Redigerer
Online transaksjonsprosessering
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Online transaksjonsprosessering''' ('''OLTP''') er en type databasesystem brukt med [[Transaksjonsdata|transaksjonsorienterte]] applikasjoner, som for eksempel driftssystemer. "Online" tyder på at disse programmene brukes til å umiddelbart svare på brukerforespørsler og prosessere dem (behandle transaksjoner). Begrepet står i kontrast til [[Online analytisk prosessering|online analytisk behandling]] (OLAP) som i stedet fokuserer på [[dataanalyse]] (eksempelvis planleggings- og ledelsessystemer). == Begrepet transaksjon == Begrepet "transaksjon" kan ha to forskjellige betydninger som begge kan gjelde: * Teknisk: Innen datamaskiner eller [[Databasetransaksjon|databasetransaksjoner]] betegner en transaksjon en atomisk endring av tilstanden * Forretningsmessig: Innen næringsliv eller finans betegner en transaksjon vanligvis en utveksling av økonomiske midler (eksempelvis finansielle transaksjoner<ref name="Bog2013">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=fV0NAAAAQBAJ|tittel=Benchmarking Transaction and Analytical Processing Systems: The Creation of a Mixed Workload Benchmark and its Application|etternavn=Bog|fornavn=Anja|dato=2013|utgiver=Springer Science & Business Media|isbn=978-3642380709|utgivelsessted=Berlin}}</ref>{{Rp|50}}) OLTP kan bruke transaksjoner av den tekniske typen til å registrere transaksjoner av den forretningsmessige. == Bruk == OLTP-systemer kan ofte brukes samtidig av hundrevis av brukere, og bør respondere umiddelbart på brukerforespørsler. Online transaksjonsbehandlingsapplikasjoner har høy [[I/O]]-[[Datastrøm|gjennomstrømning]], og fungerer ved hjelp av mye innsettinger og endringer i databasen. Viktige mål for OLTP-applikasjoner er tilgjengelighet, hastighet, [[Samtidighet (informatikk)|samtidighet]] og durabilitet.<ref name="Oracle">{{Kilde www|url=http://docs.oracle.com/cd/A87860_01/doc/server.817/a76992/ch3_eval.htm#2680|tittel=Application and System Performance Characteristics|besøksdato=2018-05-02}}</ref> En [[minibank]] er et eksempel på en kommersiell transaksjonsbehandlingsapplikasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.infoworld.com/article/3650769/what-is-oltp-the-backbone-of-ecommerce.html|tittel=What is OLTP? The backbone of ecommerce|besøksdato=2022-09-27|fornavn=Martin|etternavn=Heller}}</ref> Noen OLTP-systemer må tas ned for offline vedlikehold. == Sammenlignet med OLAP == Online transaksjonsbehandling (OLTP) er vanligvis en motsetning til [[online analytisk prosessering]] (OLAP). Til sammenligning er OLAP generelt preget av mye mer komplekse spørsmål, i mindre volumer, og med formål å gi [[virksomhetsetterretning]] eller for [[Rapportering|rapporteringsformål]] i stedet for å behandle operasjonelle transaksjoner. Mens et OLTP-system behandler alle slags spørringer ([[Opprett, les, oppdater og slett|lesing, insetting, oppdatering og sletting]]) er OLAP generelt optimalisert for lesing og støtter kanskje ikke engang andre typer spørringer. OLTP fungerer også annerledes enn [[Batchprosessering|satsvis prosessering]] og [[Grid (data)|grid computing]].<ref name="Bog2013">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=fV0NAAAAQBAJ|tittel=Benchmarking Transaction and Analytical Processing Systems: The Creation of a Mixed Workload Benchmark and its Application|etternavn=Bog|fornavn=Anja|dato=2013|utgiver=Springer Science & Business Media|isbn=978-3642380709|utgivelsessted=Berlin}}</ref>{{Rp|15}} I tillegg skilles det av og til mellom OLTP og online hendelses prosessering (OLEP) som er basert på distribuerte [[Hendelseslager|hendelseslogger]] for å gi sterk konsistens i storskala hetergoene systemer.<ref>{{Cite web|url=https://queue.acm.org/detail.cfm?id=3321612|title=Online Event Processing - ACM Queue|website=queue.acm.org|access-date=2019-05-30}}</ref> Mens OLTP er assosiert med korte og atomiske transaksjoner tillater OLEP mer fleksible distribusjonsmønstre og større skalerbarhet, men med økt [[latens]] og uten garantert øvre skranke på prosesseringstid. == Oversikt == Eksempler på OLTP-systemer inkluderer ordreinngang, detaljhandel og finansielle transaksjonssystemer.<ref>{{Kilde www|url=http://docs.oracle.com/cd/E11882_01/server.112/e25523/part_oltp.htm|tittel=Database VLDB and Partitioning Guide|besøksdato=2018-05-02}}</ref> Online transaksjonsbehandlingssystemer krever i økende grad støtte for transaksjoner som spenner over et nettverk og kan omfatte flere enn ett selskap. Av denne grunn bruker moderne online transaksjonsbehandlingsprogramvare meglingsprogramvare som gjør at transaksjoner kan kjøres på forskjellige datamaskinplattformer i et nettverk. For enda mer krevende desentraliserte databasesystemer kan OLTP-meglerprogrammer distribuere transaksjonsbehandling mellom flere datamaskiner på et [[Datanett|nettverk]]. OLTP er ofte integrert i [[tjenesteorientert arkitektur]] (SOA) og [[Webtjeneste|vevtjenester]]. Online transaksjonsprosesser må håndtere samtidighet og atomisitet. [[Samtidighet (informatikk)|Samtidighetstyring]] garanterer at to brukere som får tilgang til de samme dataene i databasesystemet ikke vil kunne endre disse dataene, eller at brukeren må vente til den andre brukeren er ferdig med behandlingen før de kan endre den delen av dataene. [[Atomisk operasjon|Atomisitet]] garanterer at alle trinnene i en transaksjon fullføres som en gruppe. Det vil si at dersom noen trinn i transaksjonen mislykkes medfører det at alle andre trinn også mislykkes.<ref>{{Kilde www|url=https://technet.microsoft.com/en-us/library/ms187669(v=sql.105).aspx|tittel=Online Transaction Processing vs. Decision Support|besøksdato=2018-05-07}}</ref> == Se også == * [[Hendelseslager]], type database som lagrer hendelser, og bare instansierer objekter ved presentasjon == Referanse == <references/> [[Kategori:Databaser]] [[Kategori:Dataadministrasjon]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon