side 128ff.</ref>

Haplogruppe I1, som er den mest utbredte Y-DNA haplogruppen i både Norge og Sverige, antas å ha vært tilstede i disse tidlige jeger-samler samfunnene. Den finnes i 37 % av befolkningen i Danmark. men en minkende andel dess lengre en kommer nordover i Norge. Om lag 25 % av befolkningen på sørøstlandet tilhører denne gruppen.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 137-138 og 189-190.</ref> De første kan ha kommet til Norge for om lag 10&nbsp;000 år siden.

''Om redskapsbruken se artikkelen om [[Steinalderen i Norge]], og ellers om [[Fosnakulturen]] og [[Pionerbosetningen]].''

== Bøndene og indoeuropeerne ==
[[Fil:IE expansion.png|400px|miniatyr|Skjema for den indoeuropeiske folkevandringen fra rundt 6000 til 3000 år siden i henhold til [[Kurgan-hypotesen]]. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet, og det røde til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisk-talende folkeslag fram til for rundt 4500 år siden. Tilsvarende det oransje området fram til omkring for 3000 år siden.]]

Haplogruppe R1a1 er vanlig i Norge, og utgjør 37 % av befolkningen i Trøndelag, minkende sørover til 26 % i Oslo-området og 13 % i Danmark. Fordelingen tilsier at de har kommet nordfra og etter hvert flyttet sørover. [[Stephen Oppenheimer]]<ref name="OH185">Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 185.</ref> mener at R1a1 ikke har kommet til Norge via Danmark, med den begrunnelse at Danmark har færre av denne typen enn Norge, og at det er et annet spekter av individuelle typer. De har da trolig kommet via [[Arkhangelsk]] og [[Kolahalvøya]] til Norge. Videre basert på analyser av genetiske grupper, at de kom til Norge om lag for 5700 år siden. Noen av denne gruppen har også spredd seg nordover fra Danmark. Gruppen med opphav i Danmark er yngre, og har trolig kommet direkte fra Øst-Europa uten å gå via Norge. Oppenheimer mener at disse er om lag 3000 år gamle.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 187</ref>

De opprinnelige [[indoeuropeere]] er det antatte folket som snakket det [[urindoeuropeisk språk|urindoeuropeiske språk]]et, og antagelig levde en gang for mellom 5000 og 6000 år siden, eller muligens tidligere. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig ved å rekonstruere deres språk som opphav til de [[indoeuropeisk]]e språkene som innbefatter blant annet [[norsk]]. Videre kunnskap får en fra studiet av urindoeuropeeres [[genetikk]] og [[fenotype]]r. Noen{{Hvem}} mener at dette er et emne for spekulasjon, som det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner om.

Opphavet kan være folk med gengruppe R1a<!-- Jamna-kulturen, som antas å være opphavet til disse gruppene, var eksklusivt av haplogruppen R1b. Rart at dette ikke nevnes her. I tillegg er R1b en vesentlig haplogruppe i Norge -->, som etter genetiske analyser ekspanderte fra et kjerneområde omkring [[Svartehavet]] på denne tiden og inn i Europa, og også østover inn i India. [[Colin Renfrew]]<ref>Renfrew, A.C. (1987): ''Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins'', London: Pimlico. ISBN 0-7126-6612-5</ref>
mente også at jordbruket i Europa ble introdusert av denne folkegruppen, men her er det flere oppfatninger.{{efn|[[Spencer Wells]] foreslår i en studie fra 2001 at opprinnelsen, spredningen og alderen til haplotype R1a1 peker om migrering i oldtiden, muligens korresponderende med spredningen av [[Kurgan-hypotesen|Kurgan-folket]] i deres ekspansjon over de [[Eurasia|eurasiatiske]] steppene rundt 3000 f.Kr. Om hans eldre lærer [[Luigi Luca Cavalli-Sforza|Cavalli-Sforzas]] forslag, uttalte han at «det er ingenting som motsier denne modellen, skjønt de genetiske mønstrene gir heller ikke klar støtte», og argumenterer i stedet for at bevisene er langt sterkere for Gimbutas' modell.{{tr}} }}
[[Mutasjon]]ene som karakteriserer gruppen oppsto for om lag 10&nbsp;000 år siden.

Haplogruppe R1a1 er også blitt knyttet til den såkalte [[Kurgan-hypotesen|Kurgan-kulturen]].<ref>[http://www.isogg.org/tree/ISOGG_HapgrpR.html Y-DNA Haplogroup R and its Subclades - 2010]</ref>
og [[Ahrensburgkulturen]] som er antatt å ha spredd denne haplogruppen opprinnelig.<ref name = "Passarino2002">
{{cite journal
 | last = Passarino
 | first = G
 | coauthors =  Cavalleri GL, Lin AA, Cavalli-Sforza LL, Borresen-Dale AL, Underhill PA
 | title = Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms
 | url = http://www.nature.com/ejhg/journal/v10/n9/full/5200834a.html
 | journal = Eur. J. Hum. Genet.
 | year = 2002
 | volume = 10
 | issue = 9
 | pages = 521–9
 | pmid = 12173029
 | doi = 10.1038/sj.ejhg.5200834
}}</ref>
Ornella Semino et al. foreslo i 2000 en spredning etter istiden nordover fra Svartehavet, etterfulgt av en forsterket ekspansjon av Kurgankulturen inn i Europa, og omtrent på samme tid også østover.<ref>[http://hpgl.stanford.edu/publications/Science_2000_v290_p1155.pdf The Genetic Legacy of Paleolithic Homo sapiens sapiens in Extant Europeans: A Y Chromosome Perspective]   {{Wayback|url=http://hpgl.stanford.edu/publications/Science_2000_v290_p1155.pdf |date=20031125151213 }} (PDF)</ref>

Det har også vært noen andre forslag til hvor denne haploguppen kan ha oppstått, men uten at de har fått noe stort gjennomslag. Det har for eksempel blitt foreslått at R1a oppsto i Sør-Skandinavia i [[stridsøkskulturen]].<ref name="geocities.com">Dupuy, B. et al. 2006. [https://web.archive.org/web/20080408193753/http://www.geocities.com/grpadm/Dupuy_2005_Geographical_heterogeneity_of_Y_chromosomal_lineages_in_Norway_FSI.pdf Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway] (PDF). ''Forensic Science International''. 164: 10-19.</ref>

== Samene ==

Den kvinnelige [[haplogruppe V]] har i dag sine største europeiske hyppigheter i Baskerland og blant [[same]]ne.<ref name="Oppenheimer, Stephen 2006">Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 130.</ref> Den har sitt opphav i Spania. I overkant av 50 % av samiske kvinner tilhører denne gruppen. En annen gruppe samiske kvinner tilhører haplogruppe H, som omtalt over, og andre en undergruppe av [[haplogruppe U]], som også har sitt opphav i Sør-Frankrike eller Spania. I tillegg er det om lag 3 % som tilhører [[haplogruppe M]], som trolig er kommet fra Asia.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 178-183.</ref>

Trolig har disse kvinnene vandret østover fra Sørvest-Europa på sørsiden av [[Østersjøen]], og så dradd nordover igjen gjennom [[Finland]] og [[Russland]]. Tilstedeværelsen av haplogruppe V i Øst-Europa er datert til om lag 8500 år siden, som tilsier at de har nådd Norge noe senere.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 182.</ref>

Haplogruppe V har trolig vært gjennom en betydelig [[genetisk drift]].<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 182-183</ref>

Av samiske menn tilhører:
* Nesten halvparten [[haplogruppe N3]].<ref name="OH185" />
* Under 20 % av samiske menn tilhører [[haplogruppe R1a1]] med mulig opphav i Ukraina.<ref name="OH185" /> Gruppen er vanlig i Sentral- og Øst-Europa samt Sibir.
* I underkant av 9 % av samene tilhører haplogruppe R1b med opphav i Spania.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 183.</ref>

Haplogruppe N3 er vanligst blant den finske befolkningen, finske samer, karelere, estlendere, samt folk i områder Volga-Ural og i Sibir. Det er trolig at N3-gruppen er kommet samtidig med brukerne av finsk-ugriske språk – herunder samisk. Eksakt når det skjedde er fortsatt uvisst, og dateringsforsøkene spriker mye.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 185-186.</ref> Samisk har lånord fra proto-iransk, som også tilsier at språket har et østlig opphav.

Trolig har samene kommet til Norge i hovedsak fra nordøst. De fleste kvinnene tilhører gruppen (V), som har sitt opphav i Spania. Kvinnene dro østover og kom til Øst-Europa og har blitt blandet med menn med et østlig opphav (N3). Mennene har hatt et finsk-ugrisk språk.  Det er noe innblanding av grupper som er vanlig blant den norske befolkningen (haplogruppene H og R1b). De nyankomne haplogruppene V for kvinnene og N3 for mennene er uvanlige grupper for resten av befolkningen i Norge.

== Kvener ==
[[Kvener]] ([[kvensk]]/[[finsk]]: ''kveeni''; [[nordsamisk]]: ''láddelažžat'') er en norsk [[etnisk]] minoritet nedstammet fra bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av [[Finland]] til [[Sverige]] og [[Nord-Norge]] i det 18. og 19. århundre. Kvener er av Kenneth Hyltenstam definert som: ''alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant''.<ref>Hyltenstam, Kenneth 2003: [http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kkd/rap/2003/0001/ddd/pdfv/193348-kvenrapport_hyltenstam_slutversion_oktober.pdf ''Kvenskans status''] (PDF)</ref> For at definisjonen skal skille mellom [[skogfinner]] og kvener, avgrenses definisjonen geografisk til [[Nord-Norge]].{{tr}}

Fra [[skattemanntall]]et fra første halvdel av [[1500-tallet]] er det omtalt kvensk bosetting.{{tr}} Også skattemanntall fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting – både som [[skattemann|skattemenn]] og som [[dreng]]er.{{tr}} Dette bekreftes videre i 1600-tallsmaterialet ved at også [[tingbok|tingbøkene]] omtaler kvenene.{{tr}} Omfanget av tidlig kvensk bosetning er imidlertid vanskelig å fastslå.{{tr}}

== Genetikk, kropp og utseende ==
{{objektivitet-seksjon|Det er uklart hvilket begrep eller avgrensing som ligger til grunn, teksten hopper på en uklar måte mellom ulike perioder.}}
===Størrelse og bygning===
<!---Nordmenn som folkeslag tilhører den nordeuropeiske befolkningen, og skiller seg ikke ut fra andre skandinaver som svensker, dansker eller færøyinger av bygning og utseende.---->
Sammenliknet med den øvrige befolkningen i verden er befolkningen i Norge som andre skandinaver i gjennomsnitt relativt høye og storbygde. Årsakene er flere: Europeiske folkeslag har ikke utviklet mindre robust kroppsbygning etter slutten av [[neolittisk tid]], i motsetning til andre folkegrupper.<ref name=Ruff>Ruff, C. (2002): Variation in Human Body Size and Shape. ''Annual Review of Anthropology,'' no 31, side 211-232 doi: 10.1146/annurev.anthro.31.040402.085407</ref> Ifølge [[Jared Diamond]] tenderer befolkning i kalde strøk til å bli kortvokste som [[Inuitter|inuittene]] og befolkning i varme strøk som Sør-Sudan til å bli langlemmede som [[Dinka|dinkaer]].<ref>Diamond, Jared (November 1994). «Race without color». Discover, 15 (11).</ref> Folkeslag i kaldt klima har dessuten generelt tyngre kroppsbygning enn sine slektninger i varmere strøk,<ref>Roberts, D.F. (1978): Climate and Human Variability. ''Addison-Wesley Pubishing Company'', 2nd utgave. No 34 i serien ''Addison-Wesley module in anthropology''</ref><ref>Katzmarzyk, P.T., Leonard, W.R. (1998): Climatic influences on human body size and proportions: ecological adaptations and secular trends. ''American Journal of Physical Anthropology'' No 106, side 483–503</ref> slik at de nordeuropeiske folkegruppene er blant de høyeste og tyngste i verden.<ref>Eveleth, P.B. & Tanner, J.M. (1976): Worldwide Variation in Human Growth. ''Cambridge University Press'', New York</ref> <!-- Hva var da sammenhengen med de kortvokste inuittene? -->Eksempelvis kan det være vanskelig for nordmenn å finne [[sko]] og [[klær]] fra Sør-Europa som passer. Forskjellen mellom skandinaviske folkegrupper og de søreuropeiske folkene er avhengig både av genetikk og av kosthold, men har holdt seg relativt konstant siden steinalderen.<ref name=Ruff/>

=== Hud, hår og øyefarge===
I likhet med befolkningen i andre nordiske og baltiske land har befolkningen i Norge gjennomgående lys hud-, hår- og øyenfarge sammenliknet med verdens øvrige befolkning.<ref>{{Kilde www|forfatter=Frost, P.|tittel=Why Do Europeans Have So Many Hair and Eye Colors?|url=http://cogweb.ucla.edu/ep/Frost_06.html|verk=Cognitive Cultural Studies|utgiver=University of California, Los Angeles|besøksdato=2016-02-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = Genetics of hair and skin color|forfatter = Rees, Jonathan|dato = |publikasjon = Annual Review of Genetics|nummer = |år = 2003|bind = 37}}</ref> Befolkningen i disse områdene er ofte lyse i huden, i noen tilfeller rødlett ([[fregner|fregnete]]). Europa nord for Alpene og Pyreneene inkludert den europeiske delen av Russland har størst forekomst av lys hud i verden. Befolkningen i Norge og Nord-Europa har generelt stor variasjon hår- og øyefarge med sorte, brune, blå, grå og grønne øyne. Rundt Østersjøen og i de nordiske landene hadde (per 1965) 50-80 % av befolkningen lyst hår og lyse øyne. I deler av Sverige, det sørlige Finland og i baltiske land var forekomsten over 80 %. Andelen av befolkningen med lyse øyne i Norge er (tall for 1965) omtrent som i Skottland, Irland, Nord-England, Nord-Frankrike, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia. Hudfarge er ikke genetisk knyttet til hår- og øyefarge, bortsett fra for rødhårete. Den store andelen med lys hud i Nord-Europa kan vanskelig forklares med evolusjon (tilpasning til klimatiske forhold).<ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = European eye and hair color|forfatter = Frost, Peter|dato = |publikasjon = Evolution and Human Behavior|nummer = |bind = 27|år = 2006|side = 85}}</ref> Hudfarge er i hovedsak genetisk bestemt, men en bestemt er en [[fenotype]] og ikke bestemt av et enkelt gen alene.<ref>Rees, J. L. (2003). Genetics of hair and skin color. ''Annual review of genetics,'' 37: 67-90.</ref> Hudfarge blir ikke bevart i levninger og kan ikke undersøkes arkeologisk slik at forskningen er avhengig av undersøkelser innenfor den levende befolkningen.<ref>Jablonski, N. G. (2004). The evolution of human skin and skin color. ''Annual Review of Anthropology'', 33: 585-623.</ref>

Variasjon i [[pigment]]ering i nordiske områder nevnes i «[[Rigstula]]», et dikt fra den ''[[Den eldre Edda]]'', der befolkningen representeres ved [[trell]], [[bonde]] og [[jarl]] blir beskrevet som henholdsvis svarthårede, rødhårende og blonde.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Rigstula%7CRigstula]{{død lenke|dato=september 2017|bot=InternetArchiveBot}} oversatt til nynorsk, fra [http://www.heimskringla.no/wiki/Hovedside%7Ctekstsamlingen Heimskrinla]{{død lenke|dato=september 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> Det var flere innvandringsbølger til Norge i forhistorisk til tidlig historisk tid.<ref name = "Passarino2002"/> Den første [[Jegere og samlere|jeger-samlerkulturen]] fra etter siste [[istid]] har blitt supplert og delvis fortrengt av jordbrukskultur (muligens [[keltere|keltisk]]).{{uklart|Kultur og gener er ikke det samme}}<ref name="currentbiology" /> Den siste store forhistoriske innvandringen til landet var i forbindelse med [[folkevandringstiden]] på 400-tallet, som brakte [[gotere]] til landet. I [[middelalderen]] kom det innvandrere blant annet [[Hansaforbundet|hanseatertiden]].{{tr}}

===Genetikk===
Passarino mfl undersøkte 74 unge menn på [[sesjon]] (medisinsk undersøkelse som grunnlag for militærtjeneste). Resultatene viste at mtDNA, Y-kromosomer og klassiske autosomale markører hadde 80 % overlapp med befolkningen Sentral- og Vest-Europa, særlig Tyskland, men også Tsjekkia og Kroatia. Undersøkelsen viste også genetisk overlapp med befolkningen i Øst-Europa og i middelhavslandene, og et visst innslag av gener som er typisk for [[Uralske språk|uralsk talende]] befolkninger.<ref name="Passarino2002"/> En studie av [[mitokondrier|mitokondrialt]] DNA i flere europeiske land viser liten forskjell mellom landene. Det var heller ingen vesentlige genetiske forskjeller langs språkgrensene i Europa inkludert baskisk talende og de fleste finsk-ugrisk talende. Unntaket er den samiske befolkningen noe som tyder på at den samiske befolkningen har en lang historie adskilt fra den øvrige befolkningen i Europa. Innenfor befolkningen med alle de samiske språkene finnes mitokondrier som er svært sjeldne eller fraværende ellers i Europa. Forskerne antyder at den samiske befolkningen har en egen historie i relativ isolasjon titusen år og at den øvrige befolkningen i Europa har en like lang felles historie.<ref>Sajantila, A., Lahermo, P., Anttinen, T., Lukka, M., Sistonen, P., Savontaus, M. L., & Issel-Tarver, L. (1995). Genes and languages in Europe: an analysis of mitochondrial lineages. ''Genome Research,'' 5(1), 42-52.</ref> 

En undersøkelse av Y-kromosom hos 1766 norske menn viste likhet med tilsvarende fra Island, Tyskland, Nederland og Danmark. Innenfor Norge antyder resultatene ulike geografiske mønster avhengig av analysemetode, blant annet skiller Agder, Sogn og Fjordane, og Finnmark seg ut.<!---Etnisk norske sørlendinger skal være nærmest beslektet med nederlendere og dansker. Uklart om kilden gir dekning. ---> Resultatene viser generelt stor likhet med befolkningen i blant annet Tyskland.<ref>Dupuy, B. M., Stenersen, M., Lu, T. T., & Olaisen, B. (2006). Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway. ''Forensic science international,'' 164(1), 10-19.</ref> Andre har funnet at nordmenn er nærmest beslektet med svensker, dansker, tyskere og nederlendere.<ref>Cavalli-Sforza 1994</ref>{{bedre kilde|Finner ikke full referanse}} DNA-studier har vist at befolkning i Skandinavia inkludert Norge i liten grad stammer fra de første jeger-sanker-folkene som kom til området etter istiden. <!-- "I liten grad" virker kanskje litt misledende? Gener fra disse utgjør nærmere 10% av DNAet til en moderne nordmann -->Istiden stammer dagens befolkning i Skandinavia i hovedsak fra jordbruksfolk som kom sørfra for omkring 5300 år siden. <!-- Feil. Nordmenn stammer i hovedsak fra den gruppen med mennesker som kom med den indoeuropeiske invasjonen av Europa. Nest størst er slektskapet med jordbrukerne fra Anatolia. -->Jordbruksfolkene og jeger-sankere levde trolig samtidig i Skandinavia i omkring 1000 år. Den tidlige jeger-sanker befolkningen har større genetisk fellesskap med dagens befolkning øst for Østersjøen.<ref name="currentbiology" />

==Noter==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="currentbiology">Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. ''Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians''. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017</ref>
</references>

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Genetisk genealogi]]
[[Kategori:Befolkningsgenetikk]]
[[Kategori:Menneskelig evolusjon]]