Redigerer Operation Gearbox

{{opprydning|Språkvask og kilder trengs}}
{{Infobox military conflict|conflict=Operation Gearbox|image=File:Norway on the globe (Svalbard special) (Europe centered).svg|image_size=250 px|caption=Global view of Norway (Svalbard circled)|partof=the [[Arctic naval operations of World War II|Arctic Campaign]] of the [[Second World War]]|date=30 June – 17 September 1942|place=[[Svalbard]], [[Norway]]|coordinates={{Coord|78|14|48|N|15|40|38|E|display=inline,title}}|result=Norwegian–British victory|combatant1={{flag|Norway}}<br />{{flag|United Kingdom}}|combatant2={{flagcountry|Nazi Germany}}|commander1=[[Ernst Gustav Adolf Ullring|Ernst Ullring]]<br />(Norwegian Military Governor)|commander2=Dr Erich Etienne (killed 23 July 1942)|strength1=57 men|strength2=18 men|casualties1=|casualties2=4 killed (23 July 1942)|campaignbox={{Campaignbox Arctic (1941–1944)}}}}

'''Operasjon Gearbox''' (30. juni – 17. september 1942) var en felles norsk-britisk operasjon for å okkupere den [[Polhavet|arktiske]] øya [[Spitsbergen]] under [[andre verdenskrig]]. Den overtok [[Operasjon Fritham]], en ekspedisjon i mai, for å sikre kullgruvene på Spitsbergen, hovedøya i [[Svalbard]]-arkipelet, som hadde mislyktes da den ble angrepet av fire tyske [[Focke-Wulf Fw 200]] Condor rekognoseringsbombere. Den norske styrken, med 116 lange tonn (118 t) med forsyninger, ankom med britisk krysserskip den 2. juli.

Overlevende fra Fritham hadde reddet det utstyret de kunne og opprettet leir i [[Barentsburg]] (som hadde vært forlatt siden [[Operasjon Gauntlet]]-evakueringen og sabotasjeoperasjonen i august–september 1941) og sendte ut rekognoseringspatruljer. [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetskontoret]] arrangerte en overvåkningsflyvning med en [[Consolidated PBY Catalina|Catalina]] flybåt fra [[RAF Coastal Command]], men visste allerede mye om hva som hadde skjedd, gjennom [[Enigma (krypteringsmaskin)|Ultra-dekryptering]] av Luftwaffe Enigma-kodede radiosignaler.

Forsterkningene konsoliderte Barentsburgs forsvar og sendte styrker for å angripe den tyske værpatruljen i [[Longyearbyen]] den 12. juli, bare for å oppdage at de hadde forlatt stedet tre dager tidligere. Den tyske flystripen var blokkert, og den 23. juli ble en Ju 88, som bar et erfarent mannskap og to høytstående offiserer, skutt ned mens den fløy lavt over landingsplassen. I Operasjon Gearbox ble norsk suverenitet hevdet, ingen tap ble pådratt, den tyske planen om å sende en ny værpatrulje ble motarbeidet, og forberedelsene til [[Operation Gearbox II]] ble igangsatt.

== Bakgrunn ==

=== Svalbard ===

Svalbard-arkipelet ligger i [[Arktis]] 650&nbsp;mi (1 050&nbsp;km) fra [[Nordpolen]]. Øyene er fjellrike, med permanent snødekke på toppene, noen glasiert; det finnes sporadiske elveterasser i bunnen av bratte daler og noen kystnære sletter. Om vinteren er øyene dekket av snø, og fjordene fryser til. Spitsbergen har flere store fjorder langs sin vestkyst, og [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] er opptil 10&nbsp;mi (16&nbsp;km) bred. [[Golfstrømmen]] varmer opp vannet, og havet er isfritt om sommeren. Bosetningene ble etablert i Longyearbyen og Barentsburg i buktene langs sørkysten av Isfjorden, i Kings Bay (Quade Hock) lengre nord langs kysten og i Van Mijenfjorden (Lowe Sound) sør.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|pp=61–62}} Bosetningene tiltrakk seg kolonister fra forskjellige nasjoner, og traktaten fra 1920 nøytraliserte øyene og anerkjente mineral- og fiskerettighetene til de deltagende landene. Før 1939 bestod befolkningen av omtrent 3 000 personer, hovedsakelig norske og russiske, som arbeidet i gruveindustrien. [[Driftgruver]] var knyttet til kysten med overliggende kabelbaner eller skinner, og kull som ble dumpet over vinteren ble samlet inn med skip etter sommerens tining. Innen 1939 var produksjonen omtrent 500 000 lange tonn (510 000 t) per år, delt mellom [[Norge]] og [[Russland]].{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|pp=61–62}}

=== Signaletterretning ===

Den britiske [[Government Communications Headquarters|regjeringens kode- og krypteringsskole]] (GC&CS) basert i [[Bletchley Park]] hadde en liten industri av kodebrytere og [[trafikanalytikere]]. Innen juni 1941 kunne de tyske [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]]-maskinene som ble brukt av overflatefartøy og U-båter i hjemvannet (Heimish) leses raskt. Den 1. februar 1942 ble Enigma-maskinene brukt i U-båter i Atlanterhavet og Middelhavet endret, men tyske skip og U-båter i arktiske farvann fortsatte med de eldre Heimish (Hydra fra 1942, Dolphin til britene). Innen midten av 1941 var britiske [[Y-stasjoner]] i stand til å motta og lese [[Luftwaffe W/T]]-transmisjoner og gi forhåndsvarsel om Luftwaffe-operasjoner. I 1941 ble avlyttingspatruljer med kodenavn Headaches sendt ombord på krigsskip, og fra mai 1942 seilte datamaskiner med krysseradmiralene i kommandoen over konvoi eskorter, for å lese Luftwaffe W/T-signaler som ikke kunne avlyttes av landstasjoner i Storbritannia. Admiralitetskontoret sendte detaljer om Luftwaffe radiosfrekvenser, kallesignaler og de daglige lokale kodene til datamaskinene. Kombinert med deres kunnskap om Luftwaffe-prosedyrer, kunne datamaskinene gi ganske nøyaktige detaljer om tyske rekognoseringsflyvninger og noen ganger forutsi angrep tjue minutter før de ble oppdaget av radar.{{sfn|Hinsley|1994|pp=141, 145–146}} I februar 1942 brøt den tyske Beobachtungsdienst (B-Dienst, Observasjonstjeneste) fra Kriegsmarine Marinenachrichtendienst (MND, Marinens etterretningstjeneste) Marinekrypteringskode nr. 3 og var i stand til å lese den frem til januar 1943.{{sfn|Hinsley|1994|pp=126, 135}}

=== Marineoperasjoner, 1940–1941 ===
[[Fil:Topographic_map_of_Svalbard.svg|miniatyr|{{Center|Topographic map of Svalbard}}]]
Tyskerne lot Svalbard-øyene være under [[invasjonen av Norge]] i 1940. Bortsett fra noen få nordmenn som tok passasje på allierte skip, endret lite seg; radiosstasjonene på øyene fortsatte å sende værmeldinger.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|p=62}} Fra 25. juli til 9. august 1940 seilte krysseren [[«Admiral Hipper» (1937)|Admiral Hipper]] fra Trondheim for å søke området fra [[Tromsø]] til [[Bjørnøya]] og Svalbard for å avskjære britiske skip som kom tilbake fra [[Petsjenga|Petsamo]], men fant kun en finsk lasteskip.{{sfn|Roskill|1957|p=260}} Den 12. juli 1941 ble Admiralitetskontoret beordret til å samle en styrke av skip for å operere i Arktis, i samarbeid med USSR, til tross for innvendinger fra admiral [[John (Jack) Tovey]], kommandør for [[Home Fleet]], som foretrakk å operere lenger sør, hvor det var flere mål og bedre luftdekning.{{sfn|Woodman|2004|pp=10–11}}

Bak-admiralene [[Philip Vian]] og [[Geoffrey Miles]] fløy til Polyarnoe, og Miles etablerte en britisk militærmisjon i Moskva.{{sfn|Woodman|2004|pp=10–11}} Vian rapporterte at Murmansk var nær tyskholdt territorium, at luftforsvaret var utilstrekkelig og at utsiktene til offensive operasjoner mot tyske skip var dårlige. Vian ble sendt for å vurdere vestkysten av Spitsbergen, hovedøya i Svalbard, som var stort sett isfri og 450&nbsp;mi (720&nbsp;km) fra Nord-Norge, for å vurdere dens potensial som base. Krysserne HMS Nigeria og [[AURORA (artist)|Aurora]] og to destroyere forlot Island den 27. juli, men Vian vurderte de tilsynelatende fordelene ved Spitsbergen som overdrevet.{{sfn|Roskill|1957|p=488}} Styrken nærmet seg den norske kysten to ganger, og hver gang ble den oppdaget av Luftwaffe rekognoseringsfly.{{sfn|Woodman|2004|pp=10–11, 35–36}}

==== Operasjon Gauntlet ====
Da Operasjon Dervish, den første arktiske konvoien, samlet Seg På Island, seilte Vian med Force A til Svalbard 19. August I Operasjon Gauntlet. Norske og russiske sivile skulle evakueres ved hjelp av de samme to krysserne, med fem destroyer-eskorter, en olje-og RMS Keiserinne Av Canada, en troppetransport med 645 mann, hovedsakelig Kanadisk infanteri.{{Efn|Commander: Brigadier [[Arthur Edward Potts|Arthur Potts]], 527 Canadians, 25 Norwegians (Captain Aubert), 93 British including 57 [[Royal Engineers]].{{sfn|Stacey|1956|p=304}}}} Ekspedisjonen gikk i land ved [[Barentsburg]] å sabotere kullindustrien, evakuere norske og Sovjetiske sivile og kommandere all skipsfart som kunne bli funnet. Rundt 2000 Russere ble tatt til [[Arkhangelsk]] i ''Keiserinne Av Canada'', eskortert av en av krysserne og de tre ødeleggerne, som møttes med resten Av Styrke A utenfor Barentsburg 1. September.{{Sfn|Woodman|2004}} Normal virksomhet ble holdt oppe på Barentsburg wireless station av Den Norske Militærguvernøren, Løytnant [[Ragnvald A. Tamber|Ragnvald Tamber]]; tre colliers sendt fra fastlandet ble kapret sammen med [[Selfangst|seal ship]] MS Selis, isbryteren SS Isbjørn på svalbard, en slepebåt og to fiskebåter. De Canadiske landgangsstyrkene la ut 2. September og styrken seilte hjem dagen etter, med 800 norske sivile og [[Prise|premie]].{{Sfn|Roskill|1957}} De to krysserne ledet mot norskekysten for å jakte på tyske skip og tidlig 7. September, i stormvær og dårlig sikt, fant en tysk konvoi utenfor Porshanger nær [[Nordkapplatået|Nordkapp]]. Cruiserne sank treningsskipet {{Språk|de|[[German training ship Bremse|Bremse]]}} men to troppetransporter, med 1500 mann ombord, slapp unna. ''Nigeria'' ble skadet, antatt å ha truffet et vrak, men marinestyrken nådde [[Scapa Flow]] søknadsfrist er 10.September.{{Sfn|Woodman|2004}}{{Sfn|Roskill|1957}}{{Efn|After the war it was surmised that ''Nigeria'' had hit a mine.{{sfn|Woodman|2004|p=36}}}}

=== Operasjonsforbud I Finnmark, 1941-1942 ===
[[Fil:NO_2100_Longyearbyen.svg|miniatyr|{{Center|Location map, Longyearbyen in red}}]]
Etter Operasjon Gauntlet (25. August – 3. September 1941) Britene hadde forventet At Tyskerne skulle okkupere Svalbard som base for angrep På Arktiske konvoier. Tyskerne var mer interessert i meteorologiske data, Arktis er opprinnelsen til mye av været over Vest-Europa. I August 1941 hadde De Allierte eliminert tyske værstasjoner På Grønland, [[Jan Mayen]] Island, Bjørnøya ({{Språk|no|Bjørnøya}}) og de sivile værmeldingene Fra Spitsbergen. Tyskerne brukte værmeldinger fra Ubåter, rekognoseringsfly, trålere og andre skip, men disse var for sårbare for angrep. Den {{Språk|de|Kriegsmarine}} personvern og informasjonskapsler {{Språk|de|Luftwaffe}} kartlagt landområder for værstasjoner i området sjø og luft forsyning, noen skal bemannes og andre automatisk. {{Språk|de|[[Wettererkundungsstaffel]]}} 5 ({{Språk|de|Wekusta}} 5) del av {{Språk|de|[[Luftflotte 5]]}}, var basert på [[Banak flystasjon|Banak]] i nord-Norge. Den [[Heinkel He 111]]s og [[Junkers Ju 88]]s av {{Språk|de|Wekusta}} 5 varierte Over Polhavet, forbi Spitsbergen Og Jan Mayen mot Grønland; erfaringene gjorde enheten i stand til å transportere og levere bemannede og automatiske værstasjoner.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Etter at wireless på Spitsbergen på mystisk vis hadde opphørt overføringen i begynnelsen av September, tyske rekognoseringsfly fra Banak oppdaget De Kanadiske rivningene, brennende kulldeponier og så en mann, en samvittighetsfull motstander som hadde nektet å dra, vinker til dem. Doktor Erich Etienne, en tidligere Polfarer, befalte en operasjon for å installere en bemannet stasjon på øyene, men med vinteren nært forestående var tiden kort. Advent Bay[[Adventfjorden]]) ble valgt for sin brede dal, noe som gjorde en tryggere tilnærming for fly; dens undergrunn av alluvial grus var akseptabel for en landingsplass. Den sørøstlige orienteringen av høy bakken hindret ikke trådløs kommunikasjon Med Banak og bosetting av [[Longyearbyen]] (Longyear Town) var i nærheten. En nord-vest til sør-øst flystripe om {{Cvt|1800|by|250|yd}} var merket ut, som var fast når den var tørr og hard når den var frossen, men som kunne bli myrete etter regn eller vårtining. Tyskerne brukte Hans Lund-Hytta som kontrollrom og trådløs stasjon, Mens Den Indre Hjorthamn-Hytta i sør-øst ble forberedt som erstatning. Nettstedet mottok kodenavnet ''Forbud mot bruk av internett'' (Fra Banak og Spitsbergen), ferjeflyging av menn, utstyr og forsyninger begynte 25.September. Han 111, ju 88 og Ju 52 piloter fikk erfaring med landing på mykt underlag, kuttet med hjulspor og steinblokker.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}
[[Fil:Longyearbyen-Adventsfjorden-And-Valley.jpg|miniatyr|{{Center|View of Longyearbyen, Adventsfjorden and Adventdalen (2006)}}]]
Britene fulgte hendelsene fra Bletchley Park gjennom Ultra, gjort lettere ved tysk rutinemessig bruk av radiokommunikasjon. Fire Britiske minesveipere på vei fra Arkhangelsk ble omdirigert for å undersøke og nådde Isfjorden 19. oktober. A {{Språk|de|Wekusta}} 5 flybesetning oppdaget skipene mens de forberedte seg på å lande, og de tretti mennene På Bans Whatsapps ble raskt fløyet i sikkerhet av flyet og to Ju 52 transportfly. Bans dubrovka ble forlatt da Britene ankom, men noen kodebøker ble gjenopprettet; da skipene dro, kom Tyskerne tilbake. Etter 38 forsyningsfly Ankom Dr. Albrecht Moll og tre menn for å tilbringe vinteren med å overføre værmeldinger. 29. Oktober 1941, [[Hans Knoespel]] og fem værmenn ble drept av {{Språk|de|Kriegsmarine}} på [[Lilliehöökfjorden|Lilliehjørnefjorden]], en gren Av Krossfjorden i det nordvestlige Spitsbergen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}{{Efn|On 24 August 1942, the {{lang|de|Knoespel}} group was repatriated by {{GS|U-435||2}}, after being attacked by a party from Operation Gearbox.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|p=95}}}} Landingsfly var mer risikofylt om vinteren, da landingsplassen eller en isdekket bukt var frosset fast, fordi myk snø på toppen kunne hoper seg opp foran hjulene på flyet og rykke det til et stopp eller forhindre at det når starthastighet. Snøteppet kan også dekke hull som et hjul kan falle i, potensielt for å skade understellet eller propellen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Moll-festen På Forbudssider Etterlyste fly når været var tilstrekkelig, og etter å ha gjort lave og langsomme pasninger, for å sjekke landingsplassen for hindringer, bestemte piloten om han skulle lande.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} 2. Mai 1942 ankom apparatet for en automatisk værstasjon, et termometer, barometer, sender og batterier Til Banak, i en boks med navnet {{Språk|de|Krote}} (padde) av flybesetningen. Så snart været tillot det, skulle Det flys Til Forbudssonene Og Moll-festen ble brakt tilbake. Det tok til 12 Mai for en gunstig værmelding for Å nå Banak og En He 111 og En Ju 88 ble sendt med forsyninger og teknikere for å installere {{Språk|de|Krote}}. Flyet nådde Forbudssoner På {{Nowrap|5:45 a.m.}} Og etter en nøye undersøkelse av bakken landet Heinkel-piloten til slutt og holdt halen godt oppe av snøen. Hovedhjulene pakket raskt snø foran seg og flyet neset nesten over. De ti mannskapet og passasjerene ble med på bakkefesten, som ønsket dem hjertelig velkommen, etter å ha vært alene i seks måneder; Ju 88-piloten ble advart av en bluss og returnerte til Banak.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

=== Operasjon Fritham ===
[[Fil:Barentsburg1_(js).jpg|miniatyr|{{Center|Barentsburg, on the east shore of Grønfjorden (Green Harbour) photographed from the north-west in 2003}}]]
På 30 April 1942, ''Isbjørn på svalbard'' og ''Selis'' (Løytnant H. Edini [[Sjøforsvaret|Kongelige Norske Marines]]) og rundt tjue mannskaper seilte Fra Greenock med et norsk landingsparti på 60 mann, ledsaget av tre Britiske forbindelsesoffiserer.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Hvert skip hadde en [[Oerlikon 20 mm maskinkanon|20 mm Oerlikon]] luftvernkanon, men ingen av partiet hadde fått opplæring i bruken av dem. Stor [[Amherst Barrow Whatman|Amherst Whatman]], en Polfarer og signalspesialist, reparerte og betjente det trådløse settet, men det brøt sammen på reisen Til Island og var ikke pålitelig resten av reisen. Skipene klemte Polarisen, med liten risiko for å bli sett av {{Språk|de|Luftwaffe}} fly, en gang nord-øst For Jan Mayen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Skipene nådde Svalbard 13. Mai og gikk inn I Isfjorden kl {{Nowrap|8:00 p.m.}} [[Grønfjorden (Svalbard)|Gronnefjorden rundt]] (Green Fjord eller Green Harbour til Britene) var dekket av is opp til {{Cvt|4|ft}} tykke. Isbrekkingen ble utsatt til etter midnatt 14. Mai og grupper ble sendt for å speide Barentsburg på østkysten og [[Finneset]] halvøy.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Speiderne fant ingen, men tok til {{Nowrap|5:00 p.m.}} å komme tilbake, av når ''Isbjørn på svalbard'' hadde skjært en lang kanal i isen, men var fremdeles godt under Finneset. En Ju 88 fløy langs Isfiorden, også kl {{Nowrap|5:00 p.m.}} Men Sverdrup insisterte på at landgangen i Barentsburg skulle losses raskere.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-619-2663-06,_Flugzeug_Focke-Wulf_FW_200_"Condor".jpg|miniatyr|{{Center|A [[Focke-Wulf Fw 200|Focke-Wulf Fw 200 Condor]] of the type that sank D/S ''Isbjørn'' and MS ''Selis''.}}]]
På {{Nowrap|8:30 p.m.,}} fire Fw 200 Condor langdistanse rekognoseringsbomber dukket opp; dalsidene var så høye at bombeflyene ankom uten forvarsel og den tredje bombeflyen traff ''Isbjørn på svalbard'' som sank umiddelbart og ''Selis'' ble snart satt i brann.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Tretten menn ble drept, inkludert Sverdrup Og Godfrey, ni menn ble såret, to dødelig. Utstyr i ''Isbjørn på svalbard'', våpen, ammunisjon, mat, klær og det trådløse hadde gått tapt. Barentsburg var bare noen hundre meter over isen, og det ble funnet rikelig med mat fordi Det Var Svalbard-skikken å hamstre før vinteren. Den lokale svineflokken hadde blitt slaktet under Gauntlet, og den arktiske kulden hadde bevart kjøttet; villand kunne bli plyndret for egg, og det ble også funnet en sykestue, fremdeles fylt med bandasjer til de sårede. Ju 88 og He 111 bombefly kom tilbake 15. Mai, men de overlevende tok dekning i gruvesjakter.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Montørene i Barentsburg stelte de sårede og la seg lavt når {{Språk|de|Luftwaffe}} var rundt. Løytnant Ove Roll Lund sendte grupper sørover til [[Sveagruva]] i [[Van Mijenfjorden]] (Lowe Sound) og for å rekognosere Tyskerne I Advent Bay rundt flystripen Ved Bans Whatsappeted.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

== Preludium ==

=== Plan ===
[[Fil:Isfjorden_1.JPG|miniatyr|{{Center|Isfjorden (2012)}}]]
Etter Convoy PQ 16 (21. - 30. Mai 1942) Air-Chief Marshal Philip Joubert, AOC Coastal Command, oppmerksom på mangelen på hangarskip og den begrensede hjelpen som er tilgjengelig fra [[Sovjetunionens flyvåpen|Sovjetiske Luftstyrker]] ({{Språk|ru|Voyenno-Vozdushnye Sily}}, VVS), foreslo at det skulle etableres en flybåtbase På Spitsbergen. På grunn av svalbards avstand, den uunngåelige hyppige jordingen av fly under dårlig vær og problemene Som Operation Fritham møtte, avviste Admiralitetet ideen. Joubert foreslo også å basere flygende båter i nord-Russland og åtte Catalinas fra 210 Skvadron og 240 Skvadron ble sendt for å fly fra [[Kolabukta|Kola Inlet]] og Lake Lakhta for [[Konvoi PQ-17|Convoy PQ 17]] (27. juni – 10. juli) neste konvoioperasjon. Joubert foreslo også å sende en styrke torpedobombere Til Vaenga, men Dette ble vetoret av Admiralitetet på grunn av mangel på fly.{{Sfn|Richards|Saunders|1975}}

I slutten av juni leverte Glen sin rapport til Admiralitetet, som beskrev ulykken 14. Mai, styrken til det tyske partiet Ved Forbudssammenheng Og utsiktene til å nå Målene Til Fritham ved å sende forsterkninger. Glen spådde at det tyske værpartiet ville bli erstattet av en automatisk værmeldingsenhet og at {{Språk|de|Luftwaffe}} vil øke antall værrekognoseringsflyvninger over Arktis. Admiralitetet bestemte seg for å fortsette; Fritham skulle avsluttes og erstattes av Operation Gearbox. For å unngå en ny katastrofe, okkupasjonen Av Spitsbergen skulle forbli under kommando av norske regjeringsstyrker, men Marinen ville være ansvarlig for å levere forsyninger og turene skulle synkroniseres med utgående [[De arktiske konvoiene|Pq konvoier]]. Cruiseren HMS Manchester og ødeleggeren HMS Eclipse Skulle starte Gearbox med å frakte 57 norske forsterkninger (Løytnant Gudim og 2. Løytnant K. Knudsen) og {{Cvt|116.6|LT}} av butikker Til Spitsbergen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

=== Catalina-flyvninger, 25.–27. juni ===
[[Fil:Fram_Strait_map.png|miniatyr|{{Center|Map showing the east and north Greenland coast, Iceland, Jan Mayen, Bear Island, Svalbard and Norway}}]]
Admiralitetet sendte Glen og piloten, Flight Lieutenant D. E. (Tim) Healy, for å orientere Viseadmiral S. S. Bomham-Carter, sjef for 18th Cruiser Squadron På Greenock I Skottland og ble bedt om å fotografere Spitsbergen-kysten fra omtrent {{Cvt|100|ft}} for å simulere utsikten fra ''Manchester''{{'}}s-broen. Healy og Glen beskrev bryggen I Barentsburg, som var silt opp, men hadde en kran, sa at isflak kan flyte forbi i sørlig bris, Og Healy sa ja til å ta noen vertikale bilder av bryggen. Glen Og Croft skulle komme tilbake Til Spitsbergen 26. juni og skulle signalisere til ''Manchester'' da den kom med ''Eclipse'' 1. juli, med en gjennomgang av de siste {{Språk|de|Luftwaffe}} aktivitet. Lars-Petter tok av Fra Sullom Voe på {{Nowrap|1:21 p.m.}} og satte kursen Mot Island for en ny isrekognosering, og ble skutt på Av Britiske trålere på vei. På {{Nowrap|6:32 p.m.}} mannskapet gjorde kurs for [[Grønland]], til slutt å se pakke is gjennom tåken. Catalina fløy inn i [[Scoresbysundet|Scoresby Sound]] mannskapet fotograferte {{Cvt|200|nmi}} nordover til Cape Brewster, slått For Island på {{Nowrap|11:30 p.m.}} og flydde i klarvær nesten til øya før tåka lukket seg igjen, og landet Ved Akureyri kl {{Nowrap|2:35 a.m.}} på 26 juni{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Is-og værmeldingene ble formidlet og P-Peter tok av på {{Nowrap|11:50 p.m.}} For Jan Mayen, derfra Til Spitsbergen, og går i land ved {{Nowrap|8:10 a.m.}} Mannskapet gikk ned til {{Cvt|100|ft}} for å ta bilder i klart vær svingte deretter østover For Bell Sound og fotograferte Van Mijenfjorden (Lowe Sound) en potensiell forankring for tankskip, og undersøkte Sveagruva, som virket ledig. Mannskapet tok bilder av kysten til Kapp Linn❶, Green Harbour og Barentsburg, tok kontakt Med Fritham Force og fotograferte deretter brygga, navigatøren hengende ut av havneblisteret med et kamera, holdt fast av en kollega. Healy landet P-Peter, deponerte Glen og Croft i en båt og tok av til Advent Bay for å sjekke Tyskerne. Det var ingen snø rundt Longyearbyen, men spor kunne sees i nærheten av flystripen, som ble fulgt til et fly i nærheten av en hytte, med hauger med utstyr og en lastebil i nærheten. Catalina gunners gjorde seg klare og engasjerte det som viste Seg å være En Ju 88 med {{Nowrap|1,500 rounds}} av maskingeværild og fotograferte angrepet med [[Filmkamera|cameo]] og stillkameraer, røyk som kommer ut av halen På Ju 88. Catalina-mannskapet slapp en melding til bakkefesten da de fløy tilbake og satte en middels kurs mot Shetland og Island, ignorerer reiseruten For Jan Mayen. På {{Nowrap|6:32 p.m.}} et værsignal avslørte At Sullom Voe var for tåkete og mannskapet satte kurs Mot Island, til slutt å se Cape Langanaes og kystkryp for å lande kl [[Eyjafjörður|Eyjafj. blogg. no eyjafj. blogg. no]] på {{Nowrap|11:40 p.m.}}{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}{{Efn|Healy hitched a lift on a trawler to Seidisfiord, to rendezvous with ''Manchester'' and ''Eclipse'', which had reached Iceland on 29 June. Healy briefed the bridge crew that the ice edge ran from Jan Mayen at 42° to the latitude of 72° then turned north, leaving the route to Spitsbergen ice-free. Sea fog offered cover from {{lang|de|Luftwaffe}} aircraft, which usually flew over Isfjorden from {{nowrap|2–5:00 a.m.,}} before the ships were due to arrive. Healy sailed back to the Catalina and took off again for Sullom Voe at {{nowrap|8:35 a.m.}} on 1 June.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|pp=162–163}}}}

=== ''Luftwaffe'', 14 Juni-3 Juli ===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-026-0122-32A,_Griechenland,_Kreta,_Ju_52.jpg|miniatyr|{{Center|Example of a Ju 52 transport aircraft}}]]
Moll-festen På Forbudssiden Hadde rapportert Den Britiske flyvningen 26. Mai og 12. juni signaliserte at landingsplassen var tørr nok til et landingsforsøk. En Ju 88 fløy til øya og landet, men skadet propellene da den taxerte, strandet mannskapet og økte det tyske partiet til 18 mann. {{Språk|de|Luftwaffe}} fly ble fløyet til Spitsbergen hver dag, men mannskapene ble advart av. Tyskerne tenkte på å bruke flytefly, men østenden av Isfjorden og Adventbukta var for full av drivis og ideen ble droppet. Jakten på kjærligheten [[midnattssol]]a (20. April – 22. August) da midten av sommeren nærmet seg, ryddet isen vest i fjorden nær De Allierte posisjonene raskere enn Tyskerne i east end.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Tyskerne rapporterte Catalina-angrepet på Ju 88 27. juni, som hadde etterlatt det en avskrivning og hevdet å ha skadet Det Britiske flyet med returskudd. På 30 juni, partiet sendte en melding om at flystripen var tørr nok til [[Junkers Ju 52]] fly til land og forsyningsflyvninger ble gjenopptatt. Flyet ble overvåket av et norsk parti som hadde gått på en abortekspedisjon for å ødelegge det tyske hovedkvarteret Ved Hans Lund-Hytta. På klare dager fløy de tyske pilotene direkte over fjellene; når sikten var dårlig, tok de kystruten forbi Barentsburg.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

== Operation Gearbox ==

=== 28 Juni - 5 Juli ===
[[Fil:Jan_Mayen_in_Nordland,_Norway_and_Europe.png|miniatyr|{{Center|Jan Mayen location map}}]]
''Manchester'' og ''Eclipse'' forlot Clyde For Scapa Flow 25. juni Med Operasjon Gearbox, det norske partiet for å styrke Fritham Force, la ut. Skipene ankom Seidisfjord På Island 28. juni og møtte piloten Og navigatøren Til Catalina P-Peter, som hadde fløyet den spesielle rekognoseringen til Spitsbergen, for å bli orientert. Cruiseren forsinket avreise til 30. juni for å vises som en del av eskortestyrken TIL PQ 17, hvis den blir sett av En Ubåt i nærheten Jan Mayen. Polarisen dannet en omvendt trakt, med venstre side, sør For Jan Mayen, buet nord-øst til like nord For Isfjorden og høyre side, sør For Bjørnøya, buet nord-vest til den sørlige inngangen til Isfjorden. Skipene dampet nordover oppover trakten og svingte deretter østover for å nærme Seg Isfjorden fra vest. ''Eclipse'' ble tanket på 1 juli, under en tykk tåke og kl {{Nowrap|8:38 a.m.}} 2. juli så bromannskapene fjorden i utmerket sikt.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Utenfor Barentsburg ved middagstid mottok skipene et velkomstsignal fra Fritham Force om at en {{Språk|de|Luftwaffe}} fly fløy en daglig rekognosering kl {{Nowrap|3:00 a.m.}} og noen ganger en annen på {{Nowrap|2:00 p.m.}} men ingen sjø - eller bakkestyrker hadde dukket opp.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} I dårlig vær fulgte tyske fly kysten forbi Barentsburg, noe som hadde ført til at ''Isbjørn på svalbard'' og ''Selis''. Bryggen var for silt til fortøyning; skipene holdt motorene i gang og mannskapene på luftvernstasjoner. Skipsbåter, motorbåter, en motorbåt, en pinnace, kuttere og hvalfangere gjorde 121 rundturer på seks timer, lossing Av Nordmenn og forsyninger, inkludert kortbølge trådløs, 40&nbsp;mm Bofors luftvernkanoner, ski, pulker og Annet Arktisk krigsutstyr. Croft, Whatsemi og elleve andre menn Fra Fritham-partiet ble tatt om bord og av {{Nowrap|7:00 p.m.}} skipene hadde gått. Mennene i land eliminerte raskt tegn på besøket, kraner ble trukket tilbake fra kaien, båter skjult og butikkene kamuflert.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

I motsetning Til Sverdrup, hvis oppgave først og fremst var økonomisk, Hadde Ullring fått ordre om å kreve norsk suverenitet over Svalbardøyene på nytt. Han fant en bombet bosetning med frossent husdyr spredt rundt, under en pall med røyk fra de ulmende kulldeponiene. Til Forferdelse For Gearbox-partiet ble det funnet at maskingeværene deres ikke hadde ammunisjonsbelter, og etterlot bare {{Nowrap|20 mm}} Oerlikons og [[M2 Browning]] maskingevær. 3. juli ble et fly hørt fly langs Isfjorden og deretter tilbake igjen en time senere, antatt å ha landet Ved Longyearbyen; senere ble En Ju 52 sett etter samme rute. Innen 5. juli hadde fire Oerlikons og fire Brownings blitt installert og pistolmannskapene øvd.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

=== 6-14 juli ===
12. juli skulle en forsyningstur fra 210 Skvadron levere de savnede Colt ammunisjonsbeltene til Barentsburg, før de gjennomførte en rekognosering av [[Barentshavet]] for å søke etter overlevende Fra Konvoien PQ 17, som har mistet 24 skip. Ved avreise Barentsburg, Catalina var å fly {{Cvt|100|nmi}} eskorte østfold [[Sørkapp|Sos-barnebyer]] (Sørkapp) til [[Hopen]] (Hope Island) og deretter østover langs Polarisen så langt som mulig og deretter svinge sørover til nord-Russland. Etter å ha hvilt, skulle mannskapet fly tilbake Til Polarisen der de hadde sluttet og deretter fly østover igjen til 78 whatsappnord, halvveis mellom [[Novaja Semlja]] og [[Frans Josefs land|Frans Josefs Land]], derfra for å returnere til Russland via Cape Nassau. Catalina N-November (Flt/Lt G. G. Potier) reiste Fra Sullom Voe kl {{Nowrap|1:59 p.m.}} 13. juli og nådde Barentsburg på {{Nowrap|12:25 a.m.}} 14. juli, bare for å bli truffet av maskingeværskudd i halen og vingen ved en feiltakelse. Catalina landet i ti minutter for å laste av forsyninger og fløy deretter videre Til Hopen kl {{Cvt|200|ft}} under skyen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}{{Efn|After turning south for Russia, five lifeboats with about forty men were spotted; the crew sent goodwill messages by signal lamp and dropped food and cigarettes in a [[Personal flotation device|Mae West]]. The crew flew on, over the White Sea to [[Lakhta air base|Lakhta airfield]] near Murmansk to report the survivors, who were rescued by corvettes sent from Archangelsk.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|p=170}}}}

=== 15-29 juli ===
[[Fil:Longyear.jpg|miniatyr|{{Center|Panorama of Longyearbyen from Advent Fjord (2008)}}]]
Når Colt-delene var levert, Ullring hadde en montert i en [[Kutter (skrogform)|kappemaskin]] og den 15. juli la de ut i midnattssolen med ti mann, for å angripe Tyskerne Ved Longyearbyen I Adventbukta. De siste Tyskerne på Spitsbergen, inkludert værmeldingsgruppen som hadde vært bosatt siden slutten av 1941, ble fløyet tilbake til Norge 9.juli.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Tyskerne hadde gått, men Ju 88 skutt opp 1. juli var fremdeles der, den trådløse senderen og annet utstyr var i drift, butikkene var rikelig og bygningene som ble brukt av partiet var i god stand, noe som antydet at den tyske avgangen ikke var permanent. Den {{Språk|de|Krote}} nær kysten Kl Hjorthamn ble funnet, demontert og returnert Til Barentsburg for forsendelse Til Storbritannia og et parti med to Colt og to Browning maskingevær ble etterlatt for å vokte flystripen. En Ju 88 ble sendt fra Norge for å undersøke opphør av sendinger fra {{Språk|de|Krote}} 20. juli; mannskapet så at basen var ødelagt og befant seg under maskingeværskyting fra Nordmennene. Festen ved Sveagruva hørte bombeflyet passere overhead og antok at basen på Banak hadde blitt varslet.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

21. juli ble en Ju 88 som flyr Over Green Harbour avfyrt av Oerlikon gunners; havnemotoren trakk røyk og et hull dukket opp i en av vingespissene. Tyske poster viste at mannskapet vurderte at landingsplassen var for våt for trygge landinger om sommeren. Som en forholdsregel mot en overraskende landing ble bakkemarkørene fjernet Av Nordmennene, flere skyttergraver ble gravd og hindringer strødd over stripen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} En annen sender og noen butikker ble funnet I Adventdalen; Ullring seilte sørover til [[Bellsund]] (Bell Sound), Van Mijenfjorden (Lowe Sound) Og Braganza Bay for å levere våpen til Fritham Force-partiet og ta ni av dem for å forsterke Barentsburg. På Banak hadde Dr Erich Etienne, som hadde overvåket værdataoperasjonen, og Major Vollrath Wibel arrangert en rekognoseringsflyging til Spitsbergen. En Ju 88 av {{Språk|de|Wetterkundungsstaffel}} 5 (Weather Squadron 5) fløy sortie over Advent Bay 23. juli for å gjenopprette omfanget Av Den Allierte innblandingen i {{Språk|de|Krote}}. Da flyet fløy lavt mot Hjorthamn og tok en bratt sving; Niks Langbak, en ''Selis'' gunner, skjøt ti runder fra et maskingevær og bombefly krasjet og eksploderte; to runder hadde truffet en av motorene. Området Rundt Hiorthfjellet hadde flere kulltransportkabler og Ju 88 kan ha kollidert med en etter å ha blitt truffet; mannskapet ble begravet og kodebøker berget fra vraket.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

=== 30 Juli-August ===
Tapet av et erfarent mannskap og passasjerene førte Til At Tyskerne sendte flere flyreiser, men de var bare i stand til å se At Forbudsflystripen Hadde vært okkupert og at de manglet styrkene til å gjenerobre stedet. Nordmennene hadde gjenopprettet signalinformasjon og kodebøker og hadde ikke lidd flere tap; Whatman og de trådløse operatørene sendte store mengder informasjon til Admiralitetet og videre 29 juli, Catalina P-Peter fløy Tetanus anti-toksin og andre gjenstander Til Operation Gearbox, returnerte deretter Med Glen 30. juli for å besøke Admiralitetet for diskusjoner om den kommende Operation Gearbox II og Convoy PQ 18. Glen var fornøyd med at det norske holdet på Isfjorden og Green harbour var tilstrekkelig sikkert til å bruke det som sjøflybase.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} I begynnelsen av August tok Ullring med seg et følge på ni mann nordpå langs kysten og til [[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]] (Kingsfjord) i kutteren for å lete etter en annen tysk værstasjon, men fant bare et fotavtrykk. 20. August kom En Ubåt inn I Isfjorden og bombarderte landinstallasjoner I Green Harbour Og Advent Bay med dekkpistolen. På Barentsburg returnerte Nordmennene skudd fra kutteren bevæpnet Med Colt maskingevær, som var fortøyd ved brygga og med En Oerlikon plassert på vei oppover utenfor landsbyen, og tvang U-båten til å skyte fra lengre rekkevidde; Nordmennene led igjen ingen tap.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

== Etterspill ==

=== Analyser ===
[[Fil:Barents_Sea_map.png|miniatyr|{{Center|Map of the Barents Sea}}]]
Resten Av Fritham Force i Barentsburg ble konsolidert av forsterkningen Av Operation Gearbox og dens oppfølgere, en værstasjon ble satt opp og trådløs kontakt med Admiralitetet gjenvunnet. Ullring rapporterte om tilsynet med maskingeværene, sørget For Catalina forsyningsfly, ga vær-og observasjonsrapporter, beskyttet Wharman og hans apparater for forskning på ionosfæren og forberedte seg på å angripe tyske værstasjoner uansett hvor de kunne bli funnet.{{Sfn|Hutson|2012}} De overlevende Etter Operasjon Fritham ga utmerket lokal kunnskap og kunne med ankomsten Av Girkassepersonellet gjøre mer enn å leve og unnvike angrep fra tyske fly. Flyet Av Catalina N-Nuts til Spitsbergen 13. juli med Colt-delene og andre forsyninger, derfra til nord-Russland for å lete ETTER overlevende FRA PQ 17, informerte De Britiske marinemyndighetene I Murmansk om At Barentshavet var fritt for is. Mange overlevende ble reddet og skip i ly Ved Novaya Zemlya ble eskortert trygt til havn. Planleggingen begynte Ved Admiralitetet for Drift Girkasse II, oppfølgeren Til Gearbox og med Operasjon Orator, en del av den kommende Konvoien PQ 18.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

=== Påfølgende operasjoner ===

=== Operation Gearbox II ===
[[Fil:Spitsbergen_Norway's_largest_island.jpg|miniatyr|{{Center|Radar photograph of Spitsbergen ([[Envisat]], 2011)}}]]
Etter ulykken Med Konvoi PQ 17 sendte Joubert inn et torpedobomberforslag på nytt, som ble akseptert og fant sted Som Operation Orator.{{Sfn|Richards|Saunders|1975}} I LØPET AV PQ 18 (2. - 21. September 1942) Force P, flåten oilers RFA Blue Ranger og RFA Oligarken og fire destroyer-eskorter seilte 3. September til Spitsbergen og ankret Opp I Van Mijenfjorden (Lowe Sound), som et avansert påfyllingsparti. Fra 9. til 13. September ble ødeleggere løsrevet FRA PQ 18 for å fylle drivstoff.{{Sfn|Roskill|1962}} Operasjon Gearbox II begynte med en annen forsyning drevet av cruiseren HMS Cumberland, ''Eclipse'' og ytterligere fire destroyer-eskorter, som kom 17. September, med {{Cvt|130|LT}} av forsyninger og et parti norske tropper (Oberstløytnant [[Albert Karlsen Tornerud|Albert Tornerud]] Og Militærguvernør i Stedet For Ullring); HMS Sheffield kom dagen etter med en annen {{Cvt|110|LT}} av butikker.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Skipene holdt motorene i gang igjen, og mannskapene ble stengt for luftvernaksjon, skipene losset og dro om seks timer. To Husky lag med førti hunder, tre Bofors våpen, to Fordson traktorer, båter, trådløst utstyr og vinterforsyninger ble levert.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} Healy deltok I Operasjon Orator og forlot Grasnaya 25. September for å returnere til Skottland via Svalbard for å hente Glen. Dårlig vær tvang en retur Til Murmansk og på {{Nowrap|1:29 p.m.,}} om {{Cvt|70|nmi}} Ut fra kysten ble Healy drept i et engasjement med En Ju 88.{{Sfn|Richards|Saunders|1975}} På 19 Oktober, HMS Argonaut og to destroyere leverte forsyninger og et norsk fartøy gjorde reisen i November.{{Sfn|Roskill|1962}}{{Sfn|Hutson|2012}} Den 7. Juni 1943, ''Cumberland'', HMS Bermuda og to destroyere seilte fra Island og landet menn og forsyninger på Spitsbergen 10. juli.{{Sfn|Roskill|1960}}

== Notat ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

{{refbegin}}
* {{cite book|last=Hinsley|first=F. H.|series=History of the Second World War|title=British Intelligence in the Second World War: Its Influence on Strategy and Operations|location=London|publisher=[[HMSO]]|year=1994|orig-year=1993|edition=2nd rev. abr.|isbn=978-0-11-630961-7}}
* {{cite book|last=Hutson|first=H. C.|title=Arctic Interlude: Independent to North Russia|year=2012|publisher=CreateSpace Independent Publishing|location=Scotts Valley, CA|edition=6th|isbn=978-1-4810-0668-2}}
* {{cite book|last1=Richards|first1=Denis|last2=Saunders|first2=H. St. G|url=http://www.ibiblio.org/hyperwar/UN/UK/UK-RAF-II/index.html|access-date=1. juni 2018|series=History of the Second World War, Military Series|title=Royal Air Force 1939–1945: The Fight Avails|volume=II|location=London|publisher=HMSO|year=1975|orig-year=1954|edition=pbk.|isbn=978-0-11-771593-6}}
* {{cite book|series=[[History of the Second World War]], United Kingdom Military Series|title=The War at Sea 1939–1945: The Defensive|volume=I|last=Roskill|first=S. W.|author-link=Stephen Roskill|editor-last=Butler|editor-first=J. R. M.|editor-link=James Ramsay Montagu Butler|year=1957|orig-year=1954|publisher=[[HMSO]]|location=London|edition=4th|url=http://www.ibiblio.org/hyperwar/UN/UK/UK-RN-I/index.html|access-date=1. juni 2018|oclc=881709135}}
* {{cite book|series=History of the Second World War, United Kingdom Military Series|title=The War at Sea 1939–1945: The Period of Balance|last=Roskill|first=S. W.|editor-last=Butler|editor-first=J. R. M.|volume=II|publisher=HMSO|location=London|year=1962|orig-year=1956|edition=3rd|url=http://www.ibiblio.org/hyperwar/UN/UK/UK-RN-II/index.html|access-date=1. juni 2018|oclc=174453986}}
* {{cite book|series=History of the Second World War, United Kingdom Military Series|last=Roskill|first=S. W.|editor-last=Butler|editor-first=J. R. M.|title=The War at Sea 1939–1945: The Offensive, Part I: 1st June 1943 – 31st May 1944|volume=III|publisher=HMSO|location=London|year=1960|oclc=570500225}}
* {{cite book|first1=Ernest|last1=Schofield|first2=Roy Conyers|last2=Nesbit|title=Arctic Airmen: The RAF in Spitsbergen and North Russia 1942|year=2005|publisher=W. Kimber|location=London|edition=2nd|isbn=978-1-86227-291-0}}
* {{cite book|last=Stacey|first=C. P.|author-link=Charles Perry Stacey|series=Official History of the Canadian Army in the Second World War|title=Six Years of War: The Army in Canada, Britain and the Pacific|year=1956|orig-year=1955|volume=I|publisher=Authority of the Minister of National Defence|location=Ottawa|edition=online 2008, Dept. of National Defence, Directorate of History and Heritage|url=http://www.cmp-cpm.forces.gc.ca/dhh-dhp/his/oh-ho/detail-eng.asp?BfBookLang=1&BfId=27|access-date=1. juni 2018|oclc=317352934|archive-date=1. april 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190401004200/http://www.cmp-cpm.forces.gc.ca/dhh-dhp/his/oh-ho/detail-eng.asp?BfBookLang=1&BfId=27|url-status=dead}}
* {{cite book|first=Richard|last=Woodman|year=2004|orig-year=1994|title=Arctic Convoys 1941–1945|publisher=John Murray|location=London|isbn=978-0-7195-5752-1}}

'''Websites'''
* [http://www.svalbardmuseum.no/nyindex.php?id=53&kategori=2&underkategori=1 ''Andre Verdenskrig på Svalbard'' (Svalbard Museum)] {{Wayback|url=http://www.svalbardmuseum.no/nyindex.php?id=53&kategori=2&underkategori=1 |date=20110724184522 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110724184522/http://www.svalbardmuseum.no/nyindex.php?id=53&kategori=2&underkategori=1|date=24 July 2011|accessdate=1 June 2018}}
{{refend}}

== Videre lesning ==

* {{Kilde www|url=http://www.warsailors.com/singleships/isbjorn2.html|tittel=D/S Isbjørn|besøksdato=2018-06-01|fornavn=S. H.|etternavn=Lawson}}
* {{Kilde avhandling|tittel=|publikasjon=|url=http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.493885|format=pdf|type=PhD|oclc=502551844|besøksdato=2018-06-02}}
* {{Kilde bok|url=https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.98958|tittel=The Atlantic Battle Won, May 1943 – May 1945|etternavn=Morison|fornavn=S. E.|forfatter-lenke=Samuel Eliot Morison|utgiver=Little, Brown and Co|besøksdato=2018-06-01|utgave=online|serie=[[History of United States Naval Operations in World War II]]|bind=X|utgivelsessted=Boston, Massachusetts|oclc=59074150}}
* {{Kilde avhandling|tittel=|publikasjon=|url=http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.321124|format=pdf|type=PhD|oclc=60137725|besøksdato=2018-06-02|arkiv-dato=2023-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230813010041/https://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.321124|url-status=yes}}
* {{Kilde bok|tittel=Offiser og krigsfange: Norske offiserer i tysk krigsfangenskap – fra oberst Johannes Schiøtz' dagbok|etternavn=Schiøtz|fornavn=Eli|utgiver=Genesis forlag|isbn=978-82-476-0336-9|utgave=1st|utgivelsessted=Kjeller|språk=no}}
* {{Kilde bok|tittel=Enigma: The Battle for the Code|etternavn=Sebag-Montefiore|fornavn=Hugh|forfatter-lenke=Hugh Sebag-Montefiore|utgiver=Weidenfeld & Nicolson|opprinnelsesår=2000|isbn=0-75381-130-8|utgave=4th, pbk. Phoenix|utgivelsessted=London}}

== Eksterne lenker ==

* [http://www.warsailors.com/singleships/isbjorn2.html Free Norwegian Merchant Fleet 1939–1945]
* [https://www.youtube.com/watch?v=eiNAvx_X3L0 YouTube video of an attack on a Ju 88 by a Catalina]
* [https://www.youtube.com/watch?v=SUDpK8_86JA YouTube video of a visit to the wreck of the Ju 88]

[[Kategori:Svalbards historie]]
[[Kategori:1943 i Norge]]
[[Kategori:1942 i Norge]]
[[Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser]]