Redigerer Ondskapens banalitet

[[Fil:1961-04-13_Tale_Of_Century_-_Eichmann_Tried_For_War_Crimes.ogv|thumb|Amerikansk nyhetsklipp fra rettssaken mot [[Adolf Eichmann]] der han i desember 1961 ble dømt som nazibyråkrat under [[andre verdenskrig]] for [[folkemord]] på [[jøder]] i [[holocaust]]. Den jødiske filosofen [[Hannah Arendt]] drøftet i en rapport like etter om [[ondskap]]en er [[radikal]] eller bare [[banal]]. Arendt beskrev «ondskapens banalitet» og hevdet at Eichmann ikke var spesielt ond, men begikk feil ved å være ekstremt lovlydig i et ondt system og ved ikke å tenke på personlig [[ansvar]] i en større sammenheng. Hennes syn var omstridt, men viste evnen til fornuftig refleksjon i en svært følsom sak.]] 
'''Ondskapens banalitet''' er et uttrykk skapt av den amerikansk-tyske [[jødisk]]e filosofen og skribenten [[Hannah Arendt]] (1906–1975) i boka ''[[Eichmann i Jerusalem]]''. Boka ble skrevet fra en [[rettssak]] i [[Jerusalem]] i 1961 hvor [[Adolf Eichmann]] sto tiltalt for [[folkemord]] og brudd på [[menneskerettighetene]] i stillingen som tysk byråkrat under [[andre verdenskrig]].

Eichmann var tidligere [[SS|SS-offiser]] i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og en av de hovedansvarlige for logistikken under [[holocaust]], nazistenes masseutryddelsen av jøder. Arendt var til stede i rettssaken som journalist for tidsskriftet ''[[The New Yorker]]'', og det var i artiklene hennes der at uttrykket ble kjent.<ref>[http://www1.yadvashem.org/yv/en/holocaust/insights/video/arendt_eichmann.asp?WT.mc_id=wiki "Hannah Arendt, Adolf Eichmann, and how Evil Isn't Banal"] {{Wayback|url=http://www1.yadvashem.org/yv/en/holocaust/insights/video/arendt_eichmann.asp?WT.mc_id=wiki |date=20140320011539 }} online forelesning av Dr. Yaacov Lozowick, tidligere direktør ved [[Yad Vashem]] arkivene</ref>

Arendt mente at Eichmanns [[ondskap]] under krigen egentlig ikke bestod av grunnleggende ødeleggelseslyst eller [[sadisme]] og at han derfor ikke var et [[monster]] på den måten hun hadde forventet.<ref>[[Hannah Arendt (film)]]. Biografisk drama fra 2012, om Arendts journalistiske dekning av rettssaken mot Adolf Eichmann for avisen [[The New Yorker]]. Serien på fem avisartikler ble utgitt i boken: ''[[Eichmann i Jerusalem|Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet]]''.</ref> Han hadde ingenting spesielt mot jøder, han fulgte bare [[ordre]]. Problemet med Eichmann var at så lenge [[stat]]smakten, [[lovverk]]et og gjeldende [[normer]] dikterte hva han skulle gjøre, da syntes han selv at han, i praksis, ikke hadde noen personlig [[plikt]] til å ta [[ansvar]] for eller tenke over konsekvensene av hva han gjorde. Arendt mente at Eichmanns manglende oppfatning av de virkelige ansvarsforholdene i arbeidshverdagen skyldtes en sviktende evne til å tenke, en tankegang og en holdning som er vanlig for en skremmende stor del av en normalbefolkning.

Det er dette som er ondskapens [[banalitet]], anså Arendt. Den er overfladisk og banal, og bare tilsynelatende sadistisk, fordi onde mennesker ofte handler på en måte som de selv oppfatter som [[normal]]. Når ondskap settes i system og blir rutine, og grusomme handlinger godtas uten at man tenker over det, kommer ondskapens banalitet til syne. Det handler om å normalisere det som burde ha vært utenkelig.

==Referanser==
<references/>

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holocaust]]