Redigerer
Opasitet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Opacity Translucency Transparency.svg|thumb|right|Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne.]] '''Opasitet''' (fra [[middelalderlatin]] ''opacitas'' ([[genitiv]] ''opacitatis'') «ugjennomsiktighet», til [[latin]] ''opacus'', som har gitt norske [[opak]])<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/opasitet «opasitet»], ''NAOB''</ref><ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/opacity#etymonline_v_7056 «opacity (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er et mål på «ugjennomsiktighet» for [[elektromagnetisk stråling]], f. eks [[lys]], i forskjellige [[materiale]]r. Et stoff er '''opakt''' dersom det har høy opasitet. Når stråling treffer overgangen mellom to stoffer vil det kunne bli reflektert, transmittert eller absorbert. Et opakt materiale har lav transmisjon og største delen av strålingen blir enten absorbert eller reflektert. Opasiteten er avhengig av lysets bølgelengde (og dermed frekvens); Vanlig glass er [[transparens|transparent]] for [[visuelt spektrum|synlig lys]] men opakt for [[ultrafiolett]] stråling. Opasiteten vil oftest også være avhengig av mediets temperatur og trykk. Måleverdien for opasitet betegnes <math>\kappa_\nu</math> eller <math>\kappa_\lambda</math> for å vise at den ar avhengig av frekvens respektive bølgelengde. Den har dimensjon m<sup>−1</sup> og betegner proporsjonal absorpsjonsrate langs en lysbølge. <math>{\partial I_\nu\over\partial x}=-I_\nu\kappa_\nu</math> Man betegner også opasitet som det inverse av ''transmisjonsgrad'' som er en materialegenskap. <math>O = \frac{1}{\tau}</math> Man opererer også med ''ekstinksjonskoeffisient'' beregnet som: <math>E = \lg O</math> For elektromagnetisk stråling, for eksempel gammastråling i stjerner, kan man også se verdier for midlere vei før absorpsjon. Opasitet er viktig ved beregning av [[kjernereaksjon]]er, spesielt i [[stjerner]] og måling av konsentrasjon og [[dispersjon]]. Ekstrem frekvensavhengig opasitet viser seg i [[absobsjonsspekter]]. == Referanser == <references /> == Litteratur == * Shapiro, Stuart L. & Teukolsky, Saul A. (1983): ''Black Holes, White Dwarfs, and Neutron Stars'', ISBN 0-471-87317-9. * Rybicki, George B. & Lightman, Alan P. (1979): ''Radiative Processes in Astrophysics'', ISBN 0-471-04815-1. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Optikk]] [[Kategori:Astrofysikk]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]] [[Kategori:Materialegenskaper]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon