Redigerer Operasjon Entebbe

{{Infoboks slag
| navn = Operasjon Entebbe
| konflikt = Gisselkrise
| sted = [[Entebbe International Airport]], [[Uganda]]
| dato = [[3. juli]] [[1976]]
| resultat = Operasjonen lyktes; 102 (av 105) gisler ble reddet
| bilde = Operation Thunderbolt. IV.jpg
| bildetekst = Israelske kommandoer fra Sayeret Matkal etter operasjonen
| part1 = {{flagg|Israel}} [[Israel]]
| part2 = {{flagg|Uganda}} [[Uganda]]<br /> [[PFLP]]<br />[[Fil:Revolutionäre_Zellen.svg|22px|Revolutionäre Zellen|border]] [[RZ]]
| kommandant1 = {{flagg|Israel}} [[Yekutiel Adam]]<br />{{flagg|Israel}} [[Dan Shomron]]<br />{{flagg|Israel}} [[Jonathan Netanyahu]] 
| kommandant2 =  [[Wadie Haddad]]<br />
[[Fil:Revolutionäre_Zellen.svg|22px|PFLP|border]] [[Wilfried Böse]]  <br />
[[Fil:Revolutionäre_Zellen.svg|22px|PFLP|border]] [[Brigitte Kuhlmann]] <br />
{{flagg|Uganda}} [[Idi Amin]]
|enhet1=|enhet2=| styrke1 = 100 kommandosoldater, samt [[Sayeret Matkal]], flystøtte og støttepersonell
| styrke2 = Åtte kidnappere<br />Ukjent antall ugandiske soldater
| tap1 = [[Yonatan Netanyahu|1 død]]<br />5 skadet
| tap2 = Alle åtte kidnapperne drept<br />45 ugandiske soldater drept<br />Ukjent antall skadd<br />11 fly ødelagt
}}
'''Operasjon Entebbe''', også kjent som '''Entebbe-aksjonen''', var en redningsaksjon utført av de [[israel]]ske elitestyrkene, [[Sayeret Matkal]], for å befri gisler på [[Entebbe International Airport|Entebbe lufthavn]] i [[Uganda]]. Aksjonen foregikk før midnatt natt til [[4. juli]] [[1976]]. Aksjonen ble kalt '''Operation Tordenkile''' ([[engelsk]]: ''Operation Thunderbolt'' eller ''Operation Thunderball'') av de israelske styrkene, som planla og utførte oppdraget, men ble i ettertid omdøpt til '''Operation Yonatan''' etter aksjonslederen, oberst [[Jonathan Netanyahu |Jonathan «Yoni» Netanyahu]] (eldre bror til den senere israelske statsministeren [[Benjamin Netanyahu]]), som var den eneste israelske soldaten som omkom under aksjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel='We thought this would be the end of us': the raid on Entebbe, 40 years on|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2016/jun/25/entebbe-raid-40-years-on-israel-palestine-binyamin-netanyahu-jonathan-freedland|besøksdato=2017-11-26|etternavn=Freedland|fornavn=Jonathan|dato=2016-06-25|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Selve aksjonen varte i 90 minutter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel's raid on Entebbe was almost a disaster|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/israel/11701064/Israels-raid-on-Entebbe-was-almost-a-disaster.html|besøksdato=2017-11-26|etternavn=David|fornavn=Saul|dato=2015-06-27|språk=en-GB|issn=0307-1235}}</ref>

== Kapringen ==
Den [[27. juni]] [[1976]] kapret fire [[terrorist]]er, to fra [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]] og to fra den [[Tyskland|tyske]] [[Revolutionäre Zellen]], [[Air France]] Flight 139, en [[Airbus A300]], på vei fra [[Tel Aviv]] til [[Paris]]. Kapringen skjedde etter en planlagt mellomlanding i [[Athen]]. Kaprerne tvang pilotene til først å lande i [[Benghazi]] i [[Libya]] for å fylle [[Flydrivstoff|drivstoff]]. Der ble en kvinnelig passasjer løslatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jewishtelegraph.com/enteb_2.html|tittel=JEWISH TELEGRAPH ONLINE - Manchester News|besøksdato=2022-06-15|verk=www.jewishtelegraph.com}}</ref> Etter syv timer fortsatte flyet til Entebbe lufthavn utenfor Ugandas hovedstad [[Kampala]], der flyets 248 passasjerer og tolv besetningsmedlemmer ble holdt som gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Israel planned 90-minute raid on Entebbe airport|avis=Daily Monitor|url=http://www.monitor.co.ug/Magazines/PeoplePower/How-Israel-planned-90-minute-raid-on-Entebbe-airport/689844-3277178-ir2kndz/index.html|besøksdato=2017-11-26|språk=en-UK}}</ref> Flesteparten av passasjerene var israelske statsborgere, mens en mindre del var [[USA|amerikanske]] og europeiske jøder. I Entebbe ble de fire terroristene møtt av ytterligere tre andre terrorister, støttet av den propalestinske [[diktator]]en [[Idi Amin]] av [[Uganda]].

Flykaprerne forlangte at Israel omgående skulle løslate 53 arabiske terrorister, som etter alt å dømme satt i primært israelske, men også europeiske fengsler. Etter landing på Entebbe, løslot flykaprerne den [[Frankrike|franske]] besetningen og alle ikke-jødiske passasjerer, mens de beholdt de 105 jødiske gislene. Tidsfristen for å oppfylle kaprernes krav var satt til 48 timer. 

Den israelske regjeringen godtok å forhandle om flykaprernes krav og gikk samtidig i all hemmelighet i gang med å forberede en eventuell militær aksjon. Ved å godta forhandlinger, skaffet israelerne seg tid, og en ny tidsfrist ble satt til [[4. juli]] [[1976]].

== Forberedelsen ==
Mulighetene til å komme gislene til unnsetning virket ikke store på forhånd, dels fordi avstanden fra Israel til Uganda, rundt 4000 kilometer, og dels ville sjansene for å redde gislene være meget små i et eventuelt skytedrama. Ikke minst var det et stort problem at flyplassen ble beskyttet av Idi Amins ugandiske tropper, som lå i en ring rundt lufthavnen. 

Den mulige militære operasjonen ble lagt i hendene på [[brigadegeneral]] [[Dan Shomron]], som senere ble stabssjef for [[Israels forsvar]] (IDF). [[1. juli]] presenterte han overfor forsvarssjefen og forsvarsministeren sin dristige aksjon i detaljer, som han hadde planlagt i samarbeid med [[Mossad]]offiseren, [[Mookie Betzer]].

Planen var basert på en rekke fordeler som israelerne hadde overfor terroristene. Entebbe, hvor gislene ble holdt fanget, ble i sin tid bygget av en israelsk [[entreprenør]], så bygningsinnretningen og forholdene for øvrig var kjent. Ytterligere var de frigitte ikke-jødiske gislene i stand til å gi presise beskrivelser av terroristene, deres bevæpning, posisjoner samt deres inntog i lufthavnsbygningen. I tillegg hadde Israel overraskelsesmomentet på sin side, noe som var av stor betydning. Det var liten sannsynlighet for at flykaprerne hadde forberedt seg på en militær operasjon.

Planen innebar at det skulle sendes elitesoldater med utstyr av sted i en [[C-130 Hercules]] &ndash; den eneste flytypen som kunne brukes. Flyet lettet klokken 13.20 den [[3. juli]] og satte kurs mot Uganda. Først etter avgangen ble den israelske regjering og lederen av opposisjonen, [[Menachem Begin]], orientert om at flyet var på vei, og at aksjonen ennå kunne stoppes, såfremt regjeringen ikke oppnådde enighet. Det ble enighet etter tre timers debatt, hvorpå Dan Shomron fikk grønt lys til å gjøre det som måtte gjøres.

Eliteenheten, som skulle redde gislene, var under kommando av oberstløytnant [[Jonathan Netanyahu|Jonathan «Yoni» Netanyahu]]. Om bord på Hercules-flyet var det, utover soldatene, to jeeper og en sort [[Mercedes-Benz]], som var av samme type som den Idi Amin normalt lot seg kjøre i. Ytterligere to Hercules-fly lettet samtidig &ndash; med flere soldater, som hadde til oppgave, etter landingen, å ødelegge jagerflyene fra det ugandiske [[flyvåpen]] som stod parkert på flyplassen. Et fjerde Hercules-fly skulle fly gislene hjem.

I tillegg til de fire Hercules-flyene besto enheten av to [[Boeing 707]] &ndash; det ene et mobilt [[sykehus]] som skulle lande i [[Kenya]]s hovedstad, [[Nairobi]], samt &ndash; på den første tredjedelen av turen &ndash; en eskorte av [[F-4 Phantom II]]-jagerfly.

== Redningsaksjonen ==
Etter 7 timer og 40 minutter i luften landet flyene uten hjelp fra landstyrker og med bakluken åpen. Den sorte Mercedesen kjørte i følge med flere [[Land Rover]]e med elitesoldater mot terminalbygningen. Dette skulle ligne Idi Amin eller en annen høytstående embetsmann med følge og fjerne mistanken fra terrorister. De ble imidlertid møtt av to ugandiske vakter på veien, som visste at Idi Amin nylig hadde skiftet til en hvit Mercedes. De beordret bilistene å stoppe. Vaktene ble drept, og av frykt for at terroristene hadde oppdaget noe, ble farten satt opp.

De 29 elitesoldatene stormet lufthavnsbygningen idet de ankom, og gislene ble kommandert ned på gulvet på [[hebraisk]]. Etter et kort, men heftig og blodig skytedrama lyktes det elitesoldatene å drepe samtlige syv terrorister. Gislene ble transportert tilbake til flyet, men her begynte ugandiske soldater å åpne ild, og de drepte to gisler. Elitesoldatene besvarte ilden og vant over de ugandiske soldatene uten egne tap.

Bare én av de israelske soldatene mistet livet, elitetroppenes leder [[Jonathan Netanyahu]]. Han ble drept mens han eskorterte gislene ut mot de ventende flyene, antakelig av en ugandisk soldat i operasjonsrommet på Entebbe lufthavn. I tillegg døde en britisk statsborger, Dora Bloch, som i løpet av ugandernes aksjon hadde blitt kjørt til Kampalas sykehus. Liket hennes ble funnet på en sukkerplantasje flere år senere, og avgraderte britiske dokumenter viste at Idi Amin hadde beordret at hun skulle henrettes.<ref>{{Kilde avis|tittel=40 Years After Entebbe, Israeli Hostages Reflect Back on a Saga of Survival|avis=Haaretz|url=https://www.haaretz.com/israel-news/1.723000|besøksdato=2017-11-26|etternavn=Maltz|fornavn=Judy|dato=2016-06-04|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Revealed: the fate of Idi Amin's hijack victim|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/crime/revealed-the-fate-of-idi-amins-hijack-victim-436181.html|besøksdato=2017-11-26|dato=2007-02-13|språk=en-GB|arkiv-dato=2009-04-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090402143303/http://www.independent.co.uk/news/uk/crime/revealed-the-fate-of-idi-amins-hijack-victim-436181.html|url-status=død}}</ref> 

Klokken 23.59 lettet det siste israelske flyet fra Entebbe lufthavn og satte kursen mot [[Tel Aviv]]. Operasjonen skulle etter planen vare i 60 minutter og ble avsluttet på 59 minutter. Åtte timer senere landet alle flyene og gislene i Israel til en stormende velkomst.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel's raid on Entebbe was almost a disaster|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/israel/11701064/Israels-raid-on-Entebbe-was-almost-a-disaster.html|besøksdato=2017-11-26|etternavn=David|fornavn=Saul|dato=2015-06-27|språk=en-GB|issn=0307-1235}}</ref>

== Se også ==
* [[Operasjon Thunderbolt]]
* [[Liste over kriger Israel har deltatt i]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israels historie]]
[[Kategori:Ugandas historie]]
[[Kategori:Flykapringer]]
[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]
[[Kategori:Konflikter i 1976]]
[[Kategori:1976 i Uganda]]