Redigerer Olympias

{{Infoboks monark
| navn= Olympias
| tittel= Dronning
| land= [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]
| bilde= Roman - Medallion with Olympias - Walters 592 - Obverse.jpg
| navn2= Ὀλυμπιάς
| født= Ca. 375 f.Kr.
| fsted= [[Epirus]]
| død= 316 f.Kr.
| dsted= [[Pydna]]
| regjerte= 393 f.Kr. og <br/>392-370 f.Kr.
| ektefelle= [[Filip II av Makedonia|Filip II]]
| barn= 1) [[Aleksander den store]]<br/>2) [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]]
| foreldre= [[Neoptolemos av Epirus]] (far)
}}
'''Olympias''' ([[gresk]]: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død [[316 f.Kr.]])<ref>[http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/per01294.htm#0 «Olympias Queen of Macedonia»]. ''American-pictures.com''.</ref> var en [[Antikkens Hellas|gresk]] prinsesse fra [[Epirus]], datter av kong [[Neoptolemos av Epirus]], og hun ble den fjerde hustruen til kong [[Filip II av Makedonia]], og mor til [[Aleksander den store]]. Hun var en inderlig tilhenger av [[Dionysos]]' orgiastisk [[Slange (symbol)|slangekult]]. [[Plutark]], en historiker fra [[100-tallet]] e.Kr., hevdet at hun også hadde [[slange]]r i sengen sin, en [[myte]] som har preget hennes ettermæle.<ref>''«The nonsense about the snakes»'' («det tullet med slanger») er fra Plutarks biografi ''Livet til Aleksander (2.6), i henhold til Robin Lane Fox i hans biografi ''Alexander the Great'', 1973:26 og note s. 504; Fox mener at slangehåndteringen var den ''stuprum'' (skjørlevnet) som [[Junianus Justinus]], 9.5.9, henviste til.</ref>

== Opprinnelse ==
Olympias var datter av Neoptolemos, konge av [[molossiere]], en stamme i [[Epirus]], og hun var en søster av [[Aleksander I av Epirus]]. Hennes familie tilhørte ''Aiakides'', en veletablert familie i Epirus som hevdet å nedstamme fra den [[mytologi]]ske [[Neoptolemos]], en sønn av [[Akilles]]. Tilsynelatende hun egentlig ''Polyxena'', da Plutark nevner det i sitt verk ''Moralia'', og at hun endret sitt navn til ''Myrtale'' forut sitt bryllup med Filip II, da som en del av hennes initiering eller opptagelse i en nå ukjent [[Mysteriereligion|mysteriekult]].<ref name=Carney>[http://classicaljournal.org/Dixon%20on%20Carney.pdf «Dixon on Carney»] {{Wayback|url=http://classicaljournal.org/Dixon%20on%20Carney.pdf |date=20120324195932 }} (PDF). ''Classicaljournal.org''.</ref>

Navnet Olympias er således det tredje av de fire navn som hun er kjent med, tatt antagelig som en anerkjennelse av Filips seier ved [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]] i [[356 f.Kr.]], noe som sammenfalt ved Aleksanders fødsel.<ref>Heckel (2006), s. 181</ref><ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World. An Epic History of Greece and Rome''. Penguin History, s. 196</ref> Hun ble til sist navngitt ''Stratonike'', hvilket sannsynligvis var en [[epitet]]et som ble gitt til henne som følge av hennes militære seier over [[Eurydike II av Makedonia|Eurydike II]] i [[317 f.Kr.]]<ref name=Carney/>

== Gift med Filip II ==
[[Fil:Jupiter-and-olympia-1178.jpg|thumb|left|«Zevs forfører Olympias». [[Fresko]] av Giulio Romano mellom 1526 og 1534, Palazzo del Te, Mantua, Italia.]]
Da hennes far Neoptolemos døde i 360 f.Kr., etterfulgte hans bror [[Arybbas av Epirus|Arybbas]] ham som molossiernes konge. I 358 f.Kr. gikk han med på en avtale med den nye sterke kongen i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], [[Filip II av Makedonia|Filip II]], og molossierne ble allierte med makedonerne. Alliansen ble sikret, slik skikken var, med et diplomatisk ekteskap ved at Arybbas' niese ble Filips hustru i 357 f.Kr., og således også dronning av Makedonia. Filip hadde først blitt forelsket i Olympias da de begge ble initiert i mysteriene til [[Kabirere|kabirerne]] (i [[gresk mytologi]] former for lavere guddommer eller [[demon]]er) ved helligdommen til de store guder på øya [[Samothraki]], i henhold til Plutark.<ref>Plutark: Alexander, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=;doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243;query=chapter%3D%232;loc=2 2.1]</ref>

Et år senere, i 356 f.Kr., vant Filip et kappløp med hestevogn i de olympiske leker, og hun tok da navnet Olympias, og sommeren det samme året fødte hun sitt første barn, [[Aleksander den store|Aleksander]]. I [[antikken]] var det en forestilling hos [[grekerne]] at ved fødselen til stor mann ble hendelsen fulgt av bestemte varsler. Plutark har fortalt at natten før Filip gjorde henne gravid hadde hun en drøm om at en torden og lynstråle falt på hennes skjød og en stor brann ble utløst, dens flammer ble spredt og deretter slukket. Etter at ekteskapet var blitt inngått skal Filip ha hatt en drøm hvor han la et segl på Olympias' skjød, og på dette seglet var det figur i form av en [[løve]].

Disse oppdiktede fortellingene ble konstruert i ettertid for å bygge opp om Aleksanders storhet, og allerede mens han levde ble mytene konstruert. [[Aristandros fra Telmessos]], Aleksanders egen [[profet]] og tolker, mente at de ovennevnte fortellingene varselet at Olympias var gravid med en sønn som var både modig og som en løve.<ref>Plutark: ''Alexander'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?layout=;doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243;query=chapter%3D%232;loc=2 2.2–2.3]</ref>

Deres andre barn var en datter, [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]].

Deres ekteskap var stormfylt. Filips ustabilitet, egenvilje, og begjær etter andre kvinner, og Olympias' sjalu temperament førte til en voksende atskillelse. Han hadde også minst to andre hustruer fra før, men forholdet ble markant verre i [[337 f.Kr.]] da Filip giftet seg med adelig makedonsk kvinne, [[Kleopatra Eurydike av Makedonia|Kleopatra Eurydike]]. Denne kvinnen var en niese av hærføreren [[Attalos (hærfører)|Attalos]], og etter ekteskapet var inngått endret han hennes navn til Eurydike. Det førte til store spenninger mellom Filip, Olympias og Aleksander. Olympias dro i frivillig eksil til Epirus hvor hun bodde ved hennes brors molossiske hoff, [[Aleksander I av Epirus|Aleksander I]]. Med seg hadde sin sønn Aleksander, Filips utsette arving.

I 336 f.Kr. forsøkte Filip å knytte forbindelse med Aleksander I av Epirus ved å tilby ham å gifte seg med hans og Olympias' datter [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]]. For Olympias var dette ytterligere et angrep på henne ved at Filip tok fra henne brorens støtte. Imidlertid under dette bryllupet ble Filip brått drept av [[Pausanias (kongemorder)|Pausanias]], en av hans egne ''somatophylakes'', livvakter. Olympias reiste tilbake til Makedonia etter mordet. Mistanken for at hun hadde besørget mordet ble spredt.

== Politisk pådriver ==
I løpet av Aleksanders militære kampanjer i [[Asia]] skal hun jevnlig ha brevskrevet med ham og det er mulig at hun bekreftet hans påstand i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] at han faktisk var sønn av guden [[Zevs]]. Forholdet mellom Olympias og Aleksander var inderlig, men han holdt henne unna politiske beslutninger. I Makedonia hadde hun derimot stor innflytelse og skaffet vanskeligheter for [[Antipatros]], regent av kongeriket i Aleksanders fravær. I 330 f.Kr. reiste hun tilbake til Epirus og fungerte selv som regent for sin fetter [[Aiakides av Epirus]] da hennes bror Aleksander I hadde blitt drept i løpet av en krig i sørlige [[Italia]].

Etter Aleksander den stores død i [[Babylon]] i [[323 f.Kr.]] fødte hans hustru [[Roxana]] ham en posthum sønn som ble kalt for [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]]. Sistnevnte, sammen med hans noe tilbakestående onkel [[Filip III Arrhidaios]], og halvbror av Aleksander den store, ble fremmet som konger for regentskapet til [[Perdikkas]]. I kjølvannet av Aleksanders død var det mange av hans hærførere og etterfølgere som forsøkte å styrke sin nærhet til makten.  Det fremste middelet var å knytte bånd til den avdøde kongens nærmeste familie. Filips datter [[Kynane]] reiste av sted til Babylon med sin datter [[Eurydike II av Makedonia|Eurydike II]] for å gifte henne med Arrhidaios. Selv om Kynane ble drept, ble dette ekteskapet inngått. Perdikkas forsøkte å styrke sin posisjon ved å gifte seg med Antipatros' datter [[Nikaia av Makedonia|Nikaia]], men på samme tid tilbød Olympias sin datter [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]] til Perdikkas. I valget mellom de to kvinnene valgte han Kleopatra, noe som gjorde den aldrende Antipatros rasende. Han invaderte Makedonia, avsatte Perdikkas og erklærte at han var den nye regent, men døde året etter.

[[Polyperkon]] etterfulgte Antipatros, men sistnevntes sønn [[Kassandros]] hadde tatt [[Filip III Arrhidaios]] til fange og tvang Polyperkon ut av Makedonia. Han flyktet til Epirus og tok Roxana og hennes lille sønn Aleksander IV med seg. I begynnelsen hadde Olympias ikke vært involvert i disse konfliktene, men snart innså hun at om Kassandros forble regent av Makedonia, ville hennes sønnesønn helt sikkert miste den makedonske tronen. Hun allierte seg derfor med Polyperkon og forente sin hær med hans. Sammen invaderte de Makedonia og foredrev Kassandros fra makten i 317 f.Kr.

Hun tok Arrhidaios til fange og sørget for at han, sammen med hans hustru [[Eurydike II av Makedonia|Eurydike II]], ble henrettet i oktober det samme året. Mange av tilhengerne til Kassandros ble massakrert. Kassandros slo tilbake og beleiret Olympias i [[Pydna]]. Han tvang henne til å overgi seg, skjønt både Polyperkon og Aiakides forsøkte å komme henne til hjelp, men uten å lykkes. Et av vilkårene i hennes overgivelse var at hennes liv skulle bli spart. Kassandros brøt sitt ord og fikk henne henrettet mens han ga ordre om at Aleksanders hustru Roxana og unge sønn Aleksander IV skulle bli drept i det skjulte. Kassandros lot Olympias bli stilt for en domstol, anklaget for tallrike forbrytelser og grusomme henrettelser, dømte henne til døden og lot henne bli henrettet i [[316 f.Kr.]] Etter sigende skal Kassandros også ha nektet henne en anstendig begravelse.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Fox, Robin Lane (1994): ''Alexander the Great''. ISBN 0-14-008878-4
* Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World. An Epic History of Greece and Rome''. Penguin History
* Heckel, Waldemar (2006): [http://books.google.com/books?id=JJ4K1wFZkrsC&dq ''Who's who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander's empire'']. Wiley-Blackwell. ISBN 1-4051-1210-7.
* Waterfield, Robin (2011): ''Dividing the Spoils - The War for Alexander the Great’s Empire''. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-957392-9.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050217155446/http://80.1911encyclopedia.org/O/OL/OLYMPIAS.htm «Olympias»] i ''Encyclopædia Britannica'', 1911
* [http://www.livius.org/oa-om/olympias/olympias.htm «Olympias»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/oa-om/olympias/olympias.htm |date=20130901205341 }}, ''Livius.org''
* [http://www.ancientlibrary.com/wcd/Olympias Classical Dictionary: «Olympias»], hovedsakelig fra Smiths ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mytholgy''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makedonere fra oldtiden]]
[[Kategori:Aleksander den store]]
[[Kategori:Antikkens Epirus]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Fødsler på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 316 f.Kr.]]